Flerspråklig pedagogisk praksis
|
|
- Sigve Løken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, november Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse. En smakebit på didaktikkens HVA, HVORDAN OG HVORFOR. Morsmålslærere og tospråklige faglærere i denne forsamling, har enrom flerspråklig og Flerkulturell kompetanse. «Kan jeg få ordene dine lærer?» Dette sitatet er hentet fra tittelen på en bok om innføring i norsk som andrespråk. Boken ble utgitt i 1984, og tittelen på boken er hentet fra et spørsmål en arabisk elev spurte sin lærer om i en norskarabisk klasse på tidlig 1980 tallet. Dette spørsmålet kunne vi i dag 2013, hørt rundt om i mange klasserom. Det er vi som arbeider i barnehage og skole, som systematisk må arbeide for å gi disse barna en mestringsfølelse ved å legge til
2 rette for flerspråklige pedagogisk praksis. Hvordan kan vi tilrettelegge vår pedagogiske praksis? Hvilke metoder kan vi bruke? Vi må tenke over hvilke metoder, og på hvilken måte vi vil legge til rette vår undervisning i det flerspråklige klasserommet. Bilde 2- Læringsstrategier På hvilken måte tilegner elevene seg kunnskap. Hvordan kan vi hjelpe dem ved å lære dem ulike metoder for å hente ut informasjon fra en tekst, eller hvordan skape god førforståelse for et tema? Og ikke minst hvordan får elevene en bekreftelse på det de har lært, eller hvordan foregår en vurdering? Læringsstrategier er ulike metoder elevene kan ta seg bruk av for å tilegne seg kunnskapen. Elevene skal lære seg en metode, altså en ferdighet for å tilegne seg ny kunnskap. På bilde ser du et utvalg strategier. Når målet med aktiviteten er å lære seg en ferdighet, mener jeg at elevene som behersker sitt morsmål bedre enn andrespråket her bør kunne møte disse aktivitetene på sitt morsmål. Morsmålslærere og tospråklige lærere vil kunne hjelpe elevene og vise dem disse metodene på et språk de behersker best. Når eleven tenker på morsmålet, funderer på morsmålet bør eleven få mulighet til det, og etter
3 hvert, da i ordinær undervisning vil disse elevene dra nytte av den førkunnskapen og forståelsen de har fått om temaet på sitt morsmål. Bilde 3- Ordkart. Et eksempel på en velbrukt læringsstrategi er Ordkartet/ eller begrepskartet. I denne øvelsen blir eleven utfordret i å se hva som ligger i de ulike ordene. Hvordan de vil kategorisere ordet og dets egenskaper. Her ser vi skjemaet på norsk. Men de tospråklige elevene vil fint kunne anvende et slik skjema på sitt eget morsmål. Har en elever som mottar tospråklig fagopplæring etter 2-8 er det helt naturlig å bruke dette skjema på eget morsmål i opplæringen.
4 Bilde 3- Ordliste Innledningsvis viset jeg til sitatet «Kan jeg få ordene dine lærer?» Vi må virkeligprøve så godt vi kan Ved og systematisk arbeide med ordinnlæring, og ved systematisk arbeid for å utvide ordforrådet hos elevene ved å gå fra kjente til det ukjente. Et systematisk arbeid med å tilegne seg nye ord er ikke bare viktig for minoritetsspråklige eleven, men alle barn har godt av et systematisk arbeid med ordforrådsutvidelse. Bilde viser et eksempel hentet fra den polske Tema morsmålsiden. Her ser vi et eksempel på en trespråklig ordliste. Det jobbes systematisk med å synliggjøre nye ord inn i en trespråklig ordliste. Ved å systematisk bruke Lexin, Billedtema, Matematikkbegreper på ulike språk og
5 egne ord fra klassens tema vil en kunne være med på å utvide elevenes ordforråd. Bilde 4 og 5- Fagtekster til elevene. En fagboktekst er ofte en sammensatt tekst. Det er høyt fokus på letestrategier og elevene bruker hele teksten til å hente ut informasjon. Vi må også tenke på dette når vi lager egne tekster til elevene. Særlig i morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring hvor vi ofte lager tekstene selv. Over er det to eksempler på slik tekst laget i henseende tospråklig fagopplæring. Eksemplene er hentet fra den persiske Tema Morsmåls siden. Tekstene er satt sammen av tekst på morsmålet, tekst på norsk, illustrasjoner, symboler og bilder.
