Referat fra studietur for Areal- og transportnettverket til Sveits og Tyskland Framtidens byer

Like dokumenter
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Hvilke muligheter gir et bilfritt Oslo sentrum?

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Kollektivtransport i byområder

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Stipendreise Statens vegvesen oktober 2014.

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Bypakker og bysatsing

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Europeiske byer med bilfrie sentrum

Vegvesenet som samfunnsaktør

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

Bypakke Nedre Glomma

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Persontransport i europeiske byer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Belønningsordningen Innspill til Oslo kommunes søknad

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RV 19 i et byplanleggingsperspektiv

Kollektiv, bil og bilfritt sentrum feilvalg og suksesser. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans?

T-bane buss og trikk i Oslo

Rushtidsavgift i Kristiansand?? Sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs plan- og utredningsstab

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Transkript:

Referat fra studietur for Areal- og transportnettverket til Sveits og Tyskland Framtidens byer Sveits og Tyskland, 24.-26. september 2014 Bilde fra presentasjon i Zurich

ordan kan vi utvikle attraktive byer hvor vi som innbyggere Forord Areal- og transportnettverket innenfor Framtidens byer har vært en viktig møteplass der byene har diskutert felles utfordringer og lært av hverandres erfaringer. I tillegg til ulike fagsamlinger og seminarer har nettverket også vært på to studieturer. Den siste studieturen var til Sveits og Tyskland, og byene Zurich, Freiburg og Basel. Tre dager i disse byene gav nyttige innspill og inspirasjon til byenes videre arbeid med byutvikling og transportløsninger. RAPPORT Denne rapporten gir en kortfattet oppsummering av høydepunktene fra studieturen til Sveits og Tyskland 24.-26. september 2015. Refererent: Tanja Loftsgarden, Fagkoordinator Areal og transport, Urbanet Analyse Bilder: Tanja Loftsgarden og Tore Leite, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Studietur for nettverk for areal- og transport til Sveits og Tyskland Areal- og transportnettverket i Framtidens byer hadde sin siste studietur i september 2014. Turen gikk til Sveits og Tyskland, og byene Zurich, Freiburg og Basel. Hensikten med turen var å få inspirasjon og innspill til byenes arbeid med byutvikling og transportløsninger. Turen gav innblikk i en variasjon av tema som: fremtidsrettet byutvikling, offensiv kollektivsatsing, høystandard sykkelløsninger, helhetlig planlegging og samordnet organisering mellom ulike forvaltningsnivå. Dette referatet oppsummerer noen høydepunkter fra turen. For mer informasjon om presentasjonene som ble holdt, se på Framtidens byer sin nettside 1 Zurich 24. sep Kantonen Zurich har omtrent 1,4 mill innbyggere og består av 170 kommuner. Byen Zurich er sentrum for et storbyområde med ca 1 mill innbyggere. Selve byen har ca 400 000 innbyggere og ca 380 000 ansatte. Kollektivtransporten (S-Bahn, trikk og buss) utgjør en viktig del av transporten (39 %), mens gange og sykkel utgjør 31 % og bilen 30 %. Byen Zurich er omkranset av 140 andre kommuner i kantonen. (Bilder fra presentasjon) Transportmiddelfordelingen i Zurich er relativ lik fordelingen i Oslo, og har hatt en endring de siste årene til fordel for kollektivtrafikken. (Bilder fra presentasjon) I Zurich, som i resten av Sveits, gjennomføres det folkeavstemminger før man bestemmer seg for alle store byutviklings- og transportsatsninger. Det er høy legitimitet i befolkningen for å satse på miljøvennlige løsninger i byen. En viktig årsak til at majoriteten ønsker dette, er nettopp fokus på miljøet. Ambisiøse målsettinger om mindre biltrafikk, flere kollektivreiser og flere som sykler og går. (Bilder fra presentasjon) 1 https://www.regjeringen.no/atpstudietur2014

