Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober 2012.

Sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning fra Buskerud fylkeskommune 1.oktober 2012. Dette dokumentet inneholder mal for sluttrapportering i satsingen Utprøving av hospiteringsordning. Sluttrapporten vil brukes av Utdanningsdirektoratet som informasjon om utviklingen i satsingen og som grunnlag for eventuelle videre tiltak. Rapporten skal ikke overskride fem sider i tillegg til malen, økonomirapport vedlegges i tillegg til andre relevante vedlegg som illustrerer rapportinnholdet. Frist for innsending av sluttrapporten til Utdanningsdirektoratet er 1. oktober 2012. Utdanningsdirektoratets mål for Utprøving av hospiteringsordninger: Hovedformålet med hospitering er å utvikle/oppdatere yrkesfaglærere og instruktører/faglige ledere og bidra til å gjøre fag- og yrkesopplæring enda bedre. Videre ønsker direktoratet at dette skal øke samarbeidet skole arbeidsliv og bidra til å se opplæringen i et sammenhengende fireårig løp. Utdanningsdirektoratet ønsker å innhente erfaringer med hospitering som en metode for kompetanseutvikling for aktører som driver opplæring innen fag- og yrkesopplæringen. Formålet med denne utprøvingen er å utvikle og prøve ut ulike modeller/organiseringer for hospitering som kan inngå som et element i en helhetlig etterutdanning. Dette kan for eksempel dreie seg om faglig oppdatering i eget fag, faglig innsikt i andre fag innen programområdet og/eller etablering og utvikling av faglige nettverk. Denne utprøvingen vil fokusere på modeller som skal bidra til å: fornye og øke yrkesfaglærernes kompetanse i eget fag, samt gi innsikt i andre fag innen eget programområde/utdanningsprogram. øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet øke og videreutvikle samarbeidet skole arbeidsliv og se opplæringen i et fireårig løp. Vi har med stort engasjement deltatt i hospiteringsprosjektet innenfor service og samferdsel og bygg og anleggsteknikk(bat) treteknikk.. Utdanningsprogrammene har representert ulike muligheter i forhold til hvor utviklet samarbeidet mellom skole og bedrift har vært.. Innenfor bygg og anleggsteknikk var det allerede et godt etablert samarbeid og hospiteringen har styrket dette ytterligere. Yrkesfaglærere har fått faglig kompetanseutvikling. Innenfor service og samferdsel har hospiteringen bidratt til å etablere samarbeid mellom skole og bedrift. Denne gang har noen av hospiteringsoppholdene blitt av kortere varighet enn planlagt eller ikke gjennomført, men vi har lært mye om hvordan vi lykkes med å skaffe hospiteringsplasser! 19 hospitanter, har hospitert innenfor 5 ulike fag: Trevare- og bygginnredningsfaget, salgsfaget, reiselivsfaget, IKT servicefaget og logistikkfaget. Prosjektleder Ingunn Ek Pedersen i utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune har skrevet rapporten, men det understrekes at innholdet er etter innspill fra alle deltakerne i prosjektet. 1

Viktige kilder i forbindelse med denne rapporten er hospitantenes egne rapporter, erfaringssamlinger som er gjennomført, innspill fra deltakende bedrifter og møter i referansegruppa, I tillegg har Virke gjennomført en spørreundersøkelse mot hospitantene i salgsfaget i Kiwi. Vedlagt. Vår erfaring er at både skole og bedrift har de samme opplevelsene av hospiteringen. Vi påpeker derfor bare forskjeller når det har fremkommet ulike oppfatninger. Lokale mål: Her beskrives deres mål utover det generelle formålet nevnt over (klipp inn fra deres egne plandokumenter) "Innenfor service og samferdsel vil vi ha et særlig fokus på å sikre lærere oppdatert kunnskap om det arbeidslivet som utdanningsprogrammet gir utdanning for å øke kjennskapen til skole og utdanningssystem for bedrifter