VURDERING FOR LÆRING Halvårsvurdering og bruk av VOKAL i Sandefjordskolen
VURDERING Å vurdere elevenes læringsutvikling er en av lærernes kjerneoppgaver. Læreplanene beskriver forventninger til elevenes læring gjennom kompetansemål. En systematisk tilnærming til elevvurdering på barnetrinnet, legger grunnlaget for en konstruktiv dialog mellom lærer og elev. Også samarbeidet mellom skole og hjem omkring elevens læringsutvikling vil dra fordeler av systematikk og en tydeligere tilbakemeldingskultur. Forskriften til opplæringsloven gir eleven rett til en halvårsvurdering som gir begrunnet informasjon om kompetansen i faget og tilbakemeldinger med sikte på faglig utvikling. Alle elever skal ha halvårsvurdering fra 1. årstrinn og ut Vg3. For å sikre et godt læringsutbytte og bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev i hele grunnopplæringen, er det viktig med regelmessig og systematisk dokumentasjon av elevenes læringsresultater. En mer systematisk dokumentasjon gir skoleeier, skoleledere, lærere, elever og foresatte verdifull kunnskap om elevenes utfordringer og legger grunnlag for en mer målrettet oppfølging. Gjennomføring av halvårsvurderingssamtaler sikrer at eleven og de foresatte blir presentert et helhetlig bilde i en muntlig overlevering. Samtidig medfører skriftlighet økt presisjon og med det bedrede muligheter for skoleledelsen til å iverksette spesifikke tiltak tidlig nok. Halvårsvurdering skal inneha informasjon om faglig ståsted og om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Læreren skal fortløpende vurdere om den enkelte elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og dersom eleven ikke har det, skal det iverksettes tiltak (jf. delmål 1.4). Elever og lærere bør begge ha interesse av at grunnlaget for vurdering er til stede. Elevenes ansvar består hovedsakelig i å møte fram til og delta aktivt i opplæringen. Stort elevfravær kan resultere i at læreren ikke har grunnlag for å vurdere elevens kompetanse, noe som vil kunne få store negative konsekvenser for eleven. Lærerens ansvar består i å legge til rette for at hun/han får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere elevens oppnådde kompetanse. I barneskolen kommer denne kompetansen til uttrykk blant annet ved grad av sett opp mot kompetansemålene i læreplanen. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har til formål å fremme elevens læring. Disse fire prinsippene omhandler at elevene: a) Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. b) Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. c) Får råd om hvordan de kan forbedre seg. d) Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tydelige mål og kriterier, faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvering i vurderingsarbeidet er viktig for å fremme læring. Disse prinsippene er nedfelt i vurderingsforskriften til opplæringsloven som rettigheter for eleven. 1
VIDEREUTVIKLING Implementering av nye systemer er alltid krevende, derfor ble det første året (skoleåret 2011 12) definert som et prøveår. Tilbakemeldingene fra lærere viser med all tydelighet at kvaliteten på førsteutgaven var langt fra god nok. Det er uvant for profesjonelle pedagoger å skulle benytte et verktøy som ikke imøtekommer deres krav til kvalitet, men halvårsvurderingen og innholdet i det vil stadig måtte utvikles i en dynamisk prosess. I tillegg til kvalitetskravet, er det også fremmet innsigelser mot hva som skal presenteres for elever og foreldre i halvårsvurderingen. Det er viktig å etablere systemer som i større grad skiller mellom den informasjonen som er avgjørende viktig for skoleeier, kontra den informasjonen som er avgjørende viktig for den enkelte elev. For å videreutvikle halvårsvurderingen og VOKAL 1 til et godt læringsverktøy, vil det initieres flere små og større prosjekter for å sikre løpende forbedringer. Herunder kan nevnes noen eksempler: Generelle forbedringer (jf. innspill fra skolene). Kriterier for. Operasjonaliserte mål. Mal/gode eksempler på halvårsvurderinger. Gjennomføring av elev/foreldresamtaler: Tidspunkter og form. Tekniske forbedringer. Kompetanseheving. Overgangen barnehage skole. Overgangen mellom trinnene Overgangen mellom barneskole ungdomsskole. Foreldre som læringsressurs. Egenvurdering/elevvurdering. For å sikre god kvalitetsutvikling, er det ønskelig med bred deltakelse i de enkelte delprosjektene fra skoleledelse og lærere. Også foreldre og elever bør involveres, i tillegg til representanter fra barnehagene. Prosjektarbeidene vil i hovedsak koordineres fra skolekontoret. 1 Sandefjord kommune anskaffet våren 2011 VOKAL ( Vurdering og kartlegging av læring ), et nettbasert verktøy som letter lærerens arbeid knyttet til kartlegging og oppfølging av den enkelte elevs læringsutvikling. Det benyttes blant annet til å registrere resultater fra kartleggingsprøver, og gir læreren et enkelt og brukervennlig verktøy som effektiviserer håndteringen av kartleggingsverktøyene. VOKAL inneholder gode rapporterings muligheter for skoleleder og skoleeier. 2
