Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Transkript

1 Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø

2 Prosjektperiode: Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UIT er ansvarlig for prosjektet Hovedveileder/prosjektleder: Førsteamanuensis Sissel Lisa Storli, Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UIT Biveileder: Førsteamanuensis Else Lykkeslett, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde

3 Bakgrunn Refleksjon over egen erfaring som intensivsykepleier Mastergradsoppgave i helsefag Å skrive dagbok til intensivpasienten betydning for fagutøvelse

4 Bakgrunn Tidligere forskning (Stein-Parbury & Liaschenko, 2007; Aari, Suominen & Leino-Kilpi, 2008; Storesund & McMurray, 2009; James & Andershed el al., 2010; Klebstad, 2010; Swinny, 2010; Benner et al., 2011; Lakanmaa 2012) viser til hva som er viktig og sentralt i intensivsykepleierens kliniske kompetanse: Å assistere og bidra til at avansert medisinsk behandling blir optimal, å møte ulike sykepleiefaglige behov hos intensivpasienten, å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand, etisk kompetanse, å utøve faglig skjønn, god kommunikasjon og teamarbeid, samt å beherske arbeidet i et stressfullt miljø er svært viktig for å kunne forebygge komplikasjoner og redde liv hos kritisk syke pasienter.

5

6 Forskningsspørsmål 1. Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand? 2. Hvordan utvikles evnen til å registrere tidlige tegn på endring i pasientens tilstand? 3. Hvordan intensivsykepleieren med sin kliniske kompetanse inngår eller kan inngå i behandlingsteamets samlede kompetanse rundt intensivpasienten?

7 Metodisk tilnærming Kvalitativt design basert på feltarbeid og kvalitative forskningsintervju Tilnærmingen til forskningsspørsmål er fenomenologisk (van Manen, 1997; Bengtsson, 2001; Martinsen, 2003; Dahlberg et al., 2008), men inkluderer også en hermeneutisk forståelsesform (Gadamer, 2010).

8 Metodisk tilnærming Delstudiet I: Deltakende observasjon av intensivsykepleiernes arbeid og samhandling, samt intervju med intensivsykepleier etter observasjonssekvenser Deltakende observasjon som beskrevet av van Manen (1997) og Dahlberg et al., (2008) Intervjusamtalene har en narrativ form «Fortell om» (van Manen, 1997; Dahlberg et al., 2008) Feltnotater og intervjusamtaler med intensivsykepleierne vil danne grunnlag for å utvikle sykepleienarrativer (Riessman, 2008; Frank, 2010; Benner et al., 2011).

9 Metodisk tilnærming Delstudiet II: 3 fokusgruppeintervju (Kitzinger, 2006), med intensivleger og intensivsykepleiere om kommunikasjon og samarbeid, og intensivsykepleierens særegne bidrag i behandlingsteamet rundt intensivpasienten

10 Forskningsetiske hensyn Dispensasjon fra taushetsplikten (tilstedeværelse i feltet) fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK Den enkelte pasient og medisinske opplysninger er ikke fokus i forskningsprosjektet. Opplysninger fra journal og annen dokumentasjon er ikke aktuell å bruke i dataproduksjonen Informasjon til pårørende gjennom et informasjonsskriv Konsesjon fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD)

11 Utvalg To ulike intensivavdelinger med avansert intensivmedisinsk tilbud 11 intensivsykepleiere i klinisk virksomhet i intensivavdeling og de situasjoner de inngikk i gjennom 2-3 vakter De situasjoner som ble observert i feltstudiet var knyttet til intensivpasienter som ble respirator behandlet og som hadde en forventet liggetid på flere døgn (beskrivende for kompleksitet). Pasientene skulle være > 18 år 6 intensivleger

12 Teoretiske perspektiv og begrep Begrepet klinisk kompetanse utgjør sammen med kunnskap og praksis sentrale begrep (Alsterdal, 2002; Schön, 2009; Benner et al., 2011; Lakanmaa 2012). Nordisk omsorgstradisjon hovedsakelig inspirert av den norske filosof og sykepleier Kari Martinsen. Intensjonalitet som grunnbegrep i den fenomenologiske tradisjonen (Merleau - Ponty, 1945/1994).

13 Beskrivelser av tidlige tegn på endring i pasientens tilstand Forskningsspørsmål 1: Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand? Jeg tenker at de gangene jeg går sånn og tripper rundt sengen da er det noe som gjør at jeg er sånn på vakt eh at jeg ser at pasienten stresser eller at det er noe som ikke stemmer. Og i blant aner jeg ikke hva det er, men jeg bare føler at jeg må passe veldig godt på da

14 Beskrivelser av tidlige tegn på endring i pasientens tilstand Forskningsspørsmål 1: Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand? Du får en følelse av at her er det et eller annet under oppseiling, men du er usikker på hva det kan være. Det er liksom noen små forandringer som kan tyde på et eller annet ( ) Ofte ser du ikke noen klare tegn, og det kan være vanskelig for en som ikke kjenner pasienten å mene noe om det

15 Beskrivelser av tidlige tegn på endring i pasientens tilstand Forskningsspørsmål 1: Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand? Det kan være noe med ansiktsuttrykket til pasienten, pasienten ble litt spiss i nesen og innsunket i kinnene, mer blålig farge. Det var ikke sånn noen timer før Jeg måtte slå på mer lys for å se om jeg så riktig, jeg mente at det var en endring i ansiktsformen. Vi hadde basismonitorering av pasienten, men det var ikke noe spesielt. Jeg kunne ikke peke på skjermen og si at det er noe som skjer her. Jeg ringte til legen og sa at vi må se på hva som skjer her. Pasienten ser dårlig ut, er mer blålig og har mer vondt og jeg liker ikke dette

16 Beskrivelser av tidlige tegn på endring i pasientens tilstand Forskningsspørsmål 1: Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand? En av informantene forteller om tidlige tegn på endring i pasientens bevissthet: ( ) det kan jo være små tegn på at pasienten er våken, at pasienten bare dreier litt på hodet, altså det kan være en skulder som beveger seg, en fot som beveger seg, en arm, en finger, en hånd som beveger seg, et eller annet tegn på liv.

17 Beskrivelser av tidlige tegn på endring i pasientens tilstand Forskningsspørsmål 1: Hvilke erfaringer har intensivsykepleieren med å registrere tidlige tegn på endringer i pasientens tilstand? En annen informant forteller om uro hos pasienten som tegn på endring i tilstand: Våkne pasienter kan bli urolig og utilpass, du vet ikke hva det er, hva det kan være tegn på, men du begynner å undersøke pasienten. Du kjenner på hud, om de er kald, klam, tørr, hvordan er hudfargen, hvordan puster pasienten, smerter, om pasienten er stresset, temperatur og du ser på scopet ( ) hvis man ikke finner noe slutter man ikke å lete, noe kan være på gang.

18 Takk for oppmerksomheten