Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge?
Vegtrafikkloven Ansvar for sjåfør og arbeidsgiver Legger stor vekt på sjåførens ansvar Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver har ansvaret for arbeidsmiljø og sikkerhet (aml 2-1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (aml 2-3)
Forskrift om systematisk HMS arbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Kartlegge Følge opp Virksomheten skal: Kartlegge farer og problemer På denne bakgrunn vurdere risiko Utarbeide tiltak for å redusere risikoforholdene Ha rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge feil og mangler Følge opp at dette fungerer som forutsatt
Dødsulykke Oslo desember 2013 kilde: nrk.no
En av tre dødsulykker på veien er jobbrelatert. I tillegg kommer ulykkene ved pendling til og fra jobb. (Tall fra UK og Norge) European Transport Safety Council (ETSC) satte i gang kampanje for forebygging av arbeidsrelaterte trafikkulykker: PRAISE; Preventing Road Accidents and Injuries for the Safety of Employees.
PRAISE har som mål Heve standarden for arbeidsrelatert trafikksikkerhet i Europa Få fram behovet for trafikksikkerhetsledelse i virksomhetene Tiltak Rapporter, fakta-ark, seminarer, nettverksarbeid. Påvirke myndigheter, bedrifter og organisasjoner. Tips til arbeidsgiverne om hvordan gjennomføre trafikksikkerhetsledelse
Nasjonal transportplan 2010 2019 Det er et mål å øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet i samfunnet, bl.a. gjennom å arbeide for at vektlegging av trafikksikkerhet og sikker transport blir en del av helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet (HMS) i arbeidslivet. (NTP kap. 11.7.1)
Statens havarikommisjon for transport - arbeidsgivers rolle - arbeidsgivere må legge til rette for sine sjåfører gjennom god opplæring, tilstrekkelige arbeidsbeskrivelser og prosedyrer, samt oppfølging under transportoppdrag. I tillegg må arbeidsgiver stille til rådighet et sikkert arbeidsutstyr (SHT Rapport 2011/03)
Hva sier forskningen? Rapport Trafikkulykker ved kjøring i arbeid en kartlegging og analyse av medvirkende faktorer (Nævestad og Phillips, TØI rapport 1269 / 2013) Hensikt Kartlegge og analysere alvorlige trafikkulykker som er utløst av en sjåfør som kjørte i arbeid Undersøke i hvilken grad medvirkende faktorer for ulykken kan kobles til førerens arbeidsplass Finne tiltak for å redusere antall og omfang av arbeidsrelaterte trafikkulykker
Datakilder Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) - Database Dødsulykker utløst av sjåfører som kjørte i arbeid Rapporter fra Statens Havarikommisjon for transport (SHT) Intervjuer med inspektører mv som driver med kontroll, gransking eller tilsyn
Kjøretøy involvert i arbeidsrelaterte dødsulykker 2005 2011 Totalt antall kjøretøy Antall som utløste ulykken Snitt pr år Yrkessjåfør i arbeid 430 151 21 Annen i arbeid 71 40 6 Totalt i arbeid 501 191 27 Tall fra UAG Årlig antall omkomne i arbeidsulykker (AT) snitt 2004-2008: 41
Høy fart og manglende bruk av bilbelte UAG: Viktige risikofaktorer i dødsulykke utløst av sjåfør i arbeid: For høy fart etter forholdene Manglende bruk av bilbelte Manglende informasjonsinnhenting Viktige risikofaktorer relatert til kjøretøy i ulykker utløst av sjåfører i arbeid: Sikthindring i eller på kjøretøy Hjul/ dekk Bremser
Hyppigste ulykkesfaktorer med stor og avgjørende betydning (UAG) Dødsulykker som involverer fører i arbeid som har utløst ulykke Ulykkesfaktorer er faktorer som bidrar til at ulykken skjer
Hyppig forekommende ulykkesfaktorer ved kjøretøy Tall for antall ganger tillagt stor / avgjørende betydning i UAG-rapporter 2005-2011 Dødsulykker som involverer sjåfører i arbeid Ulykkesfaktorer er faktorer som bidrar til at ulykken skjer
Stressa og trøtte yrkessjåfører utløser ulykker Tilstand for yrkessjåfører som utløste ulykken, sammenlignet med yrkessjåfører som ikke utløste ulykken Yrkessjåfører som utløste en ulykke, var i større grad i en tilstand av dårlig tid, stress eller trøtte
Resultater fra SHT-rapporter Statens havarikommisjon for transport Forskerne så på 10 SHT-rapporter som nevner arbeidsrelaterte forhold i sine sikkerhetstilrådinger SHT peker på arbeidsrelaterte faktorer knyttet til førernes arbeidsplass for å belyse hvordan ulykkene kunne skje.
