Enkel beskrivelse av tsjetsjensk

Transkript

1 Enkel beskrivelse av tsjetsjensk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår hvordan norsk fortoner seg for en elev med et annet morsmål. Dermed blir det også lettere å vite hva en skal legge vekt på i undervisningen, slik at elevene får best mulig vilkår for å utvikle språkferdighetene sine. Kunnskapene er også viktige når læreren skal hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene i hovedområdet språklæring, der det på nivå 1 blant annet heter at elevene skal kunne sammenligne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk. På nivå 3 skal de kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål, og på nivå 3 skal de kunne identifisere likheter og forskjeller. sitat s. 22, fra Veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Slektskap til andre språk: Morsmålets språktre og gren: Det Tsjetsjenske språk tilhører den ibero kaukasiske språkfamilien, nordøst-kaukasiske språkgruppe. Utbredelse: Hvor mange snakker dette språket: ca 1,3 millioner mennesker Hvor snakkes dette språket: Tsjetsjenia, Georgia, Jordan, Kasakhstan, Tyskland og Usbekistan

2 Alfabet - А a а Ё jo ё КӀ кӏ Р р r Хь хь (Ъ) ъ чiогiа хьаьрк hardt tegn Аь аь æ Ж ж sj (zj) Л l л С s с ХӀ хӏ h (Ы) ы y Б b б З з s (z) М m м Т t т Ц ts ц (Ь) ь кiеда хьаьрк blødt tegn В v в И i и Н n н ТӀ тӏ тӏа ЦӀ цӏ Э э e Г g г Й й доца i (ji) О о o (å) У у у u (o) Ч ч tj/tsj Ю ю ju ГӀ гӏ gh К k к Оь оь ø Уь уь u ЧӀ чӏ Юь юь ju Д d д Кх кх П п p Ф f ф Ш ш sj Я ja я Е e/je е Къ къ ПӀ пӏ Х х kh Щ щ sjtj/sje Яь яь jæ Ӏ Ӏ Bokstaver som er like: A, E, K, O, C, M, Y, X. (NB! gjelder ikke på stavskrift) Ulike: O tsjetsjensk leses som norsk Å, P leses som R, C leses som S, Y leses som U Brukes liten og stor bokstav? Ja. Det er kyrilliske alfabetet; det kyrilliske alfabetet består av 33 bokstaver, men det tsjetsjenske har 49 bokstaver, to av dem har ikke egne lyder (Ъ og Ь) Lyd F finnes bare i låneord, men regnes likevel med i alfabetet.

3 Skriftspråk Type skriftspråk: kyrillisk skriftspråk Skriveretning: fra venstre til høyre Hvordan er forholdet mellom skrift og tale: nesten lydrett Fonologi handler om hvordan lyder fungerer i språk: Det er 32 konsonanter Vokaler: 15 ( a, æ, je, jø, i, å, ø, o, u, iy, e, jo, ju, ja, jæ.) Diftonger: av, ev, ov, eu, ou, ij, uj Uttale som er vanskelig: lyder som ikke finnes i det norske språket (harke lydene/strupe lydene) Andre ting: Triftonger: iei, uoi, oåo, uøi 16 bokstaver gir spesifisert tsjetsjenske lyd: digrafer: аь(æ), гi(g a)), кх (kh), къ(k e), кi(k a), оь(ø), пi(p a), тi(t a), уь(u), хь(kj), хi(h a), цi(c a), чi(tsj a), юь(ju), яь(ja). Det finnes ikke fonetiske analog i norske språk som: гi(g a)), кх (kh), къ(k e), кi(k a), пi(p a), тi(t a), хi(h a), цi(c a), чi(tsj a). Men fonetiske analog som: аь(æ), оь(ø), уь(u), юь(ju), яь(ja) er vanlige i norsk språk.

4 Morfologi/(lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp: Tsjetsjensk er syntetisk språk. I det tsjetsjenske språket finnes det ikke bestemt og ubestemt artikler. Substantiver har 8 kjønn. Substantiver har hankjønn, hunkjønn og andre tings kjønn (levende og ikke levende og abstrakte begreper). Substantiver er delt i to grupper Det fornuftsvesen - tilhører mennesker og alt som er knyttet til dem (familie, yrke). Det ikke fornuftsvesen - alt resten Substantivene er delt i klasser: Prefikser - bo, -jo, -do, -vo viser klasse til ordet: stag vo en mann zuda jo ei kvinna beera do et barn keema do et fly bålkha bo en jobb I tsjetsjensk har verb to typer: verb som betyr engangs handling, og gjentatt handling. Alle verb har klassebøyning som substantiver. Syntaks er læren om hvordan ord settes sammen til større enheter, det vil si setninger og fraser. Må det være verb i alle setninger i dette språket: nei. Må det være substantiv i alle setninger: nei. Bruk av punktum og stor bokstav: ja, akkurat som i norsk Bruk av avsnitt: ja Andre ting: SOV -rekkefølgen og OVS -rekkefølgen vanlig. I det tsjetsjenske språket er det fri ordstilling.

