Gir flerspråklighet et fortrinn?

Like dokumenter
Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Vi fryser for å spare energi

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm,

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

Biologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

David Hyerles 8 Tenkekart

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN år

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Studieplan Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan. Vår Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Brukerundersøkelse om språkkafe

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Strategidokument Fossum IF STRATEGI FOR Fossum IF

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Belbinrapport Samspill i par

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

Gjerpen vår menighet!

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen

Hvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

ØNTNU. Etterutdanning av lærere i elevvurdering planer NTNUIProgram for lærerutdanning (PLU)

Innledning:

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

3.1 Mål for nettløsningene

SATSING MOT FRÅFALL PROSJEKTET NY GIV/FLEIRE FULLFØRER

Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet

Hvor står vi hvor vil vi - hvordan kommer vi dit? Nå må vi over i konkret handling!

Lederidentitet i profesjonsbaserte organisasjoner

Årsplan: Naturfag 5 trinn

Fortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge

ENGASJERE GENERASJON Y

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Jakten på tidstyvene i Asker

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

Trender og utvikling i logistikkbetydning

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

ATEKO 6100 Hospitering Glamox høsten 2015

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1

Et forslag til moduler. Lesing og skriving

Oppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

Sang: "A B C - D E F G, H I J K L " DU KAN NOE INGEN ANDRE KAN

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen med alle formannskapsmedlemmer.

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

1. Til første økt Utfordringer mulighet i arbeidsliv ved Marfans syndrom

VEILEDNING TIL ENKELTE BESTEMMELSER I DYREVELFERDSLOVEN OG UNDERLIGGENDE FORSKRIFTER, RELATERT TIL HOLD AV REIN

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

REFERAT FRA KRETSSTYREMØTE 5. APRIL 2006

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Høring Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet («Underdal-utvalget»)

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

Evalueringsrapport ungdoms-ol Nanjing 2014

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Handlingsplan. Norsk cøliakiforenings ungdom. Formål

HMS-plattform Kongsvinger kommune Hovedarbeidsmiljøutvalget

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

Informasjonshefte for kandidater til autorisasjonsprøven i tolking

Transkript:

Gir flerspråklighet et frtrinn? Prfessr Mila Vulchanva, Språktilegnelses- g språkprsesseringslab, NTNU mila.vulchanva@ntnu.n

Oversikt T-/flerspråklighet Flerspråklighet i Nrge Eksperimentelle studier av flerspråklighet i Nrge Flerspråklighet g (ut)danning

Flerspråklighet Hva skal til fr at en persn defineres sm t- eller flerspråklig? Er flerspråklighet en negativ faktr i språkutviklingen? Trenger flerspråklige spesiell tilrettelegging på sklen?

Hvem er flerspråklig? Mange varianter Kmpetansenivå g grad av flerspråklighet jevnbyrdig kmpetanse i 2 eller flere språk («balanced/true/simultaneus bilinguals») knsekvente (sequential) andre-språksbrukere Avgjørende faktrer alder (når språktilegnelsen begynner); bruksmråder

Språkutvikling Faktrer Alder (når) - den kritiske periden: Vi lærer språk bedre g raskere i barndmmen (Bialystk, 2001). I denne periden av utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt av pplevelser sm språkekspnering

Språkutvikling, faktrer Ekspnering til språk i mgivelsene Kvantitet (hvr mye) Kvalitet (hvr variert) Ta hensyn til lærevansker (språkvansker)

Hvrdan utvikles språk (mrsmålet)? Raskt Autmatisk (underbevist) Trenger ikke pplæring Hjerneplastisitet (innenfr den «sensitive periden») Men! man kan lykkes gså sm vksen

Flerspråklighet: frdeler Tidlig på 60-tallet: ansett sm negativt Frskning har vist at det er flere frdeler Flerspråklige individer er Smartere Mer kreative Har bedre språklig bevissthet Bedre til å frstå/ppfatte det sm blir sagt Flerspråklige barn presterer bedre på sklen (matte)

