Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)
|
|
- Gorm Lorentzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eldre som mottar hjemmetjenester på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)
2 Professional caregivers and elderly persons perspectives on participation Få kunnskap om: hvordan eldre som mottar hjemmetjeneste deltar i hverdagslivet. hvordan hjemmetjenesten arbeider for å støtte eldres deltakelse Foto: Jonny Ohlson
3 Prosjektgruppen 1 professor, 1 post-doc, 1 stipendiat 3-delt prosjekt: Intervjuer av flere personalgrupper i hjemmetjenesten Spørreundersøkelse av eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester Kvalitative dybdeintervjuer av eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester Finansiering NFR
4 Å utforske hvordan personal erfarer de kan fremme deltakelse for eldre som mottar hjemmetjeneste. Hensikt
5 Metode Fokusgruppe diskusjon: Gruppe 1 Omsorgstjenesten (Spl/Hjelpl,5) Gruppe 2 Ergoterapeuter (5) Gruppe 3 Rehabiliteringsteam (Spl,ft,et,akt,5) Gruppe 4 Helse- og velferdskontor (Sosio, spl, et, 4) Gruppe 5 Omsorgstjenesten (Spl,Vernepl, 6) Gruppe 6 Omsorgstjenesten (Spl,5) Kvalitativ analyse Grounded theory
6 Resultat Å være på vippen Eldre tjeneste mottakere vippe over i passivitet For ansatte å ikke orke jobben lenger For tjeneste apparatet å aldri innfri behovene
7 Å vippe over i passivitet?
8 Når behov for hjemmetjenester oppstår Søker tjenester for sent Venter til det ikke går lenger Vil klare seg selv og ikke ta i mot hjelp Noen eldre har begynt å etterspørre tjenester tidliger
9 Personalets erfaringer med eldre (og pårørendes) forventninger Å være aktiv engasjert Å bestemme eller la seg bli bestemt over (av familien) Å hvile det har de gamle fortjent
10 Omgivelsesmessige forhold - Familie viktig for sosial deltakelse - Står på for sine med fare for passivisering - Fysiske omgivelser - Senior boliger, hjelpmidler, klima
11 Møte med hjemmetjenesten Standardpakker Fokus på passive tjenester Venter - på ansatte som ikke kommer Konsekvenser: Passive og ensomme gamle??
12
13 Å være på vippen som personal I møte med behov de ikke klarer å innfri Møte med behov presentert som standard pakker Å være mellom barken og veden Mellom pårørende og brukernes behov Mellom øknomi og brukernes behov
14 Forventninger til deltakelse Engasjement Utføre stor og små gjøremål - de som vil gjøre mest mulig selv og hvor de ikke har fått tidsresurs - de som vil at særlig spl/hjp skal hjelpe med alt selv om de kan gjøre selv Selvbestemmelse/brukermedvirkning - Å la brukerne bestemme mest mulig selv - de som vil bestemme alt og aldri blir fornøyd - de som bestemmer at personale skal bestemme
15 Organisering av tjenesten Mangel på tid og mangel på kontinuitet Administrative ting tar tid fra brukerne Å ikke kunne ivareta brukernes behov Hvordan tids bruk blir regnet ut IPLOS et menneskefiendtlig system
16 Faglige idealer Å kjenne brukerne Å jobbe i samsvar med brukernes ønsker Å snakke med brukerne Å møte brukernes behov for sosial kontakt eller eget behov for kontakt - Å fremme deltakelse forutsetter - å bli kjent å - observasjon - samarbeid
17 Organisering av tjenesten TID Konsekvenser for bruker liten tid å bli kjent til å fremme deltakelse - liten tid til observasjon - liten tid til samarbeid - de gangene en har tid blir high på jobben
18 Kontinuitet Følge bruker over tid Mellom ansatte (som slutter er syke) Konsekvenser mindre mulighet: - å bli kjent til å - liten tid til observasjon - liten tid til samarbeid
19 Å vippe over i passivitet?
20 Organisering Rammevilkår for tjenesteyting - Institusjonaliserte og passive tiltak Tilby minste felles multiplum Tildelingsprosessen De får det vi har, men ikke alltid det som er behovet Vedtak sikrer brukerrettighet, skaper ambivalens hos utførere Tjenesteyting Å fremme aktivitet og deltakelse krever samarbeid Deltakelse for personalet fremmer deltakelse for tjenestemottakerne
21 Noe å diskutere Om søke tjenester før en slutter å delta? Eldre/pårørende vil ikke ha offentlig innblanding, tror de må være veldig dårlige, pressens ansvar? Eller vil de bare bli passivisert av standardpakker Eller går det an å tilby god utredning som gir rom for at eldre selv kan finne ut hva de har behov for?
