Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Transkript

1 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Anne Marie Rovik (Emneansvarlig) - Kristine Rørtveit (Faglærer) Introduksjon Psykisk helsearbeid er et tverrfaglig arbeid som foregår på både individ -, gruppe- og lokalsamfunnsnivå. Det kan forstås som en relasjonsbyggende virksomhet som er rettet mot å fremme psykisk helse og redusere konsekvensene av psykisk uhelse og lidelse i befolkningen. Formålet med dette emnet er å gi studentene handlingskompetanse som setter dem i stand til å håndtere komplekse faglige situasjoner og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet. Emnet - Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid er ett av to alternative fordypningsområder innen psykisk helsearbeid. Fordypningsvalget tydeliggjøres i deler av pensum, valgt perspektiv på praksisstudier og på fokus for de skriftlige oppgavene. Psykososialt arbeid retter seg mot alle livsarenaer, både i og utenfor institusjon. Hovedfokus for det psykososiale arbeidet er samhandling med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper, med sikte på påvirkning av livsmiljø og tilrettelegging for endring, mestring og muligheter for vekst. Et sentralt utgangspunkt for tverrfaglig psykososialt arbeid er brukernes oppfatning av sin situasjon i de beslutningsprosesser som er i fokus. Emnet består av to deler: Del II:Psykososialt arbeid; fagutøvelse og kompetanseutvikling Emnets intensjon er å øke studentens forståelse for det psykososiale perspektivet i psykisk helsearbeid og øke studentens evne til selvstendig psykososial tenkning. For å styrke studentens handlingskompetanse i psykososialt arbeid har emnet integrert en praksisperiode innenfor den psykiske helsetjenesten. side 1

2 MHVTP10_1 - Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordyp... Læringsutbytte Etter endt delemne skal studenten ha: Kunnskap - Inngående kunnskap om utviklingen av fagområdet psykososialt arbeid - Avansert kunnskap om fagområdets teoretiske og verdimessige kunnskapsgrunnlag - Avansert kunnskap om fagområdets særtrekk og metoder - Inngående kunnskap om forskning innen fagområdet Ferdigheter - Kapasitet til teoretisk analyse av psykososiale problemstillinger innenfor psykisk helsearbeid - Kapasitet til teoretisk analyse av faglig-etiske dilemma i psykisk helsearbeid ut fra et psykososialt perspektiv - Kapasitet til å anvende forskning innen fagområdet for å beskrive og argumentere for hva som kjennetegner god psykososial praksis i psykisk helsearbeid. Generell kompetanse - Kompetanse til å anvende sin psykososiale kunnskap og sine analyseferdigheter for å formidle og argumentere for hvordan psykososialt arbeid kan bidra til å styrke brukerens psykiske helse Del II: Psykososialt arbeid; fagutøvelse og kompetanseutvikling Etter endt delemne skal studenten ha: Kunnskap - Avansert erfaringsbasert kunnskap om tverrfaglig psykisk helsearbeid - Avansert relasjonell erfaringskunnskap knyttet til mennesker med psykisk lidelse - Avansert innsikt i personlige og faglige utfordringer i psykisk helsearbeid Ferdigheter - Kapasitet til å opprette og vedlikeholde en terapeutisk relasjon til mennesker med psykisk lidelse - Kapasitet til å analysere ulike handlingsalternativer og begrunne valg av handling i lys av egen profesjons perspektiv - Kapasitet til å analysere og håndtere relevante faglige, yrkesetiske, juridiske og side 2

