Andrespråksutvikling i barnehagen Sonja Kibsgaard

Transkript

1 Andrespråksutvikling i barnehagen Sonja Kibsgaard

2 Hei alle Hei alle, hei alle Belmama

3 Flerspråklighet som ressurs Flerspråklighet gir kognitiv gevinst når det får nok input på begge språk Viktig ressurs for samfunnet og individet globalisering Flerspråklige større evne til empati, divergent tenkning Flerspråklig kompetanse henger sammen med sosial kompetanse, arv, hjemmemiljø, bhg og skole

4 Tospråklig utvikling Samtidig: 0-3 (ca) Suksessiv: (fra 3 år ca)

5 Jo tidligere jo bedre Flere undersøkelser viser at desto tidligere et barn møter andrespråket (Long, Cummins,) desto lengre vil det komme i utvikling av andrespråket.

6 Morsmålets verdi I flg Rammeplanen skal morsmålet styrkes Utfordring når barnehagen mangler noen barnet deler morsmål med

7 Morsmålet ressurs for tilegnelse av Bruk av språk: andrespråket God samtalepartner på morsmålet vil bety god samtalepartner på andrespråket God morsmålskompetanse gjør at barn klarer seg bedre på skolen (Valvatne mfl.2004) Å forstå å skape sammenhenger i tekster er overførbart til andrespråket Fortelling Eventyr Form: Overføring av begreper Ikke alle, men mange lar seg oversette ord for ord, syntaks kan være lik evt forskjellig, overføring av lyd Innhold Dramatisere, synge, gjenta, lage rim og vers

8 Språklig bevissthet Flere språk i gruppa øker språklig bevissthet hos alle Lingvistisk(språklig) bevissthet: kunne flytte perspektivet fra innhold til form Lettere å bli bevisst på ord enn stavelser og lyder. Lek med språk kan stimulere språklig bevissthet. Tospråklige barn ofte gode på utvikling av språklig bevissthet

9 Overføring av ferdigheter mellom morsmål og andrespråk Teori om gjensidig avhengighet (Jim Cummins) fordi språkene er basert på en felles kunnskapsform Positiv effekt avhenger imidlertid av sosial bakgrunn Jfr bruk av situasjonsavhengig og situasjonsuavhengig språk

10 Negativ holdning til flerspråklighet Usynliggjøring/privatisering av flerspråklighet Myte: Flerspråklighet fører til språkforvirring Oppfatningen om at tospråklighet gir negative konsekvenser for barns kognitive utvikling som var vanlige opp til 1960-årene (Baker, 2001; MacNab, 1979; Peal & Lambert, 1962; Skutnabb-Kamgas, 1981; Wold, 1989). Han mangler fremdeles språk I Pakistan snakker de bare pakistansk Bruk av tolk for barnets forståelse og mulighet til å delta

11 Språklæring og korttidshukommelse Undersøkelse NTNU: Mila Vulchanova, 2012 God korttidshukommelse (arbeidsminnet) det vi kaller arbeidsminne er antakelig den viktigste komponenten for å lære både morsmål og fremmedspråk: Sammenhengen mellom godt språk og godt arbeidsminne var klar.

12 Arbeidsminnet Arbeidsminnet er ikke bare viktig for å lære nye ord, men for generell språkkompetanse sier Vulchanova.

13 Nytt veinett i hjernen For at språket skal utvikles, må minnelageret i hjernen kontinuerlig vedlikeholdes. Det skjer ved å ta inn ny språklig informasjon i form av ord og setninger som deretter integreres med informasjon som er allerede lagret i det mentale leksikonet. Dette sier noe om hvor viktig vedlikehold av morsmålet er

14 Kapasiteten på arbeidsminnet er arvelig Viktig: trene arbeidsminnet, spill med ord, rim og regler si tall i omvendt rekkefølge, Tekstskaping Gjentakelser og gjenkjennelse Forutsigbarhet, struktur

