Et godt språkmiljø. i barnehagen

Transkript

1 Et godt språkmiljø i barnehagen

2 Forord Et godt språkmiljø legger gode forutsetninger for å utvikle egen identitet, et godt felleskap, for vennskap, for lek og for tilegnelse av kunnskap i barnehagen. Å arbeide med barns språk i barnehagen og det å se verdien av en tidlig, god språkutvikling betyr mye for barnets liv både her og nå og senere. Språket er viktig for barnets nære sosiale relasjoner og vennskap. Barnehagen har en viktig oppgave i å sørge for at alle barn, uansett sosial og kulturell bakgrunn, uansett morsmål og uansett forutsetninger for å lære språk, får delta i meningsfylt kommunikasjon i daglig samvær med barn og voksne. Det gir dem gode muligheter for kommunikativ utvikling. Derfor er det viktig for oss å utarbeide dette dokumentet som skal brukes som et felles grunnlag for et godt språkmiljø i alle barnehagene tilknyttet Barnehagenett. Et godt språkmiljø er en viktig faktor i vår pedagogikk om å gi alle en god start på livet og vårt fokus på sunne, aktive, lekende og trygge barn. Vi har brukt Rammeplan for barnehager, Utdanningsdirektoratets veileder Språk i barnehagen og annen aktuell litteratur (se kilder) som et grunnlag for utarbeidelse av dette dokumentet. Dokumentets innhold sier noe om hvorfor vi skal drive med språkutvikling i barnehagen, hva er et godt språkmiljø, litt om språkutvikling fra 0-6 år, flerspråklighet og kildehenvisninger. Dette dokumentet sier lite om det metodiske arbeidet som forutsettes for et godt språkmiljø i barnehagen. Dette blir ivaretatt av en felles idèbank som er tilgjengelig på nett for alle ansatte. Der kan de til enhver tid finne ulike metoder som bidrar til å styrke språkmiljøet i barnehagen og de kan tilpasse metodene til det beste for egen barnehage. Dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Ann-Kristin Bøhren- Pedagogisk leder i Villenga barnehage i Ski Pia Sørensen Pedagogisk leder i Kulås barnehage i Sarpsborg Susan Jenseg Pedagogisk leder i Kulås barnehage i Sarpsborg Cathrine Antonsen Pedagogisk leder i Solbakkeparken barnehage i Halden Geir Røkkum Styrer i Villenga barnehage i Ski Merete Hansen Styrer i Tubus Idrettsbarnehage i Sarpsborg Eva Heger Utviklingssjef i Barnehagenett AS

3 Hvorfor skal vi drive med språkstimulering i barnehagen? Å lære språket er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. God språkstimulering er grunnleggende for den kognitive, sosiale og emosjonelle utviklingen. Språkarbeidet skal være lystbetont, preget av lek og gi rom for utforskning og undring. Personalets arbeid med språk og kommunikasjon er viktig for barns trivsel. Barn lærer språk best når de deltar aktivt og får bruke språket sammen med andre. Vi skal fokusere på språkstimulering i barnehage fordi barnet gjennom språk får: uttrykke tanker, følelser, ønsker, erfaringer, løse konflikter og skape positive relasjoner positivt forhold til tekst og bilder som kilde til estetisk opplevelse og som inspirasjon til kreativitet og nyskapning en forståelse av verdenen økende innsikt om seg selv kommunisere med andre og delta i lek og læring, og knytte vennskap medvirke i hverdagen utvikle begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd identitet og tilhørighet sette ord på og sortere egne opplevelser bli kjent med bøker, bilder, sanger og media Det kan bidra til å forbygge språk- og lærevansker senere i livet. Barn, de skal man snakke til som andre folk Anne_Cath Vestly