22 Diskusjon Politiske føringer og personalets faglige standarder er sammenfallende? Gap mellom mulighet å oppfylle myndighetenes krav og rammene på kommunalt nivå? Er de gamle så ensomme som personalet tror? Utbrent og utslitt eller stolte fagutøvere?
23 Dilemma i lokal utforming IPLOS i møte mulighet for deltakelse Registrerer pleie behov Registrere ikke fluktuerende behov som personalet møter Standarder i møte med profesjonelle normer og idealer Personalet kan synes det gjøre god jobb når de går ut over standarder og gjør det de synes er rett
Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester
Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Kjersti Vik, 1. amanuensis, HIST Arne H. Eide, professor HIST/SINTEF Bakgrunn Healthy aging Aktiv aldring Aktiv omsorg
DetaljerEldres deltakelse en verdibasert. prosess
Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering
DetaljerAktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012
Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?
DetaljerHva kjenner tegner 68 rne
Hva kjenner tegner 68 rne DELTAKELSE, MEDBESTEMMELSE, KONTROLL, ROCK N ROLL, STUDENTOPPRØR, ALLMØTER, RØDVIN, KUBBELYS, MAKE PEACE NOT WAR. BLITT EN DEL AV DET BESTÅENDE MEN TATT SKJEEN I EGEN HÅND 68
Detaljer«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»
«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier» Hvordan tilrettelegg for hverdagsaktiviteter Kjersti Vik, ET, professor Ergoterapeututdanningen, NTNU, Trondheim Dagen i dag I Meld. Stortinget
DetaljerHjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet
Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerHjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet
Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling - intensivbehandling i hjemmet 1. Årsaker til store geografiske forskjeller i hjemmerespiratortilbudet (publisert) 2.
DetaljerAktivitet og deltakelse for eldre et middel for å nå helsepolitiske mål om aktiv aldring
Aktivitet og deltakelse for eldre et middel for å nå helsepolitiske mål om aktiv aldring Ergoterapi har som mål å fremme aktivitet og deltakelse for alle (Borg, Runge, Tjørnov, Brandt & Madsen, 2007; Christiansen
Detaljer- hva erfarer brukerne?
Satsning på aktivitet og deltagelse i hverdagsrehabilitering - hva erfarer brukerne? Trine A. Magne Kjersti Vik Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap Fakultet for medisin og helsevitenskap
DetaljerKvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene
Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?
DetaljerIngunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet
Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet
DetaljerHvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre?
Hvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre? Kjersti Vik, ET 1. amanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) Hverdagsrehabilitering Handler om å leve livet som en alltid har gjort Helsepolitiske føringer
DetaljerDe uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus
De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,
DetaljerYngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling
Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning
DetaljerNordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten
Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen
Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
KS FoU-prosjekt nr. 134027 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Arendalkonferansen, 27./28.02.2014 Formål/mandat Aggregere kunnskap fra ulike modeller for å
DetaljerKvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver
Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.
DetaljerFrivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?
Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene Én logikk eller fler? Økt fokus på frivillighet de senere år Fra 1990-tallet og utover har det vært økende politisk interesse og verdsetting av frivillighet
DetaljerPROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune
PROSJEKTPLAN -2016 "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 2.0 FORANKRING 3.0 UTFORDRINGER 4.0 MILEPÆLSPLAN 5.0 NYTT FOKUS OG TENKESETT
DetaljerImplementering av velferdsteknologi med fokus på de ansatte. Funn fra forskningsprosjektet Digitalt tilsyn. Etty Nilsen, professor
Implementering av velferdsteknologi med fokus på de ansatte. Funn fra forskningsprosjektet Digitalt tilsyn. Etty Nilsen, professor 1 Disposisjon 1. Digitalt tilsyn forskningsprosjekt og utviklingsprosjekt
DetaljerEt heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»
Et heiltrøndersk prosjekt Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune» Bakgrunn: Helse og omsorgstjenesten i kommunen: - Størst område i tjenesteyting - Reformer gir økte krav
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerTi tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg
Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg Samhandling mellom pårørende og helsepersonell i hjemmetjenester i rurale, nordnorske kommuner med fleretnisk befolkning
DetaljerErfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?
Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Sissel Eriksen, Fagrådgiver, Nedre Eiker kommune Førde 29.