HALVÅRSVURDERINGENS INNHOLD, FORM OG OMFANG En elevs læringsutvikling er viktig for minst åtte aktører: Eleven selv, elevens foresatte, lærer, avdelingsleder, rektor, administrasjon, skoleeier og fylkesmann. I tillegg er fylkeskommunen, som eier av de videregående skolene, opptatt av elevenes mestring i grunnskolen. Det sier seg selv at den informasjonen skoleeier ønsker, eller den informasjonen administrasjonen er avhengig av, ikke trenger å være sammenfallende med den informasjonen eleven og dennes foresatte er avhengig av. Det bør derfor defineres tydeligere hva som er av avgjørende viktig betydning å få registrert i VOKAL, og hva som skal inkluderes i halvårsvurderingen. Vurderingens to viktigste funksjoner er at den skal motivere og informere. Det er viktig at de tilbakemeldingene elevene får, ikke bare gir elevene informasjon om hvordan de har gjort det, men også hva de kan gjøre for å forbedre seg. Eleven og de foresatte har krav på grundig dokumentasjon av Database: Her forefinnes alle testresultater fra nasjonale prøver, SOL, Alle teller, Carlsten, med flere. VOKAL: For hver elev hentes relevant informasjon fra databasen slik at det kan synliggjøres en utvikling både på individ-, gruppe-, skole- og kommunenivå. Halvårsvurdering: Fra VOKAL hentes den informasjonen som foreldre og elev ønsker for å få et presist bilde av egen læringsutvikling. læringsarbeidet og -progresjonen. De har også krav på å få presise tilbakemeldinger sett opp mot kompetansemålene i læreplanen. Ved å benytte VOKAL som rapportgenerator, kan halvårsvurderingen utformes som en mal som i sin grunnform inneholder lærerens faglige vurderinger, framovermeldinger og kompetansemål. Vurderinger som peker framover, vil ha størst effekt for læringen til elevene når de gis hyppig og systematisk. Dersom disse meldingene skal bidra til å fremme læring, må de være konkrete og begrunnede, knyttet til målene for opplæringen, gi informasjon om hva elevene mestrer og hvordan de kan bli bedre. For å komme dit man vil, må man vite hvor man er: Derfor er det vesentlig at grad av er en sentral del av halvårsvurderingen. Hvis foreldre ikke ønsker å benytte seg av sin rett til å vite hvor barnet deres står sett opp mot læreplanens mål og forventninger, kan de reservere seg mot å få med dette i halvårsvurderingen. I hvilket omfang og i hvilken form informasjon om elevens læringsutvikling slik den kan utledes av SOL 2, på nasjonale prøver eller andre kartlegginger inkluderes i halvårsvurderingen, bør foreldrene i stor grad være aktivt med å avgjøre. Det burde være et mål for Sandefjordskolen å tilrettelegge informasjonen om elevens læringsutvikling slik at foreldre selv kan hente ut den informasjonen de ønsker til enhver tid. Føringer for halvårsvurdering i Sandefjordskolen Det er et uttalt ønske at halvårsvurderingen i Sandefjordskolen skal være skriftlig. Samtidig er det viktig at selve utfyllingen av halvårsvurderingen ikke stjeler verdifull tid fra lærernes primæroppgave: Å sikre elevenes læring. Det er derfor viktig at skolene 2 SOL er et verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling, et program for kompetanseheving for lærere, et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle ti årene i grunnskolen, og et verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. Se http://www.sol-lesing.no/ 3