Befaring i Zurich På befaringen sammen med kommunen fikk vi se oppgraderte gater og plasser, eksempler på redusert kapasitet for bil og bilrestriktive tiltak, kollektivknutepunkt samt løsninger for sykkel. Presentasjonen fra kommunen viste at ulykkesstatistikken for sykkel er økende. På befaringen fikk vi se at flere av sykkelløsningene var trafikkfarlige. Elbuss på gamlemåten: Zürich har moderne trolleybusser. (Bilde: Leite) Opprustning av gaten Limmatquai: Fra 950 biler i døgnet til 150. Også et prosjekt avgjort etter folkeavstemming (Bilder fra presentasjon) Mye infrastruktur for sykkel i Zurich, men alt er ikke like trygt. Derfor fokuserer kommunen på å forbedre disse forholdene. (Bilder: Loftsgarden og Leite)

Byutviklingsprosjekter i Zurich På byvandring i Zurich fikk vi se eksempler på byutvikling og transformasjonsområder, bl.a flere industribygg som var tatt i bruk som kulturbygg og høyskoler/universitet. Fellestrekket ved flere av disse var fokuset på gode møteplasser, uterom og grønne tak. Urbant jordbruk hos Zurich kommune- grønne tak med urter og grønnsaker Ved oppføring av bygg over en viss høyde må utbygger sette opp en modell i 1:1 som illuderer bygningen. «Commuting housing»- et byggeprosjekt sentralt beliggende med fokus på gode møteplasser og uterom i bakgård Modell av Zurich by og alle transformasjonsområdene vi så på befaringen «Working hypothesis» Markus Schaefer, Hosoya Schaefer Architects (Bilder fra presentasjon) Bilder: Loftsgarden og Leite

Freiburg 25. sep Besøk i Freiburg, Tyskland Freiburg er en nærhetsby med en tett bystruktur (ser ut som fem fingre) og omkring 220 000 innbyggere (samt 30 000 studenter). Byen er kjent for sin miljøsatsing og bærekraftig byutvikling helt tilbake til midten av 90-tallet. Freiburg har praktisert en samordnet arealog transportpolitikk, der utviklingen har kommet langs de fem fingrene. I sentrum har man konsekvent redusert framkommelighet og kapasiteten for bilene, og satset på fire trikkelinjer og et velutbygd sykkelvegnett. Store kultur- og idrettsarenaer har blitt bygd uten å tilrettelegge for en eneste parkeringsplass. Guiden Andrea Burzacchini fra Airofia, Freiburg Green City nettverk: http://www.aiforia.eu/index.php?id=about Byen kan derav vise til en imponerende reisemiddelfordeling, der hele 30 % av daglige reiser gjennomføres med sykkel (30 % bil, 18 % koll og 22 % gange). Jernbanestasjonen som et viktig knutepunkt i byen med omstigning til buss og tog, stort anlegg for innfartsparkering for sykkel samt tilgang til bilpool Flere av gatene i Freiburg har blitt nedjustert ift fart og kapasitet, noe som reduserer biltrafikken, gir bedre forhold for myke trafikanter og bedre bomiljø Parkeringsanlegg for sykkel, kan betales som del av billett for kollektivtransport eller egen billett for sykkelparkering (månedskort/årskort) Bilder: Loftsgarden og Leite

Sykkelgater er vanlig i Freiburg. Bilene har lov til å kjøre her, men skal ta hensyn til sykkelen som har fortrinn. Gatene er ofte envegskjørte for bil, men tovegs for sykkel Alle sykler i Freiburg, og avfallsekker brukes til midlertidige blomsterkasser Trikken spiller en viktig rolle i Freiburg, og har egen trase i sentrum (er under ombygging) Restriktiv kjøpesenterpolitikk med krav til lokalisering og størrelse har gitt grunnlag for tradisjonelle markeder der man kan få kjøpt alt Gode kryssløsninger for sykkel gjør det trygt å sykle Den optimiale pendlersykkelen for to? Bilder: Loftsgarden og Leite

