Interkulturell kommunikasjon noen forskningsperspektiver Thor-André Skrefsrud, Høgskolen i Hedmark NAFO-prosjekt, Hedmark, 14.01.2014
Tilnærming Presentere og diskutere to dominerende forskningsperspektiver innenfor fagfeltet som et kunnskapsgrunnlag til refleksjon over hva interkulturell kommunikasjon dreier seg om
Relevans og aktualitet som politisk krav OECD, 2009: Compared to their native peers, immigrants students have relatively weaker education outcomes on average at all levels of education... Efforts may be needed to address the implementation and impact of chosen policies. In particular, priority should be given to improving the capacity of teachers and school leaders to be more responsive to linguistic and cultural diversity (s. 7) Østberg, 2010: Utvalget har i alle deler av opplæringssystemet avdekket et behov for kompetanseutvikling. Den kompetansen det er behov for, må differensieres, men generelt sett dreier det seg om kulturkompetanse, tverrkulturell kommunikasjonskompetanse, kunnskap om sosiale og kulturelle endringsprosesser, kompetanse i norsk som andrespråk, kunnskap om flerspråklighet, og flerkulturell pedagogikk (s. 12)
Relevans og aktualitet som politisk krav forts. Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk: Elever og studenter må utvikle kunnskap om kulturell kompleksitet og ferdigheter til både å forstå og selv agere i kulturmøter av ulike slag Jf. også satsingen på kompetanseheving og etterutdanning fra høsten 2013
Relevans og aktualitet noen svar Ny grunnskolelærerutdanning hvor mangfoldsperspektivet er mer integrert Fra 2012 ble faget Internasjonalt samarbeid innført som valgfag i ungdomsskolen. Kommunikasjon på tvers av kulturer og landegrenser er ett av hovedområdene Interkulturell kompetanse den sjette grunnleggende ferdighet? http://www.siu.no/globalmeny/for-media/nyheter-fra- SIU/Skolen-i-verden-paa-pensum Kompetanseheving i skole og lærerutdanninger
Som del av svaret; hva vil en forskningsbasert forståelse av interkulturell kommunikasjon innebære? Fokuset mitt: Synliggjøre en grunnleggende skillelinje i måten å nærme seg forskningsfeltet på, perspektiv 1 og 2 Intensjon: Vise at det ikke er tilfeldig hvilken forskning man lener seg på i arbeidet med interkulturelle spørsmål, ikke minst i en pedagogisk sammenheng Nødvendig at behovet som skisseres blir møtt på en måte som ikke setter begrensninger for hvem eleven kan være og bli i læringsfellesskapet, men i stedet åpner muligheter, hvor alle elever kvalifiseres for deltakelse i storsamfunnet, og ikke bare noen
Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet
Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet Har fulgt fagfeltet fra det oppsto Interkulturell kommunikasjon forstås i et funksjonelt perspektiv der kommunikasjonen har en bestemt hensikt, nemlig å overføre et budskap fra en kulturell kontekst til en annen Kulturkunnskap er avgjørende for kommunikasjonen Noen sentrale teoretikere: Gudykunst, Porter, Samoar, Hall, Triandis & Hofstede
Perspektiv 1; Geert Hofstede Empirisk kartlegging av kulturelle, kollektive trekk, knyttet til nasjonale identiteter (Hofstede, 1980, 2008, 2010) Mennesket bærer med seg et kulturelt mønster, a software of the mind, som er stabil over tid og bestemmende for menneskets adferd Culture is the collective programming of the mind distinguishing the members of one group or category of people from others (Hofstede, 1980, s. 21)
Perspektiv 1; Hofstedes empiriske studier Studien publisert allerede i 1980. Senere i flere opplag, med siste versjon i 2011 Studien er basert på spørreundersøkelser gjennomført blant ansatte i IBM-konsernet i 1968 og 1972 Omfatter 116000 respondenter fordelt over 40 land, og har blitt ytterligere utvidet i tiden etterpå http://geert-hofstede.com/
Perspektiv 1; Hofstedes empiriske studier Identifiserer fire kulturelle hoveddimensjoner: Power distance (maktdistanse) Uncertainty avoidence (unnvike usikkerhet) Individualism (individualisme) Masculinity (maskulinitet)
Perspektiv 1; Hofstedes empiriske studier Maktdistanse Usikkerhetsunnvikelse Individualisme Maskulinitet Brazil 69 76 38 49 France 68 86 71 43 India 77 40 48 56 Japan 54 92 46 95 Mexico 81 82 30 69 Netherlands 38 53 80 14 New Zealand 22 49 79 58 Norway 31 50 69 8 United States 40 46 91 62 Gjennomsnitt 40 land 52 64 50 50