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerCamilla Rytterager Ingvaldsen
Camilla Rytterager Ingvaldsen Universitetet i Oslo Master i Sosialantroplogi 25.2 2019 Bakgrunn Det er ca 3000 au pairer i Norge Norge mottok 1336 Au Pairer i 2015 90% av disse kommer fra Filippinene I
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerBolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter
Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens
DetaljerVerdal kommune Rådmannen
Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerIT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008
IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerEtablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune
Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune Hemnes midt mellom Rana og Vefsn Rana Hemnes Vefsn Hemnes kommune; 4600 innbyggere fordelt på 5 tettsteder Hemnesberget Finneidfjord Bjerka Korgen Bleikvassli
DetaljerFra: Hva er problemet du trenger Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv som
Sammendrag Et stort antall norske kommuner har innført eller er i ferd med å innføre hverdagsrehabilitering som en del av sitt tjenestetilbud. Inspirasjonen hentes først og fremst fra erfaringene i svenske
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerSykehjemmet i Snillfjord kommune
i kommune I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon bestilte Kontrollutvalget i kommune (KU), i sak 02/17, en forvaltningsrevisjon med fokus på sykehjemmet i kommune. I bestillingen ble følgende nevnt
DetaljerLenger i eget liv- omsorgsinnovasjon i Lister. Hægebostad kommune
Lenger i eget liv- omsorgsinnovasjon i Lister Hægebostad kommune Arbeidsgruppe Jerry Brastad, enhetsleder/prosjektansvarlig Alf Vatne, avd.leder/prosjektleder Audhild Flottorp, avd.leder Arnfinn Hobbesland,
DetaljerHverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen
Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen Muligheter Vi tror på muligheter. Kristiansand kommunes visjon Sammen tar
DetaljerUtviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune
Utviklingssenter for sykehjem i Sør-Trøndelag Søbstad helsehus (USH) Trondheim kommune Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag Åfjord kommune (UHT) Kommunene 25 kommuner i Sør-Trøndelag med
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
DetaljerAvansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos
Avansert livsforlengende hjemmerespiratorbehandling behandling til en (altfor) høy pris? Knut Dybwik Intensivspl/dr.philos HMV i Norge per 2010 Kilde: Nasjonal kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
Detaljer«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»
«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerBrukerundersøkelser helse og omsorg 2017
Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon
DetaljerEn oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform
En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter 1990- tallets HVPU-reform En utvikling fra galt til verre eller fra verre til galt? Angreps plan: 1. Hva vi ønsket oss vekk i fra?
DetaljerHjelp når du trenger det
En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100
DetaljerMultisenterstudie om barn som pårørende
Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerBehovsdrevet innovasjon
Behovsdrevet innovasjon Kristine Holbø, forsker SINTEF, PhD stipendiat, kristine.holbo@sintef.no, telefon 40217189 Innovasjon Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste,
DetaljerJeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi
Presentasjon av PhD prosjekt: Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi Cathrine Arntzen Postdoktor, Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge Førsteamanuensis
DetaljerFylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i Sokndal kommune Kommunens adresse: Gamleveien 20, 4380 Hauge i Dalane Tidsrom for
DetaljerRegional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø
Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog
DetaljerInnovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon?
Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Velferdsteknologi som eksempel NOKIOS 27. oktober 2010 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og
DetaljerSAMSPILL OVER DØRSTOKKEN
SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN Prosjektarbeid - Arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem Tjølling pleie og omsorg Larvik kommune En av fire pleie og omsorgssoner i kommunen Ved kysten påp grensen til Sandefjord
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad. 006/17 Helse- og omsorgsutvalg
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 17/2237 Arkiv sakid.: 17/539 Saksbehandler: Lene Gulstad Sak nr. Dato 006/17 Helse- og omsorgsutvalg 22.02.2017 Forslag til kriterier for tildeling av langtidsopphold
DetaljerEn pasient to verdener
En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk
DetaljerHverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet
Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet Hensikt På bakgrunn av tidligere og pågånde prosjekt: å
DetaljerSamhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen
Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser 2011 Konferanse 10-11 november, Gardermoen Et liv verd å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementering av disse. Samhandlingsprosjekt
DetaljerPårørendesamarbeid. Utarbeidet av: Linda Marie Kjøniksen, Gry Tjernshaugen Gjefle og Irena Stjepanovic
Pårørendesamarbeid Utarbeidet av: Linda Marie Kjøniksen, Gry Tjernshaugen Gjefle og Irena Stjepanovic 1 Innledning Beskrivelse av Miljøtjenesten Visjon: " Sammen skaper vi det gode livet", "Rom for alle
DetaljerNSF fylkesmøte
NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin
DetaljerHverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 1 Om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som tar utgangspunkt i hva personen mener er viktig å mestre og å delta
DetaljerAgeing at home: Innovation in homebased elderly care in rural parts of Northern Norway
Ageing at home: Innovation in homebased elderly care in rural parts of Northern Norway Kick-off møte 5. og 6. april 2016 UiT NAU, campus Alta Mai Camilla Munkejord Uni Rokkansenteret, Bergen og UiT NAU
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
DetaljerNoen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli
Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGGEKUNST, PROSJEKTERING OG FORVALTNING
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGGEKUNST, PROSJEKTERING OG FORVALTNING Oppgavens tittel: Samspillet på en byggeplass Planlegging og kommunikasjon mellom aktørene Interaction
DetaljerByrådssak /19 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2017/03879-52 Nye prinsipper for kommunens involvering i privat samlokaliserte boliger for personer med funksjonshemminger Hva saken gjelder: 1.0 Bakgrunn
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerKari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune
Refleksjon som verktøy for kompetanseheving blant ansatte i et bofellesskap for voksne utviklingshemmede - å sette sin egen praksis under lupen gjennom veiledning Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus,
DetaljerAVLASTNINGSHJEMMET IKS VIRKSOMHETSPLAN KJERNEVIRKSOMHET / FORMÅL
1. STRATEGISKE MÅL Avlastningshjemmet er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov av 29. januar 1999 nr. 6 (IKS-loven). Selskapet er et selvstendig rettssubjekt
DetaljerFlere med brukerstyrt personlig assistent
Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.