Vauban- En økobydel bygd på midten av 1990-tallet og ferdigstilt i 2000. I 2001 var det omkring 2000 innbyggere, i dag er det ca 5500 innbyggere og ca 600 arbeidsplasser i bydelen. Ved utbygging av området ble det lagt vekt på grønn mobilitet, bærekraft, samt bokvalitet med fokus på vill vegetasjon og grønne uterom. Bydelen har høy tetthet, men samtidig svært god kvalitet (13 personer per dekar jf den tetteste bydelen i Oslo/Norge som er Sagene med 11 personer per dekar). Transportmiddelfordelingen tilsier at de fleste reiser går eller sykler (64 %), bilandelen er 16 % og kollektivandelen 19 % (Simon Field, ITDP Europe). Ikke-motorisert transport (gange og sykkel) utgjør en stor andel av reisene i Freiburg og Vauban). (Figur hentet fra Field, ITDP Europe) (Bilde: www.wikepedia.com) De fleste sykler eller reiser kollektivt inn til sentrum av Freiburg (ca 5 km) (Bilde: www.wikepedia.com) The Vauban district was created through cooperative decision-making, becoming a model of holistic environmental planning and eco-friendly living, Louise Abellard Boligområde med fokus på bokvalitet og bærekraft i alle deler (materialvalg=trehus, passivhus, energieffektivitet=solceller, avfallshåndtering, m.v) Bilder: Loftsgarden

Basel 26. sep Besøk i Basel Basel ligger nordvest i Sveits og er den tredje største byen i Sveits med omkring 170 000 innbyggere. Byen har hatt en storstilt satsning på sykkel de siste årene, og har et sykkelvegnett på ca 120 km. Basel ligger ved Rhinen på grensen til Tyskland og Frankrike og har en byregion bestående av tre land «tri-national Agglomeration». (Bilde fra presentasjon) Infrastrukturen for de syklende er av høy kvalitet med fokus på framkommelighet og trygghet. (Bilde fra presentasjon) Basels lokalisering tilsier at man har et regionalt kollektiv- og sykkelvegnettet som går på tvers av de tre landene, Sveits, Tyskland og Frankrike. Satsning på miljøvennlig transport med utbygging av trikkenettet, S-bahn og et ustrakt sykkelvegnett medfører at Basel har en av Europas laveste bilandel (18 %). Over halvparten av befolkningen i Basel (55 %) har ikke bil, og hele 53 % av reisene gjennomføre med ikke-motorisert transportmiddel. Tovegs sykkelveger er det mest brukte tiltaket i Basel. (Bilde fra presentasjon) Basel kan vise til en imponerende transportmiddelfordeling. (Bilde fra presentasjon) I Basel er midtstilt sykkelfelt og sykkelbokser mye brukt. Kvaliteten på tiltakene er svært god (min 1,8 m bred og godt synlig med rød oppmerking. (Bilde fra presentasjon)

Kryssløsninger i Basel med egne felt og signalprioritering. (Bilde: Loftsgarden) Nedkjøring til jernbanestasjonen og innfartsparkeringskjeller for sykkel. (Bilde: Loftsgarden) Hovedbanestasjon i Basel er et av Europas viktigste jernbaneknutepunkt med et jernbanenett som forgrener seg til Frankrike, Tyskland og Sveits. Både det regionale kollektiv- og sykkelvegnettet går på tvers av de tre landene I tillegg til gode forbindelser med tog, buss og trikk, har jernbanestasjonen en stor parkeringskjeller for sykkel, med egen tunnelinngang. Egen tunnel for sykkel inn i parkeringskjeller. (Bilde: Loftsgarden) Store arealer for sykkelparkering (Bilde: Loftsgarden) Hovedbanestasjonen i Basel. (Bilde: Loftsgarden) (Bilde: www.wikepedia.com)

Kontaktpersoner/nettsider Zurich kommune: Hochbaudepartement: https://www.stadt-zuerich.ch/hochbau Hosoya Schaefer Architects: http://hosoyaschaefer.com/ Guide i Freiburg: Airofia, offisiell partner i Freiburgs Green City Nettverk: http://www.aiforia.eu/index.php?id=about Freiburg commune: http://www.freiburg.de/pb/,lde/205243.html Bydel Vauban: http://www.vauban.de/ Case Study fra Vauban: Simon Field, ITDP Europe http://www.itdp.org/wpcontent/uploads/2014/07/26.-092211_itdp_ned_vauban.pdf (har litt lavere innbyggertall og tetthetsgrad enn vi fikk oppgitt) Basel kommune : Bau- und Verkehrsdepartement/Department of Public Works and Transport: http://www.bvd.bs.ch/