Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.

Transkript

1 Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Sagstuen

2 Agenda Bakgrunn og hensikt Metode Resultater: kartlegging, bruk av resultatene og tanker om praksis Konklusjon

3 Bakgrunn og hensikt Kartlegging av kognitiv funksjon er en kjernekompetanse Erfaringer fra praksis Dypere innblikk i dagens praksis Endring av praksis Problemstilling Hvordan erfarer ergoterapeuter verdien av resultatene fra aktivitetsbaserte vurderinger og skrivebordsvurderinger ved kartlegging av kognitiv funksjon?

4 Metode Kvalitativt prosjekt Fokusgruppeintervju Utvalg Transkribering ordrett Innholdsanalyse

5 Kartlegging Skrivebordstester Aktivitetsbasert kartlegging: Mestrer du et morgenstell, mestrer du å gå i butikken, kan du bruke penger ( ) Og da tenker jeg den eneste måten å finne ut det, ( ) er å prøve (Ergoterapeut i kommune).

6 Kartlegging Valg av kartlegging: Erfaring, arbeidssted og ervervet kunnskap gjennom kurs er avgjørende. Økonomiske begrensninger ifht. sertifiseringskurs Tid og effektivitet Valget har noe ( ) i forhold til det med tid. ( ) ser ofte pasientene en gang. Og vi må være veldig korte og klare, effektive og ( ) observere veldig mye på lite tid på en måte. ( ) Så det er noe med at tid er viktig (Ergoterapeut på sykehus).

7 Kartlegging «Standardpakke»: Bruk av såkalte «standardpakker» med skrivebordskartlegging og uformell kartlegging Ca. halvparten benytter strukturert aktivitetsbasert kartlegging som supplement til «standardpakken». Hentet fra colourbox Å så har det jo vært noe med at det har vært en pakke det her med MMS, klokketest ( ) TMT har vært en sånn standardpakke. ( ) Pluss da eventuelt Rivermead ( ), Lotca og de andre i forhold til sykehus sammenheng. ( ) Det har vært en sånn tradisjonspakke egentlig (Ergoterapeut innen rehabilitering).

8 Kartlegging Uformell kartlegging Observere kjente aktiviteter uten bruk av kartleggingsverktøy Enkelte bruker deler av aktivitetsbaserte kartleggingsverktøy Manualer, begreper Hentet fra colourbox Vi skulle nok ha vært mye flinkere til å bruke standardiserte kartleggingsverktøy. ( ) Det tror jeg nesten alle mine kollegaer kan si, egentlig. For vi bruker jo mye strukturert observasjon i aktivitet. Aktivitet er vår base (Ergoterapeut med erfaring fra rehabilitering).

9 Bruk av resultatene Verdien av resultatene: Fra skrivebordskartlegging til aktivitet Helhetlig vurdering ( ) kartlegginga er jo ikke noe verdi i seg selv i det hele tatt. ( ) Det er hvordan du bruker funnene (Ergoterapeut innen psykiatri). Intervensjon fra a til b: Må kartlegge for å sette i gang en intervensjon ( ) det her med kartlegging det er jo alfa omega. ( ) Og vi starter jo aldri intervensjon uten å ha kartlagt for da har vi jo ingen ting å starte med ( ) Så vi må jo kartlegge og vi må gjøre grundige kartlegginger. ( ) for at vi skal legge intervensjonen på riktig nivå da. ( ). Så, man MÅ kartlegge. Så man bruker alltid kartlegginga liksom. ( ). Det er ingen som begynner rett på intervensjon (Ergoterapeut med erfaring fra rehabilitering).

