Flerspråklig utvikling. Fagavdeling barnehage og skole, seksjon barnehage Marion Oen og Sissel Lilletvedt

Transkript

1 Flerspråklig utvikling 1

2 Program for 3. samling Forelesning: Flerspråklig utvikling Gruppearbeid: IGP: Arbeid med det dere har fylt ut i forhold til Tiltak og Språkmiljøet. Individuelt: Les gjennom det du har skrevet (10 min) Gruppe: Forsøk å finne 3-5 felles tiltak i forhold til språkmiljøet i barnehager med flerspråklige barn. (30 min) Plenum: Presenter tiltakene for de andre (20 min) 2

3 Ulike former for flerspråklig utvikling Samtidig (simultan) flerspråklighet: Opptrer når for eksempel omsorgspersoner snakker hver sitt språk til barnet. Barnet får da to førstespråk. Dette kan handle om majoritetsspråk og minoritetsspråk, eller to minoritetsspråk. Det er ikke alltid barnet vil bruke begge språkene. Da oppstår det som kalles passiv tospråklighet. Stegvis (suksessiv) tospråklighet Oppstår som følge av at barnet møter språk nummer to senere enn førstespråket. Dett er vanlig blant barn med minoritetsbakgrunn i Norge. Først når barnet får en større kontaktflate møter det majoritetsspråket. Dette kan skje i barnehagealder eller først i skolealder. Mange forskere setter skille mellom samtidig og stegvis tospråklighet ved 3-årsalderen ut ifra en antakelse om at når barn lærer språk nummer to etter denne alderen, kan de gjøre bruk av den basisen de har fra førstespråket (jf. systeminnlæringsfasen). Alt må ikke læres fra bunnen av. 3

4 ISFJELLMETAFOREN Språk Som kommer til syne i daglig flerspråklig aktivitet Basis Felles underliggende kompetanse 4

5 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke trenger å lære like mye som voksne for å kunne kommunisere aldersadekvat. Minoritetsbarn lærer norsk bare de får være sammen med norskspråklige barn Ansvaret for at minoritetsbarna skal lære norsk kan verken legges på de majoritets- eller de minoritetsspråklige barna. Det er det pedagogiske personalet som har ansvaret. De to språkene vil komme i veien for hverandre Dette forutsetter at hjernens språkkapasitet er begrenset, og at språktilegnelse kan sammenliknes med en ballong som blåses opp i et rom. Hvis man lærer to språk, må ballongene dele på plassen i det samme rommet, og hvis den ene ballongen blir større, må den andre nødvendigvis bli mindre. 5

6 Kommunikative strategier Omtrentlige beskrivelser Barnet beskriver karakteristiske trekk ved objekter eller handlinger, for eksempel motormaske for motorsykkelhjelm 6

7 Mellomspråk eller blandingsspråk: Inneholder elementer fra både første- og andrespråkene (utprøving av språk som læres). Trekk overføres fra førstespråket til det nye språket man lærer seg (grammatiske strukturer, språklyder og ord). Direkte oversettelse hundreben (tusenben) 7

8 Tilnærming Barnet anvender en betegnelse som ikke er helt korrekt, men som har en rekke fellestrekk med objektet som skal beskrives, for eksempel fly for alt med vinger 8

9 Ordlaging: Barnet lager nye ord for å kommunisere et spesielt begrep, for eksempel luftball for ballong Bruk av lydlike ord Jeg fant daddelen i grøten (mandelen) 9

10 Kodeskifte Barnet veksler mellom språkene det kan. «Hun har to, she only needs one» Miming Barnet bruker ikke- verbale strategier for å formidle innhold Interferens Oversette direkte. «De lager meg ulykkelig» 10

11 Hvor lang tid for å lære et andrespråk? Kulturelle forskjeller har effekt på andrespråkainnlæringen, derfor variasjon Amerikansk forskning (universalisering) To til tre år på å utvikle et hverdagsspråk Fem til sju år på å utvikle et akademisk språk det språket som brukes i skole og undervisning 11

12 Førstespråkets innflytelse på andrespråket Er det førstespråket som i hovedsak er utgangsgpunktet for tilegnelse av andrespråket, eller er allmenne utviklingstrekk og språklige universalier viktigst? Språklige universalier betegner mønstre som forekommer systematisk i alle språk, som f.eks at alle talespråk har vokaler og konsonanter. 12

13 Det å lære et nytt språk er komplisert Barnet må lære ulike systemer innenfor fonologi, morfologi, syntaks og semantikk. I tillegg må barnet ha et dekkende ordforråd på de ulike språkene. Syntaks: Norsk har en forholdsvis vanlig syntaks (SVO) Yesterday I went to Bergen/I går jeg dro til Bergen Morfologi: Norsk er et morfologisk syntetisk språk, i motsetning til analytisk, som bare har en morf og ingen bøyning Jeg gikk til skolen/jeg gå til skole før 13