Kgnitive frdeler Bedre utøvende funksjn g ppmerksmhet (Bialystk, 1999, 2001; Bialystk & Martin, 2004; Rdriguez- Frnells et al., 2006; Csta, Hernández & Sebastián-Gallés, 2008) Bedre knfliktløsning/håndtering raskere g mer effektive (Csta, Hernández & Sebastián-Gallés, 2007)

Kntrversielle funn Nyere frskning har utfrdret tidligere påviste kgnitive frdeler ved utøvende funksjn/kgnitiv kntrll (Duñabeitia et al. 2014; Antn et al., 2014; Duñabeitia & Carreiras, 2015; Paap et al., 2015 fr review) Acta est fabula

Kgnitive frdeler Bedre prblemløsning (Peal & Lambert, 1962) Matte (Lauchlan, Parisi & Fadda, 2013) Bedre i symblppgaver (Adespe et al. 2011)

Språklige frdeler Bedre taleppfattelse (fnlgi, Weikum et al., 2009; Werker & Byers-Heinlein, 2008) Bedre fnlgisk bevissthet (Bialystk et al., 2003; Bialystk et al., 2005; Jalal-Mghadam, 2015) Bedre sans fr språkets struktur g rganisasjn Bedre arbeidsminne (the phnlgical lp Perani, 2005; Gathercle et al., 1992; Baddeley, Gathercle & Papagn, 1998) Kan flere språk (behersker flere kder/systemer)

Flerspråklighet: ulemper Grammatikkutviklingen kan være annerledes, men like gd Trenger mer tid til å ppfatte, frstå g bruke språket Dårligere rdfrråd i enkeltspråkene, men ikke ttalt

Azimi, 2011

Den nrske situasjnen: helt unik Flerspråklig på flere nivåer Skriftlig språk (bkmål g nynrsk) Talemål (dialektene) De fleste nrdmenn er flerspråklige på begge nivåer (minst en dialekt + et skriftmål) Lite eksperimentell frskning på hvrdan slike flerspråklige individer bruker språket

Ordprsesseringsprsjektet 51 deltakere hmgen vksen gruppe (MA 26,9 år) Ulik språklig bakgrunn Ulike landsdeler Test: rdidentifiseringsppgave 540 enheter bkmål (BM)/nynrsk (NN) både ekte rd g ppdiktede rd

Ordprsesseringsprsjektet Spørreskjema m språklig bakgrunn g ferdigheter Faktrer i analysen Skriftlig språk (bkmål g nynrsk) Talemål: Dialekt(er) Bruk av BM/NN Ferdigheter i andrespråket Type testrd Frsøksresultat (alder, kjønn, høyre-/venstrehendt)

Resultater Bkmål prsesseres raskere (t= -11,2037*) rd i testen sm kmmer fra bkmål identifiseres vesentlig raskere J ftere deltakeren bruker nynrsk skriftlig, j raskere identifiserer han/hun rd fra begge varianter (BM/NN). I tillegg er svarene mer krrekte (t= - 10,19*; Pr(> z ) 0,0094**) Skriving er en av de viktigste kmpnentene i språkferdigheter

Resultater Aktiv bruk av nynrsk gir raskere frståelse /ppfattelse av rd (språkprsessering). Deltakere med lik kmpetanse i begge målfrmene har en klar frdel i språkprsesseringen. Stadig påviste frdeler ved visuell g rm arbeidsminne hs tspråklige (Mrales et al.,2013) Effekt av alder - j eldre j mer krrekte svar Randm effect f trial

Resultater Krt, men intensiv ekspnering til språket (nynrsk) er meget verdifullt kan anvendes direkte i undervisningen Pradksalt? Nei! Det støttes av vår frskning m (tidlig) andrespråkslæring (engelsk) Nynrsklesing gir ikke raskere prsessering Deltakere sm svarer at de bare leser nynrsk fte, bruker lenger tid i rdidentifisering. Dette er sannsynligvis deltakere sm bruker nynrsk passivt.

Resultater andrespråk (engelsk) Ferdigheter i engelsk påvirker ikke prestasjnen på rdidentifiseringsppgaven J mer flerspråklig, j bedre (Men!)