5 Semantikk - lingvistikken (språkvitenskapen) som studerer ordenes betydning, både enkeltvis og i sammenstilte strukturer (setninger). Homografer: Akkurat som i norsk finnes det ord som har forskjellige meninger, men skrives likt. Eksempel: нян som betyr hane og mark, мот som betyr en tunge og et språk, моз betyr flue og honning. Homofoner: Det er ord som skrives annerledes, men uttales likt. Det kan være substantiver i hankjønn som slutter på stemt/ustemt d/t. Eksempel: стак/стаг oversettes som glass/mann. Kollokasjoner: Det finnes flere kollokasjoner i par (tilsvarende verken-eller, både-og) гонх1а лелаш oversettes som rundt og omkring, betyr at personen ikke sier det rett ut. Ordtak og metaforer: Det er rikelig med ordtak og metaforer i det tsjetsjenske språket. Som regel tatt fra tsjetsjensk folkeeventyr. Eksempel på metaforer: дашо куьгаш oversettes som hender laget av gull, betyr en person som er flink med hendene. Andre særtrekk ved språket? Det er få ord som har samme betydning og det brukes forskjellige ord for å beskrive eller nyansere noe. På tsjetsjensk er det vanlig å uttrykke seg med lange og kompliserte setninger. Hva vil du trekke fram som det mest utfordrende for barn og unge når de skal lære norsk? Lytte og tale, dreier seg om å forstå norsk tale, utvide ordforråd og begreper og gjøre seg forstått på norsk. Det innebærer å lytte og gjenkjenne språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper, og å kunne bruke disse i egen tale. Videre må eleven utvikle kommunikative ferdigheter gjennom muntlig språkbruk i forskjellige situasjoner og i arbeid med ulike temaer. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.)

6 Pedagogiske tips til skolen: Lytte: For tsjetsjenske elever kan være vanskelig å skille mellom artiklene en/et og tallet en/ett, og/å, bestemt/ubestemt form av substantiver, diftonger, dialektord. Tale: lange/korte vokaler, bokstaver som skrives likt, men har forskjellige lyder, preposisjonene på/i og for/til, bestemt/ubestemt form, uttale i/y, bruke riktig artikler. Det er vanskelig med forskjell mellom latinske og kyrilliske bokstaver, tonelag og intonasjon, ord med stum d, skj-, kj-, ki-, y-og i lydene, spørreord som starter med h. På grunn av friere ordstilling i det tsjetsjenske språket er det vanskelig for tsjetsjenske elever å forholde seg til reglene i den norske grammatikken. Lese og skrive, dreier seg om skriftlig kommunikasjon og om utvikling av lese- og skrivekompetanse. Utvikling og utvidelse av ordforråd og begreper i ulike fag og temaer. Det omfatter videre lesing og skriving av tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lese- og skrivestrategier. Det betyr også at en bruker skriftspråket for å innhente informasjon og for å utvikle og strukturere ideer og tanker. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Pedagogiske tips til skolen: Lese: Skrive: Språklæring, dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk. Det omfatter også språk som system og språket i bruk. Et sammenlignende perspektiv på eget morsmål og norsk er nødvendig. Videre dreier det seg om kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.)

7 Pedagogiske tips til skolen: Tsjetsjenske elever og deres foreldre er vant at de får tilbakemeldinger på leksene og oppførsel på skolen hver dag. Hvis leksene ikke blir sjekket, da tror de at leksene ikke er obligatoriske. Språk og kultur, dreier seg om språkets kulturelle betydning. Hvilke ulike måter bruker en språket på og hvilken språklig variasjon er i Norge. Norsk språk- og tekstkultur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er også med her. (Hovedområde fra Læreplan i grunnleggende norsk.) Pedagogiske tips til skolen: Foreldrene lærer sine barn mest gutter å løse egne problemer selv. Derfor de ikke gir beskjed til voksne personer og havner ofte i slåsskamper. Elever er ikke vant med å se læreren eller andre voksen folk i øynene når de snakker med de. Det oppfattes som tegn på respekt at man ikke ser den andre inn i øynene. Kilder: A. Dasjajeva: Tsjetsjensk språk (Groznij, 2006 ) Wikipedia