Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som en av hovedoppgavene til muntlig eksamen. Trinn:10 Tidsramme: uke 5 til uke 11 ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Mål for en periode Redegjøre for/forklare følgende begreper og undertemaer (delkompetansemål) som er viktig og nødvendig for å få en dypere forståelse av kompetansemålet. Cella: Oppbygning. Organellenes oppgaver Kromosomer og gen. Arving av kjønn En eggede/toeggede tvillinger 1
Vanlig celledeling Reduksjonsdeling DNA molekylets oppbygning Gregor Mendel/Watson Crick Hvordan anlegg arves. Arvehjulet. Dominante gener. Recessive gener. Fenotyper Genotyper Genom Mutasjon Blod/Blodtyper Diverse arveeksempler/erteplanter/kaniner/øyefarge. Mål for en time i perioden Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål Hvordan skal jeg sikre elevenes forståelse av målet? Vurderingskriterier Hva blir eleven vurdert ut i fra? Er umulig å bestemme på forhånd. Deler ut et Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema for å få elevene til å bli bevisst på hva de vet om de forskjellige temaene før undervisningen begynner. Videre vil de bli kjent med, få en liten introduksjon/oversikt av /over hva vi faktisk skal arbeide med den følgende perioden. Vurderingen tar selvfølgelig utgangspunkt i de enkelte delkompetansemålene og hvor godt eleven greier å få vist sine kunnskaper. Noen spørsmål vil bare kreve et enkelt galt/riktig svar, mens andre vil vektlegges ut fra hvor utdypende det er mulig å besvare spørsmålet. 2
Det vil også bli tatt hensyn til i hvilken grad eleven bruker egnet vokabular, eksemplifisering, stuktur i besvarelsen osv, og dermed viser i hvilken grad mestringsnivået er solid og overbevisende. Jeg vil stadig påpeke viktigheten av å svare utfyllende slik at de får tømt hodet for, og vist, hva de faktisk har tilegnet seg. Kjennetegn på måloppnåelse En beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til målformuleringen. Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene Hvordan skal jeg involvere elevene? Elevaktivitet/læringsaktivitet Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring? Elevens vurdering Hvordan kan jeg involvere elevene i egen læringsprosess? Etter at vi har jobbet med stoffet/deler av stoffet vil eleven måtte svare på Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet. Har det skjedd en forhåpentligvis positiv utvikling/endring i hva de føler de kan, sammenlignet med skjema 1? Elevene får utlevert en oversikt over delmålene der de får i oppgave å fylle ut hvilke kriterier de synes bør oppfylles for å nå de forskjellige nivåene. Dermed blir de også bevisstgjort på hvor viktig det er å svare utfyllende på spørsmålene og ikke bare gi et kort og kjapt svar. Utførelse av oppgaver/spørsmål både som lekser og skolejobbing, skriftlig/muntlig høring og deltagelse i samtaler og diskusjoner, bidrag /initiativ /innspill til samtaler om temaene. Eleven tar utgangspunkt i Underveisvurderingskompetansemåloppnåelseskjemaet.De prøver å finne ut hvor de bør sette inn ekstra innsats. Prøve å sette opp en leseplan. For å bevisstgjøre elevene på hvordan de jobber skal de benytte et Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering skjema. Ut fra dette skjemaet kan man kanskje se om det er klare områder eleven kan justere sitt arbeid på. 3
Formativ lærervurdering Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes? Underveisprøve/spørsmålstilling i delmålene for å undersøke om stoffet har festet seg. Lærer gjør sine vurderinger av elevene som fokuserer på det samme som elevens Hvordanarbeiderjegmedstoffethjemmeogpåskolenegenvurdering skjema. Samsvarer vurderingene? Kan/må justeringer gjøres. Tilbakemeldingen kan gjøres enten skriftlig eller muntlig. Summativ lærervurdering - Hvordan skal jeg kommunisere vurderingen til eleven og eventuelt foresatte? - Hva skal jeg gjøre for å fokusere på læring, progresjon og fremgang? Evaluering av planleggingen og utprøvingen Prøveresultat/karakter. Hvordan vurderte eleven selv sin innsats/gjennomføringen av prøven. Var det noen spørsmål som ble misforstått, noen dårlige svar som skyldes dårlig