Flerspråklig utvikling

Transkript

1 Flerspråklig utvikling Morsmålsdagen 21. februar 1

2 Morsmålsdagen 21. februar I regi av NAFO og DFB Det flerspråklige biblioteket sender ut bokpakker, brosjyrer og utstillingseffekter til de som registrerer seg med ønske om å holde arrangement eller ha en utstilling. DFB har laget et knippe spesialpakker på følgende temaer: Folkeeventyr, kokebøker, kjærlighet, dikt, kunst /arkitektur, norvegica (Norske forfattere oversatt til DFBs språk) Disse pakkene har inneholdt mellom 20 og 25 titler på et utvalg av språk, og egnet seg til utstillinger eller spesifikke arrangement. Det lages kun 10 eksemplarer på hvert tema. Utover dette sender de også ut bokpakker på språkene dere bestiller etter eget ønske, sammensatt med tanke på deres behov og brukere. På de fleste språk vil det også være mulig å få tilsendt filmer, lydbøker og musikk som kan være svært gode supplement til både aktiviteter og utstillinger. De samarbeider med Sametingsbiblioteket og vil kunne tilby litteratur og praktbøker også på samisk.

3 Læring og danning Ulike tilnærminger til læring og danning: Fagområdet flerspråklig utvikling er preget av følelser og personlige synspunkter, og diskusjoner blir ofte mer preget av personlige erfaringer og private synspunkter enn av faglige argumenter 3

4 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke trenger å lære like mye som voksne for å kunne kommunisere aldersadekvat. Minoritetsbarn lærer norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn Ansvaret for at minoritetsbarna skal lære norsk kan verken legges på de majoritets- eller de minoritetsspråklige barna. Det er det pedagogiske personalet som har ansvaret. De to språkene vil komme i veien for hverandre Dette forutsetter at hjernens språkkapasitet er begrenset, og at språktilegnelse kan sammenliknes med en ballong som blåses opp i et rom. Hvis man lærer to språk, må ballongene dele på plassen i det samme rommet, og hvis den ene ballongen blir større, må den andre nødvendigvis bli mindre. 4

5 Ulike former for flerspråklig utvikling Samtidig (simultan) flerspråklighet: Opptrer når for eksempel omsorgspersoner snakker hver sitt språk til barnet. Barnet får da to førstespråk. Dette kan handle om majoritetsspråk og minoritetsspråk, eller to minoritetsspråk. Det er ikke alltid barnet vil bruke begge språkene. Da oppstår det som kalles passiv tospråklighet. Stegvis (suksessiv) tospråklighet Oppstår som følge av at barnet møter språk nummer to senere enn førstespråket. Dett er vanlig blant barn med minoritetsbakgrunn i Norge. Først når barnet får en større kontaktflate møter det majoritetsspråket. Dette kan skje i barnehagealder eller først i skolealder. Mange forskere setter skille mellom samtidig og stegvis tospråklighet ved 3-årsalderen ut ifra en antakelse om at når barn lærer språk nummer to etter denne alderen, kan de gjøre bruk av den basisen de har fra førstespråket (jf. systeminnlæringsfasen). Alt må ikke læres fra bunnen av. 5

6 Språk Isfjellmetaforen Basis 6

7 Norsk som andrespråk Det kan ha betydning hvor forskjellig andrespråket er fra førstespråket Det er omdiskutert hvor stor innflytelse morsmålet har på andrespråksinnlæringen Barn som vokser opp med input fra flere språk utvikler språkene parallelt, men det er ikke nødvendigvis slik at kompetansen på morsmålet er større enn på andrespråket 7

8 Mellomspråk eller blandingsspråk Inneholder elementer fra både første- og andre språk (utprøving av språk som læres). Trekk overføres fra førstespråket til det nye språket man lærer seg (grammatisk strukturer, språklyder og ord). Kodeveksling: bevisst eller ubevisst veksling mellom de to språkene (mangler ord på det nye språket, del av lek, mangel på erfaring). 8

