Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Transkript

1 Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden

2 Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse behov, har økt som mottagere av kommunehelsetjenester de siste 10 årene (Romøren 2006). Man antar at antall mennesker med demens vil dobles innen 2040 (Helse- og omsorgsdepartementet 2005). Samhandlingsreformen har gitt kommuneergoterapeuter nye oppgaver knyttet til både kartlegging og intervensjon (Helse-og-omsorgsdepartementet 2008). Kunnskap for en bedre verden 2

3 Tidligere forskning Flere studier har undersøkt ergoterapeuters praksis i fht kartlegging av mennesker med kognitiv svikt (Douglas et al., 2007; Douglas, Letts, & L. Liu, 2008; Alotaibi, Reed, and Nadar, 2009; Holmqvist, Kamwendo, and Ivarsson, 2009; Koh et al., 2009; Stapleton and McBrearty, 2009; Korner-Bitensky et al., 2011; Piernik-Yoder and Beck, 2012; Sansonetti and Hoffmann 2013; Robertson and Blaga, 2013; Holmqvist, Ivarsson and Holmefur, 2014; Pilegaard, M., et al.,2014; White, Hocking and Reid, 2014; Burns and Neville, 2016) Samtale og observasjon er metoder som er mest brukt av ergoterapeuter i kartleggingsprosessen Kunnskap for en bedre verden 3

4 Standardiserte redskaper som er mye brukt; Screeningverktøy; Mini Mental Status Examination (MMSE) Neurobehavioural Cognitive Status Screening Examination (Cognistat) Spesifikke tester for kognisjon: Loewenstein Occupational Therapy Cognitive Assessment (LOTCA) Rivermead Behavioural Memory Test (RBMT) Aktivitets og deltagelsesnivå: Assessment of Motor and Process Skills (AMPS) The Functional Independence Measure (FIM) Kunnskap for en bedre verden 4

5 Hensikt: Hvordan kartlegger norske kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? - Spesifikt: Hvilke metoder bruker de? Hvilke redskaper bruker de? Hva er årsaken til deres valg? Kunnskap for en bedre verden 5

6 Deltagere 1367 mottok undersøkelsen som ble sendt ut med hjelp fra Ergoterapiforbundet 497 fullførte = svarprosent 36% 6% 11% 14% 51% 94% 24% Kunnskap for en bedre verden 6

7 Utdanningsår og klientgrupper Antall % Utdanningsår (n=497) (Median 2002) Klientgrupper (n=497) Personer med hjerneslag Personer med progredierende nevrologiske sykdommer Personer med demens Personer med uspes.kogn svikt Personer med CP Personer med utviklingsforstyrrelser Personer med TBI Psykiatri Annet 51 42% 67 34% % % % % % % % % % % % Kunnskap for en bedre verden 7

8 Hvilke metoder benyttes? Kunnskap for en bedre verden 8

9 Hvilke redskaper benyttes? Kunnskap for en bedre verden 9

10 Hvilke redskaper benyttes? Kunnskap for en bedre verden 10

11 Hvorfor brukes standardiserte redskaper? Kunnskap for en bedre verden 11

12 Hvorfor brukes ikke standardiserte redskaper? Kunnskap for en bedre verden 12

13 Oppsummering Resultatene viser at det er noen utfordringer i fht kartlegging, både i fht metodene og de standardiserte redskapene som brukes Den foretrukne metoden for kartlegging er observasjon og samtale men de standardiserte redskapene for dette benyttes i liten grad Funnene inviterer til refleksjon rundt blant annet hvorvidt det å bruke ikke standardiserte redskaper er i konflikt med å jobbe kunnskapsbasert Kunnskap for en bedre verden 13

14 Vite mer? Kunnskap for en bedre verden 14

15 Referanser Alotaibi, N. M., et al. (2009). "Assessments used in occupational therapy practice: an exploratory study." Occup Ther Health Care 23(4): Burns, S. C. and M. Neville (2016). "Cognitive Assessment Trends in Home Health Care for Adults With Mild Stroke." Am J Occup Ther 70(2): 1-8. Douglas, A., et al. (2007). "Cognitive assessments for older adults: which ones are used by Canadian therapists and why." Can J Occup Ther 74(5): Douglas, A., et al. (2008). "Review of cognitive assessments for older adults [corrected] [published erratum appears in PHYS OCCUP THER GERIATR 2009;27(3):273-4]." Phys Occup Ther Geriatrics 26(4): Holmqvist, K., et al. (2009). "Occupational therapists' descriptions of their work with persons suffering from cognitive impairment following acquired brain injury." Scand J Occup Ther 16(1): Holmqvist, K., et al. (2014). "Occupational therapist practice patterns in relation to clients with cognitive impairment following acquired brain injury." Brain Injury 28(11): Koh, C., et al. (2009). "Management of patients with cognitive impairment after stroke: a survey of Australian occupational therapists." Austr Occup Ther J 56(5): Korner-Bitensky, N., et al. (2011). "National survey of Canadian occupational therapists' assessment and treatment of cognitive impairment post-stroke." Austr Occup Ther J 58(4): Piernik-Yoder, B. and A. Beck (2012). "The Use of Standardized Assessments in Occupational Therapy in the United States." Occup Ther Health Care 26(2/3): Robertson, L. and L. Blaga (2013). "Occupational therapy assessments used in acute physical care settings." Scand J Occup Ther 20(2): Pilegaard, M., et al. (2014). "Assessment of occupational performance problems due to cognitive deficits in stroke rehabilitation: A survey." Int J Ther Rehab 21(6): p. Sansonetti, D. and T. Hoffmann (2013). "Cognitive assessment across the continuum of care: The importance of occupational performance-based assessment for individuals post-stroke and traumatic brain injury." Austr Occup Ther J 60(5): Stapleton, T. and C. McBrearty (2009). "Use of standardised assessments and outcome measures among a sample of Irish occupational therapists working with adults with physical disabilities." Br J Occup Ther 72(2): Stigen, L., et al. (2017). "Assessment of clients with cognitive impairments: A survey of Norwegian occupational therapists in municipal practice." Scand J Occup Ther: White, A., et al. (2014). "How occupational therapists engage adults with cognitive impairments in assessments." Br J Occup Ther 77(1): 2-9. Kunnskap for en bedre verden 15