Lær meg norsk før skolestart!

Transkript

1 Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland,

2 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen er hensikten å dokumentere barnas språkutvikling, å bevisstgjøre personalet om barnas framgang og bli klar over hvordan en kan arbeide med språkmiljøet og da særlig med barnelitteratur (2009:119). Normering: Mange kartlegginger er basert på en norm, en normal eller standard, for det en regner som vanlige ferdigheter for et gitt alderstrinn. Opp mot denne normen ses enkeltindividene og deres prestasjoner. Vi er kritiske til en slik normering [ ]. Barn bør ikke sammenliknes med hverandre. (s. 117) 2

3 Om morsmål: Også foreldre og foresatte er kilder som kan gi kunnskap om barnets språk. Men foreldre og foresatte har ofte ikke fagkunnskaper om språk og vil ofte mangle en terminologi å snakke om barnas språk i, og de er kanskje heller ikke sterke i norsk. Vi mener likevel pedagogen bør snakke med dem om barnets språkbruk hjemme, og hvilken kompetanse det kan ha i morsmålet (s. 119) Om flerspråklighet: De flerspråklige barna er en varierende gruppe med hensyn til ferdigheter både i morsmålet og i andrespråket. De kan ha et aldersadekvat språk innen begge språkene, på ett av språkene eller på ingen av dem. Felles for de flerspråklige barna som er i gang med innlæringen av et andrespråk, er at de er underveis, de er i gang med en utvikling, og denne utviklingen kan vi få et bilde av ved å observere hvordan de bruker språket i forskjellige aktiviteter. Det er viktig at pedagogen skaffer seg innsikt i hvordan de kommuniserer for å unngå å møte dem med holdningen at de «ikke har noe språk» og at det er problematisk med slike barn i barnegruppa. De flerspråklige barna er ikke «språkløse» selv om de kke sier noe på det språket majoriteten snakker, det er bare det at den enspråklige pedagogen ikke har tilgang til det barnet sier på de andre språkene (s. 36). 3

4 Kartleggingsomfang: Barns kommunikative evne (språkbruk) på norsk og morsmålet kartlegges innenfor seks områder/situasjoner. Hensikten er å kartlegge barnets helhetlige språkkompetanse, med fokus på hva barnet kan. Observasjoner: Kartleggingen foregår i reelle, sosiale og kommunikative kontekster. Kvalitativ kartlegging. 4

5 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (KD, 2011:55) Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov (KD, 2011:53). 5

6 Dokumentasjon: En hver nedtegnelse, bilder, tegninger, oppslag, planer og liknende dokumentasjon av barnehagens virksomhet Pedagogisk dokumentasjon: Systematisk dokumentasjon Danner grunnlaget for refleksjon rundt barnehagens kvalitet og utviklingsbehov Ligge til grunn for videre planer 6

7 Terminologi Samtale (Gis mening gjennom:) Kommunisere verbalt eller ikke-verbalt Gjøre seg forstått Behov for samtalestøtte Følge regler for turtaking Ta initiativ til samtale 7

8 Kartlegging som pedagogisk dokumentasjon Språkpermen : dokumenterer pedagogisk arbeid kartlegger barns språkferdigheter gir personalet grunnlag for refleksjon over barnets språklige ferdigheter og barnehagens språkmiljø Beskriver Analyserer Handler 8

9 Synliggjøre barnets læring Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling(kd, 2011:55) Relatere kartlegging til daglige aktiviteter, hvor barnet ikke må prestere 9

10 Skape refleksjon over språkmiljøet Et reflektert blikk på barnehagens praksis kan være med på å øke bevisstheten hos personalet og sikre ny kunnskap. Lette det pedagogiske arbeidet Kartleggingene gir et verktøy for systematisk dokumentasjon både om barns språklige kompetanse og samhandling mellom barn og voksne. 10

11 Styrke den enkelte pedagog/ansatte Gjennom refleksjon over egen praksis blir hver enkelt bevisst sin egen rolle, språkbruk, holdninger og handlinger. Utjevne ferdighetskløften blant barn Viktig å vite hvilken språkkompetanse hvert enkelt barn har, for å kunne drive systematisk språkarbeid. 11

12 Lette samarbeidet med hjemmet Informasjonen som kommer fram i Språkpermen kan være tema for foreldresamtaler, og gir foresatte konkrete eksempler på hva barnet deres har let, snakket om, fortalt, tegnet osv. Foreldre/foresatte kan være delaktige/involvert i kartleggingen 12

13 Lette overgang til skolen Kartleggingen gir oversikt over barnets helhetlige språkkompetanse og også referanserammer (bøker, tema, sanger o.l.) på norsk og morsmål. 13