forberedelse. Elevenes svar spørreskjemaene ble samlet inn og det var meningen å ta en samtale med hver enkelt elev med en gjennomgang av svarene,arbeidsinnsatsen og prøvebesvarelsen. Denne samtalen skulle vise eleven at en stadig bevisstgjøring og konsentrasjon om undervisningen vil gi økt læringsutbytte. Det er selvfølgelig vanskelig å tidfeste hvor lang tid man bruker i undervisningsprosessen på de enkelte delmålene. Men undervisningen ble foretatt som vanlig med tillegg av disse nye ideene som skulle utprøves. Det kommer vel neppe som en bombe at det er dårlig med undervisningstid i faget. Opplegg tar tid, mer tid enn man i teorien tror det trengs. Evaluering av Det fungerte for så vidt greit. Det er interessant å se hvor fokusert elevene jobber med spørsmålene. De føler at de blir 4
vurderingsbidraget - Hva fungerte bra? - Hva var utfordrende? - Hva kunne vært gjort annerledes? mer involvert i undervisningen og mer bevisst på hva som skal jobbes med. Prøveresultatet viste jo også at elevene satt igjen med mye ny kunnskap og scoret utmerket på prøven. Mye papir/mye informasjon å holde styr på. Brukte mye tid på å få skrevet/tolke den pålagte malen jeg skulle fylle inn. Tidsfaktoren /undervisningtida/timer som forsvant var avgjørende for hvordan avslutningen ble. Siden jeg hadde bestemt meg for å lage et opplegg på et såpass stort tema så er det jo selvfølgelig forbedringspotensiale på flere områder. Mer tid. Men idet store og hele så kan dette være et greit utgangspunkt for videre arbeid. Utvikling av egen praksis Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom arbeidet med dette vurderingsbidraget til å utvikle egen undervisningspraksis? Endringen av min praksis blir vel at spørsmålene på prøvene/det som er viktig i undervisningen blir klargjort for elevene på et tidligere tidspunkt, og deretter jobber vi mer bevisst på hvor utfyllende/omfattende elevene skal/må svare for å få maks uttelling. Dermed kan utviklingen gå i retning fra korte/kjappe svar til mer utfyllende svar der skriveferdigheten og fagkunnskapene blir lagt mer vekt på. 5
Førundervisningbevisstgjøringegenvurderingskjema i naturfag 10 tr Læringsmål etter lærerplanen:beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Navn: Klasse: Målsetting og måloppnåelse: Grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært dårlig) til 6(kan dette meget godt) avhengig av hvor du føler du ligger faglig. Kompetansemål 1 2 3 4 5 6 Cella.Oppbygning Kromosomer og gener Kromosomer og gener Arving av kjønn Eneggete/toeggete Vanlig celledeling Reduksjonsdeling DNA molekylets oppbygning Watson Crick Gregor Mendel Hvordan anlegg arves Arvehjulet Dominante gener Recessive gener Fenotyper Genotyper Genom Mutasjoner Blod/blodtyper Diverse arveeksempler/erteplanter Kaniner/øyefarge 6
Underveisvurderingskompetansemåloppnåelsesegenvurderingskje ma i naturfag 10 tr Læringsmål etter lærerplanen: Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Navn: Klasse: Vi har nå jobbet med stoffet som står i lista under. Kryss av i den ruta som passer best for hvordan du føler at du husker stoffet/kan gjengi det/forklare det. Hva må du jobbe ekstra mye med ser det ut til? Målsetting og måloppnåelse:grader følgende kompetansemål fra 1(kan dette til svært dårlig) til 6(kan dette meget godt) avhengig av hvor du føler du ligger faglig. Kompetansemål 1 2 3 4 5 6 Cella.Oppbygning Kromosomer og gener Arving av kjønn Eneggete/toeggete Vanlig celledeling Reduksjonsdeling DNA molekyl oppbygning Watson Crick Gregor Mendel Hvordan anlegg arves Arvehjulet Dominante gener Recessive gener Fenotyper Genotyper Genom Mutasjoner Blod/blodtyper Diverse arveeksempler/erteplanter Kaniner/øyefarge 7
Kriterier hva skal jeg junne. Læringsmiljø Navn: Klasse: Kompetansemål Hva skal jeg kunne for nivå 1 Hva skal jeg kunne nivå 2 Hva skal jeg kunne nivå 3 Cella.Oppbygning Kromosomer og gener Arving av kjønn Eneggete/toeggete Vanlig celledeling Reduksjonsdeling DNA molekylets oppbygning Watson Crick Gregor Mendel 8
Hvordan anlegg arves Arvehjulet Dominante gener Recessive gener Fenotyper Genotyper Genom Mutasjoner Blod/blodtyper Diverse arveeksempler/erteplante r Kaniner/øyefarge 9
