Barnehagelæreres profesjonsspråk et redskap for ledelse og felles læring Barnehagekonferansen i Hordaland 21.01.16 Bergen L IV TORUNN EIK
Barnehagelæreres profesjonsspråk Knyttet til funn i mitt doktorgradsprosjekt (Eik, 2014): Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket Hovedproblemstillinger: Hvordan opplever nyutdannede førskolelærere sin kompetanse og videre profesjonskvalifisering det første året i yrket? I hvilken grad opplever de nye førskolelærerne at de inngår i gjensidige læringsprosesser i barnehagen?
Prosjektet har en kvalitativ tilnærming med vekt på etnografiske metoder Observasjon av de nyutdannedes arbeid i barnehagen og av veiledningssamtaler Intervju individuelt og i fokusgrupper Analyse av logger og veiledningsgrunnlag + plandokumenter. Informantene var seks nyutdannede førskolelærere i ulike barnehager. De jobbet som pedagogiske ledere og fikk veiledning gjennom det nasjonale tiltaket Veiledning for nyutdannede lærere i barnehage og skole.
Teoretisk referanseramme Teorier knyttet til hovedbegrepene profesjon/profesjonskvalifisering (Moos, Krejsler & Laursen 2004, Molander og Terum 2008, Heggen 2010) læring (Vygotsky 2001, Säljö 2001) kompetanse (Eraut 2004, Nygren 2004) språk (Linell 1998, Säljö 2001) kultur (Säljö 2001, Riksaasen 1999, Bayer og Brinkjær 2003)
Fokus på det pedagogiske arbeidet med barna. Sentrale funn: De nyutdannede førskolelærerne mente tidlig at de mestret det pedagogiske arbeidet med barna De nyutdannede førskolelærernes utøvelse av oppgavene i barnehagen skilte seg fra assistentenes utøvelse, spesielt under hverdagsaktiviteter og ikke-planlagte aktiviteter De nyutdannede viste profesjonelt skjønn (Grimen & Molander 2008) og kvalifisert improvisasjon (Alterhaug 2006, Sawyer 2004) i det pedagogiske arbeid, spesielt i lek, samtaler, omsorg og konflikthåndtering i barnegruppa Men handlingene deres ble i liten grad satt ord på, beskrevet, begrunnet og diskutert
Profesjonelt skjønn Profesjonsutøvelse innebærer beslutningssituasjoner med en grad av ubestemthet som ikke kan løses av generell kunnskap og generelle handlingsregler og dermed krever utøvelse av skjønn (Molander & Terum, 2008) Skjønnsutøvelse kan ikke være bare en individuell praksis. Grunnlaget for skjønnsutøvelsen må settes ord på og drøftes med andre slik at skjønnsutøvelsen kan ansvarliggjøres (Molander 2013) Barnehagelærere må derfor være i stand til å beskrive, begrunne og drøfte sine skjønnsmessige vurderinger med kolleger og samarbeidsparter. Viktig i dokumentasjons- og vurderingsarbeid for å skape et forpliktende og lærende faglig fellesskap
Kvalifisert improvisasjon Kvalifisert improvisasjon krever at barnehagelæreren har utviklet en kvalifisert beredskap for det uforutsette, bygget på teori, planer, øvelse og skjønn. Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna : Ja, og. (Sverdrup og Myrstad 2011). Kunne bekrefte og utvikle barnas ideer videre. Dette er en forutsetning for barns medvirkning Viktig at skjønnsmessige vurderinger og handling bygget på kvalifisert improvisasjon beskrives, diskuteres og vurderes
To diskurser i hverdagsaktivitetene - en praktisk og en pedagogisk diskurs (Eik, 2014a) Assistentene: Praktisk arbeid og praktisk omsorg. Effektivitet. Førskolelærerne: Pedagogiske situasjoner, med muligheter for samtale, begrepslæring, utforskning og lek. Er du ikke ferdig snart? Stadig avbrytelser og tilpasning som satte det pedagogiske arbeidet under press. Viktig pedagogisk arbeid ble «usynlig» i hverdagen når de nyutdannede ikke satte ord på sine vurderinger og begrunnelser.
To hovedsider ved profesjonell kompetanse Aktørkompetanse: refererer til den kompetansen som kreves for å utføre profesjonshandlinger Kommentatorkompetanse: refererer til det å kunne beskrive, analysere og evaluere profesjonshandlinger (Hellesnes 1984, Molander og Terum 2008) Handler om: Nærhet og distanse Innside- og utsideblikk
Funn fra min undersøkelse Mens de nyutdannedes aktørkompetanse økte, så deres kommentatorkompetanse så ut stagnere. Fra «studentspråk» med fagbegreper og problematisering til hverdagspråk I utøvelsen: Nyansert språk tilpasset ulike barn, men mer unyansert hverdagsspråk til personale og foreldre. «Det pedagogspråket må jeg bare legge bort. Det er viktig å snakke så assistentene og foreldrene forstår det». Også veiledningsamtalene med en erfaren kollega var preget av hverdagsspråk Er hverdagsspråket nyansert nok til å beskrive, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet i barnehagen videre?