innen service og samferdsel. Videre å utvikle bærekraftige samarbeidsrelasjoner som kan bidra til å videreutvikle faglige nettverk mellom lærere og instruktører. Dessuten å bruke etterutdanningsmateriellet som er utviklet for fag- og yrkesopplæringen (særlig tema 1, 4 og 5) og tilpasse dette spesielt til aktørene innenfor utdanningsprogram for service og samferdsel. Dette har sin bakgrunn i at utdanningsprogram for service og samferdsel er et nytt utdanningsprogram, og vi vet gjennom blant annet FAF0-rapport at det er manglende forankring og mangelfull kjennskap til fagbrev og lærlingordning i aktuelle bransjer. Manglende tradisjoner for fagbrev og usikkerhet om merverdi er andre sentrale utfordringer. Mange yrkesfaglærere innenfor Service og samferdsel har ikke fagbrev eller tilsvarende utdanning. De fleste har lærerhøyskolebakgrunn. Dette skiller dem fra den tradisjonelle yrkesfaglæreren.- Yrkesfaglærerne innenfor Service og samferdsel har i varierende grad arbeidserfaring fra denne delen av arbeidslivet. Det skiller dem også fra den tradisjonelle yrkesfaglæreren med fagbrev i faget. Mange elever på Service og samferdsel velger ikke læreløp, men påbygg Vg3. Dette er vanligere innenfor disse fagområdene enn for yrkesfagene i snitt. Mange bedrifter innen service og samferdsel har få eller ingen ansatte med fagbrev eller yrkeskompetanse. Det skiller dem fra den typiske lærebedrift. En del bedrifter innen service og samferdsel har også en relativt stor andel ansatte uten formell utdanning. Noen har også mange ansatte med høyere utdanning. Mange bedrifter innenfor service og samferdsel er usikre på merverdien av fagbrevet. Det skiller dem fra bedrifter med lange yrkesfaglige tradisjoner. Elevundersøkelsen i Buskerud viser at elevene på service og samferdsel i mindre grad er fornøyd med programfagene og prosjekt til fordypning enn elever på andre utdanningsprogram" Måloppnåelse: Her oppsummeres og vurderes hvilke mål dere har nådd i praksis o Bedre fag- og yrkesopplæring (hvordan er praksis endret?) o Økt samarbeid (hvordan, og med eksisterende eller nye samarbeidspartnere?) o Kompetanseutvikling (i hvilken grad og for hvilken målgruppe, og hvilken type kompetanseutvikling, f eks dybde eller bredde?) o Lokale mål i hvilken grad dere har nådd målene som ønsket/planlagt o Hvilke tegn ser dere på at dere er på vei til måloppnåelse? o Hvilke endringer måtte dere gjøre underveis for å nå målene best mulig? o Hvilke faktorer bidro til måloppnåelse? o Hvilke faktorer hindret, begrenset eller forsinket måloppnåelse? de ulike aktørenes deltakelse og utbytte av deres modell for hospiteringsordningen 2

o yrkesfaglærere o Instruktører/faglige ledere i bedrift o fellesfaglærere o avdelingens ledelse o skolens ledelse o Bedriftens ledelse o Elever Gjennom hospiteringen har yrkesfaglærerne fått faglig påfyll, sett sammenhenger fra Vg1 til Vg3, fått med seg konkrete og relevante eksempler som kan brukes i undervisningssituasjoner, blitt kjent med hvilke karrieremuligheter som finnes og de har knyttet kontakter som kan komme elevene til gode i forhold til prosjekt til fordypning og evt. læreplass. Lærerne som hospiterte i trevare- og bygginnredningsfaget har fått med seg konkrete produkter (trapp, vindu og dør og innrednings detalj) som de nå bruker i undervisningen. Hospitantene på Kiwiskolen har fremhevet at de også har lært mye om karrieremuligheter og læringsstiler som de vil ta med seg inn i undervisningen. Hospiteringens innhold var godt forankret i læreplanene. Lærerne opplever at hospiteringen har bidratt til at de følger med i tiden. Undervisningen endres i retning av bedriftenes behov. Hospitant: " Nå vet jeg mer om hvilke type elev som passer i de ulike bedriftene f.eks. hvor det er viktig med finmotorikk" Hospitant: " Jeg har fått et helt annet bilde av hvilke karrieremuligheter elevene har" Hospitant: " Når jeg nå en måneds tid etter hospiteringen skal prøve å oppsummere de erfaringene jeg har gjort meg merker jeg at det ikke er så lett å konkretisere dem, sette de ned punkt for punkt. De blir mer med meg i hverdagen med elevene som realistiske og konkretet eksempler og situasjoner jeg kan bruke der. Avstanden mellom den opplæringen som skjer i skolen og det bedriftene forventer at elevene har lært før de kommer ut i bedriften blir mindre. Det blir naturlig å snakke om hva skolen bør legge vekt på av opplæring før eleven f.eks. skal ut i prosjekt til fordypning. Bedriftene kan bidra med opplæring på områder der skolen f.eks. har begrenset med utstyr. Avdelingsledere påpeker at det nå er større engasjement hos elevene fordi lærerne har fått større forutsetninger for å trekke bedriftsaktiviteter inn i opplæringen. Virkes undersøkelse av hospiteringen i Kiwi viser at alle lærerne etter hospiteringen vil anbefale dagligvarebransjen som karrierevei for elevene. Holdningene til mulighetene innenfor salgsbransjen generelt har endret seg. Det handler om langt mer enn å sitte i kassa. Instruktører/faglige ledere har fått kunnskap om hvem ungdommen er, læreplanen og skolens rammer. Hospiteringen har gitt flere fellesarenaer. Avdelingslederne har fått mer bransjekunnskap, styrket relasjonene til bedriftene og fått forståelse for at hospitering koster også for bedriftene. Søknaden var forankret i yrkesopplæringsnemnda, og prosjektet ble presentert for fylkesutdanningssjefens ledergruppe, yrkesopplæringsnemnda og hovedutvalget for utdanning i februar 2011. Spesielt hospiteringen innenfor BAT har krevd mye tid av avdelingslederne fordi den har vært så omfattende. Mange styringsgruppemøter og mye planlegging. Skolene roser Treringen opplæringskontor og dens medlemsbedrifter for god tilrettelegging. 3

Lærerne har fått bredere kompetanse om hva bedriftene lager og hvilke muligheter elevene har. Samarbeidsrelasjoner mellom skole og bedrift er åpenbart styrket. Terskelen for å ta kontakt er betydelig lavere. Hospitantene i trevare- og bygginnredningsfaget opplever spesielt at kontakten med instruktørene har blitt bedre. Kontinuitet og planlagt samarbeid ser ut til å være en suksessfaktor for plasser i prosjekt til fordypning, også for elever som trenger mer tilpasning og oppfølging. Lærerne opplever at bedriftene har fått større forståelse for ungdommen. I utprøvingen har vi hatt fokus på at hospiteringens innhold skulle ta utgangspunkt i læreplanmål spesielt fra Vg3. Gjennom planleggingen av hospiteringsperiodene har dermed mange av bedriftene fått mer kunnskap om læreplanene. Det oppfattes at lærerne har fått mer dybdekompetanse, mens instruktørene har fått mer breddekompetanse om forholdene og rammebetingelsene i skolen. I prosjektperioden har utdanningsavdelingen opplevd økende etterspørsel etter hospiteringsmuligheter fra andre skoler og utdanningsprogram. Vi oppfatter at den positive opplevelsen hospitantene har videreformidlet, har bidratt til dette. Hospitering er ufarliggjort. Vi har erfart at det å finne hospiteringsplasser krever ressurser. Dette omtales mer under punktet om organisering. Innenfor bygg og anlegg var det et godt etablert samarbeid mellom skole og bedrift, og en gjensidig interesse av å være med i hospiteringsprosjektet. Det var allerede et følt behov, og lærerne ønsket det. Hvilke ønsker bedriftene hadde var også kjent. Da invitasjonen fra Utdanningsdirektoratet med relativt kort frist kom, var opplæringskontor og aktuelle skoler raskt i gang med en prosjektbeskrivelse. Grundig forarbeid i forhold til