4 Et godt språkmiljø i barnehagen Under kunnskapsområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» står det at personalet må «skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale (Rammeplan s.40) Et miljø består av tre faktorer som virker sammen: fysiske omgivelser, sosial organisering og menneskene. Når det dreier seg om et språkmiljø i en barnehage, er det den menneskelige faktoren, altså personalets kompetanse og holdninger som er helt avgjørende. Et godt språkmiljø i barnehagen er i høyeste grad et spørsmål om hvordan personalet involverer seg i den daglige språklige samhandlingen med barna. Gode voksne som bidrar til et godt språkmiljø er voksne som: Er gode språklige rollemodeller Er bevisst på at både den nonverbale - og verbale kommunikasjon er viktig for å utvikle et godt muntlig språk Er oppmerksom på egen uttale og kroppspråk Er engasjerte Er anerkjennende og oppmuntrer barnet til å bruke språket Er gode lyttere Rekonstruerer hendelser sammen med barna. Snakker om det vi gjør Bruker god tid i samtale med barn, og gi barnet tid til å respondere Bruker konkreter og bilder for å beskrive og forklare Legger til rette og motiverer til lek med skriftspråket (rable, tegne, skrive) De voksne i barnehagen må være oppmerksomme på og ta tak i barn som strever med språket slik at de kan få tidlig hjelp. Vente og se holdning holder ikke. Hvis vi ser at barnet trenger ekstra hjelp utover et godt språkmiljø, så har vi mulighet for å bruke ulike kartleggingsverktøy i samarbeid med foreldrene og andre instanser etter behov. Vi legger vekt på ulike aktiviteter i barnehagen som fremmer et godt språkmiljø.

5 Den gode samtalen En samtale skal være preget av gjensidighet, engasjement og skape mening for barnet. I den gode samtalen er det viktig at den voksne er seg selv bevisst hvilken rolle han/hun har som både språkmodell og motivator i samtalen og forstår viktigheten av å holde fokus og være mentalt til stede. En god samtale kan være spontan, planlagt, litterær, filosofisk og eller omhandle språket i seg selv. Gode samtaler foregår hvor om helst, når som helst og kan være om hva som helst. Det er hverdagssamtalen, for eksempel ved måltid, påkledning og i tilknytning til lekaktiviteter, som er den vanligste samtalen. Formidling av tekst Det er viktig at barna ser og hører teksten samtidig. Det er en fordel å dele barna i mindre grupper. Formidling av tekst kan omhandle rim, regler, dikt, eventyr, kulturarv, fortellinger, sanger og lesing av bøker. Formidling av litteratur tilbyr barn erfaringer med språk som er mer komplekst enn deres eget muntlige språk. Høytlesning av litteratur bidrar til å utvikle barnas ordforråd og begrepsforståelse. Gjennom bøker får barn mulighet til å bearbeide egne opplevelser og følelser. Bruk av konkreter som gjenstander i formidlingen er viktig i forhold til utvikling av begrepsforståelsen. Konkretene bør være relevante i forhold til teksten. Barn må få tid til å bli glad i lesing, den voksne må lese igjen og igjen, gjerne barnets egen favoritt bok. Det å lykkes med lesing i barnehagen er avhengig av et motivert personale og gode barnebøker.

6 Lek og språkutvilking Lek er livsutfoldelse og et mål i seg selv. Lekeferdigheter og språkferdigheter er avhengig av hverandre og må sees i sammenheng. Disse ferdighetene har også stor betydning for utvikling av barnets selvbilde, fordi det er i samspill med andre at selvbilde utvikles (Vedeler 1997) I regellek lærer barna å følge regler, vente på tur, de teller og lærer tallbegrep og bruker språket i denne sammenheng. I konstruksjonsleken får barna utviklet sin romforståelse og sine konstruksjonsmessige og kreative ferdigheter og de bruker begrep som beskriver størrelser, mål, farger og former. En annen lek som også styrker barns språk er bokstavlek, rim og regler. Rolleleken står i en egen særstilling fordi det er en lek som er helt avhengig av språket. Og rolleleken har en spesiell funksjon i forberedende leseopplæring. Dette fordi barna bruker et mer eksplisitt og «litterært» språk i rolleleken enn det de gjør i daglig tale. De må benytte språket for å forstå meningen med det de gjør, og for å kunne forstå og samhandle i leken. Dette er dokumentert i en omfattende norsk undersøkelse om barns språk i lek (Vedeler ) I barnehagen er leken barnets viktigste læringsarena. I leken tar barnet språklig initiativ, de forhandler, forklarer, de argumenterer og begrunner. Voksne må legge til rette for gode og lange lekeperioder og inspirere til lek på ulike måter.

