ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

Transkript

1 ÅSPLAN I NOSK FO 2. TINN HØSTN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer S P T M B O K T O B lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm. bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Tema: - Fagtekster VS fortellinger (tverrfaglig naturfag, arbeid med tekster om dyr) LSLOS: (Alle områdene i leselos arbeides med kontinuerlig, se draft og arbeidsmåter) Fagtekster: -Innføring av BO-blikk (førlesing) -Jobbe bevisst med å aktivere forkunnskaper. -Studering av kjennetegn ved ulike sjangre. Fortellinger -oppbygningen av en fortelling (fortellerfisken) - Bruk av kreativ tegning og Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. leven kan forskjellen på fagtekst og fortelling. Ukentlig stasjonsarbeid, Generelt: levene vet alltid hvilke mål vi arbeider mot, hvilke ferdigheter/strategier de må øve på, hva de skal lære og hvordan. Vi legger vekt på førkunnskaper, tilbakemeldinger underveis og til slutt. Da vurderes tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og innsats/holdninger til læring. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit?

2 sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. skriving. -Bildefortelling -Skrive «jeg ser»-setninger, ut fra sammensatte tekster Språklig bevissthet: -Skille mellom ordets formside og innholdsside, -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -Lytte ut lyder og stavelser i flerstavelsesord. -Kunne avkode nonord ettlesing/rettskriving: -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene. -Vite at alle navn skrives med stor bokstav. -Kunne alfabetet. -Skille mellom vokaler og konsonanter. -Dele ord i fonemer og stavelser. Høyfrekvente ord: se egen liste over de 100 mest høyfrekvente ordene. Vi følger listen utover året. med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet lesing. Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, felles tekster Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Kartlegging ved skolestart: -bokstavferdigheter -språklig bevissthet -avkoding To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Underveisvurdering på egen skriving med vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (fagtekst og skjønnlitterær

3 motivasjon til å skape egen tekst i etterkant. Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). Ukentlige diktater på øveord og lureord. Øveord er ofte ord som blir brukt i leseleksen/ lesebestilling som kommer igjen i diktat. t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. tekst). Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus.

4 Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer N O V M B - D S M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm. bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk. innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne Tema: -ventyr (tverrfaglig samfunnsfag, K&H) im og regler Dikt Sagn/myter ventyr: -Få kjennskap til sjangeren eventyr -Kunne skille mellom eventyr og fortelling -Med enkle ord kunne beskrive personer og figurer. LSLOS -draftet BO-blikk -førforståelse Leselekser Daglige samlinger Daglig høytlesing Ukentlig stasjonsarbeid, Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ Korlesing Skriveverksted Fremføring av egne tekster Ukentlige diktater t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Underveisvurdering på egen skriving med vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (eventyr). To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Carlsten test Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid.

5 følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing -leseforstålse: -les og finn- spørsmål -tenk selv- spørsmål -vi lager selv spørsmål til tekst Språklig bevissthet: -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum -overskrift -avsnitt -fortellende setning -å beskrive med adjektiv - ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. ettlesing/rettskriving: -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste -Vite at alle navn skrives med stor bokstav. -Dele ord i fonemer og Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit?

6 stavelser. -Lese med riktig tonefall i forhold til tegnsetting -Skape setninger med riktig tegnsetting i forhold tl innhold. Lureord: -ord med o for å -ord med e for æ

7 Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer J A N U A - F B U A lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm. bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. skrive setninger med store og små bokstaver og hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Tema: Skjønnlitteratur/fag litt Bokomtaler Gjenfortelling -Samtaler -Analyser av sammensatt tekst og setningsbygning -gjenfortelling vha illusrasjoner og annet (fisken) LSLOS: -Les og finn- spørsmål -Tenk selv- spørsmål -Vi lager selv spørsmål til tekst -Bevisst aktivering av førkunnskaper - BO-blikk -Bruk av tankekart Språklig bevissthet -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. Leselekser Daglige samlinger Daglig høytlesing Ukentlig stasjonsarbeid, Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ Korlesing Skriveverksted Fremføring av egne tekster Ukentlige diktater t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Underveisvurdering på egen skriving med vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (bokanmeldelse). To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kameratvurdering, ut

8 sette ord på egne følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum -overskrift -avsnitt -fortellende setning -ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. ettskriving/rettlesing: -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste -les og skrive noen ord med komplekse grafemer -Lese med riktig tonefall i forhold til tegnsetting -Skape setninger med riktig tegnsetting i forhold til innhold. -Kunne dele enkel tekst i avsnitt fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit? Lureord: -ord med ng

9 Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer M A S - A P I L lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk. hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Tema: Forlag Ordtak -Samtaler -Analyser av sammensatt tekst og setningsbygning -gen produksjon av enkle fageller skjønnlitterære bøker ettskriving/rettlesing -sammensatte ord -diftongene som en språklyd -ord med komplekse grafemer -Spørresetninger -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste Lure-ord: Leselekser Daglige samlinger Daglig høytlesing Ukentlig stasjonsarbeid, Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ Korlesing Skriveverksted Fremføring av egne tekster Ukentlige diktater t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Kartlegging: -bokstavferdigheter ved skolestart. -språklig bevissthet ved skolestart (rim, lytting av lyder) To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Underveisvurdering

10 følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. Ord med ai og au Ord med ei og øy på egen skriving med vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (forlagsbøker) Kameratvurdering Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit?

11 Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer M A I - J U N I lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Tema: Dikt im og regler ettskriving/rettlesing Vi leker med ord, og ulike sjangre. Dikt, rim, regler -Lære kjennetegn ved sjangeren rim, regler, dikt. Bruke det i produksjon av egne tekster. -Vi skriver dikt etter ulike modeller. -Vi lager et enkelt skuespillskriftlig og med dramatisering. ettskriving/rettlesing: -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum -overskrift -avsnitt -ulike sjangre, og hvordan de Leselekser Daglige samlinger Daglig høytlesing Ukentlig stasjonsarbeid, Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ Korlesing Skriveverksted Fremføring av egne tekster Ukentlige diktater t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen lesing. Kartlegging: -bokstavferdigheter -språklig bevissthet -avkoding/lesing To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Underveisvurdering på egen skriving med

12 følelser og meninger tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og estetisk uttrykk er bygget opp. sammensatte ord -diftongene som en språklyd -ord med komplekse grafemer -Spørresetninger -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste Lureord: Ord med stum h Spørreord med stum h Ord med stum d vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (dikt). Kameratvurdering Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit?