Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Transkript

1

2 Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det, til virkelig å ta tak å gjøre det. Ikke så for syttito år gamle Kari Nikoline Hoff. Hun både ser mulighetene og vet å gjøre dem til virkelighet. Både i jobben som borettslagsleder, som ivrig dugnadsmedarbeider, og som leder av den lokale operaklubben. Eller da hun synes trærne i sentrum burde julepyntes Hun har i det hele tatt en lang merittliste når det gjelder å hjelpe andre, Kari Nikoline Hoff. Kanskje er det noe som sitter igjen etter en lang yrkeskarriere innen psykiatrien? - Det er mulig, sier hun seg enig. Jeg har bestandig hatt glede av å hjelpe folk, og kanskje spesielt til å hjelpe folk til å hjelpe seg selv. Noe jeg faktisk er litt stolt av, er at jeg, sammen med Jørn Haugen, var med på å bygge opp Huset i Larvik. Kommunen ble pålagt å ha et tilbud til de med psykiatriske lidelser som bodde hjemme, og vi lagde da en plan for et aktivitetshus som skulle være brukerstyrt og fungere på brukernes premisser. Det var ikke vanlig tankegang i 1994, og Huset har fungert utrolig bra gjennom alle disse årene og kan skilte med mange menneskelige suksesshistorier. Det viser hvilke ressurser mennesker har, bare de får lov til å bruke dem.

3 Mye kan gjøres uten penger Kari Hoff er både glad i og har troen på mennesker, og hun er veldig opptatt av at intervjuet ikke skal bli et skryteintervju av bare henne. - Det er klart det er hyggelig å bli satt pris på, sier hun og ser fornøyd på blomsterbuketten med vårfargede tulipaner. Men alt handler om å engasjere folk, å gjøre ting sammen, det er begrenset hva man får til alene. Disse julegatene for eksempel, da jeg tenkte at det ville vært hyggelig med pyntede julegater, sendte jeg først et brev til sentrumslederen. Han var overstrømmende positiv og deretter kontaktet vi barnehagene, som tok utfordringen på strak arm og pyntet trærne i sentrum med julepynt. Det ble kjempefint! Skjønt, hun blir litt tenksom. - Vi begynte nok litt sent, jeg skulle gjerne hatt litt bedre tid. Tenk hva vi kunne fått til hvis vi hadde involvert byens foreninger og korps, Larvik kunne hatt Norges fineste julegater. Og det uten at det hadde kostet kommunen en krone! Hun blir ivrig. - Altfor ofte strander ting på at det ikke finnes penger, men det er mye som kan gjøres på små eller ingen midler, bare man fokuserer på mulighetene istedenfor problemene. Det er ingen selvfølge at Larviks fremdeles har glede av Kari Hoffs engasjement, for da hun pensjonerte seg og tok ut AFP, pakket hun eiendelene sine og flyttet til Spania. - Jeg trodde det var lykken, med sol og varme og fri, smiler hun. -. Men da feriefølelsen var over, så fant jeg ut at det ble helt feil, jeg savnet barn og barnebarn og venner. Derfor flyttet jeg hjem igjen etter tre år. Hun forteller at hun har to barn og fire barnebarn, og at tre av barnebarna heldigvis bor i Larvik. - Jeg har så mye kontakt med dem som jeg bare kan, smiler hun, og det vil si nesten daglig. Jeg synes det er koselig, og det virker som om de synes det også.

4 Opera for folket Når hun ikke er sammen med familien, er hun gjerne sammen med gode venner. Og hun lytter gjerne til god musikk. - Helst opera, smiler hun. Jeg er nestleder i styret i pensjonistuniversitetet, og da Bølgen i larvik, landets flotteste kulturhus, startet månedlige live HD-overføringer fra The Metropolitan Opera i New York, startet jeg studiegruppen Opera for folket. Nå er vi blitt en stor gjeng som møtes månedlig, vi har foredrag om den kommende operaforestillingen og har egne program med informasjon. På den måten lærer vi stadig noe nytt og det gjør opplevelsen enda mer spesiell. Den spreke syttitoåringen forteller at hun har vært enke i over 32 år, men at hun trives godt alene i sitt eget selskap. Skjønt så altfor mye tid til å nyte akkurat det selskapet, kan hun umulig ha. For hun jobber både som ringehjelp på Nordbyen, det lokale Steen og Strøm senteret, og er aktivt medlem av dugnadsgjengen Tolleroddens venner, som har ansvaret for er en av Larviks virkelige perler. - Kulturminnet Tollerodden er faktisk et av vår tids viktigste restaurerings- og rekonstruksjonsprosjekter, både lokalt i Vestfold og nasjonalt, og i de nyrestaurerte husene fra 1600-tallet avholdes det stadig lukkede selskaper, forteller hun. - Både konfirmasjoner, møter, brylluper. Da er jeg med og serverer og hjelper til på andre måter. Alt blir gjort på dugnad av Tolleroddens venner. Dugnad er i det hele tatt en fantastisk ting, sier hun entusiastisk, - det knytter folk sammen. Pangea miljøpris

5 Og det å knytte folk sammen, er en av Kari Hoffs hjertesaker. Hun er styreleder i Tagtvedt III borettslag, og de vant nylig Pangeas miljøpris, Prisen, som er på hele kroner, deles ut av Bellona og Pangeas miljøfond, og ble delt ut for første gang i år. Tagtvedt III borettslag fikk prisen for sitt arbeid med å etterisolere og bytte ut dører og vinduer til mer energieffektive produkter i til sammen mer enn hundre leiligheter. I begrunnelsen sto det blant annet at borettslaget berømmes for å har fått til gode og varige løsninger i en stor bygningsmasse, og at de på en positiv måte har vist at det går an, gjennom en demokratisk prosess, å få folk til å velge langsiktige tiltak med høy investeringskostnad. - Det viktigste var at de fleste av beboerne her var enig i at dette var noe som burde gjøres, sier Kari, - Hvis ikke hadde det ikke vært gjennomførbart. Og jeg er bare en liten brikke i dette, styret her på Tagtvedt består av helt fantastiske folk, det må du virkelig få med. Pengene vi vant, har vi tenkt at skal gå til barna, lage en skikkelig lekeplass. Fotballmålene er dessuten helt utslitte, nå har vi råd til nye. Men før vi starter skal vi samle alle barna og spørre dem hva de synes vi bør gjøre. For det gjelder det samme for barn som voksne, det fungerer best når man gjør tingene sammen. Her på Tagtvedt bor det mange nasjonaliteter og mange aldersgrupper, fortsetter hun. Det er som en stor bydel, og det er viktig at alle føler at de hører hjemme her. Så vi besøker alle nye og gir dem blomster, og prøver å gi dem all informasjonen de trenger. Vi har selvfølgelig julefester og sommerfester, det knytter også folk sammen og gjør at naboene blir kjent med hverandre. Og selv om vi er nødt til å holde et visst system, så prøver vi å informere folk på en positiv måte. Hun ler. - På Tagtvedt har vi for eksempel ikke ordensregler, vi har trivselsregler.