6 I leseopplæringen vil det også være viktig å tenke på i hvilken kontekst elevene leser tekster. Om elevene skal lære seg metoder i å se BISON blikket og andre strategier i en tekst. Er det hensiktsmessig å bruke en tekst som de minoritetsspråklige elevene ikke vil kjenne seg igjen i? Vil det være mer hensiktsmessig å bruke elevtekster der elevene kjenner seg igjen og har noe førforståelse fra før av?
7 Bilde 6- Billedtema. Bilder og konkreter i opplæringen støtter opp under elevenes førkunnskaper. Det å gå fra det kjente og bygge på det i tilegnelse av ny kunnskap er kjente pedagogiske prinsipper. Minoritetsspråklige eleven er det essensielt at de kan møte visuelle virkemidler som bilder og konkreter. Når du som ny i språket ikke kjenner til ordet som skal brukes i en sammenheng, må vi gi dem støtte i andre virkemidler slik at de kan får en mulighet til å forstå hva ordet innebærer. Det å bygge undervisningen på felles opplevelser som sanger, turer, museum og andre inntrykk vil elevene kunne starte læringsarbeidet med en felles opplevelse og bruke sine erfaringer og opplevelser inni fagundervisningen.
8 Bilde 7. Dialogen i sentrum. Etter felles opplevelser og inntrykk, må elevene få mulighet til å bearbeide inntrykkene. I en andrespråksinnlæringsituasjon mestrer elevene basisspråket først, mens det faglige språket tar lengre tid å innarbeide. Dermed er det viktig at elevene får bruke dialogen til å anvende nye ord og nytt ordforråd etter opplevelser. Igjen vil det å bruke sitt eget morsmål til å gjenfortelle en opplevelse, en faglig tilnærming, vil elevene kunne snakke om faglig utvikling på et språk de behersker. Det å tenke, reflektere og kunne uttrykke seg muntlig i morsmålet vil støtte elevene i deres faglige ordforrådsutvikling i andrespråket, her norsk.
9 Bilde 8- Faglig utvikling. Hvorfor er det da så viktig å variere metoder i innlæringen og bruke morsmålet aktivt? Først og fremst fordi det gagner den faglige utviklingen. Elevene får støtte i tilegnelse av det norske fagspråket og øker kunnskapen på et språk de behersker for så å «eie» kunnskapen. Men minst like viktig er det å ha fokus på flerspråklig pedagogisk praksis viktig for å anerkjenne elevenes språklige og kulturelle bakgrunn. Morsmålet er en identitetsbygger for eleven, og det er viktig at vi som arbeider i skole og barnehage viser gjennom våre handlinger at vi er med på å styrke deres identitet ved å anerkjenne deres språklige bakgrunn. Vi viser at vi er interessert i hele individet og den kompetansen dette individet innehar. Vi kartlegger elevens språkkompetanse og skolefaglige bakgrunn. Men vi må også kartlegge og undersøke gjennom observasjon og samtale hvordan dette individet liker å lære, hvilke læringsstiler passer for eleven?
10 Bilde9 Plakat på Somali Plakaten over er fra en skole i Oslo indre Øst. Ved å ha slike plakater synlig vil elevene som snakker somalisk ha et fortrinn. Andre elever leser, og lurer på hva som står. Elevene som behersker somalisk kan hjelpe de andre elevene med å forstå hva det står der. Store ord i Statsmeldinger og NOUer snakker om likeverdig praksis, mangfold som ressurs. Hvordan kan vi på skolen konkret vise med våre handlinger at vi etterstreber det offentlige dokumenter sier vi skal gjøre? Det å ha plakater på ulike språk synliggjort i skolens lokaler i barnehagene, på avdelingen og i klasserommet viser vi at vi bryr oss. Vi ser det som viktig at elevene har ulike språkkompetanse. Arbeidet er enkelt. Ved tilgang til tospråklige lærere, kan de lage plakater på ulike temaer sammen med elever eller foresatte. Kanskje det kunne vært en aktivitet på foreldremøte? Ved å ha plakater i ulike farger, tusjer, penner, bilder og en lamineringsmaskin, så kan man komme langt. En aktivitet som elevene kan delta på. Elevarbeider på veggene gir liv, og elevene blir stolte.