7 Når du snakker, gjentar du bare det du allerede vet. Men hvis du lytter kan du lære noe nytt J. P. McEvoy Musiske aktiviteter De musiske grunnelementer er rytme, bevegelse og lyd. Språket har en innholdsside og en uttrykksside. Gjennom språket formidler vi fakta og erfaringer som er knyttet til språkets innholdsside. Gjennom lyder og lydkombinasjoner skaper vi rytme og klang. Det er språkets uttrykkside. Når vi benytter oss av rim og regler med bevegelse til er det lettere for alle å bli inkludert. Det oppleves som lettere for flerspråklige barn å synge på norsk enn å snakke. De kan altså være med å synge en sang uten å forstå språkets innholdsside. Bruk av sanger er veldig positivt for språkutviklingen for alle barn fordi man bruker de samme tekstene om og om igjen. Da lærer barna tekstene utenat. Mange regler og rim er bygd opp av tulleord, og da er det ikke så viktig å forstå hva ordene betyr. Dermed blir alle barn likestilte og alle kan bidra på sin egen måte.

8 IKT i barnehagen IKT i barnehagen blir mer og mer en naturlig del av hverdagen til barn og voksne. Rammeplan for barnehager sier noe om at barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Digitale redskaper som for eksempel kamera, pc, prosjektor og Ipad kan være gode verktøy for å stimulere språket og for å inspirere barnas eget kreative uttrykk. IKT i barnehagen handler om å ta i bruk teknologi på en hensiktsmessig og lekende måte. Digitale verktøy kan gi ny dimensjon til prosesser barna allerede er i, og de kan skape oppmerksomhet og tilstedeværelse hos barn som ofte føler at de ikke mestrer sosialt. Det er viktig å understreke at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessante, men måten personalet i barnehagen bruker dem i sitt pedagogiske arbeid. Eks på dette kan man finne i idèbanken.

9 Språkutvikling Barn som begynner på skolen med et godt utviklet ordforråd, har store fordeler når de skal lære å lese og skrive. Barn som strever med å forstå hva ord og begreper betyr, vil også få problemer med å forstå hva de leser og dermed tilegne seg kunnskap. Forskning viser at ordforrådet hos barn på 3 år har nær sammenheng med leseferdigheter gjennom hele grunnskolen. Utviklingstrinn for de fleste barn Interesse for bildebøker, bli lest for Viser noe deltakelse i sangleker Babler, lytter og gjentar med varierende tonefall Setter ord på ting og personer Forstår flere ord enn det bruker. Spørreord svarer med ja/nei. Forstår lengre setninger enn de produserer selv Preposisjoner, nektelser og farger Minimum tre-ordssetninger Lydene: M,n,,p,b,t,d Forenkler uttalen Stiller mange spørsmål Uttrykker følelser og meninger Forstår 3 4 fargenavn Deltar aktivt i rim, regler og sangleker Bruker spørreord som hvem, hva, hvor 1 2 Forstår mange begreper Kan telle til Kategorisere, overbegrep Gradbøye, flertall, fortid/fremtid Bruker mange begreper Kan de fleste lydene Kan de fleste regelmessige bøyninger Kan fortelle en liten historie Bruker minimum 4 ords setninger Stiller hvordan og hvorfor spørsmål Utvidet ordforråd Fortelle vitser og gåter Tuller med språket Begynner å interessere seg for bokstaver og bokstavlyder Grammatikk videreutvikles Flere overbegreper Bruker språk aktivt i lek Situasjonsavhengig språk Kan rime på egenhånd Lytter ut første lyd i ord Skrive navnet sitt og kjenne igjen bokstaver Språklig bevissthet Fonologisk bevissthet Kan ta andres perspektiv 3 4 5

