Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Transkript

1 PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og utvikle oss faglig i skolesammenheng. Språket er grunnlaget for kommunikasjon med omverdenen, og vår kommunikasjon med oss selv. Språket er et komplekst system som er bygd opp av ulike elementer; språkets innhold, form og bruk. Et godt språk betyr at innhold, form og bruk er godt integrert. Ord har både en form og et innhold. Begrepsforståelse vil være avgjørende for om barn får med seg det som leses. En viktig forutsetning for å knekke lesekoden er at barnet/barna har utviklet et godt ordforråd, slik at de forstår innholdet i de ordene de møter. Barnehagen skal bidra til at barna: Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. Uttrykke sine egne følelser og tanker Bruke språket til å løse konflikter, samt skape positive relasjoner i lek og annet samvær Oppleve kulturoverføring gjennom tekst, rim og regler (Årsplan for Røsslyngveien barnehage 2009/ 2010) Det er sammenheng mellom lesing, skriving og fortelling. Når barn blir lest eller fortalt for, inspireres de selv til å fortelle og blir etter hvert nysgjerrige på hva som gjemmer seg bak skriftspråkets hemmeligheter. Utvikling av språklig bevissthet er en viktig forutsetning for å lære å lese og skrive. Å forstå sammenhengen mellom innhold og form i en tekst viser at barnet har utviklet en språklig bevissthet. Høytlesning er ett av flere forhold som stimulerer denne bevisstheten. I barnehagen er det lesestund med høytlesning eller fortelling hver dag, og derfor blir en rød tråd som følger barnet/barna gjennom hele barnehagetiden. Lek er barnets viktigste aktivitet, og barnets språk og kommunikative evner er viktige ferdigheter for å utvikle lekkompetanse. Barn kan avvises hvis de ikke mestrer språk (verbalt eller nonverbalt) og ikke klarer å skille mellom lek og ikke-lek. Språksprell er språklek for å trene ferdigheter som er en forutsetning for å knekke lesekoden senere. Formålet med disse lekene er å stimulere barna språklig, og spesielt, den fonologiske bevissthet. Mye av det som står under språkets innhold, form og bruk gjelder for alle aldersgruppene. En måte å ordne begrepene på kan være at en skiller mellom

2 enkle (hyppig brukte), litt vanskelige (ikke helt kjente) og mer komplekse begreper (vanskelige, også abstrakte).tenkningen om å gå fra det enkle her og nå, som er situasjonsbetinget, til det mer komplekse, abstrakte og kontekstfrie er i tråd med Cummins tenkning( s.53 i Kibsgaard). Språk er livslang læring, man kommer aldri i mål Språkutvikling 1-åringen 2-åringen Sier enkelte ord som betyr en hel setning, f.eks mamma som kan bety: mamma, jeg vil ha mat. Holder ofte på å lære og gå. Da går språkutviklingen langsommere en stund, og barnet kan ha en stille periode. Snakker i setninger i 2 ord: se lampe. Lytter, imiterer. Språkets innhold, form og bruk Daglige rutinesituasjoner som gjentas daglig og gjerne flere ganger om dagen(påkledning, stellesituasjon, legging, måltid, sang- og samlingsstunder) Vi voksne skal snakke med barnet om det vi skal gjøre, hva vi gjør og gjenkaller hva vi har gjort. Språket ord, begrep og uttale knyttes til det barnet gjør her og nå. Vi voksne må være konkrete, vise, peke, bruke tid og kommunisere med kroppen samtidig som vi bruker vårt eget språk aktivt. F. eks når barnet ligger på stellebordet elsker de rim og regler som gjennomføres med lek og latter sammen med oss voksne. Barna opplever rytme og gjentagelser. Vi legger vekt på bruk av billedbøker med utgangspunkt med det som 1-2-åringen er opptatt av bøker om andre små barn, deres familier og daglige gjøremål og dyrebøker. Vi voksne forteller og viser i boka hva vi snakker om. Når barnet peker eller sier ord, gjentar den voksne det barnet peker på, og med felles fokus lærer barnet nye begrep. Barnets interesse kan handle om at boken har et spesielt motiv, og enkeltbilder kan brukes som et bakteppe for andre historier og fortellinger som skapes i samspillet mens barn og voksen undrer seg sammen. Nøkkelord i eventyr, fortellinger, bøker og daglige hverdagssituasjoner knyttes til konkreter (to - og tredimensjonale materialer). På denne måten opplever barnet nye ord og begreper gjennom syn, hørsel og følesans. Det er viktig at vi voksne møter barnet på det barnet er opptatt av. Dette gjør vi ved å gjenta det barnet sier på en positiv måte, utvide setningene og dermed gir barnet nye begrep og større begrepsforståelse.