Barnehagelæreres språk Flere undersøkelser viser at barnehagelærere bruker lite fagspråk i barnehagen (Ødegård, 2011; Juritsen & Østmoen, 2014, Steinnes, 2014) Undersøkelser fra barnehager der det er 50 % pedagoger viser at det brukes mer fagspråk (Myrvold, 2014)
Forankring i Rammeplanen Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.
Forankring i Kompetanse for framtidas barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsingsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er: pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon danning og kulturelt mangfold et godt språkmiljø for alle barn barn med særskilte behov (s. 10)
Forankring i Kompetanse for framtidas barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 (s.11) Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklingsog endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene.
Barnehagelæreres profesjonslæring og hele personalets læring (Eik, Steinnes, Ødegård, 2014) Styringsdokumentene gir styrere og pedagogiske ledere et stort og særskilt ansvar Barnehagelæreres kunnskaper er viktig for kvaliteten i barnehagen Kunnskapene fra utdanningen må bevares og videreutvikles i barnehagen Barnehagelæreres profesjonslæring er en forutsetning for personalets læring
Krav til profesjonsutøvere å kunne skifte mellem rollene som utøver, undersøker og utvikler å ville og kunne stå til ansvar for sine handlinger ved hjelp av et fagspråk som gjør en forpliktende kritikk mulig (Rothuizen & Togsverd 2013)
Profesjonsspråk Profesjoners språk bidrar til å opprettholde profesjonskunnskapen og til å utvikle denne videre (Terum og Molander 2008) Mangler en profesjon et felles språk og begreper som kan uttrykke hva de i særlig grad er dyktige til, kommer de lett til å fremtre som mindre kompetente enn de egentlig er i den offentlige diskurs (Hansbøl og Krejsler 2004). Hvilket språk og hvilke begreper kan uttrykke hva barnehagelærere er særlig dyktige til, altså deres særegne kompetanse?
Perspektiver på profesjonsspråk (Vygotsky 2001) Hverdagsbegreper bygger på sanselige refleksjoner av konkreter og er utgangspunkt for hverdagsspråket. Knyttet til umiddelbare erfaringer, praktiske erfaringer fra hverdagslivet. Fagbegreper kjennetegnes av generelle abstrakte begreper og er en del av det vitenskapelige fagspråket. Knyttet til middelbare erfaringer; samfunnsmessig akkumulert kunnskap. Hvilke fagbegreper er relevante for å belyse barnehagelæreres mangfoldige profesjonsutøvelse?
Profesjonsspråk Hverdagsbegreper og fagbegreper er gjensidig avhengig av hverandre det er ikke noe hierarkisk forhold mellom dem konfliktfylte motsetninger mellom dem skaper mulighet for læring Begrepene skaper tolkningsforutsetninger for hverandre Begge typer begreper bør derfor inngå i et profesjonsspråk
Profesjonsspråk Säljö (2001) - en forenklet tredelt beskrivelse av språkets funksjon i læringsprosesser: Språkets utpekende funksjon: skille ut det viktigste når det skal handles og prioriteres, f.eks. i et yrkesfelt. Ved hjelp av språket kan vi analysere og forsøke å forstå fenomener som har betydning for oss. Språkets semiotiske funksjon: ikke et entydig forhold mellom et språklig uttrykk og det uttrykket viser til. Bygger på holdninger og verdier, ofte ubevisste. Spenningsforhold mellom ulike betydninger av f.eks. begrepene pedagogikk, lek og omsorg 20
Profesjonsspråk Språkets retoriske funksjon: handler om å kunne uttrykke faglige begrunnede meninger på en forståelig og overbevisende måte. F.eks. om å kunne formidle teorier om barns språkutvikling og kunne lede og inspirere arbeidet med å utvikle et godt språkmiljø I barnehagen. Handler om hvordan språk kan brukes for å påvirke omgivelsene - move people to action.