finner måter å avsette eller skjerme tid til å jobbe med halvårsvurderingen. Det er også et poeng at den vesentligste informasjonen finnes tilgjengelig i databaser og kan innhentes i vurderingen slik at det manuelle arbeidet minimeres og dobbelt bokføring unngås. Norsk, matematikk og engelsk Foreløpig og Mål for kommende periode vurdert med lav, middels og høy tas ut av halvårsvurderingen og erstattes med kompetansemålene fra læreplanen i angjeldende fag. Vurderingen av elevenes samlede mestring og eventuelle behov for økt innsats eller tilrettelegging (summativ vurdering basert på kompetansemålene), legges inn i VOKAL. Vurderingen skal knyttes opp mot kompetansemålene i læreplanen. Kompetansemålene fra læreplanen inkluderes i halvårsvurdering som en tydeliggjøring til foreldre og eleven selv. I halvårsvurderingssamtalen skal den faglige diskusjonen ta utgangspunkt i kompetansemålene. Det vil være en klar styrke om lærere i tillegg har operasjonalisert (brutt ned) målene for sitt trinn. Eksempel i norsk Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i skriftlige tekster. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing 4
Eksempel i engelsk Kompetansemål i engelsk etter 2. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i kommunikasjon. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser bruke de mest grunnleggende engelske språklyder og språkrytmer gjennom praktiskestetiske uttrykksmåter hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige og skriftlige tekster bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk bruke tall i kommunikasjon bruke språket gjennom flere sanser og medier Eksempel i matematikk Kompetansemål i matematikk etter 2. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i tall. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper bruke tallinjen til beregninger og til å vise tallstørrelser gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon av tosifrede tall doble og halvere kjenne igjen, samtale om og videreføre strukturer i enkle tallmønstre 5
Eksempel i musikk Flere lærere etterspør inkludering av flere fag, herunder de estetiske. For å synliggjøre hvordan dette ville sett ut i halvårsrapporten, inkluderes et eksempel fra musikkfaget: Kompetansemål i musikk etter 4. årstrinn Lærerens vurdering av elevens i musisering. Under forventet Tilfredsstillende Over forventet Ikke påbegynt Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: holde en jevn puls i ulike tempi imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger spille enkle ostinater og melodier etter gehør beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Vurdering og framovermelding Tekstfeltene i halvårsvurderingen bør endres til Vurdering og Framovermelding. Framovermelding beskriver 1) hva eleven selv skal gjøre, 2) hva de foresatte skal bidra med, og 3) hva læreren skal bidra med. Det inkluderes et tekstfelt for "Annet" der lærerne kan utrede om elevens sterke sider og/eller særlige talenter. Elevens trivsel Det rapporteres på elevens trivsel og opplevelse av mobbing. Hvis eleven oppgir at han/hun blir mobbet, skal det iverksettes tiltak umiddelbart (jf. Sandefjordskolens delmål 1.4 og 1.5). Orden og oppførsel Det rapporteres på orden og oppførsel. Det inkluderes et egnet tekstfelt. Fravær Det rapporteres på fravær. Det inkluderes et egnet tekstfelt. 6
VOKAL VOKAL forutsettes brukt som det sentrale verktøy for samling og visning av prøveresultater for elevene i Sandefjord kommune. Registreringen er et av flere verktøy for vurdering og læring, målarbeid og utviklingen av skolen. VOKAL benyttes som rapportgenerator for blant annet halvårsvurderingen. Teknisk Tekniske forbedringer tas opp løpende med Conexus (leverandør og eier av tjenesten) med sikte på å gjøre VOKAL mer brukervennlig. Det opprettes et eget prosjekt viss formål er å videreutvikle gode tekniske løsninger. Herunder må også de datatekniske utfordringene i skolene vurderes slik at maskinparkens robusthet, responstid og stabilitet bedres. Vurderinger som skal registreres i VOKAL I forskrift til opplæringslova 4-7 fremgår at: Deltakaren har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med læraren om si utvikling i forhold til kompetansemåla i faga som ein del av undervegsvurderinga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurdering utan karakter etter 4-9. For å gi skoleeier en bedre mulighet til å allokere ressursene der de kommer best til nytte, må lærere vurdere hvorvidt den enkelte elev har behov for ekstra oppfølging, synes å mestre det som er forventet på dette trinnet, eller har behov for ekstra utfordringer. Dette skal kunne dokumenteres ut ifra kompetansemålene i læreplanen og operasjonaliserte mål. For elever med behov for ekstra oppfølging, defineres tiltak umiddelbart (jf. delmål 1.4). I VOKAL gis en samlet vurdering av den enkelte elevs behov etter følgende oppsett: Basert