Flerspråklig utvikling

Transkript

1 Flerspråklig utvikling 1

2 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives i budskapet. Ikke-verbal kommunikasjon Psykologer antar at den ikke-verbale kommunikasjonen utgjør 2/3 av kommunikasjonen mellom avsender og mottager. Ikkeverbal kommunikasjon innebærer kroppsspråk, ansiktsuttrykk, øyekontakt, tonehøyde, stress, volum og så videre. Med andre ord, får man mer informasjon fra ikke-verbal kommunikasjon enn fra verbal kommunikasjon. For å kommunisere på mest effektiv måte, må derfor verbal og ikke-verbal kommunikasjon samsvare med tanke på budskapet. Marion Oen /Sissel Lilletvedt 2

3 Språk, sosialisering og kultur Barns tilegnelse av språk og tilegnelse av kultur er prosesser som vanligvis blir studert hver for seg Ved å se tverrkulturelt på forbindelsen mellom disse, kan man få ny forståelse for utviklingen av språk og kultur 3

4 Barn blir både sosialisert ved hjelp av språk og sosialisert til å bruke språk på spesifikke kulturelle måter Et viktig område av barns tilegnelse av sosial kompetanse er evnen til å kjenne igjen/tolke hvilken sosial aktivitet/begivenhet som finner sted, og hvordan man skal snakke og handle på en adekvat måte (eks. samtale rundt middagsbordet) 4

5 Hva skal barna lære før de begynner på skolen? Spørreskjema med ferdigheter: Kle på seg Gå på do Dele Vente på tur Evne til å snakke og kommunisere 5

6 Et barn som gjør det godt i skolen Med vestlig bakgrunn: Alltid er opptatt av noe Alltid gjør noe Kommer fram og forteller om ting Viser deg hva de gjør 6

7 Eksempel fra familier med annen kulturell bakgrunn: Barn som lærer gjennom å lytte intenst heller enn å snakke Sitte stille og lytte Holde seg på plassen Ikke snakke Bare gjøre som pedagogen ber dem om 7

8 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke trenger å lære like mye som voksne for å kunne kommunisere aldersadekvat. Minoritetsbarn lærer norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn: Ansvaret for at minoritetsbarna skal lære norsk kan verken legges på de majoritets- eller de minoritetsspråklige barna. Det er det pedagogiske personalet som har ansvaret. Språkene vil komme i veien for hverandre: Dette forutsetter at hjernens språkkapasitet er begrenset, og at språktilegnelse kan sammenliknes med en ballong som blåses opp i et rom. Hvis man da for eksempel lærer to språk, må ballongene dele på plassen i det samme rommet, og hvis den ene ballongen blir større, må den andre nødvendigvis bli mindre. 8

9 ISFJELLMETAFOREN Språk Som kommer til syne i daglig flerspråklig aktivitet Basis Felles underliggende kompetanse 9

10 FLERSPRÅKLIG UTVIKLING Flerspråklig utvikling kan ta flere former: Samtidig (simultan) flerspråklighet, som opptrer når for eksempel omsorgspersoner snakker hver sitt språk til barnet, eller familien bruker flere språk. Vanlig i mange deler av verden. Barnet får da to eller flere førstespråk. Dette kan handle om majoritetsspråk og minoritetsspråk, eller flere minoritetsspråk (fra et norskspråklig perspektiv). Det er ikke alltid barnet vil bruke begge/alle språkene. Da oppstår det som kalles passiv flerspråklighet. Stegvis (suksessiv) flerspråklighet oppstår som følge av at barnet møter andrespråket senere enn førstespråket/-språkene. Dette er vanlig blant barn med minoritetsbakgrunn i Norge. Først når barnet får en større kontaktflate, møter det majoritetsspråket. Dette kan skje i barnehagealder eller først i skolealder. Mange forskere setter skille mellom samtidig og stegvis flerspråklighet ved 3-årsalderen ut ifra en antakelse om at når barn lærer nye språk etter denne alderen, kan de gjøre bruk av den basisen de har fra førstespråket/- språkene. Alt må ikke læres fra bunnen av. 10

11 Sosiale strategier Lytte til og observere venner og voksne som bruker det språket de skal lære (fører noen ganger til såkalte ikke-verbale perioder) Prøve ut fraser de hører, men som de ennå ikke bruker i kommunikative sammenhenger Humor kan brukes for å påkalle oppmerksomhet Imitere andres atferd Regissere seg inn i en lek Framvise økonomisk kapital i form av leker, klistremerker og lignende Stadfeste likheter og fellestrekk i form av lik matboks, like klær eller lignende 11

12 Kommunikative strategier Omtrentlige beskrivelser: Barnet beskriver karakteristiske trekk ved objekter eller handlinger, for eksempel motormaske for motorsykkelhjelm 12

13 Mellomspråk eller blandingsspråk: Inneholder elementer fra både første- og andrespråkene (utprøving av språk som læres). Trekk overføres fra førstespråket til det nye språket man lærer seg (grammatiske strukturer, språklyder og ord). 13

14 Tilnærming: Barnet anvender en betegnelse som ikke er helt korrekt, men som har en rekke fellestrekk med objektet som skal beskrives, for eksempel fly for alt med vinger 14

15 Ordlaging: Barnet lager nye ord for å kommunisere et spesielt begrep, for eksempel luftball for ballong 15

16 Bruk av lydlike ord: Jeg fant daddelen i grøten (mandelen) Direkte oversettelse: hundreben (tusenben) Kodeskifte: Barnet veksler mellom språkene det kan. «Hun har to, she only needs one» Interferens: Oversette direkte. «De lager meg ulykkelig» Miming: Barnet bruker ikke- verbale strategier for å formidle innhold 16

17 Hvor lang tid for å lære et andrespråk? Kulturelle forskjeller har effekt på andrespråkslæringen, derfor variasjon Amerikansk forskning (obs universalisering): To til tre år på å utvikle et hverdagsspråk Fem til sju år på å utvikle et akademisk språk det språket som brukes i skole og undervisning 17

18 Referanser Brooker, L. (2005): «Cultural diversity and early years ideology. I Yelland, N.: Critical Issues in Early Childhood Education. Maidenhead: Open University Press Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Gjervan, M., Andersen, C. E. og Bleka, M. (2006): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Høigård, A. (1999): Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget Kibsgaard og Husby (2002): Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. Oslo: Universitetsforlaget Kunnskapsdepartementet (2011): Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager (Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011) Sandvik og Spurkland (2012): Lær meg norsk før skolestart! Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Schieffelin, B. og Ochs, E. (1986): Language Socialization Across Cultures. New York: Cambridge University Press Valvatne og Sandvik (2002): Barn, språk og kultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 18