Perspektiv 1; Noen presiseringer forts. Den interkulturelle kommunikasjonen forstås i et naturvitenskapelig perspektiv Forskningens oppgave er å forklare, forutsi og kartlegge årsak og virkning Grunnantakelser: Menneskelig adferd lar seg forutsi Kulturelle forskjeller lar seg objektivt definere og er målbare Samtidig er kulturelle forskjeller et problem og hindrer kommunikasjonen i å nå så langt som mulig (jf art. The Trouble with Cultural Diversity (Hofstede, 2006). Kunnskap om individets kulturelle adferd vil kunne forebygge sammenbrudd i kommunikasjon
Perspektiv 1; noen presiseringer forts. Bringer med seg et problemorientert perspektiv på mangfold: At elevene har et annet språk enn norsk utgjør først og fremst et problem, ikke en ressurs Iverksetting av kompensatoriske tiltak; elevene mangler noe og må tilpasses systemet (assimilering) Det flerkulturelle «går over» når de rette tiltak blir iverksatt
Perspektiv 1; noen presiseringer forts. Eksempler på et problemorientert perspektiv: «Jeg kan nesten ikke få undervist lengre, det er ingen vanlige barn her!» «Problemet med innvandrerbarn er ikke kommet til oss ennå!» «De kan nesten ingenting når de kommer til oss og har så mye å lære både om å kle seg, om norske vaner, og ikke minst språk»
Perspektiv 2; Forståelse, fortolkning og forandring Fokuserer på det som faktisk skjer i kulturmøtet Bringer forståelse og fortolkning inn i studiet av den interkulturelle kommunikasjonen Kultur er ikke først og fremst en programmering av individet som setter rammene for adferd. I stedet tilbyr kulturen muligheter for å kommunisere i møte med det fremmede (Nynäs, 2001)
Perspektiv 2; et hermeneutisk perspektiv Heidegger og Gadamer: Fortolkning skjer i en vekselvirkende prosess hvor forforståelse og fordommer prøves i møte med det fremmede: Den som vil forstå, utkaster en foreløpig mening for helheten så snart en første mening viser seg i teksten. En slik første mening viser seg på sin side bare fordi man allerede leser teksten med visse forventninger om at den skal ha en bestemt mening. Å forstå det som står i teksten betyr å utarbeide et slikt for-utkast, som riktignok alltid blir revidert i lys av det som åpenbarer seg etter hvert som man trenger lenger inn i tekstens mening (Gadamer, 2003, s. 37)
Perspektiv 2; noen presiseringer Representerer en annen formulering av den interkulturelle kommunikasjonen som vitenskapsfelt: Ikke lenger tale om en eksperimentell vitenskap som søker lovmessigheter I stedet forstås studiet av kulturmøtet og den interkulturelle kommunikasjonen som en tolkende vitenskap, hvor den meningsskapende prosessen stilles i fokus
Perspektiv 2; noen presiseringer forts. Også her er kulturkunnskap viktig Og stereotyper spiller en rolle Men man forblir ikke i stereotypien
Perspektiv 2; noen presiseringer forts. Bygger på kritisk kulturteori: Wolfgang Welsh: The inner differentiation of culture and hybridization of individual and collective identities makes it necessary to look for new concepts of culture Kulturer er i bevegelse. De kjennestegnes av utveksling, variasjon og har få klare grenser Kulturer og tradisjoner utvikles i en prosess, hvor kontinuitet og forandring sammenvirker Den kulturelle identiteten er dynamisk, hybrid både på et individnivå og et kollektivt nivå
Perspektiv 2; noen presiseringer forts. Og forståelsen av en mangfoldig identitet: In our normal lives, we see ourselves as members of a variety of groups we belong to all of them. The same person can be, without any contradiction, an American citizen, of Caribbean origin, with African ancestry, a Christian, a liberal, a woman Each of these collectivities, to all of which this person simultaneous belongs, gives her a particular identity. None of them can be taken to be the person s only identity of singular membership category. (Amartya Sen, 2006, s. XII)
Implikasjoner Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet Kulturkunnskap blir nøkkelen til å håndtere mangfold Misforståelser og potensielle konflikter kan unngås når menneskers adferd forstås som et uttrykk for kulturell bakgrunn Kommunikatoren (læreren, studenten, eleven) blir en mangfoldsadministrator og tilrettelegger for smidig kommunikasjon
Implikasjoner forts. Perspektiv 1; Fakta, forklaring og forutsigbarhet Kulturell kategorisering og plassering? Forskjeller er et problem som må reduseres? Ensidig hierarkisk posisjon mellom lærer og elev? Reduseres interkulturell kommunikasjon til en kontroll av kulturelle forskjeller, som angivelig kommer til uttrykk på en statisk måte, og som gjennom kunnskap kan dempes slik at kommunikasjonen flyter godt?
