Enkel beskrivelse av litauisk språk

Transkript

1 Enkel beskrivelse av litauisk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Morsmålets språktre og gren: indoeuropeisk, baltisk Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: om lag 4 millioner Hvor snakkes dette språket: hovedsakelig i Litauen, Russland, Hviterussland og Polen. Alfabet - Litauiske alfabetet er en variant av det latinske alfabetet med latinske skrifttegn. Det er 32 bokstaver: Aa Ąą Bb Cc Čč Dd Ee Ęę Ėė Ff Gg Hh Ii Įį Yy Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Rr Ss Šš Tt Uu Ųų Ūū Vv Zz Žž Det litauiske alfabetet er veldig likt det norske alfabetet. Litauisk språk har 20 konsonanter. B, C, Č, D, F, G, H, J, K, L, M, N, P, R, S, Š, T, V, Z, Ž. Mangler Q (ku:), W (dobbeltve), X (eks) Det er 12 vokaler i det litauiske språket: A,Ą; E,Ę; Ė; I, Į; Y; O; U,Ų; Ū. U uttales som O, O uttales som Å, Y uttales som lang I. Legg merke til nasal vokaler som skrives med krok under bokstaven og uttales med lang lyd. Litauisk språk har ikke følgende vokaler som Æ, Ø, Å. Brukes liten og stor bokstav? : Ja Det kan være opptil fire konsonanter etter hverandre f.e. rankšluostis, darbštus

2 Skriftspråk er det språket som blir brukt til å lese og skrive: Litauisk skriftspråk har latinske skrifttegn, men har 9 egne diakritiske tegn. Diakritiske tegn er spesielle merker som er plassert over eller under en bokstav, f. e. bokstavene ą, ė, į, š, ū, ž. Skriveretning: fra venstre til høyre Hvordan er forholdet mellom skrift og tale: Likhet Ulikhet Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: Bruk av konsonantgrupper: ch, dz, dž Vokaler: Aa Ąą Ee Ęę Ėė Ii Įį Yy Oo Uu Ųų Ūū Diftonger: ai, au, ei, ui, ie, uo Uttale som er vanskelig: ie, ai, ei, ui uo uttales omtrent som engelsk W au uttales som norsk ao Bokstavkombinasjon ch uttales som norsk h for eksempel ha-ha på litauisk skrives cha - cha Bokstavkombinasjon Dz uttales med ustemt Z Bokstavkombinasjon Dž uttales med stemt Z som i engelsk age Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Syntetisk språk. Litauisk er hovedsakelig et SVO språk. Samtidig er litauisk språk et komplisert språk som ofte blir ansett for å ha en fri ordstilling. Substantiv har to kjønn (hankjønn og hunkjønn). Intetkjønn finnes ikke i litauisk språk. Det blir heller ikke brukt artikkel for å beskrive kjønn. Vi skiller mellom fellesnavn og egennavn. Substantiv i litauisk språk bøyes i entall og flertall. Det er fem bøyninger for substantiver og tre for adjektiver med syv ulike kasus. Et språk med så velutviklet kasussystem bruker preposisjoner i mye mindre grad enn norsk, selv om preposisjoner finnes. Verb bøyes i tider (infinitiv, presens, preteritum, fortid iterativ "pleide å", futurum). Verbet er samsvarsbøyd etter tall og kjønn. Verb kan også utelates i enkelte setninger. Sammensatte ord: Det er vanlig at to ord er satt sammen. Første ledd kan bestå av hvilken som helst ordklasse, andre ledd består av substantiv eller verb. Det brukes bindingsbokstaver -a-, ia-, -ė- -i-, -y-,-o-, -u-, -ū-. Det er viktig å si at -e- kan aldri være bindingsbokstav i sammensatte ord.

3 Dobbel konsonant er ikke vanlig i litauisk språk. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Må det være substantiv i alle setninger: Substantiv kan utelates i enkelte setninger, f.e. Lyja. (Regner) Verb bøyes i tider (infinitiv, presens, preteritum, fortid iterativ "pleide å", futurum). Verbet er samsvarsbøyd etter tall og kjønn. Verb kan også utelates i enkelte setninger. Bruk av punktum og stor bokstav: ja Syntaks Litauisk har samme ordstilling i spørsmål som i utsagn. Det brukes et spørreord for å markere at setningen er et spørsmål og ikke et utsagn. Spørreord kan uttelates også. Ordstillingen er i prinsippet likegyldig, men det er tendens til å bruke SVO. Bruk av avsnitt: Ja Litauiske egennavn bøyes i likhet med andre substantiver. Etternavn kan vise om en kvinne er gift eller ugift. Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Homografer: Ja (f.e. káltas kal tas, bálti baltì) (f.e. meisel - skyldig, blekne hvite) Homofoner: Ja (f.e. rūkti rūgti, gilias - giles) (f.e. å ryke å gjære/surne, dype eikenøtter) Kollokasjoner: Ja. (F.e. rytas vakaras, trumpas drūtas, šleivas kreivas) (f.e. morgen kveld, kort og tjukk, skjev og skakk) Ordtak og metaforer: Ja, f.e. Su kokiu sutapsi, tokiu ir pats patapsi - Du blir den du omgås med. Metaforer. Ja. Dangaus ašaros (himmelens tårer), iš piršto laužtas (oppfunnet, tatt ut av fingeren )

4 Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lytte: Snakke langsomt og tydelig slik at det er mulig å lytte og gjennomføre oppgaver. Forklare elever hvordan vanskelige lyder uttales på norsk. Se på barne TV, film, høre på radio. Tale: Vanskelig uttale av r, ng, skj, sj, kj, sk, k. norsk O er litauisk U, Å - O, U - iu, obs. stum -d, g Bruke gester, videoer, illustrasjoner. Oppmuntre elever til å delta mer aktivt i undervisning. Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Lese: Velge tekster som passer til nivå/alder/ interesser. Bruke lesestrategier (BISON, nøkkelord, VØL-skjema). Skrive: Korte tekster. Passe på ordstilling i setningen, dobbelkonsonantbruk. Mye lesing og skriving kan forbedre grammatikken. Trene på å lese lange ord. Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.)

5 Mye må pugges: artikler, kjønn, sammensatte ord, gradbøying av adjektiver, verbbøying. Skape et trygt og stimulerende miljø på skolen. Lese bøker sammen, jobbe med ordforrådet. Bruke gruppearbeid i timene hvor elever lærer seg å utrykke egne meninger og følelser. Tilrettelegge for mestringsorientert læring, tilpasset barnets utvikling. Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Språk er i stadig forandring og modernisering. Nye ord og begreper kommer inn (spesielt IKT språk). Samtidig blir tekstene kortere og mer lakoniske. Dagligtale blir forenklet. Skrivemåte blir påvirket av medier: korte ord, bruk av diakritiske tegn droppes, brukes mye forkortelser, osv. Fokusere på alt barnet kan og er flink til. Skolene må bidra til en positiv identitetsutvikling for hvert barn. Kilder: «Sier du det, du?»