på kompetansemålene og en helhetlig vurdering mener lærer at eleven i faget : har behov for ekstra oppfølging mestrer det som er forventet har behov for ekstra utfordringer Lærerens forslag til konkrete tiltak: Nasjonale prøver Resultatene fra nasjonale prøver på enkeltelevnivå er tilgjengelig i VOKAL. I tillegg vurderer læreren elevens forventede mestringsnivå på nasjonale prøver på 5. trinn for elever på 4. trinn. Der det vurderes at mestringen vil kunne være på nivå 1, definerer lærer hva som må til (innsats fra eleven selv, foreldre, lærer) for at eleven skal kunne oppnå bedre enn dette mestringsnivået. Det rapporteres på forventet mestringsnivå på nasjonale prøver på 8. trinn for elever på 6. og 7. trinn. Der det vurderes at mestringsnivået vil kunne bli 1 eller 2, definerer lærer hva som må til for at eleven skal kunne oppnå bedre enn disse mestringsnivåene. 7
5. trinn Forventet mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn for elev på 4. trinn: Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Ved mestringsnivå 1, skriver lærer inn sin anbefaling for hva som må til for at eleven skal oppnå et høyere mestringsnivå. 8. trinn Forventet mestringsnivå på nasjonale prøver 8. trinn for elev på 6. og 7. trinn. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Ved mestringsnivå 1 eller 2, skriver lærer inn sin anbefaling for hva som må til for at eleven skal oppnå et høyere mestringsnivå. 8
SENTRALE FØRINGER En løpende evaluering og utvikling av halvårsvurderingen vil vise i hvilken grad de ovennevnte elementene bør tilpasses underveis. Det er blant annet verdt å merke seg at Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har startet en gjennomgang av læreplanene for de gjennomgående fagene norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. Hensikten med revideringen er blant annet å tydeliggjøre de fem grunnleggende ferdighetene. Det er allerede gjort endringer av betegnelsen "å kunne uttrykke seg muntlig" til "muntlige ferdigheter", og betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" til "digitale ferdigheter". Tydeligere læreplaner skal gjøre det lettere for lærere å legge til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. De reviderte læreplanene skal være klare til skoleåret 2013-2014. Vurdering for læring Vurdering for læring er en fireårig satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Satsingen vil omfatte ca. 170 skoleeiere fordelt på alle landets fylker og har som mål å videreutvikle læreres vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis (2007-2009). Skoleeierne er delt i puljer og deltar med utvalgte skoler i en periode på 16 måneder. I satsingen reflekterer deltakerne over egen vurderingspraksis, deler erfaringer med andre i lærende nettverk og utforsker nye måter å vurdere på. Vestfold er i 4. pulje sammen med blant andre Buskerud og Telemark. Høsten 2012 gis Sandefjord kommune anledning til å søke om opptak, med oppstart våren 2013. Krav om formell fagkompetanse Kunnskapsdepartementet foreslår nå at det skal stilles krav om at lærere skal ha relevant fagkompetanse i de fag som de skal undervise i. Krav om relevant fagkompetanse i faget læreren underviser i vil styrke elevenes læringsutbytte. Vi vet at det er en sammenheng mellom lærerens formelle kompetanse og elevenes resultater. Forslaget vil derfor bidra til å øke kvaliteten på opplæringen, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen 12. april 2012. Det vil stilles krav om 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk på ungdomsskolen. For de fleste andre fag i ungdomsskolen og i norsk og matematikk på barnetrinnet, blir kravet 30 studiepoeng. På nett med innbyggerne Den neste store reformen for regjeringen er fulldigitaliseringen av offentlig sektor. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. Egnede tjenester skal tilbys digitalt og skal være den normale måten å kommunisere med forvaltningen på. Innbyggerne må aktivt velge papirbaserte løsninger hvis de foretrekker det. Vi skal bruke informasjonsteknologi for å gjøre offentlige tjenester bedre, enklere og mer effektive. Vi vil møte folk og næringsliv der de er, når de ønsker. Med en digitalisert forvaltning vil vi effektivisere måten det offentlige jobber på og frigjøre ressurser til de store velferdsoppgavene, sa statsminister Jens Stoltenberg under presentasjonen av regjeringens nye digitaliseringsprogram 11. april 2012. 9