Risikofaktorer identifisert i de ti rapportene Relatert til fører: For høy fart etter forholdene (5), Brukte ikke bilbelte (4), Mangelfull kontroll av utstyr (4) og Mangelfull kjennskap til kjøretøy (3) og Utilstrekkelig sikring av last Relatert til kjøretøy: Feil/uheldig konstruksjon (4), Slitasje/feil (4) og Bremser (2) Arbeidsrelaterte forhold: Mangelfull opplæring i bedriften (8) Mangelfulle arbeidsbeskrivelser/prosedyrer (8) Mangelfulle risikovurderinger (7) Utilstrekkelig fokus på HMS i bedriften (6) Mangelfull oppfølging av fører under oppdrag og kjørestil generelt (5)
SHTs omtale av kobling til førerens arbeidsplass For høy fart etter forholdene Lavere hastighet på vogntoget er etter SHTs vurdering den enkeltfaktoren som lettest kunne redusert risikoen for velt. (SHT 2011/03). Kobling til arbeidsplass: SHT kommenterer ofte om førerens fart og kjørestil er fulgt opp av arbeidsplassen og om førerne hadde tidspress fra arbeidsgiverne Brukte ikke bilbelte SHT-rapportene nevner ofte at førerne sannsynligvis ville ha overlevd hvis de hadde brukt bilbelte Kobling til arbeidsplass: Har førerens arbeidsplass hatt en policy på at bilbelte er obligatorisk blant sjåførene?
Mangelfull kontroll av utstyr Yrkessjåfører er forpliktet til å sjekke utstyret de skal bruke før hvert oppdrag SHT- rapportene går inn på hva man kan forvente av førerens kompetanse i slike sjekker, gitt den føreropplæringen yrkessjåfører har. I noen tilfeller kan modifiseringer av utstyr være utført på måter som ikke er gode nok, eller lovlige, uten at det kreves at sjåførene skal ha kompetanse til å oppdage dette. «Det kan være utfordrende for sjåfører å gjennomføre en tilstrekkelig kontroll av en slik type last, hvor innfesting og låseanordninger kan ha feil og mangler som er krevende å avdekke. Dette blir spesielt vanskelig ved mangelfull opplæring, manglende arbeidsbeskrivelser og prosedyrer, samt mangelfull eller ingen oppfølging under transportoppdrag.» (SHT temarapport om velteulykker med vogntog med krokcontainere).
