Persontransport i europeiske byer

Transkript

1 Persontransport i europeiske byer Rammebetingelser og utviklingstrekk Bård Norheim

2 Innholdet i denne presentasjonen 1. Transportmiddelfordeling og bystruktur 2. Erfaringer med økt kollektivsatsing 3. Finansielle rammebetigelser? 4. Utfordringene framover?

3 Transportmiddel- fordeling og bystruktur Kilder: UITP-databasen 1995 UITP-databasen 2001 Benchmarking av forvaltingsforsøkene

4 Kollektivreiser pr innbygger Kilde: UITP databasen 1995 Kollektivreiser/innbygger Total Øst-Europa Asia (i-land) Vest-Europa Asia (u-land) Latin-Amerika Afrika Midt-Østen Norge Nord-Amerika Australia

5 Bilturer pr innbygger Kilde: UITP-databasen 1995 Bilturer/innbygger Total Australia Nord-Amerika Norge Vest-Europa Midt-Østen Asia (i-land) Øst-Europa Asia (u-land) Latin-Amerika Afrika

6 Transportkostnader og bystruktur Kilde UITP databasen 2001 Innb+syss pr hectar < > % 2.0 % 4.0 % 6.0 % 8.0 % 10.0 % 12.0 % 14.0 % andel av BNP

7 Kollektivandel og parkeringsdekning Kilde UITP databasen 2001 Parkeringstetthet CBD > til til 250 <100 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Kollektivandeler mekaniserte reiser

8 Erfaringer med økt kollektivsatsing Kilder: Maretope 2003 Markedsstrategi for økt satsing på trikk og T-baneT

9 Endring i kollektivreiser pr innbygger Endring i kollektivreiser pr innbygger Kilde: MARETOPE % Malmö Leeds KAN Turku Helsingborg Aten La Rochelle Lisboa Bergen Århus Budapest København Innsbruck Dublin Stockholm Poznan Paris Munchen Oslo Hanover Barcelona Vienna Bern Groningen Hague Lyon Oxford 25 % 0 % -25 % -50 %

10 Kollektivreiser pr innbygger Kilde MARETOPE 2003 Sundsvall KAN Oxford La Rochelle Malmö Helsingborg Groningen Leeds Bergen Turku Dublin København Aten Århus Hague Lyon Paris Lisboa Innsbruck Hanover Oslo Snitt Munchen Barcelona Stockholm Bern Poznan Vienna

11 Basel Suksessfaktorer høy y frekvens påp trikken, lave takster og vanskelig (men ikke forbudt) å bruke bil i sentrum. Freiburg bilfritt sentrum, park&ride, miljøkort og utvidet sykkelsatsing Strasbourg høy y standard kollektivtilbud kombinert med reviderting av gatebruksplanen og par&ride in til sentrum Haag konsentrasjon om færre f linjer, høy h framkommelighet og lave takster

12 Kjennetegn ved tilbudet Høyere hastighet/kollektivprioritering: Trikkene går g r fra 9 til 35 prosent raskere. Hyppigere avganger Gjennomsnittlig avgangsfrekvens er minutter, dvs ganger hyppigere enn i Oslo Lavere takster, Prisnivået ligger prosent under Oslo, men disse prisene er ikke korrigert for forskjeller i prisnivået ellers (kjøpekraftskorrigert). Kombinerte tiltak: Kollektivt/sykkel og Bil/kollektivt Byplanlegging/framkommelighet Buss/trikk/tog Takst/rutetilbud

13 Alternativ finansiering Kilder: Alternativ finansiering av transport i by- delrapport 4 Marknadsorientert kollektivtrafik Urban public transport in France

14 Etterspørselseffekter av endrede rammebetingelser Kilde: ALTFIN delrapport 4 20% fortetting 20% flere p-plasser i sentrum 20% økt bensinpris Kollektivt 6.8 % -2.8 % 4.9 % Bilturer -6.2 % 3.4 % -3.8 % Bilhold -7.1 % 4.4 % Motoriserte turer -3.6 % 2.1 % -2.0 %

15 Endret tilskuddsbehov på kort og lang sikt Kilde: ALTFIN delrapport % fortetting 20% flere P-plasser 20% økte bensinpriser kort sikt lang sikt

16 Bedriftsskatten i Frankrike Bedrifter over 9 ansatte Både investeringer og drift Byer: innbyggere: max 1% Hvis de satser på skinnegående: max 1,8% Byer: < innb. Max 0,55% Ca 14 mrd kroner i 2000 (41%) (ca 1 mrd i Norge korrigert for innbyggertall)

17 Østerrike Statlige subsidier og elavgift Statlige subsider: 55% til Wien 45% fordeles på kommuner som eier eller driver kollektivtransport etter en fordelingsnøkkel basert på: Antall passasjerer Linjelengde Elevgift (2,5% av elavgiften øremerket)

18 Scaffhausen (Sveits) Inntektskatten 6 prosent til drift og reinvesteringer Parkeringsfond til reinvestering i vognpark Nye/ekstraordinære investeringer bestemmes ved folkeavstemning

19 Strategi/finansiering Faste skattesatser gir forutsigbarhet Bedre avveining mellom investeringer og drift Gode fordelingsnøkler mellom lokale myndigheter Benytte finansieringsordninger for å fremme samarbeid Men. MYE PENGER ER IKKE ET MÅL I SEG SELV!