å legge til rette for hospiteringen har vært avgjørende for et vellykket resultat. Opplæringskontoret Treringen har spilt en sentral og viktig rolle i forhold til kontakten og tilretteleggingen i bedriftene. Det har bl.a. vært behov for å flytte på hospiteringsdager fordi aktiviteter på skolene har kommet i veien. Det var i perioder av skoleåret mer krevende å få kvalifiserte vikarer til elevene. Hospiteringen innenfor service og samferdsel hadde et annet utgangspunkt. Tidlig i prosjektperioden ble det arrangert en oppstartkonferanse for begge utdanningsprogram hvor både skole og bedrift deltok med representanter fra ulike nivåer. Her deltok også Utdanningsdirektoratet. Allikevel var det vanskelig i etterkant å knytte kontakt med bedrifter, mange lærere kviet seg for å gå ut å gjøre dette. Hospitanter har også opplevd å ha avtale om hospitering klart, men bedriften har trukket seg. Skolene påpeker at det er viktig med hjelp fra opplæringskontorene og utdanningsavdelingen for å skaffe bedrifter som vil ta i mot lærere som hospitanter. Det ble derfor etter en stund klart at vi ønsket et mer omfattende samarbeid med Kiwi skolen som har vært positive til deltagelse fra søknaden ble sendt inn. 8 hospitanter gjennomførte hospitering over 6 dager på Kiwi-skolen og ble så begeistret at det har smittet over på 8 nye lærere vil delta på samme opplegg dette skoleåret! Lærerne deltok på kurs på sammen med assisterende butikksjefer fra hele landet. Villighet fra Kiwi til å ta i mot så mange hospitanter har vært helt avgjørende for en vellykket hospitering i salgsfaget. Vi håper at den oppmerksomheten hospiteringen har fått gjennom blant annet oppslag i både avis og fagtidsskrifter, vil gjøre det lettere i fremtiden å få flere bedrifter innenfor service og samferdsel med. Både innenfor logistikkfaget og reiselivsfaget var avtaler tidlig på plass, men bedriftene trakk seg. Det ble oppfattet som vanskelig å få bedriftene til å sette av tid og oppleve det som en vinn-vinn situasjon. Referansegruppas syn på et vellykket hospiteringsopplegg er at det det er gjensidig interesse hos skole og bedrift for hospitering og at det må være enkelt å få til hospiteringsavtaler. 4

I reiselivsfaget tilbød lærerne seg " å være flue på veggen" for å komme ut og blant annet få erfaring med hvilke arbeidsoppgaver som egnet seg for prosjekt til fordypning, men uten hell Kun en av fire aktuelle hospitanter fikk gjennomført hospitering i reiselivsfaget. Innenfor logistikkfaget ble det gjennomført en hospiteringsdag, Organisering: Her beskrives organiseringen/modellene som ble valgt (klipp inn fra deres egne plandokumenter) o organiseringen av utprøvingen fra fylkesmann/fylkeskommune og til lærer o omfanget for en hospitant ift definisjonen en yrkesfaglærer/instruktør/faglig leder har et opphold i bedrift/skole som har en varighet over minst fem dager, sammenhengende eller fordelt over skoleåret. o hvilke skoler og bedrifter deltok o hvor mange yrkesfaglærere, instruktører, faglige ledere, fellesfaglærere (Akershus og Møre og Romsdal) eventuelt andre har gjennomført hospitering o valg av trinn, Vg1 eller Vg2 o etablerte nettverk som ble benyttet eller nyopprettet nettverk som ble etablert hvordan organiseringen fungerte i praksis o hvilke gode grep dere har gjort o hva ville dere gjort annerledes hvis dere skulle startet utprøvingen nå o hvilke råd ville det gi andre som ønsker å innføre hospitering som en måte å drive etterutdanning på Deltakerliste m/ hospiteringsbedrift og antall hospiteringsdager ligger som vedlegg. Fra prosjektplan organisering service og samferdsel: " Prosjektet vil måtte bruke noe tid på å avklare forventninger og muligheter hos både lærere og bedrifter. Her vil involvering