SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE

Transkript

1 SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE Å UTVIKLE ET SPRÅK ER NOE AV DET MEST BETYDNINGSFULLE SOM SKJER I ET BARNS LIV. SPRÅKET GIR IKKE BARE IDENTITET OG TILHØRIGHET TIL ET FELLESSKAP. VED HJELP AV SPRÅKET LÆRER BARNET OGSÅ Å FORSTÅ SEG SELV OG OMVERDENEN, NOE SOM ER AVGJØRENDE FOR BARNETS VIDERE UTVIKLING BÅDE INTELLEKTUELT, SOSIALT OG EMOSJONELT. 10 GODE GRUNNER TIL Å LESE FOR BARN; vi har det hyggelig når vi leser sammen når vi leser, bruker vi nye ord og uttrykk, og forståelsen og ordmengden vil øke lesing gir lyst til å lese mer lesing gir oss mer å snakke om språket vårt blir bedre ved mye lesing høytlesing gjør oss til gode lyttere leseglede gir oss gode lesevaner høytlesing gir nærhet og felles opplevinger lesing kan brukes til bearbeiding og forberedelse til legebesøk, tannlegebesøk, det å få nytt søsken og mye annet lesing stimulerer til fantasi, lek, drømmer og følelser, og gir barna nøkkelen til en annen verden

2 Vi har laget en språkplan som blant annet skal brukes i planleggingsarbeidet for de ansatte i barnehagen. Oppdraget fikk vi i forbindelse at vi var med i prosjektet Fra ord til handling. Kunnskapsløftet fra ord til handling er en statlig satsing som skal sette flere skoler i stand til å forbedre læring og læringsmiljø for elever og lærlinger og for barn i barnehager. Det overordnede målet med prosjektet er å gi elevene/ barna gode forutsetninger for læring tidlig i grunnopplæringen. Det skal utarbeides planer for den enkelte barnehage og skole og for overgangen mellom barnehage og skole. Delmål for prosjektet: Ett bedre system for språkutvikling Ett bedre system for oppfølging av barn som trenger tiltak Ett bedre system for overgangen mellom barnehage og skole. Vi ble med i prosjektet fra november Vi bygger vår språkplan på overordnede planer som rammeplanen for barnehagen; fagområdet kommunikasjon, språk og tekst samt styringsdokumentet småspor. I tillegg har vi bygget mye av planen vår rundt TRAS (se omtale om TRAS nedenfor). Språklig utvikling: 1 år: Fra barnet er 7-8 mnd velger de selv hvor de vil ha sin oppmerksomhet, de kjenner igjen ting, noen få ord. Gester, lyder, enkeltord. Kroppsspråket er dominerende. Språkforståelsen i de første årene er situasjonsavhengig, de forstår budskapet uten at de knytter mening til ordene. Barna snakker i ett ords ytringer og vi kaller gjerne denne perioden for lydspråkperioden dvs. at et ord kan bety en hel mening som må tolkes vha. tonefallet. En ettåring kan forstå mellom 10 og 300 ord. 2 år: Kombinerer to eller flere ord, enkle setninger, sier noe om handlinger, tar imot beskjeder. Det viktigste er at barnet forstår ordene, det er ikke så viktig at de kan si dem. Nå øker samspillet mellom barn. Lek og vennskap henger nøye sammen. Viktig for utviklingen av selvbildet. Barna tilegner seg hverdagspråk. Snakker vanligvis i 2 ords ytringer, språket Språkets innhold, form og bruk: Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. La barna oppleve nye ord med så mange sanser som mulig og la all språklæring være gøy. Gi barna mange førstehåndserfaringer Viktig å stimulere barna til lek, gjentakelse av de samme lekene og gjøremål. Ordrikt miljø, dvs. voksne som setter ord på det de gjør, på handlinger, gjenstander og følelser i samspill med barna. Språket skal være sentralt i alle hverdagsaktiviteter. Vi skal være oppmerksomme på barnas ytringer, vise at vi forsøker å forstå, og slik gjøre plass for barnas medvirkning. Det skal være et samspill mellom de voksne og barn. De voksne forsøker å forstå barnas ulike måter å kommunisere på, gjennom blant annet kroppsspråk, gester og mimikk. Vi ser/ leser i pekebøker og bøker. Vi synger sanger og bruker regler. Vi lytter, observerer og gir respons i gjensidige samhandling med barn og voksne. Samværet med andre danner grunnlaget for læring av ord. Gi hjelp som bidrar til at barn får være med i leken, hjelp det å fange andres oppmerksomhet, gi støttende responser. Voksne som støtter barna i deres iver etter å lære nye ord, ett ord må gjentas mange ganger før vi må regne med at barna kan ordene. Vi gjentar ordet barna sier og setter det i en sammenheng ved at vi utvider setningen. Når for eksempel barnet sier mamma bil, sier den voksne ja, mamma kjører bil til jobben. Vi bruker god tid til gjentakelse. Vi leser bøker og lar barna fortelle sammen med voksne Vi bruker regler, rim, eventyr og sangleker

