Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre Samhandling og avgrensning av nasjonale og vesentlig regional interesser Oppstartsmøte forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale arealplaner, Bodø 10.09.2013
Fokus Hovedfunnene fra KS prosjektet «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» Avgrensningen av nasjonal og vesentlig regional interesse som grunnlag for samhandling og utvikling av planløsninger Bruk av planfaglige råd Forholdet til det nye rundskrivet om innsigelse
KS prosjektet Svar fra til sammen 291 kommuner (68%) Folkevalgte i 156 kommuner (36%) 76 svar fra myndigheter med innsigelseskompetanse Gjennomgang planeksempler Diskusjonssamlinger i 5 fylker
Innsigelse i planprosessen Varsel om innsigelse Varsel før arealplan legges ut til høring og offentlig ettersyn, enten muntlig gjennom møter eller skriftlig for eksempel gjennom uttalelse til planprogram eller varsel om planoppstart. Fremme innsigelse Gis gjennom høringsuttalelse til arealplan lagt ut til høring og offentlig ettersyn (formelt brev). Kommunene tilpasser seg varslet innsigelse helt eller delvis
Innsigelse i planprosessen
Omfanget av innsigelser KOSTRA(Fremmet) 42% 54 % av kommuneplanene 23% 32 % av reguleringsplanene Web undersøkelsen i prosjektet (Varslet og fremmet) 94% av kommuneplanene
Hva kan staten gjøre? Avgrense innsigelse til arealkonflikter der nasjonal eller vesentlig regional interesse faktisk er berørt. Innsigelsesmyndighetene må få sterkere krav til redegjørelse for konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse Forsterke planfaglige råd som virkemiddel. Dokumentasjon og «plankvalitet som planfaglige råd Bedre koordinering av statlige interesser i plansituasjoner dette er en utfordring Bedre innretting av sektorveiledere med retningslinjer for bruk av innsigelse Bedre samordning av kulturminneforvaltningen i plansaker Større forutsigbarhet mht. tidsbruk når innsigelse går til avgjørelse i Miljøverndepartementet Nytt rundskriv om praktisering av innsigelse
Hva kan fylkeskommunen gjøre? Bruke regional planstrategi til å avklare behovet for regionale planer for plan og samfunnsutfordringer med særlig behov for å avklare nasjonale og vesentlig regionale interesser i forhold til kommunenes arealplanlegging Utvikle samhandlingsrutiner i arealplanleggingen som styrker planfaglige råd som virkemiddel
Hva kan kommunene gjøre? Ta ansvaret som arealplanmyndighet fullt ut Skape rom for lokal utvikling gjennom en aktiv arealpolitikk Anvende de tidlige samhandlingsrutinene og bruke planfaglige råd Kvalitetssikre arealplaner før de legges ut til høring og offentlig ettersyn
Rundskrivet T 2/13 Innsigelse skal bare brukes i viktige konfliktsaker Alltid begrunnes Vise varsomhet mht. lokaldemokratiet Ikke brukes for bare å komme i dialog med kommunen Kommunen kan be om utdypende informasjon Innsigelsesmyndighet kan ikke pålegge bestemte formål
Hvorfor er avgrensningen av nasjonal og vesentlig regional interesse et viktig spørsmål? Hovedgrunnlaget for bruken av innsigelsesinstituttet Funnene i KS prosjektet viste at dette er en utfordring for både kommunene og myndigheter med innsigelseskompetanse Et viktig kunnskapsgrunnlag for god samhandling og tidlige konfliktavklaringer
Synliggjøring av konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse
Hovedfunn fra planeksemplene i KS prosjektet Stort spenn Fra klare konflikter med nasjonale/vesentlig regionale interesser til situasjoner der interessene er uklare eller åpenbart innenfor kommunens ansvarsområde (lokale). Gjennomgående i mange planeksempler; Årsak til innsigelse er uenighet om arealbruk eller vilkår i plan med henvisning til styringsdokument uten at konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse er dokumentert eller synliggjort
Skjønn og mangel på kriterier for å avgrense nasjonal og vesentlig regional interesse Er en utfordring for mange innsigelsesmyndigheter. Mangel på klare kriterier oppfattes som vanskelig av flere. Plantema der skjønn fra «sak til sak» er tydelig: Samordnet areal og transport og lokalisering av boliger Maksimumskrav for parkering ved næringsetableringer Jordvern utenfor områder med høyverdig landbruksjord Støy i byområder med mange støykilder Barn og unges interesser ut over erstatning av friområder som går tapt jfr. RPR Strandsonen og regional tilpasning Bruk av INON som definisjon for nasjonal/vesentlig regional interesse Landskap, kulturlandskap, bylandskap der det ikke er registrert nasjonale eller regionale interesser
Utredninger bruker verdiskalaer som i liten grad er knyttet opp mot nasjonal, vesentlig regional eller lokal interesse/verdi Eksempel fra Håndbok 140
KU saker I plansaker som omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger er avklaring av nasjonal og vesentlig regional interesse et viktig prosesstrinn Konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse skal framgå av høringsuttalelse ( 7 i forskriften) Dersom berørte myndigheter har vurdert at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller vesentlig regionale hensyn skal planprogrammet forelegges Miljøverndepartementet før fastsetting ( 8 i forskriften) Praktiseres svært forskjellig (AV reguleringskurs for KS) Understreker behovet for tydelighet når det er/kan være konflikt med nasjonale eller vesentlig regionale hensyn
Overlappende myndighet
Innsigelse i planprosessene Planprogrammet har hatt en funksjon i forhold til å redusere antallet innsigelser. Innsigelsesmyndighetene legger størst vekt på dette 5 5 kan ha en viss betydning, men underlaget er lite Ofte er det vanskelig for berørt myndighet å avklare konflikter tidlig fordi planinnholdet ikke er konkretisert
Tre trinns samhandling i viktige plansaker «Svenske modellen»? 1 2 3
Forholdet mellom planfaglige råd og innsigelse Skal brukes mer (T2/13) Krever et godt faglig underlag som kommunene kan bruke aktivt i planleggingen Bruk av «graderte» planfaglige råd
Felles samhandlingsrutiner for å redusere antallet innsigelser momenter til diskusjon Klargjøring av nasjonal og vesentlig regional interesse God samhandling og riktig bruk av innsigelse forutsetter at nasjonal og vesentlig regional interesse er klargjort i forhold til lokalt forvaltningsansvar. Foreligger det et godt nok grunnlag/rutiner for dette hos de enkelte myndighetene? «Tre trinns samhandling» i plansaker der det kan være konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser Bruk av planfaglige råd «Rydde vekk feil og mangler» som ikke har noe med politiske prioriteringer å gjøre
Rutiner og retningslinjer for bruk av innsigelse hos myndigheter med innsigelseskompetanse