10 Flerspråklighet Rammeplanen understreker betydningen av barns morsmål: barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. God pedagogikk er god pedagogikk for alle barn, minoritets- og majoritetsspråklige. Det handler om å gi barnet muligheter til å forstå og gjøre seg forstått. Definisjoner Minoritetsspråklig: Oftest brukt om barn som har to foreldre med et annet språk og en annen kulturbakgrunn enn norsk. Morsmål: Det første språket barnet lærer, vanligvis det språket barnets mor har som sitt førstespråk. Barn kan også ha to morsmål hvis de vokser opp med to språk i familien. Morsmålet er ikke nødvendigvis det samme som det språket barnet behersker best. Mange barn behersker etter hvert sitt andrespråk, for eksempel norsk, bedre enn sitt morsmål. Dette avhenger av språkstimulering og eksponering av de ulike språk. Andrespråk: Barnets andrespråk tilegner barnet seg gjennom daglig kontakt med språket som for eksempel i barnehagen. For barn med annet morsmål enn norsk, bosatt i Norge, vil andrespråket være norsk. Forutsetninger for å lære andrespråket (norsk): Deltakelse i norskspråklig miljø. Barnet må gis tilstrekkelig muligheter til å høre/bruke norsk i dagliglivet Trygt og stimulerende læringsmiljø Godt foreldresamarbeid Vidunderlig er språket som skaper bro fra ett menneske til et annet menneske Odd-Inge Schröder

11 Andrespråkstilegnelse Mellomspråk Det er vanlig at både barn og voksne som skal lære seg et nytt språk går gjennom en periode med mellomspråk. I denne perioden vil de bruke norske ord, men følge ordstillingen i morsmålet sitt. Enkelte barn blir lenge i en slik mellomspråkperiode Overflatespråk løpet av et par år lærer barn gjerne et enkelt, uformelt dagligspråk, knyttet til aktiviteter som foregår her og nå. Når det hevdes at barn lærer språk raskt, er det denne språkkompetansen det snakkes om. Dybdespråk Barn vil trenge ca. 5-7 år på å lære seg dybdespråket. (abstrakt, situasjonsuavhengig språk) Dette er språket som er nært knyttet til tenking. Det er dette språket barna møter i skolen, og som de må beherske for å ha utbytte av undervisningen. Selv om barn bruker noen få år på å snakke norsk flytende med god uttale og god ordstilling, kan det ta mange år før norsk fungerer godt nok som redskap for læring. Morsmålets betydning Innen forskning om tospråklighet er det bred enighet om at barn med et godt utviklet morsmål vil ha bedre forutsetninger for å tilegne seg et andrespråk. Derfor er stimulering av morsmålet av betydning for å lære norsk. Mange foreldre med minoritetsbakgrunn er usikre i forhold til hva som er best for barnet når det gjelder å lære norsk. Noen foreldre velger å snakke norsk med barnet sitt hjemme, og ønsker at barnet også kun skal snakke norsk i barnehagen. Dette kan få svært uheldige konsekvenser for barnets språkutvikling. Det er viktig at foreldre snakker det språket de behersker best med barnet sitt som regel morsmålet. Barnets første- og andrespråk utfyller og beriker hverandre. Det at barna snakker morsmålet sitt hjemme er altså ikke til hinder for den norskspråklige utviklingen.

12 En av barnehagens kjerneoppgaver En av barnehagens kjerneoppgaver er å støtte barns tilegnelse av språk. Kommunikasjons - og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i fremtiden. Derfor ønsker vi å være bevisst og tilrettelegge for et godt språkmiljø i våre barnehager. Kilder: Rammeplan for barnehagen Veilederen språk i barnehagen Språk og leseplan til Sarpsborg kommune Barns språkutvikling, Anne Høigård Barn, språk og kultur, språkutvikling fram til sjuårsalderen, Valvatne og Sandvik, Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. KD Temahefte IKT i barnehagen.kd Hefte Barn i flerspråklige familier, NAFO. Kronikk: Barns lek og språkutvikling kan ikke atskilles. Bleken og Vedeler Første Steg nr La de tusen språk blomstre i barnehagen!