15 Styrking av kompetansen Jo tettere nettverk, jo sikrere blir kompetanse og ferdigheter lagret. Læring er mest effektiv når barn reflekterer, finner ut av ting, undersøker

16 Fatoye si yayalano %Fatoye si yayala no% %Fatoye si yayala no% %Fato fay fay fay to fato tulimanoye Fatoye si yayala no% %O tumbele o tumbele O tumbele Mama sema o mama ze O tumbele Papa sema o papa ze O tumbele%

17 Sangens verdi i språktilegnelse litt hjernetrim

18 Å lure hjernen med sang ordforståelse og uttale Språkforståelsen: i to ulike deler av hjernen Ordforståelsen(Wernickes område: venstre)styrer forsåelsen av ord vi hører Uttalen (Broccas område, høyre)styrer evnen til å uttale ord. Barnet kan dermed forstå språket og ha god indre billeddannelse uten å ha utviklet taleevne (Eir og Gregersen, 2002) Begge hjernehalvdelene er involvert i språkfunksjonen: V side: ordets betydning, bokstaver og setningsdannelse H: språkmelodien (prosodien)

19 Hjernehalvdelene samarbeider Når barnet hører et ord etableres nerveforbindelsen til område i venstre hjernehalvdel. Hvis ordet skal sies/uttales kobles også forbindelser til Broccas område i høyre del Det er tette forbindelser mellom språkområdene i hjernen

20 Områdene kan fungere uavhengig av hverandre Omr for musikk og omr for språk Sang og tale er to ulike ting Små barn kan synge lange setninger uten å kunne si de samme setningene Man blir lurt av hjernen til å snakke med melodi og rytme Dermed får man øvd seg motorisk på å uttale ord og sette sammen fraser og setninger Eks: %Ved veien lå et hus% Ved veien lå et skomakerhus Skom-skom-skomakerhus Ved veien lå et hus Lille måltrost Helene harefrøken Danse i en ring (kropp) Flere forslag?

21 Cerca de mi casa 1 %Cerca de mi casa cantan rui señor% %Aiaiai vuela que vuela% cantan rui señor 2 %Vente a mi casa vamos a jugar% %Aiaiai vuela que vuela% vamos a jugar

22 Stemmeskam?

23 Bruk kropp, stemme, rim, regler Bzzzzzzzzzz Her e bikuben bian sitt hjem Men kor har bian gjemt se hen? Vent no litt så kjæm dæm fræm En, to, tre, fire, fem

24 Kom, vi skal ha samling, eller: Hender`n i fanget, vær stille Eller: hei alle hei alle (syng) Stemning verdifull i læringsprosesser(jfr. K. Struve) Oppmerksomhet Hva kjennetegner den gode språklærlingen?:(nora Kulseth) den oppmerksommme lytteren Gode lyttesituasjoner i bhg, skole sfo: Støynivå generelt Lager lekene/aktivitetene vi har unødig støy? Ubevisst bruk av lydkilder (cd-sp, radio) Legger vi til rette for en-til-en kommunikasjon? Legger vi til rette for god og tydelig kommunikasjon i hele gruppa? (N. Kulseth, 2011)

25 Barn er mer språkproduktive sammen med jevnaldrende enn med voksne (Hagtvedt, 1998, Reithaug, 1984, Tabors, 1997, Matre 1997) Vennskap

26 Ulike modaliteter barn tar i bruk i lek Björk-Willén (2011) modaliterer :ulike ressurser barn tar i bruk når de kommuniserer, der verbalspråket er en av disse, mens betydning av gester, artefakter og visuelle aspekter av omgivelsene gjør seg også gjeldende i lek.

27 Barnehagen gjør en forskjell (2006) Ulike toner til ulike barn Undervisningstone: minoritetsbarn Utvekslingstone : majoritetsbarn Hvordan kan ulik bruk av toner påvirke majoritetsbarns bruk av toner i samhandling med minoritetsbarn? Palludan

28 Hvornår er språklæring best? Barn lærer best når det de gjør er meningsskapende og de får være aktive

29 Lykke til videre