3 3-åringen Snakker i setninger med 3-4 ord. Barnet har vanligvis fått et stort passivt ordforråd. Den største økningen av ordforråd foregår mellom 2 ½ -3 år. Daglige rutinesituasjoner Vi voksne skal snakke med barnet om det vi skal gjøre, hva vi gjør og gjenkaller hva vi har gjort. Språket ord, begrep og uttale knyttes både til det barnet gjør her og nå og situasjonsuavhengig språk. Vi voksne kan stille barnet spørsmål, og på den måten få barnet til å være språklig aktivt. Aktiviteter og opplevelser vil være gode utgangspunkt for å øke barnets ordforråd.(jf barnehagens årsplan). Vi bruker temabøker utifra det barnet/barna er opptatt av, og tema som vi holder på med. Bøkene er lett tilgjengelige for barna, slik at bøkene er en aktivitet som er barnestyrt i tillegg til de faste lesestundene. Fortsatt er bøkene preget av bilder, men også tekst. Da ser barna at det er samsvar mellom bilde og tekst. Ord og begreper er koblet sammen, det handler ikke bare om å begripe et begrep, men også å berike det (utvide forståelsen av det enkelte begrep). Lesestund med en voksen sammen med 2-4 barn. Alle ser boka sammen med en voksen. Vi voksne lytter til hva barnet sier, og fører ordet videre og utdyper dette. Dette er forløperen til å innføre den gode samtalen mellom barn og voksen, barn og barn. Språksprell Imiterer etter lyd i fellesskap. 4-åringen Nå har barnet kommet langt i sin språklige utvikling og begynner å bruke grammatikk på en riktig måte. Er veldig snakkesalig, liker rim og regler, leker med ord. Daglige hverdagssituasjoner Samtalen mellom barn-voksen og barn-barn får mer fokus. Kommunikasjonen kan nå utvides til der og da, samtale om noe som har skjedd eller noe som skal skje. Vi skal gi anledning til å snakke om følelser og at barnet/barna får si sin mening dette kan bidra til at de senere blir i stand til å løse konflikter ved hjelp av språket. Undre oss sammen med barnet hjelpe barnet med historiefortellingen ved å stille spørsmål som; først så hendte, og etterpå og hva skjedde til sist? Vi bruker bøker med mer tekst. Barnet/barna må lytte og begynner å skape seg indre bilder av handlingen. Når barnet

4 Enkelte lyder kan være vanskelig for barnet å si, f.eks r, sje-tsje, tj, mj, str og konsonantforbin delser. 5-åringen 6-åringen Bruker setninger med 4-5 ord. Bruker språk når det leker. Bruker lengre, kompliserte setninger. Interesserer seg for lesing og skriving. undrer seg vil det lære å stille spørsmål i forhold til de erfaringene barnet har. Barn som undrer seg over tingenes tilstand, vil prøve å resonere seg til løsninger, og får økt sin språklige bevissthet. Språksprell Barna klapper stavelser i navnene sine, lokalisering og gjenkjennelse av lyd, kjenne igjen forbokstaven sin og etter hvert de andres, rim og regler. Daglige hverdagssituasjoner Samtalen mellom barn-voksen og barn-barn får stadig mer fokus. Vi vektlegger tallbegrep, over- og underbegrep, bokstaver; både skriftlig og muntlig og den gode samtalen der barn og voksen er i dialog for å stimulere språkutviklingen. Gjennom ulike spill lærer barnet/barna seg begynnende mengdeforståelse og evne til samhandling (lytte, vente på tur, kommunisere). Nå bruker vi også fortsettelsesbøker. Vi leser et kapittel hver dag. Fortellingen holdes levende når vi voksne sammen med barnet gjenkaller det som ble lest dagen før. Fortellingen blir en slags reise fra dag til dag, den åpner opp en felles verden som barn(lytterne) og voksen(leseren) deler. Dette bidrar til at lesing blir en god vane. Boken lærer barnet en fortellingsstruktur; innholdet skal ha en begynnelse, gjerne et vendepunkt og en avslutning. Vi voksne må kjenne boken, og være aktive lyttere til barnas innspill og spørsmål underveis slik at barnet/barna får gode tilbakemeldinger fra oss voksne. Vi skal ikke forenkle språket og ikke endre på den grammatiske oppbyggingen, og undre oss sammen hva nye og vanskelige ord betyr. Da øker vi barnets/barnas ordforråd, ordenes mening og kunnskap om setningsoppbyggingen. Språksprell Barna leker med ord, rimer, klapper stavelser i ord og hører etter førstelyden i ord(f.eks. forskjellen på hatt og katt). Vi leker med språket gjennom rim og regler, tulleord. Vi skal gi barnet/barna utfordringer til å stå frem med et lite dikt eller sang (det å lære seg en tekst). Dette øker barnets/barnas språklige bevissthet. Vi voksne støtter barnet/barna på deres nysgjerrighet på skriftspråket gjennom