3 forskningsetiske problemstillinger i psykisk helsearbeid Generell kompetanse - Kompetanse til å kunne anvende sin erfaringskunnskap og sine personlige og fagprofesjonelle ferdigheter for å samarbeide terapeutisk og omsorgsfullt med mennesker om deres psykiske helse, og fungere som en konstruktiv fagperson i tverrfaglige team i psykisk helsearbeid Innhold Delemne I tar sikte på at studenten skal kunne ta utgangspunkt i ulike begreper i psykososial teori og vurdere deres aktualitet i psykisk helsearbeid. Den teoretiske referanserammen for delemnet omfatter ulike perspektiver på psykososialt arbeid. Delemnet fokuserer på den psykososiale tenkningens plass i psykisk helsearbeid, og på hvordan ulike tilnærmingsmåter i psykososialt arbeid kan bidra til å styrke den psykiske helsen hos mennesker ved ulike psykiske tilstander og reaksjonsmåter. Del II: Psykososialt arbeid; fagutøvelse og kompetanseutvikling Delemne II er en veiledet praksisperiode innenfor psykisk helsearbeid. Praksisperiodens intensjon er at studenten skal øke sin bevissthet omkring egen profesjons rolle og funksjon i psykisk helsearbeid, styrke sin relasjonelle og problemløsende handlingskompetanse i psykisk helsearbeid, og utvikle evne til kritisk refleksjon og vurdering av forholdet mellom pasientens behov for psykososial intervensjon og annen faglig assistanse, og dagens praksis innen psykisk helsearbeid. Praksisperioden skal gi studenten erfaring i å etablere og vedlikeholde kontakt med pasienten og hans nettverk, og gi innblikk i varierte aspekter av problemløsende arbeidsmåter i psykisk helsearbeid. Det forventes at studenten i praksisperioden er åpen for å gjenkjenne egne følelsesmessige reaksjoner i kontakten med pasienten, og utvikler forståelse for hvordan egen kommunikasjon og væremåte kan påvirke det mellommenneskelige samspillet. Det forventes videre at studenten i praksisperioden trener på å analysere pasientens ressurser og behov for psykososial assistanse, og at studenten bidrar aktivt i utformingen av psykisk helsefremmende tiltak i et tverrfaglig samarbeid med pasienten og hans nettverk. Det forventes at studenten tar initiativ til å oppsøke relevante læringssituasjoner i praksis og bringer disse erfaringene inn i veiledningssituasjonen. Det forventes videre at studenten deltar aktivt i veiledningssituasjonen og viser evne til faglig og personlig refleksjon, evaluering og utvikling. Arbeidsformer Kliniske studier, forelesninger, litteraturstudier, seminarer. side 3

4 MHVTP10_1 - Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordyp... Forkunnskapskrav MHVP201 Grunnlagsforståelse for psykisk helsearbeid, MHVP202 Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid Eksamen/vurdering Hjemmeoppgave(r) og praksis Vekt Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 Kliniske studier 0/1 Til hjemmeeksamen skal studenten skrive en individuell refleksjonsoppgave (et paper) relatert til erfaringer/observasjoner i praksisperioden som aktualiserer et relevant psykososialt tema i psykisk helsearbeid. Vurderingskriterier for kliniske studier fremkommer i eget skjema. Vurderingsuttrykk samlet karakter: Bestått - Ikke bestått Overlapping Emne Reduksjon (SP) Tverrfaglig psykososial fordypning, faglig fundament - teori og etikk 5 (fordypningsoppgave) (VPT122_1) Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid, fagutøvelse (praksis) (VPTP20_1) 5 Åpen for Helsevitenskap - Masterstudium, spesialisering i psykisk helsearbeid Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Mer enn som pensum skal litteraturlisten nedenfor forstås som forslag til litteratur som bør leses og benyttes i kliniske studier og ved skriving av paper til hjemmeeksamen. Det forventes at paperet refererer til relevant faglitteratur i et omfang av minimum sider. Disse tekstene kan hentes fra listen nedenfor eller fra annen aktuell litteratur. Almvik, A. og Borge, L (red.) (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Askheim, O.P. og Starrin, B. (2007) Utfordringer innenfor det sosialfaglige arbeidet. Oslo: Gyldendal. kap.15. Borge, L.,Martinsen, E.W. og Moe, T (red.) (2011) Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget. Burns, T. og Firn, M. (2002) Samhällsbaserad psykiatrisk vård. Lund: Studentlitteratur. Del II. side 4

5 Dysvik, E., Sommerseth, R. (2010) A man could never do what a women can do: Mental Health care and the significance of gender. Patient Preference and Adherence nr 4. s Hanssen, H. (red) (2010) Faglig skjønn og brukermedvirkning. Oslo: Fagbokforlaget, kap. 1, 2, 3 Killen, K.(2012) Profesjonell utvikling og faglig veiledning -et fellesfaglig perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. Mørk, M.M., Rosenberg, N.K. (red.) (2005) Kognitiv terapi, modeller og metoder. kap.1, 2,8,12,13. København: Hans Reitzels forlag. Norvoll, R. (red.) (2002) Samfunn og psykiske lidelser. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap.9. Oeye, C., Bjelland, A.K., Skorpen, A., Anderssen, N. (2009) Raising adults as children? A report on milieu therapy in a psychiatric ward. Issues in mental health nursing, 2009; 30: s Rønnestad, M.H., von der Lippe, A. (2002) Det kliniske intervjuet. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap.3 Schibbye, A-L. L. (2002) En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.2, 4, 11. Seikkula, J. (2000) Åpne samtaler. Oslo: Tano Ascehoug. kap Sommerseth, R, Dysvik, E. (2008) Health professionals experiences of person-centred collaboration in mental health care. Open Access, Patient Preference and Adherence : (2): Svindseth, M.F., Dahl, A.A., Hatling,T. (2007) Patients experience and humiliation in the admission process to acute psychiatric wards. Nordic Journal of Psychiatry, vol.61.no.1. Vatne, S. (2006) Korrigere og anerkjenne: om relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk. side 5