Inspektører: Ulik transport ulik sikkerhet Bedre sikkerhet i persontransport enn i godstransport Transport av farlig gods har høy standard for organisasjon, fører og kjøretøy Transport av farlig gods kan brukes som et eksempel til etterlevelse - krav fra oppdragsgiver - transportbedriftenes formelle sikkerhetssystemer - sikkerhetskultur
Eksempler på ulykkesforebygging i trafikken
KTL (Irland) Tekniske tjenester innen telefoni og elforsyning Heldøgnsservice. Store, daglige reiseavstander. 170 ansatte - 140 kjøretøy Bilkjøring et av de høyest risiko-områdene i firmaet Fikk en pris i 2011 fra European Transport Safety Council (ETSC) for arbeid med arbeidsrelatert trafikksikkerhet
Hvordan? Stor vekt på kontinuerlig kommunikasjon om trafikksikkerhet Opplæring har bidratt til å redusere antall kollisjoner Økonomiske fordeler Reduksjon i forsikringspremie Redusert drivstofforbruk Lengre levetid og redusert verditap på kjøretøy på grunn av strengt vedlikeholdsprogram,
Tiltak Arbeidsplaner som skal sikre tilstrekkelig hvile for arbeidstakerne GPS-system overvåker hastighet og om den er i tråd med fartsgrensene på strekningen. Ukentlige rapporter som viser brudd. Skriftlig advarsel til fører hvis flere påfølgende brudd. Hvis fortsatte brudd etter advarsel blir arbeidstaker nektet å kjøre. Flåtestyringssystem følger opp service og vedlikehold Fartssperre i visse biler Tre biler med system for overvåking av føreradferd Varsler føreren ved aggressiv kjøring Månedlige nyhetsbrev - Sikkerhetsseminarer for alle ansatte, med innlegg fra politiet osv. Trening i kjøresimulator
Britisk firma som transporterer drivstoff 65 tankbiler 200 ansatte i UK Lanserte «prosjekt null uønskede hendelser» i 2008 Suckling Transport
Intervju med Peter Larner, adm.dir. Strategi for trafikksikkerhet - Vi setter sikkerhet foran alt annet. Vi viser dette i praksis overfor de ansatte ved ikke å kompromisse med sikkerheten på noen måte. Rollen min som adm.dir. er å skape en robust sikkerhetskultur som de ansatte forstår og bidrar til. I praksis innebærer dette å redusere risikoen for de ansatte mest mulig gjennom risikovurderinger av hver enkelt sted vi leverer til, og alle rutene vi kjører. Vi har et styringssystem som sikrer etterlevelse av kjøre- og hviletidsbestemmelser, fartsbestemmelser, regler for mobilbruk osv. Andre tiltak: Medarbeidersamtaler, opplæring, månedlige nyhetsbrev om sikkerhet, AMU, håndbøker, prosedyrer
Utvikling i antall kjøretøyulykker pr 1 mill km
Bedret system for rapportering av uønsket hendelse Spurte førerne hvorfor de i liten grad meldte uønskede hendelser Svar: Å melde hendelse medførte ekstra oppgaver i ettertid, og de så lite til hva som skjedde etterpå. Løsning: Forenklet meldingssystemet og forbedret opplegget for tilbakemelding til innsender om oppfølging av hendelsen. «Jeg ba førerne se for seg at de i framtida kunne få en muntlig beskjed over lydanlegget i bilen når de nærmet seg et sted med ulykkesrisiko Dette er teknisk mulig, men krever at folk melder fra om hendelser»
System for registering av føreradferd Enhet i bilen som gir info om førerytelse og kjøretøybevegelser. Basert på GPS, akselerometere mm. Sender info til flåteleder - Kan se effekt av føreropplæring og få informasjon for drivstoffeffektivitet, ruteplanlegging og vedlikehold av kjøretøyet.
2016 - Forebygge arbeidsrelaterte trafikkulykker Landsomfattende satsning i transportbransjen 2015-2016 - Godstransport på vei og turbuss Tilsyn i bedrifter og kontroller langs vei sammen med Statens vegvesen Tema Systematisk HMS-arbeid Kartlegging risikovurdering - tiltak Arbeidsgivers opplæring i HMS-arbeid Verneombud valg og opplæring Bedriftshelsetjeneste Arbeidstid Opplæring av sjåfører Minstelønn og diett (allmenngjort tariffavtale)
Oppsummering 36 prosent av dødsulykkene i trafikken involverer sjåfører i arbeid Vi må fokusere på arbeidsrelaterte forhold for få ned ulykkene Det systematiske HMS-arbeidet må også omfatte trafikksikkerhet Viktigste risikofaktor i dødsulykke utløst av sjåfør i arbeid: For høy fart etter forholdene Manglende bruk av bilbelte Manglende informasjonsinnhenting feil avgjørelse trøtthet - stress
Arbeidsrelaterte faktorer: System for sikkerhetsledelse: - Kartlegging - Risikovurdering - Tiltak Arbeidstid (rutiner for registrering og oppfølging) Planlegging Planlegging Opplæring Oppfølging - Trøtthet / stress Sikkerhetsatferd: - Fart - Bilbelte - Sikring av last - Rus Arbeidsrelaterte trafikkulykker Vedlikeholdsrutiner Kjøretøy: - Slitasje / feil - Bremser Melding og oppfølging av avvik Medvirkning (verneombud mm)