5 å møte barnas initiativ til slike aktiviteter. Bokstaver og tall er en naturlig del av barnehagens interiør (navneskilt i garderobe, stoler, bordplassering etc.) Overgang mellom barnehage og skole Fagområdet Antall, rom og form i barnehagens nasjonale Rammeplan, i forhold til begynnende matematikkforståelse. Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i barnehagens nasjonale Rammeplan, i forhold til symboler som tallsiffer og bokstaver, positivt forhold til tekst og bilde, glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. Vi voksne må være oppmerksom på om barnet følger med eller ikke, og motivere barnet til å delta. Vi voksne har ansvaret for at lesestunden skal fungere og eventuelt endre gjennomføring når den ikke fungerer. Faktorer som påvirker barnets språkutvikling Barnets evne og vilje til kontakt Den voksnes evne til å svare på barnets kontakt Utviklingen av sansene (hørsel, syn, føle, lukte osv) Erindringer fra fosterstadiet Nær kontakt med èn voksen person Det er viktig for barnet å få øve seg på og samspille med èn person, og få til ett språklig samspill der begge partene er like viktige. Hvordan man kan hjelpe et barn som har en sen språkutvikling Ha alltid en samtalerelasjon til barnet Språksette aktiviteter Snakk enkelt som til et litt yngre barn Gi barnet støtte slik at det kan delta i språklige leker Hjelp barnet til å fungere i gruppa

6 Små barn har ikke utviklet det indre språket og tenker derfor høyt når de prøver å løse problemer. Utviklingen av det indre språket avhenger av språkutviklingen. Vi bør derfor ikke hindre barn i 3-6 års alderen i å snakke høyt når de holder på med noe. Når barn lærer å lese på skolen, bør de til og begynne med å lese høyt til de behersker leseteknikken. Barn i alderen 2 ½ til 3 år kan begynne og stamme. Dette er som oftest ikke ordentlig stamming, men skyldes at ordforrådet har økt så kraftig at barnet ikke når å tenke. Vær oppmerksom på barn som Alltid er stille, uansett alder Er redd for å snakke Har kunnet gå i ett år, men mangler ord Ikke kan si setninger med like mange ord som det antall år som barnet selv er I 3 års alderen har en tale som er vanskelig å forstå for voksne Har vansker med grammatikken i 5-6 års alderen Har et annet morsmål enn norsk Har foreldre som er bekymret for sitt barns tale Barn som ikke interesserer seg for bøker Noen gode råd for å stimulere utviklingen av barnets språk Stimulere ikke kreve Leke ikke trene Snakke ikke instruere Oppleve ikke prestere Oppmuntre ikke kritisere Samtale ikke korrigere

7 Litteraturliste Hagtvet, B.E. og Pàlsdòttir, H.(1992): Lek med språket. Oslo. Universitetsforlaget. Kipsgaard, S. (2008): GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetesforlaget. Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplan for Røsslyngveien barnehage. Barnelitteratur Mine første ord Min aller første bok om kroppen Tassen- Klærne mine Mummitrollet er stor Tassens store ordbok Pulverheksa- bøkene Heksa på kosten Gruffalo Du er en fæl mann, Herr Grimm Hva er følelser? Prinsessen på fjerten