Gir flerspråklighet et fortrinn?

Transkript

1 Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab, NTNU

2 Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle studier av flerspråklighet i Norge Flerspråklighet og utdanning

3 Flerspråklighet Hva skal til for at en person defineres som to- eller flerspråklig? Er flerspråklighet en negativ faktor i språkutviklingen? Trenger flerspråklige spesiell tilrettelegging på skolen?

4 Hvem er flerspråklig? Mange varianter Kompetansenivå og grad av flerspråklighet jevnbyrdig kompetanse i 2 eller flere språk («balanced/true/simultaneous bilinguals») konsekvente (sequential) andre-språksbrukere Avgjørende faktorer alder (når språktilegnelsen begynner); bruksområder

5 Språkutvikling Faktorer Alder (når) - den kritiske perioden: Vi lærer språk bedre og raskere i barndommen (Bialystok, 2001). I denne perioden av utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt av opplevelser som språkeksponering

6 Språkutvikling, faktorer Eksponering til språk i omgivelsene Kvantitet (hvor mye) Kvalitet (hvor variert) Ta hensyn til lærevansker (språkvansker)

7 Hvordan utvikles språk (morsmålet)? Raskt Automatisk (underbevist) Trenger ikke opplæring Hjerneplastisitet (innenfor den «sensitive perioden» Men! man kan lykkes også som voksen

8 Flerspråklighet: fordeler Tidlig på 60-tallet: ansett som negativt Forskning har vist at det er flere fordeler Flerspråklige individer er Smartere Mer kreative Har bedre språklig bevissthet Bedre til å forstå/oppfatte det som blir sagt Flerspråklige barn presterer bedre på skolen (matte)

9 Kognitive fordeler Bedre utøvende funksjon og oppmerksomhet (Bialystok, 1999, 2001; Bialystok & Martin, 2004; Rodriguez- Fornells et al., 2006; Costa, Hernández & Sebastián-Gallés, 2008) Bedre konfliktløsning/håndtering raskere og mer effektive (Costa, Hernández & Sebastián-Gallés, 2007)

10 Kognitive fordeler Bedre problemløsning (Peal & Lambert, 1962) Matte (Lauchlan, Parisi & Fadda, 2013) Bedre i symboloppgaver (Adesope et al. 2011)

11 Språklige fordeler Bedre taleoppfattelse (fonologi) Bedre sans for språkets struktur og organisasjon Kan flere språk Har tilgang (gjennom språket) til andre kulturer

12 Flerspråklighet: ulemper Grammatikkutviklingen kan være annerledes, men like god Trenger mer tid til å oppfatte, forstå og bruke språket Dårligere ordforråd i enkeltspråkene, men ikke totalt

13 Azimi, 2011

14 Den norske situasjonen: helt unik Flerspråklig på flere nivåer Skriftlig språk (bokmål og nynorsk) Talemål (dialektene) De fleste nordmenn er flerspråklige på begge nivåer (minst en dialekt + et skriftmål) Lite eksperimentell forskning på hvordan slike flerspråklige individer bruker språket

15 Ordprosesseringsprosjektet 51 deltakere homogen ung gruppe Ulik språklig bakgrunn Ulike landsdeler Test: ordidentifiseringsoppgave 540 enheter bokmål (BM)/nynorsk (NN) både ekte ord og oppdiktede ord

16 Ordprosesseringsprosjektet Spørreskjema om språklig bakgrunn og ferdigheter Faktorer i analysen Skriftlig språk (bokmål og nynorsk) Talemål: Dialekt(er) Bruk av BM/NN Ferdigheter i andrespråket Type testord Forsøksresultat (alder, kjønn, høyre-/venstrehendt)

17 Resultater Bokmål prosesseres raskere ord i testen som kommer fra bokmål identifiseres vesentlig raskere Jo oftere deltakeren bruker nynorsk skriftlig, jo raskere identifiserer han/hun ord fra begge varianter (BM/NN). I tillegg er svarene mer korrekte. Skriving er en av de viktigste komponentene i språkferdigheter