3 begynner å ligne det virkelige språket. I denne perioden legges grunnlaget for språkets grammatikk. Barnet forstår mer enn det kan uttrykke, og forstår mellom ord. 3 år: Det meste er situasjonsavhengig. Mange nye ord i uka! Viktig å snakke om det vi gjør mens vi gjør det. Sette ord på det vi gjør. Barna forstår langt mer enn de kan uttrykke. Et av de viktigste tegn på den egentlige språkforståelsen er når barnet kan kombinere to gjenstander og utføre handlinger som for eksempel å legge bamsen i sengen. De fleste snakker i 3 ords ytringer, begynner å utforske språkets muligheter, gjenskaper og hermer etter omgivelsene og skaper sitt eget språk. Barnet forstår mellom ord. 4 år: Vitebegjærlig, vil lære, hverdags fortellerkompetansen utvikles. Preposisjoner, adjektiver og nektende setninger kommer på plass. Språket skal være på plass. Tøys med språket, riming. Tilegner seg akademisk språksituasjonsuavhengig språk. Støtte/ hjelpe barnet i å ta kontakt med andre barn Samlek, de voksne er aktivt med i lek og viser barna hvordan en kan leke. Eksempler på dette er familielek, doktor osv. La barna hjelpe til med ulike gjøremål. For eksempel dekke bord. Bruk språket aktivt i disse aktivitetene. Snakke om gjenstander og ting, hva de brukes til og hva de heter. Hjelp barnet med å sette ord på følelser, opplevelser osv. Barna skal støttes i sin videre utvikling av begrepsforståelse. Ved at voksne bruker et variert ordforråd, skal barna får et rikere språk. Det å bygge opp hierkarier av over og underbegrep er viktig for spåkforståelsen. Funksjonsord som men eller fordi er av stor betydning for språkforståelsen til barna. Samtale med barnet om opplevelser. Samtale om følelser. Oppmuntre til rollelek. Vi snakker om hvordan vi er mot hverandre: positiv oppmerksomhet. Vi skal se, høre, gjøre og fortelle. Fortelle noe til andre og gjenfortelle i samling. Vi tydeliggjør ord og begreper som finnes i de ulike tema vi arbeider med. For eksempel hva er. snakk med barna om begrepene. Bruke språkposer: legge forskjellige konkreter oppi en pose. Dette kan være dyr, farger og andre daglige gjenstander. Snakk om og fang oppmerksomheten til barna. Vi leser bøker hver dag og lar barna fortelle sammen med voksne og gjenfortelle. Vi bruker alle ordene blir kjent med nye ord. spørre; vet du hva er? Vi synger, leker med ord, leser rim, regler, og eventyr. Lek, rollelek. Leken er sentral for å utvikle språket, og vi må skape fellesskap og entusiasme gjennom felles innhold. Felles opplevelser, som for eksempel turer. Viktig å snakke om hva vi har gjort. Barna skal få hjelp til å bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og til å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Vi snakker om hvordan vi er mot hverandre, positiv oppmerksomhet. Vi bruker rim, regler, sangleker og dikt. Vi tøyser med ord, snakker om hva ting er. Tekstskaping, barna skal få oppleve gleden over å skape egne fortellinger og gjenfortelling bruke bilder, ta egne bilder, snakke og tegne. Vi skriv huskelapper, beskjeder og annet med