11 Bilde 10. Foreldremøte Morsmålslæreren og den tospråklige faglæreren er en brobygger. En brobygger mellom skolen og hjemmet, der kommunikasjonen kan foregå på et språk begge parter behersker. Dette gir likeverdighet. Thomas Nordahl (2007) deler inn begrepet samarbeid i 3 deler. 1) informasjon, 2) dialog, 3) drøfting og medbestemmelse. For at et likeverdig samarbeid skal kunne finne sted mellom skole og hjem, må vi gå fra en ren informasjon, via dialogen til en reell drøfting og medbestemmelse. Da er det kanskje greit at vi snakker samme språk? Språkhomogene foreldremøter om vist på bide er derfor viktig arbeid i dette. Foreldrene blir mer engasjerte da de opplever at de kan komme til skolen med den kompetansen de har, og bli hørt og forstått.
12 Bilde 11. Digitale klasserommet Det digitale klasserommet vil kunne være en stor hjelp både i forhold til å anerkjenne elevenes bakgrunn, og for å vise det flerspråklige og flerkulturelle klasserommet, men også til å gi informasjon og som et ledd i skole hjem - samarbeidet. Vi kan gi foresatte informasjon om hva det er barn faktisk gjør på skolen, via film, bilder, logg, ukas ord, lydfiler og andre verktøy i læringsplattformen skolen bruker. Alt for å synliggjøre elevenes aktivitet uten av å måtte være avhengig å beherske skolespråket. Via lydfiler på morsmålet vil foreldrene kunne motta enkle beskjeder om ulike aktiviteter på skolen. Foresatte kan da delta i å følge opp sine barn i skolearbeidet med samme premisser som norskspråklige foresatte. Hattie peker på i sin metaanalyse om hva som fører til læring at foreldres engasjement over elevenes skolegang er noen av de viktigste faktorene for å gi økt læring. Spørsmålet vi som arbeider i skole og bhg da må stille oss er; Hvordan kan vi skape engasjerte foresatte og involvere dem mer? Samarbeid på skolen. Hvordan kan vi arbeide systematisk med flerspråklig pedagogisk praksis? Det er viktig å få til et reelt samarbeid. Det å ha informasjon, dialog, drøfting og medbestemmelse som mål gjelder like mye i samarbeid mellom lærere på skolen, som mellom skolen og hjemmet. Et systematisk arbeid og samarbeid om ukeplaner starter allerede i fagplanene, systematisk ordforrådsutvidelse må
13 forankres i planene og metoden må forankres på hele teamet. Tospråklige lærere har ofte en «splittet» Arbeidsdag, de er alltid på farten. Informasjon skal gis, fås, mottas og videreformidles. De er tusenkunstnere. Det er de som har kompetansen om disse elevenes behov, og må bidra med informasjon, slik at læreren som har disse elevene mest kan bruke deres informasjon i tilrettelegging av undervisningen. Gode rutiner bør være på plass. I Fredrikstad har de nå et prosjekt der de bolklegger den tiden de tospråklige lærerne er på skolen. På den måten er de tospråklige lærerne der samtidig, og de er tilsted under teamsamarbeid. To ganger i uken. Da blir det et systematisk arbeid. Gode rutiner må være forankret i ledelsen. Dette er idealet, hverdagen er annerledes. Da kan det digitale klasserommet være til god hjelp i samarbeid, kommunikasjon, oversettelser og oppfølging av elever. En film om systematisk samarbeid rundt elevenes ordforrådsutvikling fra Gautesete skole i Stavanger/ Rogaland. Se filmen her. Lykke til med et godt systematisk flerspråklig pedagogisk arbeid!
Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt
Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn 15. september 2018 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Er et nasjonalt senter som er
Detaljerinvolvering av foreldre i
NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING Foreldresamarbeid og involvering av foreldre i barnehagens og skolens aktiviteter Sigrun Aamodt Den flerkulturelle barnehagen og skolen Kulturelt og språklig
DetaljerHva skal jeg snakke om?
Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerVelk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne
DetaljerTema Morsmål - skole. Innhold denne sesjonen:
Innhold denne sesjonen: Tema Morsmål - skole 1. Tospråklig fagopplæring noen tall og erfaringsutveksling v/ Sissel Persen og Katarina Skog Hundal, NAFO 2. Rutiner i Sandnes kommune v/ Kristi Finnbakk og
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerFlerspråklighet en ressurs eller et problem???
Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerForeldresamarbeid. Alle skal med! Nasjonal Tema morsmål konferanse
Foreldresamarbeid Alle skal med! 20.11-14 Nasjonal Tema morsmål konferanse Det skal jeg prate om? Hva er skole-hjem samarbeid? Hvorfor viktig med skole-hjem samarbeid? Utfordringer og muligheter for et
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerMorsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)
Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne
DetaljerRegelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerUTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER
UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerForeldresamarbeid og familielæring. Sigrun Aamodt
Foreldresamarbeid og familielæring Sigrun Aamodt Den flerkulturelle barnehagen og skolen Kulturelt og språklig mangfold blant barn, elever, foreldre og lærere er en normaltilstand. En flerkulturell barnehage
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerSpråkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1
Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen
DetaljerFlerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige?
Flerspråklige elever i det ordinære klasserommet i barneskolen ressurser eller usynlige? Nafo 19.november 2018 Kirsten Palm Den norske konteksten Opplæringsloven 2.8 Elevenes morsmål utnyttes i liten grad
DetaljerSTATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN
Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE
DetaljerLær meg norsk før skolestart!
Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen
DetaljerNØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole
TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,
DetaljerFAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN 5.FEBRUAR 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Dagen i dag Kartlegging Tilrettelegging i klassen:
Detaljertospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole
tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering
DetaljerOrganisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?
Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite? Inkludering og opplæring av flyktninger i Vestfold Quality Hotel Tønsberg - 8. november 2016 Saleh Mousavi, NAFO Grunnleggende
DetaljerGFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!
GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring
DetaljerVELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje
DetaljerKompetanse for mangfold. Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole?
Kompetanse for mangfold Hva har prosjektet resultert i for Skeie skole? Problemstilling Hovedproblemstilling: Hvordan forbedre kommunikasjonen og samarbeidet med foresatte Problemstilling 2: Hvordan tilpasse
DetaljerMinoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk
DetaljerInvolvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid
Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerNygård skole, grunnskolen
Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som
DetaljerHvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh
Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Barns språktilegnelse skjer kontinuerlig. Naturlige sosiale situasjoner der barn er sammen om noe de er opptatt av, er gode utgangpunkt for å tilegne
DetaljerSkolesystemet i Norge
Skolesystemet i Norge Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetal ing 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig vurdering 1.-4.klasse - Rett til gratis leksehjelp - Skolefritidsordning
DetaljerHjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg
Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerEmnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes
DetaljerLast ned Språkdidaktikk for norsklærere. Last ned
Last ned Språkdidaktikk for norsklærere Last ned ISBN: 9788215013077 Antall sider: 176 Format: PDF Filstørrelse:13.69 Mb Hvordan skape motivasjon for grammatikk i skolen? Hvilken kunnskap om språk og grammatikk
DetaljerSpråk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn
Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL
Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerVelkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune
Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt
DetaljerTeori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby
«2-8 eller 5-1? Eller kanskje begge deler?» Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby Marginaliserte grupper i samfunnet Integrerings- og inkluderingsperspektivet
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
5 Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Den flerkulturelle skolen eller en skole med minoriteter?... 21 a) Hovedfokus... 25 b) Problemorientering kontra ressursorientering... 27 c) Tiltak... 31 d) Kompetanse...
DetaljerSpråk- og kunnskapsutviklende undervisning
Språk- og kunnskapsutviklende undervisning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold
DetaljerSpråk- og kunnskapsutviklende undervisning
Språk- og kunnskapsutviklende undervisning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerBarnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn
Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn Flerspråklige barn: Definisjon: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som
Detaljermed sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.
Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerMINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN. Skjema for vurdering av norskferdigheter
Skolens interne arbeidsdokument, unntatt offentlighet Skal scannes inn på elevmappen MINORITETSSPRÅKLIG ELEV I GRUNNSKOLEN EIDSBERGSKOLEN Bakgrunnsopplysninger Navn Fødselsdato Skole Klassetrinn Morsmål
DetaljerTospråklig avdeling. Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen. Nina Allum Porsgrunn Voksenopplæringssenter
Tospråklig avdeling Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Tospråklig
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerNAFO-konferansen
NAFO-konferansen 2018 20.11.18 Flaks eller uflaks familier fra språklige og kulturelle minoriteters møte med barnehagen Synnøve Tjølsen Barnehagefaglig rådgiver migrasjon Utviklingsveileder Harstad kommune
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerSlå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever. Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole
Slå to fluer i en smekk Ordbank på OneNote med minoritetsspråklige elever Fredrik Zhang Sandbekken ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Rælingen kommune 340 elever og 40 ansatte Innføringstilbud fra 2011
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerVeileder for oppstart av Stafettlogg
Veileder for oppstart av Stafettlogg Barnehage Inger Lise Bratteteig HAUGESUND KOMMUNE 1 Undringssamtalen: Inviter foreldre til en samtale om din undring. Her skal det ikke foreligge dokumenter. Det er
DetaljerCa halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201301962-72 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med heldagsmøter 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22.
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerTrafikk på flere språk. Lærerveiledning
Trafikk på flere språk Lærerveiledning 1 Forord Trafikk er en del av hverdagen som vi alle må forholde oss til. Å ferdes trygt i trafikken må læres. For nyankomne elever er trafikk som tema en viktig del
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret
ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot
DetaljerInformasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune
Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune Bergen kommune mottar tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet 1 som skal bidra til at kommunen kan utforme tiltak for å styrke den
DetaljerSpråk er viktig gjør det riktig!
OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med
DetaljerKompetanse for mangfold
Kompetanse for mangfold Våre fokusområder: Leken som arena for inkludering og språkutvikling Samarbeid hjem - barnehage Grimstad barnehage, en sentrumsbarnehage til sammen 35 barn 17 barn med innvandrerbakgrunn:
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerPresentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08
Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,
DetaljerVerdilinje. Minoritetsspråklige barn må snakke norsk i friminuttene.
Verdilinje Minoritetsspråklige barn må snakke norsk i friminuttene. enig uenig FAGSAMLING FOR LÆRERE SOM UNDERVISER NYANKOMNE MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER PÅ 1. OG 2. TRINN Tirsdag 3.september 2019 KOMPETENT
DetaljerSvar på spørsmål vedrørende rådmannens forslag til økonomiplan notat nr 1
Notat Arkivkode: 145 Saksnr. : 17/15305-2 Til : Fra : Linn Christin Rustøen /v Økonomi Dato : 02.11.2017 Kopi : Svar på spørsmål vedrørende rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 - notat nr 1 Etter
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerForord. Lese Lære Lykkes. Det er forskjell på å lære å lese og å lese for å lære
Forord Lese Lære Lykkes tre ord som er nøye knyttet sammen, og som i vårt kunnskapsbaserte samfunn ikke kan bytte plass uten at den underliggende hypotesen blir meningsløs. Målet med opplæringen er at
DetaljerEn beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.
Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerHandlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen
Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerInformasjon og praktiske råd om samarbeid med tospråklig lærer
Informasjon og praktiske råd om samarbeid med tospråklig lærer Ledelsens rolle (på skolen): Kartlegge elevenes norskferdigheter, fatte enkelt vedtak om særskilt norsk opplæring SNO, bestille tospråklig
Detaljer& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole
PEDAGOGISK PLATTFORM Alle barn er ulike og unike, enestående og likeverdige. Alle har krav på et trygt og trivelig opplæringsmiljø -og å få lærestoffet tilpasset sine egne forutsetninger KONTAKT OSS: Aspøy
DetaljerForeldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE
Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE 1 Samarbeid hjem /skole Felles mål og felles ansvar: Elevene skal ha et godt læringsmiljø, samt sosialt og faglig utbytte på skolen. 2 LÆREPLANEN SINE PRINSIPP FOR
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Norsk som andrespråk... 14 Norsk som andrespråk i barnehagen... 15 Norsk som andrespråk i grunnskolen... 16 Begrepsbruk... 17 Bruk av spesialtegn i teksten... 17
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
Detaljer