18 Resultater Aktiv bruk av nynorsk gir raskere forståelse /oppfattelse av ord (språkprosessering). Deltakere med lik kompetanse i begge målformene har en klar fordel i språkprosesseringen. «Effect of trial» bare for nynorsk: Jo flere ord fra nynorsk man har vært eksponert for gjennom testingen, jo raskere identifiserer man ord uansett målform

19 Resultater Kort, men intensiv eksponering til språket (nynorsk) er meget verdifullt kan anvendes direkte i undervisningen Nynorsklesing gir ikke raskere prosessering Deltakere som svarer at de bare leser nynorsk ofte, bruker lenger tid i ordidentifisering. Dette er sannsynligvis deltakere som bruker nynorsk passivt. Pradoksalt? Nei! Det støttes av vår forskning om tidlig andrespråkslæring (engelsk)

20 Resultater andrespråk (engelsk) Engelsk skriving fører til saktere prosessering Deltakere som har høy skriftlig kompetanse på engelsk bruker mer tid på de norske ordene Jo mer flerspråklig, jo saktere språkprosessering, MEN: det er mange andre fordeler ved å være flerspråklig! Dialektbakgrunn gir ingen utslag på resultatene

21 Nytt eksperiment Høre-/lese-eksperiment: å teste om ord på bokmål og nynorsk «hører sammen» i det mentale leksikonet Deltakere hører et bokmålsord og må avgjøre om nynorskordet de ser på skjermen er et faktisk ord eller ikke (eller omvendt) Resultater: Ord fra begge målformer er sterkt assosiert i hjernen, og da spesielt for ordpar fra bokmål og nynorsk med samme betydning, men med ulik form (begynne byrje; veilede rettleie)

22 Prestasjonsfremmelse for ord fra begge målformer.

23 Hvordan tolke resultatene? Bokmål/nynorsk er et godt eksempel på «ekte» tospråklighet Ikke nødvendig å «pugge» ord i nynorsk, fordi de hører til det samme mentale leksikonet Undervisningen bør heller ta utgangspunkt i de systematiske grammatiske forskjellene mellom språkvariantene

24 Pågående forskning Taleoppfattelse ved flerspråklige/flerdialektale personer (født og oppvokst i Norge) Hypotese: flerspråklige/flerdialektale er flinkere til å oppfatte variasjon i tale, for eksempel andre dialekter og utenlandsk aksent

25 Flerspråklighet i utdanningen Ingen spesiell tilrettelegging Flerspråklige barn som ressurs Førskolealder avgjørende (den sensitive perioden) Barnehagelærere viktig gruppe (internasjonal samarbeid med flere EU land om førskoleutdanningen og dens rolle)

26 Flerspråklighet i utdanningen flere dialekter, nynorsk, bokmål Burde utnyttes på en bedre måte Øke motivasjonen blant elevene (bevisstgjøring) Oppdaterte undervisningsopplegg Reflektere over egen flerspråklighet/språklig bakgrunn Fokus på grammatikk (parallell grammatikk) - Skoleopplegg (Brita Riksem/Tor Åfarli, NTNU) Sammenligne med andre skandinaviske språk

27 Pågående prosjekter Skoleprosjektet ser på forholdet morsmål/andre språk og språkutvikling hos skoleelever - Vulchanova med flere, trinn2; Trondheim og Stjørdal (Halsen skole) Språkeksponering i engelsk som andrespråk - Dahl & Vulchanova Språklig variasjon hos individ og samfunn (stor forskergruppe (ETHL), NTNU)

28 Pågående forskning Lærevansker og språktilegnelse, flerspråklighet som forebyggende faktor mot dysleksi - Farukh & Vulchanova Språkutvikling og forståelse for «pro»-ord (pronomen) hos norske barn (3-7 år) Foyn, Vulchanova, Eshuis

29 Konklusjon Behov og rom for mer forskning Undervisningsoppleggene i skolen bør oppdateres som følge av nye forskningsresultater

30 Stor takk til Språkrådet, Maria Asbjørnsen, Juhani Järvikivi, Valentin Vulchanov, Tor Åfarli, Brita Riksem, Odin Lein Strand og alle deltakerne i våre prosjekter.