Dialekter g rdidentifisering Dialektbakgrunn gir viktig utslag på resultatene Interaksjn mellm testrd (bkmål eller nynrsk) g dialekt Dialekter sm fasiliterer nynrsk rdidentifisering (Møre (-4.05*), Trøndsk (-5.02*), Vestland (-3.36))

Eksperiment nr. 2 Høre-/lese-eksperiment: å teste m rd på bkmål g nynrsk «hører sammen» i det mentale leksiknet Deltakere hører et bkmålsrd g må avgjøre m nynrskrdet de ser på skjermen er et faktisk rd eller ikke (eller mvendt) 3 typer rd Med samme betydning, men med ulik frm (begynne byrje; veilede rettleie) Stammevariasjn (rød raud) Ordending/derivasjnssuffiks variasjn (kvikkhet kvikkleik)

Resultater Ord fra begge målfrmer er sterkt asssiert i hjernen, g da spesielt fr rdpar fra bkmål g nynrsk der frskjellen ligger i Ordendingen eller derivasjnssuffikset (kvikkhet - kvikkleik) eller i stammevariasjn (rød raud, syk sjuk) Priming effekten sterkere fr rd fra nynrsk

Prestasjnsfremmelse fr rd fra begge målfrmer.

Resultater Vi finner en sterk fasiliteringseffekt hs deltakerne sm ppgir at de pleier å bruke nynrsk skriftlig nynrsk skriving sm faktr gjør asssiasjnene mellm rd fra de t målfrmene sterkere g raskere (t = - 5.607*)

Resultater Skriving på bkmål sm faktr (dvs. målt ut fra deltakere sm ppgir at de pleier å bruke bkmål skriftlig) viser en sammenheng med hvr raskt rd blir identifisert på nynrsk (t= - 2.596*) Skriving på engelsk (dvs. målt ut fra deltakerens egen vurdering av skriftlige ferdigheter på engelsk) viser en klar sammenheng med hvr lett/raskt rd blir identifisert i denne ppgaven (t = - 2.925*)

Hvrdan tlke resultatene? Bkmål/nynrsk er et gdt eksempel på «ekte» tspråklighet Ikke nødvendig å «pugge» rd i nynrsk, frdi de hører til det samme mentale leksiknet Undervisningen bør heller ta utgangspunkt i de systematiske grammatiske frskjellene mellm språkvariantene

Hvrdan tlke resultatene All skriving er bra!

Ny eksperiment-serie Å utfrske m BM g NN prsesseres i hjernen sm 2 frskjellige kder eller ikke Er den nrske hjernen enspråklig eller tspråklig? Sammenligne prestasjn av nrske deltakere (med ulik språklig bakgrunn) med tidligere studier av tspråklige med lavere g høyere ferdighetsnivå

Ny eksperiment-serie Masked priming rdidentifiseringsppgave 20 deltakere så langt med ulik bakgrunn (rekrutering av deltakere med nynrsk fra barnesklen g uten) Måler hastighet (behaviural) g krrekte svar Sammenligner asssiasjner mellm nynrsk g bkmål, g mellm nrsk g engelsk

Frmål Status til nynrsk sammenlignet med engelsk (L1 eller L2) Terier/tidligere frskning påvist asymmetri i priming retning (Kim & Davis, 2003; Grainger & Frenck-Mestre, 1998) Frward priming (L1 L2) > backward priming (L2 L1) Symmetrisk priming hs balanserte tspråklige (Duñabeitia et al., 2010)

Frventninger Ulik prestasjn ved deltakere sm bruker nynrsk aktivt (feks. har studert nynrsk på barnesklen) g andre sm ikke bruker dette skriftlig språket fte

Design 4 Levels (nivåer) N prime Repetitin prime (identisk rd) Nynrsk ekvivalent prime Engelsk ekvivalent prime

Design 7 blkker NN BM BM NN BM Engelsk ENG BM psevd-prime BM psevd-prime NN psevd-prime ENG