4 Barna kan produsere rim med skikkelige ord. Barna leker med ord, oppdager nye ord, prøver seg frem i bruken av dem, spør mye, prater ivrig, setningene øker i lengde og kompleksitet og barnet forstår det meste. Mellom 4 og 5 år har barnet stort sett tilegnet seg språkets uttale, formside og innholdsside. 5-6 år: Lengde og kompleksitet øker. Nye uttrykksformer, overbegrep. Opptatt av lyder og bokstaver. Lekeskriving. Barnet er mer bevisst verden omkring seg og det viser stor iver etter å lære nye ord og uttrykk. Ordforrådet øker vesentlig. Barnet bruker lengre og mer kompliserte setninger. Enkelte begynner å interessere seg for lesing og skriving, de mestrer hverdagsspråket med vanlig og rett setningsstruktur og småord og bøyinger. Skolen forventer at barna bør ha god kjennskap til: kle på seg, sitte i ro, ta en beskjed, rett blyantgrep, ha erfaring med saks og liming, kunne skrive navnet sitt. barna. I forbindelse med temaarbeid, turer og annet kan barna sammen med en voksen lage egne fortellinger. Bruk barnets skrevne navn, hvor det brukes navn. Ha hovedvekt på små bokstaver, stor bokstav i navnet. Vi fokuserer på undring. Barn har mange spørsmål. I vår iver etter å gi barn svar på alt de lurer på, må vi ikke glemme at like viktig som å svare er det å undre seg. De voksne kan gjerne besvare spørsmålene med undring og forundring; Det var et godt spørsmål? det har jeg aldri tenkt over! Hvordan tror du det henger sammen? Vis barnet at man skriver, vær en god modell. Voksne kan inspirere til refleksjon ved for eksempel høytlesing, stoppe opp, tenke over betydningen av enkelte ord. For å utvikle rimeferdighet: lytte ut og skjelne lyder fra hverandre. bil/pil, hus/ mus. Lek med rytmen i ord, klappe stavelser. Lytteleker, som å høre forskjell på ulike ord. Språkgrupper er fint for å skape sosial trygghet. La alle snakke; lytt og observer. Å kunne se språket og snakke om språket er en viktig forutsetning for den første lese- og skriveutviklingen. Begrepstrening; farger, form, preposisjoner og tidsbegrep, nektende utsagn, flertall slik som hund hunder. Matematiske begreper som: større mindre, kortere lengre, lett tung. Vi spiller spill. Rollelek og regellek. Barna skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser, kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Barna skal lære å lytte til lyder og rytme i språket, og bli fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Viktig at skriveforsøkene blir bekreftet, slik at barna får lyst til å fortsette sin utforskning. De voksne må ta barnets skriveforsøk alvorlig, prøv å si hva som står. Oppmuntre barna til å bruke lekeskriving. Pass på rett blyantgrep. Vi snakker om hvordan vi er mot hverandre, positiv oppmerksomhet. Vi forteller vitser og tøyser med ord. De eldste barna skal få anledning til å møtes som en egen gruppe, der vi vektlegger å bruke dikt, sang, rim, rimfortellinger, regler, rytme og språklyder, oppmerksomhet til stavelser, bokstaver, lyd, bøker, aviser, vitser, gåter og ellinger. Hvem tenker jeg på når jeg sier: A.. Bli bevisst at bokstaver og ord betyr noe Begrepstrening; former, preposisjoner, nektende utsagn, flertallsord, matematiske begreper som: Tallmengde, farger, størrelser, retninger, romforståelse; avstand, dybde, retning, plasseringer, trapes, sylinder, symboler, sortere etter størrelse, farger og lignende. La barna leke med å dele opp sammensatte ord. Oppdage at ved å sette sammen to kjente ord,