Implikasjoner forts. Perspektiv 2; Forståelse, fortolkning og forandring Ikke lenger snakk om å kjenne kulturelle tradisjoner for å forklare og forutsi individet Derimot vil kunnskap om kulturens dynamiske trekk kunne motvirke konflikter når kulturelle stereotypier preger samtalen. For en lærer innebærer dette å sørge for trygge rammer i klasserommet og at den forståelsesorienterte samtalen skjer i et tillitsfullt klassemiljø
Implikasjoner forts. Perspektiv 2; Forståelse, fortolkning og forandring Synliggjør også en dobbelthet ved lærer-elev-forholdet: På den ene siden symmetri: Lærerens møte med eleven kan sette i gang en refleksiv forståelsesprosess hos læreren Det gjelder også for lærerens møte med fagstoffet, kanskje også møtet med elevens tolkning av lærestoffet
Implikasjoner forts. På den andre siden asymmetri: Lærerens ansvar å sørge for at kulturelle stereotypier ikke får feste i elevgruppa Tilrettelegge for lærestoff og bruke eksempler som aktualiserer elevens kulturelle erfaringsbakgrunn, dvs. en kvalitativ differensiering, ikke bare kvantitativ differensiering
Avslutning Der deler av den forskningsmessige tilnærmingen til feltet tegner interkulturell kommunikasjon innenfor rammen av identitetsbegrensende forståelse, utfordrer annen forskning denne forståelsen Som den fortolkende tilnærmingen viser, vil den interkulturelle kommunikasjonen tvert i mot kunne åpne mulighetene for hvem den enkelte kan bli i et fellesskap, ikke sette begrensende rammer
Litteratur Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2012-2013). En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Meld.St.6 (2012-13). Oslo: Departementet. Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal norsk forlag. Gadamer, H.-G. (2003). Om forståelsens sirkel. I H. Jordheim (Red.), Forståelsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter (s. 33-44). Oslo: Cappelen. Heidegger, M. (2007). Væren og tid. Oslo: Pax Forlag. Hofstede, G. (1980). Culture's consequences. International differences in work-related values. California: Sage. Hofstede, G., Hofstede, G.J., & Minkov, M. (2010). Cultures and organizations. Software of the mind. 3rd Edition. New York: McGraw-Hill. Jensen, I. (2011). Postkulturel kommunikasjon. I T.S. Drønen, K. Fretheim & M. Skjortnes, Forståelsens gylne øyeblikk (s. 47-61). Trondheim: Tapir akademiske forlag. Nynäs, P. (2001). Bakom Guds rygg. En hermeneutisk ansats till interkulturell kommunikasjon och förståelse i industriella projekt. Åbo: Åbo Akademis förlag. Nynäs, P. (2006). Interpretative Models of Estrangement and Identification. I Ø. Dahl, I. Jensen & P. Nynäs, Bridges of Understanding. Perspectives on Intercultural Communication (s. 23-37). Oslo: Unipub. OECD. (2009). Reviews of Migrant Education. Norway. Paris: OECD. Skrefsrud, T.A (2012). Å være lærer i interkulturell kontekst. PhD-avhandling. Trondheim: NTNU. Østberg, S. (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. NOU 2010: 7. Oslo: Kunnskapsdepartementet.