Freløpige resultater 1) Are the three languages prcessed at the same speed and with the same accuracy? Independent variable: language Dependent variables: accuracy and reactin time frm the n prime cnditins. One factr repeated-measures ANOVA with 3 levels: Bkmål, Nynrsk and English. Accuracy M SEM SD Bkmål.971.006.017 Nynrsk.855.029.082 English.905.016.046 Participants were mre accurate telling apart Bkmål wrds frm fils cmpared t Nynrsk r English wrds. Analysis shwed a main effect f language; F (1, 14) = 12.236, p =.001. Pst-hc analysis with Bnferrni crrectin shwed that Bkmål wrds were mre accurate cmpared t Nynrsk (p =.016) and English (p =.011), hwever, there is n difference in accuracy between the Nynrsk and English wrds (p =.270).

Freløpige resultater Reactin time M SEM SD Bkmål 829 105 297 Nynrsk 1073 178 503 English 997 151 427 Participants were faster telling apart Bkmål wrds frm fils cmpared t Nynrsk r English wrds. Analysis shwed a main effect f language; F (1, 14) = 8.737, p =.003. Pst-hc analysis with Bnferrni crrectin shwed that Bkmål wrds were faster cmpared t Nynrsk (p =.058) and English (p =.046), hwever, there is n difference in reactin time between the Nynrsk and English wrds (p =.336).

Freløpige resultater 1) The effect f prime type n Bkmål wrds. Independent variable: prime type (n prime, repetitin prime, Nynrsk prime and English prime). Dependent variables: accuracy and reactin time frm the fur Bkmål target cnditins. Accuracy M SEM SD N prime.9713.006.017 Repetitin prime.9837.007.028 NN translatin prime.9725.004.019 English translatin prime.9975.002.007 Repeated measures ANOVA f ne factr (prime type) with fur levels shwed a significant main effect; F (3, 21) = 12.358, p =.0001. Pst-hc analysis shwed that Bkmål target wrds were mre accurately discriminated frm fils when they were preceded by an English prime cmpared t the ther three cnditins (p <.05). The ther three cnditins did nt differ (p >.1) M SEM SD N prime 829 105 297 Repetitin prime 810 57 247 NN translatin prime 831 63 274 English translatin prime 827 105 296

EEG/ERP Samme pplegg (rdidentifiseringsppgave) Innsamle elektrfisilgiske respns (brain respnses t BM/NN targetrd)

Frskning m taleppfattelse Taleppfattelse ved flerspråklige/flerdialektale persner (født g ppvkst i Nrge) Hyptese: flerspråklige/flerdialektale er flinkere til å ppfatte variasjn i tale, fr eksempel andre dialekter g utenlandsk aksent

Flerspråklighet i utdanningen flere dialekter, nynrsk, bkmål Burde utnyttes på en bedre måte Øke mtivasjnen blant elevene (bevisstgjøring) Oppdaterte undervisningspplegg Reflektere ver egen flerspråklighet/språklig bakgrunn Fkus på grammatikk (parallell grammatikk) Sammenligne med andre skandinaviske språk

Pågående prsjekter Skleprsjektet ser på frhldet mrsmål/andre språk g språkutvikling hs skleelever - Vulchanva med flere, trinn2; Trndheim g Stjørdal (Halsen skle) arbeidsminne g første/andrespråk, Vulchanva et al. 2014 LID) Språkekspnering i engelsk sm andrespråk - Dahl & Vulchanva

Pågående frskning Lærevansker g språktilegnelse, flerspråklighet g språkekspnering sm frebyggende faktr mt dysleksi - Farukh & Vulchanva Språkutvikling g frståelse fr «pr»-rd (prnmen) hs nrske barn (3-7 år) Fyn, Vulchanva, Eshuis

Knklusjn Behv g rm fr mer frskning Undervisningsppleggene i sklen bør ppdateres sm følge av nye frskningsresultater

Str takk til Språkrådet, Maria Asbjørnsen, Juhani Järvikivi, Valentin Vulchanv, Tr Åfarli, Brita Riksem, Odin Lein Strand g alle deltakerne i våre prsjekter.