Enkel beskrivelse av somali

Transkript

1 Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Somalisk språk hører til den afroasiatisk språkfamilie. Den afroasiatiske familie er den viktigste språkfamilien i Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Somali er ett felles språk med fem forskjellige dialekter. Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: Dette språket snakker ca. 15 Millioner. Hvor snakkes dette språket: Øst-Afrika. Blant annet Somalia, Djibouti, Etiopia, Kenya. Alfabet - B t j x kh d r s sh dh c g f q k l m n w h y a e i o u. De fleste fonemer utales likt som norsk, men noen fonemer utales forskjellige. Fonemer som v, p og z finnes ikke på somalisk. Brukes liten og stor bokstav? : Ja. det brukes liten og stor bokstav. Andre ting: Å uttale ordet y og j er annerledes på somalisk enn norsk. Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive: Type skriftspråk (latinsk, hebraisk el tegn): Somalisk språk skrives som Latinsk. Skriveretning: Fra venstre til høyre. Hvordan er forholdet mellom skrift og tale: Vi leser det vi skriver.

2 Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: Bruk av konsonantgrupper: Konsonant grupper på somalisk er en konsonant og vokaler, eller to konsonanter vokaler ikke mer, for eks. Kvk, kvkkvk F.eks : I morgen = berito, Tre = saddex Vokaler: Somalisk språk har to typer vokaler. Korte vokaler A,E,I,O,U For eks. Bad = Sea og Lang Vokaler AA,EE,II,OO,UU For eks. baad =fuglefjær Diftonger: Det Somaliske språket har Diftonger F.eks, Hund = ey Uttale som er vanskelig: Fonemer som er vanskelig for en person som ikke er somalisk. X, c, kh og q Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Det somaliske språket er et syntestisk språk, siden enkelte ord kun har en rekke endelser med sin grammatikkfunksjon. Verb kan skiftes hvis det er en person eller flere personen som gjør handlingen. F.eks: Hankjønn en person: Han reiser =wuu safrayaa Hunkjøn en person : Hun reiser = way safraysaa Hankjønn/Hunkjønn med flere person = way safrayaan Når det gjelder Substantiv, adjektiv, og adverb det er ingen bøyning. Sammensatte ord: Det finnes sammensatte ord på somalisk f. eks. presidant = Madaxwayne, sjømann : Badmaax, Tante= Habaryar Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Må det være verb i alle setninger i dette språket: Ja, for å være en setning må det være verb, men det er fleksibelt om en vil starte med verb, objektiv, eller substantiv, Må det være substantiv i alle setninger: Ja, det må ha Substantiv. Bruk av punktum og stor bokstav: Ja. Og det trengs stor bokstav ff.eks. navn på person, eller et sted. Bruk av avsnitt: Ja, akkurat som latinsk eller norsk Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Homografer/Homografer: Det er mange ord som er like i skrivemåten og i uttalelse, men forskjelige meninger. F.eks. Cad betyr Kjøtt, eller Cad= hvitt. Ordtak og metaforer: Ordtak og metafor fines på Somalisk språk for eks. Se på foten din som betyr, du må løpe.

3 Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lytte: Unge og barn sliter med å gjenkjenne/ høre vokaler og det forekommer ofte misforståelse rundt dem. Det er også vansker med å gjenkjenne lyder som skj, sj og sk. Pedagogisk tips til skolen gjelder høring, ville ha vært mer diktat. Ved det ser man hva man egentelig har forstått av det man har hørt. Og at læreren har høytlesning for klassen, mens elevene lytter. Desto mer barne lytter, jo bedre lytter blir elev. Tale: Unge og barn sliter med å tale bokstavene P, v, y, og j, siden det ikke finnes på det somaliske språket eller har en helt annen uttalelse enn norsk. Det er også vansker med å utale lydene skj, sj, sk, ki. Pedagogisk tips til skolen når det gjelder Tale delen ville ha vært mer flere muntlige framføringer i klassene. Her eleven for snakket for hele klassen. Å snakke mer gir eleven bedre muntlige ferdigheter. Det er bra å ha mange gruppearbeid, og samtale mellom elevene. Dette vil også bidra med å forbedre muntlig egenskaper. Her kommuniserer de, og lytter til hverandre osv. Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lese Skrive

4 Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Å lære uttalelsen og nye gloser jevnlig vil være de beste tipsene til skolen, når det gjelder å hjelpe barna med å lære et nytt språk. Å ha riktig uttalelse og kunne noen gloser, er de viktigste tingene for å kommunisere. Deretter kommer grammatikk og setningsoppbygging. Norsk og somalisk er språk som hører til to forskjellige språkgrupper. Det er lettere å lære et språk fra samme språkfamillie enn et som ikke er beslektet. For eksempel, du har somalisk som morsmål, og du skal lære deg norsk. På veien mot å lære deg norsk ordentlig, utvikler du et mellomspråk. Dette mellomspråket vill inneholde en del feil. Heldigvis, det å gjøre feil er en naturlig del av det å lære et nytt språk. For å lære et nytt språk, bør vi herme etter det som blir sagt, og lære nye lyder. Vi må være villige til eksperimentere og gjøre feil og være tette på. Utalen vil være forskjellig, og valg av ord vil være annerledes, fordi vi tenker ofte på vårt morsmål, særlig i begynnelsen av læreprosessen. Somalisk er ganske fjernt fra norsk og har en del forskjellige lyder. Det er nødvendig å jobbe mye med hvordan vi lager lydene, og øve på lyder. Mye lyttetrening er viktig fordi vi oppfatter kun de lydene vi har i morsmålet vårt. Bokstavene æ, ø og å er vanskelige. Viktig å freme en naturlig strategi og ikke tegn på språkforvirring. Det viser faktisk at barnet er en svært kompetent språkbruker. Mangelende kodeveksling kan bety at barnet har språkvansker. Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Fokusere på alt det barnet kan og er flink til. Gi morsmålet en verdi i seg selv, ikke bare som middel for å lære norsk. Språket er nært knyttet til identitet og barnets sosiale utvikling. Mange barn vokser opp som fremmede i det eneste landet de kjenner, «skolene må bidra til en positiv identitetsutvikling for hvert barn. For at tospråklige barn skal kunne utvikle en trygg identitet må de få annerkjennelse i forhold til sin språklige og kulturelle bakgrunn. Det er viktig å la barnet sette ord på likheter og forskjeller. Man kan for eksempel lære geografi eller om religion med utgangspunkt i barna. Et godt samarbeid mellom skole og hjemmet er veldig viktig. Man bør ta foreldrene på alvor, få tak i deres perspektiv, opplevelse og forståelse av skole. Etterstrebe dialog med foreldre, ikke "monolog». Dessuten er det viktig å anerkjenne at somalisk er meget vanskelig grammatisk og ortografisk. Derfor blir noen elever skremt fra å prøve å lære seg norsk, fordi de forventer vanskelig grammatikk.

5