14 Hvordan skaffe seg kunnskaper om barnets språk? Observasjoner og logger med utgangspunkt i barnehagens lokale liv. Formelle observasjoner i form av skjemaer man har laget selv eller ferdige skjemaer, som Språkpermen. Systematiske observasjoner som skjer i forskjellige kontekster over en periode. 14

15 Mappevurdering Utvalg av barnets arbeider over tid. Har til hensikt å beskrive, tydeliggjøre og gi et utviklingsperspektiv på: hva og hvordan barnet lærer, hvordan målene oppnås, hvilken støtte som behøves. Barnets språkferdigheter blir ikke målt, men beskrevet. Viktig å unngå det som er enkelt, men irrelevant. Kartlegge det som er relevant, men vanskelig. 15

16 Språkpermen Tar utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring, kunnskap og vurdering. All læring, kunnskap og vurdering er forankret i en sosial og historisk kontekst Relasjonell og interaksjonell Språk læres gjennom bruk. Sammen med andre Skaper mening i situasjonen. Ikke mangelperspektiv, men ressursperspektiv. Gir oversikt over de områdene som er viktige i forhold til det å kunne et språk. 16

17 Tidsaspekt Språkpermen er tidkrevende, især i begynnelsen. Bevisstgjøring. Pedagogisk dokumentasjon. Økt kunnskap om språk, tospråklighet og språkmiljø. 17

18 Hva forteller kartleggingen? Språkbruk Samtale Lesestund Barnets fortellinger Lesing og skriving på norsk og på morsmål Morsmålet Oppsummering i Språkpermen Dokumentasjon av aktiviteter 18

19 Transkripsjon av språkgruppe Mai 2010

20 Bruk av tallkort/mengdekort og bok. S: Eg er seks år A: Og Ans blir fem. S: Ja A: Og eg er fem år S: Nei, du er fem å et halt. A: Den er eg, den er eg (peker på et femtall). Voksen: Var det ditt tall, ja?. Pedro trekker et kort (1) og teller til en. P: Men eg er fem år. Sarah trekker et kort (8) og teller til åtte. S: Men eg er ikke åtte år.

21 Voksen: Nei, det er ingen som sier at du er så mange år som det står på kortet du trekker. Skal vi se, nå skal Amina få trekke (Amina trekker tallkortet ti). S: Amina er ikke ti år. Voksen: Nå kan du telle, Amina. A: En, to,tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti. Pedro trekker et kort og teller. Sarah trekker et kort med tallet/mengden fire. S: Fire. Voksen: Så du det med en gang? Kan du telle dem? S: Fire, fire, fire, fire. A: Nei, det e'kje sånn. Voksen: Når vi teller så gir vi hvert tall et navn; en, to, tre, fire. A trekker et kort. S: To, to, to. A: Nei, en, to. Voksen: Ja.

22 De fortsetter å trekke tallkort fra en til ti. Deretter tar voksen fram boka Handas høne, og forteller at når boka blir lest, skal barna finne de tallene som passer med teksten i boka. P: Ja, det er gøy. A: Og en pusekatt den kommer spiser en frukt. Voksen: Det er ikke den boken denne gangen, nå skal vi lese om Handas høne. A: Ja, on spiser en frukt, den var oppi esken. Voksen: Ja, det er i den andre boka om Handa. A: Ja, vet det. Voksen begynner å lese. Spør hvem som har ett-tallet. Voksen: Hvilke tall har du Pedro? Du har ni, og tre og syv og? P: En A: Pedro ar fire stykk. An ar ikke fire, an ar tre og ni og en. Se, en, to tre, åtte, fire, fem (peker på tallkortene). Voksen: Ja, men Pedro hadde ett-tallet. Det var én høne. Voksen leser videre, og Sarah begynner med en gang å vise fram totallet og si to. A: Kan du stille? Kan ikke øre. Lesingen og tellingen fortsetter, og barna legger fram tallene etter hvert. A: Eg klarer ikke se. Kan du pass deg?

23 Lesingen fortsetter, fram til voksen leser at alle gikk hjem til bestemor og viser siste bildet i boken. A: Bestemor? Mestemor (ler). S: Ikkje mistemor. A: Bare tuller. Ikke snakker med deg. Voksen: Krangler dere? A: Og en kylling kommer, fyker på eggen og spiser mye. Voksen: Hva er det kyllingene spiser til frokost, tror dere? (Bildet viser en skål med korn) A: Banan. Voksen: Er det banan oppi skåla? A: Nei, egg. Voksen: Spiser de egg til frokost? Ja, kanskje det. (Legger bort boka) A: Nå ferdig. Sarah, det var ferdig S: Vet det. A: Ikke sånn si vet det, vet det, vet det. S: Det er ikkje du bestemmer. A: Vet at min mamma bestemmer hjemme. P: Det var gøy.