av nettverket vurderes. Modellene som prøves ut må funderes på de særtrekk som er løftet fram innledningsvis" "Prosjektet tar sikte på å prøve ut modellen med utgangspunkt i lærere som underviser i programfag i Service og samferdsel på en eller flere skoler i Buskerud. Lærerne får tilbud om hospiteringsopphold i en eller flere bedrifter innen service og samferdsel. I hovedsak skal utprøvingen skje i godkjente lærebedrifter, men også potensielle lærebedrifter kan vurderes. Modellene som prøves ut skal/kan være innenfor rammene av fem/ti dager i løpet av et år" Fra prosjektplan organisering Bygg og anleggsteknikk treteknikk: " Prosjektet ledes av en ledergruppe på 4 personer, avdelingsleder fra Rosthaug vgs., og fra Åssiden vgs., leder av Tre-Ringen og fylkets hospiteringsansvarlig. 4 lærere (2 stk. fra VG1 og 2 stk. fra VG2) og inntil 10 instruktører vil delta i utprøvingen. 1. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift få oppdatert sin kompetanse på bla. nye produkter, arbeidsmetoder, maskiner og utstyr som brukes i produksjon av dører, vinduer, trapper og ulike innredninger. Hvilke krav til kompetanse medfører dette for fremtidige fagarbeidere? Utføres over 4 enkelt dager for en gruppe lærere. 2. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift lære å lage et konkret produkt slik at de kan bruke dette inn i sin undervisning. Alternative produkter er dør/vindu eller trapp. Utføres over 2 5

ganger 5 dager pr. lærer/gruppe. 3. Lærer(e) skal igjennom hospitering i bedrift få en grunnleggende opplæring i bruk av dataassistert tegning og programmering av CNC - styrt maskin og eller overflatebehandlingsutstyr. Utføres over 3 ganger 5 dager pr. lærer/gruppe. 4. Instruktør/faglig leder skal igjennom hospitering i skole videreutvikle sin læreplan tolkning i bedrift, øke sin veileder kompetanse med særlig vektlegging på dokumentasjon av opplæringen. (gjennomgående dokumentasjon) Utføres over 5 dager for en gruppe på inntil 10 instruktører" Hospitering er et viktig tiltak for å heve kvaliteten og samarbeidet i 4 års løpet. Må innarbeides som en del av årshjulet for samarbeidet skole/bedrift Det må planlegges. Den må ha et innhold i tråd med behov hos skole og bedrift. Hospitering trenger tid for å bre om seg. De gode hospiteringshistoriene fører til at flere ønsker å være med på hospiteringsordninger Trygghet må skapes. Allerede etablert samarbeid mellom skole og bedrift gjør hospitering lettere. Man kjenner hverandre og ønsker å stille opp. I Buskerud har vi fagnettverk på alle utdanningsprogram hvor også opplæringskontor/ større bedrifter er representert sammen med representanter fra skolene og utdanningsavdelingen/ fagopplæringsseksjonen. Fagnettverket var utgangspunktet for å komme i gang med hospiteringsutprøvingen innenfor service og samferdsel. Skolelederne har vært tett på prosjektet, og hatt en viktig rolle i forhold til å planlegge hospiteringen for lærerne. Det oppfattes å bli viktig også fremover. Vi tror gjensidige hospiteringsordninger må starte med hospitering i bedrift. Instruktører oppfatter ikke umiddelbart hvilke behov de har for å hospitere på skolen.. Når lærer og instruktør har blitt kjent, blir det lettere å få instruktørene inn på skolen. Vi skulle ønske vi hadde lykkes mer med dette i prosjektperioden, men har store forhåpninger fremover. Korte hospiteringsopphold er lettere å få til, og ordningene som velges må være fleksible. Bransjer er ulike. Det er ulik oppfatning av hvor viktig økonomi er i denne sammenheng. I en oppstartsperiode vil en prosjektleder på fylkesnivå ha en sentral rolle i forhold til å koordinere og skape møtearenaer for å etablere samarbeid om hospiteringsordninger. Referansegruppa har vært viktig