5 får en ett nytt ord for eksempel gynge og stol. Vi ønsker å utfordre barna gjennom filosofiske samtaler om temaer som de selv viser interesse for. Samtaler om opplevelser, tanker og følelser. Vi vil fokusere på barnas egen tekstskaping, barna skal få oppleve gleden over å skape egne fortellinger og gjenfortelling bruke bilder, ta egne bilder, snakke og tegne. I forbindelse med temaarbeid, turer og annet kan barna sammen med en voksen lage egne eventyr og fortellinger Vi spiller spill Rollelek og regellek. Når en legger til rette for læringssituasjoner der barn lykkes med å lære, bygges barnets selvtillit og selvbilde positivt opp. De voksne må ha god kunnskap om det enkelte barns språklige utvikling. Barnehagen følger opp resultater av kartlegging og setter i gang tiltak der det er nødvendig. For å skaffe oss den gode informasjonen om barnets språklige utvikling har Myra barnehage valgt TRAS som ett hjelpemiddel. TRAS står for: tidlig registrering av språkutvikling. TRAS er et observasjonsmatriell for språk og språkutvikling i barnehagen. Materiellet gjør det blant annet mulig å vurdere ett barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. TRAS er myntet på barn mellom 2 og 5 år. I Myra barnehage benytter vi oss av TRAS for alle barn i denne aldersgruppen. Vi har også skaffet oss permen: Tiltak Til TRAS. Dette er en tiltakspem som er utviklet for å eksemplifisere og inspisere til arbeid med språkstimulering. Her finner vi konkrete forslag på hvordan vi kan jobbe. Hjelpemidler som vi støtter oss på i vårt språkarbeid: SPRÅKSPRELL For aldersgruppen 4-6 år benytter vi oss av et språkstimuleringsmateriell som heter Språksprell. Språkspell er lek-orientert og har oppgaver med progresjon som kan benyttes sammen med en gruppe barn. Oppgavene begynner med gjenkjenning av daglige lyder. Videre jobber man bl.a. med ordrytme, lytte ut første lyd, stavelsesdeling og rim. Vi opplever at dette er oppgaver som engasjerer barna og som personalet synes er lette å ta i bruk uavhengig av fagkompetanse. Barnas utbytte vil være avhengig av den voksnes evne til å engasjere, bekrefte og tilpasse øvelsene til den aktuelle barnegruppa. UTVIDET SPRÅKSPRELL ( 5-6 åringene) Her holder vi på med vanlig språksprell, men vi utvider det i tillegg med: bøker, fortsettelsesbøker (uten bilder), skoleforberedende aktiviteter (begrep), samtale/ dialog/ turtaking, tekstskaping dikte eventyr/ fortellinger, grep ( finger), gåter/ vitser, bokstaver store/ små, spill ( se hva jeg kan ), skolebesøk.

6 SNAKKEPAKKEN Vi vet at det å lære språk har stor betydning for barnas generelle utvikling, glede og trivsel, derfor er språk tekst og kommunikasjon et viktig innsatsområde for barnehagen. Som et ledd i dette har barnehagen valgt å ta i bruk snakkepakken i de daglige aktivitetene i barnehagen. Snakkepakken er et pedagogisk verktøy som brukes for å styrke barnas språkutvikling og er bygd opp på følgende prinsipper: Se hør og gjør Barna oppfatter og utvikler større forståelse for språket dersom begrepene de ser og hører knyttes til konkrete handlinger. Innholdet i snakkepakken er lagt opp slik at språktilegnelsen skjer gjennom illustrasjoner, sanger, rim og regler og fortellinger. Le lek og lær. Leken er barnas felles språk uavhengig av morsmål og bakgrunn for øvrig, tanken bak snakkepakken er at innholdet skal være lystbetont slik at læringsprosessen blir morsom, gir økt motivasjon og stimulerer til kreativitet. Mange av aktivitetene i snakkepakken er dessuten basert på lek, både mellom voksne og barn og barna alene. Dette fordi kroppsspråket utgjør en viktig og tidlig del av språkutviklingen. Det er viktig at vi gir barna anledning til å uttrykke seg gjennom kroppen og lytter til det de vil fortelle. STEG FOR STEG - et program for utvikling av barns sosiale kompetanse. Steg for Steg tar for seg tre hovedområder: empati, problemløsning og mestring av sinne. Målsettingen er å øke barnas sosiale kompetanse gjennom positiv sosial ferdighetstrening. Steg for Steg styrker barns selvbilde og gjør dem i stand til å omgås andre på en fredelig måte. Steg for Steg forebygger mobbing og vold. Vi bruker steg for steg for alle barn i barnehagen. TALLGRUPPE ( siste år før skolestart) Her jobber vi med: Forståelse av ulike former, begrep, preposisjoner og forståelse av antall. Lære symbol for tall. Ulike spill, mye terningsspill. Sortering av ulikheter. Vi gjør en del arkoppgaver slik som klippe, lime og fargelegge. Vi tar også med en del oppgaver ute i skogen. ( Som hjelpemiddel her har vi utstyr fra Mattemeisen.) I MYRA BARNEHAGE VIL VI AT DE VOKSNE, SOM GODE SPRÅKMODELLER SKAL: VÆRE TYDELIG OG BEVISST PÅ HVORDAN VI BRUKER SPRÅKET. BENYTT ALLE RUTINESITUASJONER GJENNOM DAGEN. GI BARNA TID OG ROM OG LYTT TIL HVA DE HAR Å SI.