14 Fonologi Fonologisk ser det ut til at førstespråket er den viktigste påvirkningskilden. Når vi hører en andrespråkstaler av norsk snakke, kan vi ofte høre hvilket språk vedkommende har som førstespråk Tor bor i nord/tur bur i nur Ordforråd Ordforrådet fremstår ofte som splittet og knyttet til den konteksten der det er lært Overføringer, især når språkene er beslektet og dermed har en del ord som ligner hverandre, kan medføre problemer når ord som ligner hverandre ikke betyr det samme. Rar på norsk = merkelig Rar på svensk = søt, hyggelig 14

15 Når det gjelder ordforråd kan den norske bruken av sammensatte ord by på utfordringer: Bilselger selger biler/telefonselger selger ikke nødvendigvis telefoner. I en dyrehage går man for å se på dyr/ i en barnehage går man ikke nødvendigvis for å se på barn. En barnefilm er laget for barn/ en dyrefilm er ikke laget for dyr 15

16 Viktig med pedagogisk tilrettelegging Skal man vurdere språkkompetansen hos barn med flere språk, bør begge/alle språkene kartlegges (språkpermen) En sentral pedagogisk utfordring når det gjelder flerspråklige barn/elever angår tiltak for å støtte utviklingen av vokabularet på begge språk Foreldre bør veiledes i hvordan de kan være gode språkmodeller Barnehage/skole bør i legge vekt på gode og systematiske språkstimuleringstiltak for denne gruppen 16

17 17

18 Språk er kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives i budskapet. Ikke-verbal kommunikasjon Psykologer antar at den ikke-verbale kommunikasjonen utgjør 2/3 av kommunikasjonen mellom avsender og mottager. Ikke- verbal kommunikasjon innebærer kroppsspråk, ansiktsuttrykk, øyekontakt, tonehøyde, stress, volum og så videre. Med andre ord, får man mer informasjon fra ikke-verbal kommunikasjon enn fra verbal kommunikasjon. For å kommunisere på mest effektiv måte, må derfor verbal og ikkeverbal kommunikasjon samsvare med tanke på budskapet. 18

19 Språk, sosialisering og kultur Barns tilegnelse av språk og tilegnelse av kultur er prosesser som vanligvis blir studert hver for seg Ved å se tverrkulturelt på forbindelsen mellom disse, kan man få ny forståelse for utviklingen av språk og kultur Barn blir både sosialisert ved hjelp av språk og sosialisert til å bruke språk på spesifikke kulturelle måter Et viktig område av barns tilegnelse av sosial kompetanse er evnen til å kjenne igjen/tolke hvilken sosial aktivitet/begivenhet som finner sted, og hvordan man skal snakke og handle på en adekvat måte (eks. samtale rundt middagsbordet) 19

20 Sosiale strategier Lytte til og observere venner og voksne som bruker det språket de skal lære (fører noen ganger til såkalte ikke-verbale perioder) Prøve ut fraser de hører, men som de ennå ikke bruker i kommunikative sammenhenger Humor kan brukes for å påkalle oppmerksomhet Imitere andres atferd Regissere seg inn i en lek Framvise økonomisk kapital i form av leker, klistremerker og lignende Stadfeste likheter og fellestrekk i form av lik matboks, like klær eller lignende 20

21 Hva trenger barn å lære før de begynner på skolen? 21

22 Hva skal barna lære før de begynner på skolen? Spørreskjema med ferdigheter: Kle på seg Gå på do Dele Vente på tur Evne til å snakke og kommunisere (Engelsk forskning v/liz Brooker) 22

23 Et barn som gjør det godt i skolen Med vestlig bakgrunn: Alltid er opptatt av noe Alltid gjør noe Kommer fram og forteller om ting Viser deg hva de gjør 23

24 Eksempel fra familier med annen kulturell bakgrunn: Barn som lærer gjennom å lytte intenst heller enn å snakke Sitte stille og lytte Holde seg på plassen Ikke snakke Bare gjøre som pedagogen ber dem om 24

25 Tilrettelegging for lek 25

26 Vektleggingen av lek er kulturelt betinget Hazima poengterer " at de har ikke den tradisjonen, den kulturen, at de kan leke den leken". De andre informantene reflekterer ikke over dette. 26

27 Referanser Brooker, L. (2005): «Cultural diversity and early years ideology. I Yelland, N.: Critical Issues in Early Childhood Education. Maidenhead: Open University Press Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Gjervan, M., Andersen, C. E. og Bleka, M. (2006): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Høigård, A. (1999): Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget Kibsgaard og Husby (2002): Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. Oslo: Universitetsforlaget Kunnskapsdepartementet (2011): Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager (Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011) Sandvik og Spurkland (2012): Lær meg norsk før skolestart! Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Schieffelin, B. og Ochs, E. (1986): Language Socialization Across Cultures. New York: Cambridge University Press Valvatne og Sandvik (2002): Barn, språk og kultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 27

28 Gruppearbeid: Arbeid med det dere har fylt ut i forhold til Tiltak og Språkmiljøet. Individuelt: Les gjennom det du har skrevet (10 min) Gruppe: Forsøk å finne 3-5 felles tiltak i forhold til språkmiljøet i barnehager med flerspråklige barn. (30 min) Plenum: Presenter tiltakene for de andre (20 min) 28