for å finne veien og skape aksept og forankring av ordningen hos alle aktører. Økonomi: Her vedlegges en kort økonomirapport sammen med plan for bruk av resterende prosjektmidler. I tillegg ber vi om en kort vurdering av om midlene har vært brukt hensiktsmessig i utprøvingen. Når det gjelder trevare- og bygginnredningsfaget er midlene overført skole og opplæringskontor i henhold til plan. For service og samferdsel valgte vi å overføre 3000 kroner per dag per hospitant når hospiteringen var gjennomført. Det ble presisert at disse midlene primært skulle gå til å dekke vikarutgifter. Se vedlagte brev. I tillegg har vi dekket hotellovernatting for Kiwihospitantene da det var en del av opplegget. Resterende midler vil brukes til å dekke vikarutgifter til årets hospitering på Kiwi-skolen. Vi har gjennomført flere samlinger i prosjektperioden. Oppstartsseminar nasjonalt prosjekt hospitering i fag- og yrkesopplæring 14.februar 2011 Samling hospitering i service og samferdsel 19.mai 2011 Velkommen til kick-off! 29.september 2011 Hospitering i salgsfaget for lærere Program erfaringssamling! 12.desember 2011 Hospitering i salgsfaget for lærere Hospiteringssamling treteknikk". 13.juni 2012 6

Bærekraft: Her beskrives Strukturer og rutiner som har vært viktige for gjennomføringen o Timeplanlegging o Vikarer o Andre ting Hvordan samarbeidet internt på skolen og mellom skole og bedrift fungerer o Hvilke aktører samarbeider om hva? o Hvordan er samarbeidet systematisert? o Hvilke møtearenaer fungerer godt, eventuelt mindre godt? o Hvordan foregår deling/spredning av kompetanse mellom lærere? Varige endringer som er gjort på bakgrunn av utprøvingen o På skolen o I bedriften o I samarbeidet mellom skole og bedrift o For fagopplæringen i fylket Hvilke planer fylket har for videreføring av hospiteringsordning og annen kompetanseheving for yrkesfag Flere av spørsmålene oppfattes å være omtalt i andre deler av rapporten. Vi har gjennomført flere samlinger for hospitantene hvor de har delt erfaringer. Hospiteringsprosjektet i Kiwi var også en av suksesshistoriene på en storsamling i mars 2012 med 270 ansatte i Buskerud fylkeskommune. Buskerud har fagnettverk på hvert utdanningsprogram som brukes til deling av kunnskap. Samhandling/deling vektlegges også på den enkelte skole. Buskerud fylkeskommune vil fortsatt tilstrebe å sette av midler fra utdanningsavdelingen til hospiteringsordninger, primært inntil 5 dager. Etter Kiwihospiteringen har det vært flere møter mellom Kiwi og utdanningsavdelingen/fagopplæringsseksjonen med ønske om å formalisere lærlingordningen. i bedriften. Skole og bedrift har også avtalt tettere kontakt i forhold til prosjekt til fordypning og skolebesøk/ bedriftsbesøk. Utdanningsdirektoratets rolle: Her vurderes Utdanningsdirektoratet som prosjektleder og samarbeidspartner o Hvilke aktiviteter var nyttige for deres prosjekt o Hvilke aktiviteter kunne vært gjennomført bedre? o Hvilke råd har dere til direktoratet i denne forbindelse? o Hvilke råd har dere for videre arbeid med hospiteringsordninger i fag- og yrkesopplæringen? Vi har opplevd Utdanningsdirektoratet som en tilgjengelig støttespiller som har vært tett på i dette prosjektet, og som har vist stor interesse for vår utprøving. Representanter fra Utdanningsdirektoratet har deltatt på flere av våre tiltak i forbindelse med hospiteringsprosjektet oppstartsamling for alle hospitanter, Kick-off dag og evalueringsdag på Kiwi-skolen og flere referansegruppemøter hvor et av møtene ble holdt på hospiteringsbedriften Buskerud Trevare AS. Utdanningsdirektoratets interesse og engasjement har blitt verdsatt av alle aktører! 7