9 Sosiale strategier Lytte til og observere venner og voksne som bruker det språket de skal lære (fører noen ganger til såkalte ikke-verbale perioder) Prøve ut fraser de hører, men som de ennå ikke bruker i kommunikative sammenhenger Humor kan brukes for å påkalle oppmerksomhet Imitere andres atferd Regissere seg inn i en lek Framvise økonomisk kapital i form av leker, klistremerker og lignende Stadfeste likheter og fellestrekk i form av lik matboks, like klær eller lignende 9

10 Gjennomføringsstrategier Omtrentlige beskrivelser Barnet beskriver karakteristiske trekk ved objekter eller handlinger, for eksempel motormaske for motorsykkelhjelm 10

11 Tilnærming Barnet anvender en betegnelse som ikke er korrekt, men som har en rekke fellestrekk med objektet som skal beskrives, for eksempel bil for traktor 11

12 Direkte oversettelse hundreben (tusenben) Bruk av lydlike ord Jeg fant daddelen i grøten (mandelen) 12

13 Ordlaging Barnet lager nye ord for å kommunisere et spesielt begrep, for eksempel luftball for ballong 13

14 Kodeskifte Barnet bruker morsmålbetegnelsen uten å forsøke å oversette den, for eksempel balloon for ballong Miming Barnet bruker ikke- verbale strategier for å formidle innhold 14

15 Hvor lang tid for å lære et andrespråk? Amerikansk forskning (universalisering) To til tre år på å utvikle et hverdagsspråk Fem til sju år på å utvikle et akademisk språk det språket som brukes i skole og undervisning 15

16 Førstespråkets innflytelse på andrespråket Er det førstespråket som i hovedsak er utgangsgpunktet for tilegnelse av andrespråket, eller er allmenne utviklingstrekk og språklige universalier viktigst? Språklige universalier betegner mønstre som forekommer systematisk i alle språk, som f.eks at alle talespråk har vokaler og konsonanter. 16

17 Det å lære et nytt språk er komplisert Ulike systemer innenfor fonologi, morfologi, syntaks og semantik Når man jobber med flerspråklige barn, er det svært viktig å kjenne til de viktigste grunnstrukturene i deres førstespråk for å kunne avgjøre hva som er overføringer fra morsmålet, både verbalt og skriftlig. Yei söper en brüs Tyrkisk elev med høyt utviklet fonologisk bevissthet og god kjennskap til skriftspråkskonvensjonene i sitt førstespråk 17

18 Det å lære et nytt språk er komplisert Barnet må lære ulike systemer innenfor fonologi, morfologi, syntaks og semantikk. I tillegg må barnet ha et dekkende ordforråd på de ulike språkene. Syntaks Norsk har en forholdsvis vanlig syntaks (SVO) Yesterday I went to Bergen/I går jeg dro til Bergen Morfologi Norsk er et morfologisk syntetisk språk, i motsetning til analytisk, som bare har en morf og ingen bøyning Jeg gikk til skolen/jeg gå til skole før 18

19 Fonologi Fonologisk ser det ut til at førstespråket er den viktigste påvirkningskilden. Når vi hører en andrespråkstaler av norsk snakke, kan vi ofte høre hvilket språk vedkommende har som førstespråk Tor bor i nord/tur bur i nur Ordforråd Ordforrådet fremstår ofte som splittet og knyttet til den konteksten der det er lært Overføringer, især når språkene er beslektet og dermed har en del ord som ligner hverandre, kan medføre problemer når ord som ligner hverandre ikke betyr det samme. Rar på norsk = merkelig Rar på svensk = søt, hyggelig 19

20 Når det gjelder ordforråd kan den norske bruken av sammensatte ord by på utfordringer: Bilselger selger biler/telefonselger selger ikke nødvendigvis telefoner. I en dyrehage går man for å se på dyr/ i en barnehage går man ikke nødvendigvis for å se på barn. En barnefilm er laget for barn/ en dyrefilm er ikke laget for dyr 20

21 Viktig med pedagogisk tilrettelegging Skal man vurdere språkkompetansen hos barn med flere språk, bør begge/alle språkene kartlegges (språkpermen) En sentral pedagogisk utfordring når det gjelder flerspråklige barn/elever angår tiltak for å støtte utviklingen av vokabularet på begge språk Foreldre bør veiledes i hvordan de kan være gode språkmodeller Barnehage/skole bør i legge vekt på gode og systematiske språkstimuleringstiltak for denne gruppen 21