24 A: Se meg. Jeg har stort hjerte (Har laget en krone som hun har på seg.) Voksen: Ja, det var fin krone med hjerte. A: Sarah ikke samme som meg, sånn. Voksen: Har du en annen? Hvilken farge har du på kronen din? S: Oransj A: Jeg vet at hun oransj. Voksen: Har du laget krone også, Pedro? A: Nei, Pedro lager ikkje. P: Nei. A: Eg liker denne for liker. Vett du i dag Ahlam si til min mamma eg kjole for eg skal kle meg fint. Ahlam sa til min mamma. Voksen: Ja, Ahlam sa til din mamma at i morgen kan du kle deg ut? P: I morgen skal vi danse. S: I morgen fest. Jeg ska være prinsesse. A: Ja. Kjole, kjole, kjole. Eg og prinsessenkjole på. P: Ja, jeg vil være batman. Voksen: Skal du være Batman? A: On ikke prinsessenkjole for on gutt. Voksen: Men gutter kan også kle seg i kjoler. P: Jeg skal være Batman, for Batman kan fly.

25 Mai 2010 (Amina, 5.3) Språkgruppe med tre barn, alle flerspråklige. Tema er tall fra en til ti. Materialet vi bruker er tall-/mengdekort og boka Handas høne. Observasjonen er gjort ved hjelp av lydopptaker og transkripsjon av samtalene. Ja Eg klarer ikke se. Kan du pass deg? Ja Vett du i dag Ahlam si til min mamma eg kjole for eg skal kle meg fint. Ahlam sa til min mamma. Ja Kan du stille? Kan ikke øre. Ja Nå ferdig. Sarah, det var ferdig. (Sarah: Vet det.) Ikke sånn si vet det, vet det, vet det. Ja Pedro har fire stykk. An ar ikke fire, an ar tre og ni og en. Se, en, to, tre, åtte, fire, fem. (Peker på kort) Ja Eg liker denne for liker. Ja Eg snakke pashto og norsk. Amina er veldig glad i å høre bøker og samtale rundt bildene. Lage fortellinger, tegne til etc. Viktig å fortsette språkgrupper og være gode språkmodeller for Amina. Bruke mye gjenfortelling og følge opp Aminas initiativ med å anerkjenne det hun sier. Lese masse på avdelingen. Finne bøker med temaer som interesserer. Voksne må kjenne bøkenes innhold før de leses. Bevisstgjøre de voksne på hvordan de snakker med barna i alle situasjoner. 25

26 Mai (Sarah, 6.1) Språkgruppe med tre barn. Alle tre flerspråklige. Tema for språkgruppen er tall fra en til ti. Materialet er tall-/mengdekort og boka Handas høne. Observasjonen er gjort ved hjelp av lydopptaker og transkripsjon. Verbalt på norsk Ja Noen ganger, kan bli ivrig og avbryte. I mange situasjoner. Mindre i språkgrupper I språkgruppe. Prestasjoner? Ja Ja S: Eg er seks år. (A: Og Ans blir fem). S: Ja. (A: Og eg er fem år.) S: Nei, du er fem å et halt. S: I morgen fest. Eg ska være prinsesse. Sarah trenger noen ganger støtte til å vente på tur. Hun kan også miste fokuset på tema og bli mest opptatt av å korrigere de andre i gruppen. Sarah trekker et kort med tallet åtte. S: Men eg er ikke åtte år. Voksen bekrefter og ber Amina trekke nytt kort. Amina trekker ti. S: Amina er ikke ti år (fortsettelse fra første rubrikk). Da voksen la fram tallkortene tok Sarah initiativ til å snakke om alder (se eksempel i første rubrikk). I denne observasjonen gir Sarah mest respons, enten på voksen elller de andre barnas ytringer. I andre situasjoner (måltid, garderobe) tar barnet mye initiativ. (A: Nå ferdig. Sarah, det var ferdig.) S: Vet det. (A: ikke sånn si vet det, vet det, vet det.) S: Det er ikke du bestemmer. Se eksempler i første og fjerde rubrikk. Sarah tar initiativ til et tema (alder) og fortsetter dette temaet en stund. Ingen eksempler fra observasjoner Ingen eksempler fra observasjoner Vi må fortsette å øve på turtaking og å holde fast på tema. Sarah bør få fokuset bort fra hva hun og de andre presterer, og over på det temaet vi holder på med. Språkgruppene kan bidra til å strukturere samtalene. I mindre gruppe er det lettere å holde på fokuset, bli sett og anerkjent. 26