Felles møtearenaene som Utdanningsdirektoratet har initiert har vært viktig og inspirerende. Det har gitt muligheter for erfaringsutveksling mellom fylkene, holde riktig kurs og "stjele" ideer. Hospitering utvider forståelsen av hva etter- og videreutdanning er. Øremerkede midler vil gi anerkjennelse av hospitering som en kompetansehevingsmetode samtidig som det også gir andre effekter i møte mellom skole og arbeidsliv. Oppsummering: Her ber vi om en oppsummering av De mest avgjørende suksessfaktorer for måloppnåelse i deres arbeid med hospitering De viktigste hindringene og begrensningene for måloppnåelse Deres viktigste råd til Utdanningsdirektoratet Innenfor trevare- og bygginnredningsfaget kom man raskt i gang med detaljplanlegging fordi det allerede var god kontakt mellom opplæringskontor og skole, og skolen berømmer opplæringskontoret Treringen sin innsats i forhold til å bidra til god tilrettelegging i bedriftene. Økonomiske midler har også vært viktig i forhold til å få bedriftene på banen. Det har vært jevnlige møter i styringsgruppa, og justeringer er gjort underveis eks. tilpasning av hospiteringsdager i forhold til skolens aktiviteter. For hospiteringen innenfor service og samferdsel har vi erfart at det tar tid å få bedrifter på banen, og at det må brukes ressurser på å etablere kontakt. Noen bedrifter har trukket seg underveis med begrunnelse om lite tid og ressurser til å ta i mot hospitanter. Hospiteringsutprøvingen i Buskerud har vært spesielt spennende fordi vi har deltatt med utprøving innenfor to utdanningsprogram. Det er viktig for lærerne at elevene blir godt ivaretatt med kvalifiserte vikarer, og at det ikke fører til mye ekstrabelastning før og etter. Hospitantene har vært motivert og deltatt sammen på tvers av skoler. Vi har prøvd å tenke enkelt med hensyn til økonomi. Det har vært forutsigbarhet. Midler har blitt overført etter plan(bygg og anleggsteknikk) eller aktivitet per hospitant (service og samferdsel) og skolen har blitt enig om gode løsninger med hospitantene. De bedriftene som har vært med har vært godt forberedt til å ta i mot hospitanter. Gode og trygge relasjoner mellom aktørene. Engasjementet fra Treringen opplæringskontor og Kiwi skolen har vært et viktig suksesskriterium. Prosjektleder på fylkesnivå har en viktig koordinerende rolle bl.a. gjennom å etablere møtepunkter og arrangere fellessamlinger for alle aktører. Bredt sammensatt referansegruppe skaper resultater gjennom samhandling. Involvering skaper engasjement og tillit mellom ulike aktører Referansegruppa ved oppstart av prosjektet (høsten 2012 har det vært noen personutskiftinger) Hallvard Engebretsen opplæringsleder, Rosthaug vgs, Laila Larsen, Utdanningsforbundet Fredrik Svendsen, NHO og leder av Y-nemnda, Anne K. Eggen Lervik, Hovedorganisasjonen Virke Marit Gislesen, Skolenes landsforbund, Sigrun Bergseth, Utdanningsavdelingen Ingunn Ek Pedersen, Utdanningsavdelingen(prosjektansvarlig) Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet: " Det har vært lagt til rette for at organisasjonene aktivt kunne delta i prosjektet. Vår erfaring er at hospitering gir gode muligheter for faglig utvikling for yrkesfaglærer dersom rammevilkårene er å tilstede" Det er partene enige om. 8

Vi vil også fremheve Utdanningsdirektoratets nærhet og deltakelse lokalt.. Hospiteringen høyner statusen til yrkesfaglæreren, og anerkjenner bedriften som læringsarena. Hospitering må anerkjennes som etterutdanning, og vurdert tatt inn i videreutdanningen. Det gir høyere status. Det bør bli en nasjonal ordning med øremerkede midler. Hospiteringsordninger må være fleksible. Det tar tid å etablere hospiteringssamarbeid mellom skole og bedrift, men pilotene som nå har fått muligheten har vist vei slik at interessen for hospitering brer om seg. Det gode ryktet er gull! 9