DetaljerNytt: Skala for pleie i hjemmet (BSFC: Burden Scale for Family Caregivers) på 20 europeiske språk
Nytt: Skala for pleie i hjemmet (BSFC: Burden Scale for Family Caregivers) på 20 europeiske språk Den valide forståelsen av belastningen til pleieytende pårørende er med dette mulig gjennom den samme spørreundersøkelsen
DetaljerTidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene
Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Molde, 6. februar 2013 Bakgrunn Tilbakemeldinger fra helsepersonell, rådmenn og ordførere om at rapportering og dokumentasjonsarbeid
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig rehabiliteringsform som setter søkelys på aktiviteter personen selv vektlegger. Hverdagsrehabilitering er spesielt egnet for rehabilitering
DetaljerVil vil ikke! Kunnskapsutvikling om høyere utdanning og studenter med funksjonsvansker. Sissel Horghagen og Eva Magnus
Vil vil ikke! Kunnskapsutvikling om høyere utdanning og studenter med funksjonsvansker Sissel Horghagen og Eva Magnus Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele
DetaljerForsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester
Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
DetaljerEn følelsesmessig berg- og dalbane
En følelsesmessig berg- og dalbane Erfaringer med member-checking Kristin Berre Ørjasæter Phd student i helsevitenskap, NTNU & Universitetslektor, Nord Universitet «Participatory arts & recovery Hermeneutisk
DetaljerForskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.
Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre pasient og bruker sin rett til langtidsopphold og bidra til forutsigbarhet og åpenhet
DetaljerET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU
ET SOSIALT HVERDAGSLIV UNIVERSITETSLEKTOR BRIT HAUGER OG 1.AMANUENSIS AUD E WITSØ NTNU TO PROSJEKT Prosjekt 1: Se og hør nå her dette vil jeg si høyt! Brukers stemme i utvikling av BoA-skolen. Samarbeidsprosjekt
DetaljerHva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere
Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,
Detaljer12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15
Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon.
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
C Velferdsteknologiens ABC Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 01 Lovverket Arbeidsoppgave 13 1. Hvorfor er varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 13.02.2017 nr. 946 Forskrift, kriterier
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerAvdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten
Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerJobber du i mitt hjem, eller bor jeg på din arbeidsplass? Kultur og tjenesteorganisering som premiss for egen bolig
Jobber du i mitt hjem, eller bor jeg på din arbeidsplass? Kultur og tjenesteorganisering som premiss for egen bolig Hvordan relatere menneskerettigheter til faglig praksis i botilbud til personer med utviklingshemming?
DetaljerProsjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet
Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN
DetaljerMÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN
MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til
DetaljerKriterier for tildeling av omsorgstjenester i Midtre Gauldal kommune
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/1377-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Kriterier
DetaljerVestby kommune. Heltidskultur. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering
Heltidskultur Saksbehandler: Rolf Enger Saksnr.: 16/01891-40 Behandlingsrekkefølge Møtedato Partssammensatt utvalg 11.06.2018 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Side 1 av 5 SAKSUTREDNING:
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
Detaljer6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller
6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder
DetaljerHorsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling
Brukerundersøkelse kelse blant pårørende p rende til personer med demens ved: Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia - Søre Ål Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Om
DetaljerLedelsesparadokser i hjemmesykepleien - Resultater fra et forskningsarbeid
Ledelsesparadokser i hjemmesykepleien - Resultater fra et forskningsarbeid Edith Lillian Roth Gjevjon Ph.d. NSFs nasjonale ledelseskonferanse 28.11. 2014 Hjemmesykepleien kjennetegn Flere og mer avanserte
Detaljer