10 Bruk av resultatene Formidle resultatene: Hvem dokumenterer vi for? Forståelig språk Sette ord på utfordringene Bevisstgjøring Det hjelper ikke hva vi vet. ( ), vi må klare å formidle (Ergoterapeut innen psykiatri). Hentet fra colourbox

11 Bruk av resultatene Resultatenes relevans: Baseline for retesting Screening for diagnose Aktivitetskartlegging for funksjonsnivå og grad av bistand Resultatene av en test kan ikke stå alene Hentet fra colourbox Må kanskje huske på at testingen gjelder akkurat den dagen vi tester ikke i morgen eller i går eller om en måned eller fire (Ergoterapeut på sykehus).

12 Tanker om praksis Kompetanse/manglede kompetanse: Tilstrekkelig opplæring Mister mye viktig informasjon Risikere å miste ganske mye informasjon fra en testsituasjon hvis det er folk som bare er opplært til å ta en sånn derre kryss av score liksom (...) Sånn som at de bare ramser opp spørsmålene til MMSen da ( ) Hvor godt skolert er den personen til å se på hvordan pasienten håndterer testsituasjonen (Ergoterapeut innen rehabilitering). Hentet fra colourbox

13 Tanker om praksis Verdien av resultatene fra kartlegging: Standardiserte tester Se resultatene i et helhetlig bilde Synes det er viktig at vi ergoterapeuter gjør de her testingene jeg. Jeg synes det er viktig og si. Og at fordi at vi nettopp kobler det til aktivitet og pasientenes ressurser ( ) Det synes jeg er knallviktig og det synes jeg vi skal fortsette med (Ergoterapeut på sykehus).

14 Tanker om praksis Begrensninger i resultatene fra kartlegging: Screening til daglige aktiviteter Funksjonsnivå Også sier psykologen nei, vet du det går ikke an, for ifølge mine tester så skal ikke pasienten klare det. For den scorer så så dårlig at, at det går ikke an ( ) ikke alltid at det samsvarer med testene ( )Når gjør vi hva og hvorfor (Ergoterapeut innen psykiatri). Hentet fra colourbox

15 Konklusjon Behov for å endre praksis Kunnskapsbasert praksis Øke reliabiliteten på resultatene Mer forskning!

16 Kilder Alotaibi, N. M, Reed, K. & Nadar, M.S. (2009) Assessments used in occupational therapy practice: An exploratory study I: Occupational Therapy in Health Care 23 (4), s Berg, M. (2010) Hvordan kan vi styrke ergoterapi og utvikle kvaliteten i fagutøvelsen? I:Ergoterapeuten 02. Bonsaksen, T. et al. (2015) I hvilke situasjoner bruker norske ergoterapeuter undersøkelses- og vurderingsredskaper? I: Ergoterapeuten 02, s Dolva, A-S. et al. (2015) Hvilke undersøkelses- og vurderingsredskaper bruker norske ergoterapeuter? I:Ergoterapeuten 02. Duncan, E.A.S (2012) Foundations for Practice in Occupational Therapy. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier Holmqvist, K., Ivarsson, A-B & Holmefur, M. (2014) Occupational theraoist practice patterns in relation to clients with cognitive impairment following acquired brain injury. I: Brain Injury 28 (11), s

17 Kilder Horghagen, S.et al. (2015) På vei inn i kunnskapsbasert praksis. Ergoterapeuters begrunnelse for bruk eller ikke bruk av vurderingsredskaper. I: Ergoterapeuten 06. Korner- Bitensky, N et al. (2011). National survey of Canadian occupational therapists assessment and treatment of cognitive impairment poststroke. I: Australian Occupational Therapy Journal 58, Koh, C-L. et al. (2009) Management of patients with cognitive impairment after stroke: A survey of Australian occupational therapists. I: Australian Occupational Therapy Journal 56, Sansonetti, D. & Hoffmann, T. (2013) Cognitive assessment across the continuum of care: The importance of occupational performance-based assessment for induviduals post-stroke and traumatic brain injury. I: Australian Occupational Therapy Journal 60. s Skøien, R.et al. (2011) ErgUs -Vurdering av kognitiv funksjon i akuttsykehus. I: Ergoterapeuten 05.