Kriterier for temaet celler/arv 10 klasse. Navn: Klasse: Kompetansemål Hva skal jeg kunne for nivå 1 Hva skal jeg kunne nivå 2 Cella.Oppbygning Tegning Tegning.Noen navn på organeller Kromosomer og gener Arving av kjønn Vite hva et gen er Meget usikker forklaring Vite minst 3 facts om kromosomer Dårlig figur.usikker forklaring Eneggete/toeggete Litt facts Vet litt om temaet. Figur Vanlig celledeling Figur Litt forklar.+ figur av prosessen Hva skal jeg kunne nivå 3 Nevne forskjellige celletyper.ku nne tegne cella med organeller.hvi lke oppgaver de har Forklare hva et gen er.hva et kromosom er.tegning.op pbygning.x,y. Antall kromosomer Forklare,tegne hvordan det blir han/hun Tegne og forklare hvordan eneggete og toeggete blir til.forklare forskjellen. Forklare stadiene.nøy aktig figur. 10
Reduksjonsdeling Figur.Tynt Figur med hva som skjer DNA molekylets oppbygning Dårlig figur. Sliter med redegjørelsen. Tegning med utydelig beskrivelse Nøyaktig figur med nøyaktige opplysninger om stadiene Tegne og forklare oppbygningen av DNA.Basepar ene. Watson Crick Vite en ting. Vite to facts Vite hvem han var og hva han ble kjent for- Gregor Mendel Vite en ting om ham. Fortelle to facts Fortelle hva han var og hva han drev med. Hvordan anlegg arves Kan svært lite Kan noe Vet mye og kan forklare hvordan anlegg arves Arvehjulet Enkel tegning av hva dette var. Hva vi gjorde Fortelle hva vi brukte dette til.nevne noe eksempler på dominante egenskaper Redegjøre for hva dette skulle vise.tegning. Eksempler på dominante egenskaper Dominante gener Et par eksempler Forklare hva dominant gen er. Få eksempler Forklare hva dominant gen er. Kunne mange eksempler Recessive gener Noen eksempler Forklare hva Forklare hva 11
Fenotyper Genotyper Genom Læringsmiljø recessivt gen er. Få eksempler Forklare begrepet recessivt gen er. Kunne mange eksempler Forklare begrepet. Gi eksempler Forklare begrepet. Gi eksempler. Forklare begerepet.for deler/ulempe r med å vite sitt genom. Mutasjoner Hva er det? Hva er det? Forklare forskjellene på de to typene vi har. Blod/blodtyper Diverse arveeksempler/erteplante Kaniner/øyefarge Tegne og vise krysning av forskjellige øyefarger og rød/hvit nellik Kan noen blodtyper Krysning av kaniner Nevne de forskjellige blodtypene.h vilke dominerer. Krysning av gule/grønne og glatte/rynket e erter. 12
Repetisjonsspørsmål til kap F 2012 Arv og kromosomer.10 kl. Her følger noen aktuelle grublerier som er lurt å bruke tid på. 1. Tegn en dyrecelle,sett navn på organellene og skriv ned hvilke oppgaver organellene har. 2. Hva er et kromosom. Hvor mange kromosompar har menneskene? 3 Hva er et gen? 4. Hvordan dannes kjønn? 5. Vanlig celledeling. 6. Reduksjonsdeling/Hva er kjønnskromosomer 7. Hvordan er oppbygningen av DNA. Trappetrinn/hvilke basepar. 8. Hva betyr forkortelsen DNA? 9. Mendel.Hva vet du om han+ 10. Dominant gen 11. Arvehjulet. Hva var det?mange eksempler på dominant arv hos menneskene. 12. Kunne alle arveeksemplene 13. Downs syndrom. Hva er årsaken? 14. Hva betyr genom? Fordeler/ulemper. + ark + bok osv 13
Naturfagprøve i arv og miljø (F1 og F2) 10 klasse mars 2011. 1. Hvor mange kromosompar har menneskene? 2. Hva skyldes sykdommen Downs syndrom? 3. Hvordan vil du beskrive/forklare hva som skjer ved en vanlig celledeling. 4. Hvor skjer det vi kaller reduksjonsdeling? 5. Vis hvordan vi får dannet forskjellige kjønn? 6. Hvordan vil du beskrive/forklare hvordan et DNA molekyl er bygd opp? 7. Du har to blomster med genparene rød RR og hvit rr som krysses. Genene er like sterke. Vis krysningsskjema og vis hva resultatet blir. 8. Skriv ned så mange eksempler på dominant arv hos mennesket du kan. 9. En mann har brune øyne med genparet Bb. Han treffer en dame med øyne med genparet bb.kryss disse og vis sannsynligheten for hvordan øyefarge barna kan få. 10. Hvilke forskjellige blodtyper har vi. 11. Hvorfor har bananfluer blitt brukt så mye i genforskningen? 12. Hva betyr ordet genom? 13. Hvem var Gregor Mendel? 14.Hva er forskjellen på eneggede og toeggede tvillinger i måte de har blitt skapt på? Helsing frå Terje 14