Barnehagelæreres språk Flere undersøkelser viser at barnehagelærere bruker lite fagspråk i barnehagen (Ødegård, 2011; Juritsen & Østmoen, 2014, Steinnes, 2014) Undersøkelser fra barnehager der det er 50 % pedagoger viser at det blir mer fagspråk (Myrvold, 2014)
Profesjonsspråk Hverdagsbegreper og fagbegreper fra ulike fagområder er det nok til å utøve, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet? Sentrale begreper fra Rammeplanen og andre styringsdokumenter Didaktiske begreper som kan støtte planlegging for det uforutsette og spesielle (jf. improvisasjon og skjønn) Turid Jansen (2014) har erstattet de didaktiske begrepene i Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell med andre begreper 21.01.2016, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 23
En modell for på fremme improvisatorisk arbeid i barnehagen (Jansen 2014) - en lyttende didaktikk 21.01.2016, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 24
Profesjonsspråk Dokumentasjon og vurdering gjennom fortellinger som kan være egnet for å beskrive og undersøke faglige og etiske utfordringer (Birkeland 2007, Ødegaard & Økland,2015 ) Dokumentasjon og vurdering gjennom fortellinger som kan bidra til å skape sammenheng mellom teoretisk og praktisk kunnskap (Eilifsen, 2015) Dokumentasjon gjennom bilder som bl.a. kan brukes for å belyse og diskutere barns perspektiver og opplevelser 21.01.2016, 25
Profesjonsspråk Utvikling av nye begreper, f.eks. Kirsten Jansen (2014): - improvisatorisk forløp som alternativ til didaktiske planer - utforskningsstund i stedet for samlingsstund Bevissthet rundt begreper som brukes i barnehagen, som - tilvenningsperiode eller bli-kjentperiode? - de voksne eller fagpersonalet i barnehagen? 21.01.2016, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 26
Den upåagtede fagligheden (Ahrenkiel m.fl. 2012) Fagbegreper som kan bidra til å synliggjøre, diskutere og videreutvikle kvaliteter ved både det planlagte og det ikke-planlagte pedagogiske arbeidet Sammenheng og rytme Sosial kvalitet og sosial utvikling Ensamplespill Gestisk kunnskap Omforming og tilpasning av kunnskap, bl.a. gjennom profesjonelt skjønn og dokumentasjon som fører til kritisk refleksjon over egen praksis og organisering i barnehagen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 27
Læringsmuligheter Et forskende blikk på det pedagogiske arbeidet gjennom kritiske undersøkelser og refleksjon (Eik, Steinnes & Ødegård, 2016) Refleksjon kan både forstås som det å hente fram tidligere anvendte problemløsningsmåter (dyptenkning) og som det å kunne tenke overskridende og nytt, det Søndenå (2004) kaller kraftfull refleksjon. Utvikle et profesjonsspråk med både fagbegreper og hverdagsbegreper, fortellinger og metaforer, egnet til kritiske undersøkelser og deling av begrunnet begeistring over god praksis (Eik, 2015).
Læringsmuligheter Utvikle et profesjonsspråk som egnet til å beskrive, analysere og drøfte ledelse og samhandling i barnehagen ut fra begreper som makt, motstand, friksjoner, tillit, lojalitet og legitimitet (Ødegård & Røys, 2013) knyttet til samhandling som strategi for pedagogisk ledelse. Utfordre barnehagens likhetsideologi: Likhet kan forstås som likeverdighet, ulikhet kan betraktes som en styrke og motstand kan ses på som en kraft for endring, utvikling og forbedring
Læringsmuligheter Læring på barnehagefeltet skjer i spenningsfeltet mellom handling og refleksjon og mellom bevaring og nytenkning Viktig å oppdage, ta i bruk og utvikle barnehagens mulighetsrom for profesjonslæring og kollektiv læring
Elementer som skaper mulighetsrom for profesjonslæring (Eik, Steinnes og Ødegård, 2016) Personalets ressurser Forskende blikk Kompetanse - strategier Veiledning Mulighetsrom for profesjonslæring Kulturelle redskaper Styring og autonomi Ledelse
Utfordringer og muligheter Ta i bruk et profesjonsspråk som er egnet til å utøve, undersøke og utvikle det pedagogiske arbeidet med rom for profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon Utvikle både aktørkompetanse og kommentatorkompetanse Utvikle et profesjonsspråk som kan opprettholde og uttrykke barnehagelæreres særegne kompetanse og bidra til å utvikle kompetansen videre Et fleksibelt profesjonsspråk som kan kommunisere med og inkludere resten av personalet i et forpliktende og lærende faglig fellesskap 21.01.2016, 32
Litteratur: Ahrenkiel, A., Nielsen, B. S., Schmidt, C., Sommer, F. & Warring, N. (2012). Daginstitutionen til hverdag den upåagtede fagligheden. Fredriksberg, Danmark: Frydenlund Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen pedagogisk dokumentasjon. I M. Bjerkestrand & T. Pålerud (Red.), Førskolelæreren i den nye barnehagen: fag og politikk. Bergen: Fagbokforlaget Broström, S., Lafton, T. & Letnes, M.-A. (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Eilifsen, M. (2015). Praksisfortellingen mulighet for sammenheng mellom teoretisk og praktisk kunnskap. I E.E. Ødegård & M.S. Økland, M. S. (Red.) (2015). Fortellinger fra praksis. Trøbbel, vendepunkt og stolthet. Bergen: Fagbokforlaget Eik, L.T. (2013). I møtet med det spesielle og det uventede. Veiledning som støtte for utvikling av profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon. I Lingås, L. G. & Olsen, K.-R. (Red.), Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk Eik, L.T. (2014a). Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket (Doktoravhandling). Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Eik, L.T. (2014b). Førskolelæreres profesjonsspråk. Trondheim: Akademika forlag. Finnes på http://tapironline.no/fil/vis/1368 t
Litteratur: Eik, L.T. (2015). Barnehagelæreres profesjonsspråk: et språk for kritiske undersøkelser og begrunnet begeistring. I B. A. Hennum. M. Pettersvold og S. Østrem (Red.), Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget. Eik, L.T., Steinnes, G.S. & Ødegård, E. (2016). Barnehagelæreres profesjonsspråk. Bergen: Fagbokforlaget Grimen, H. & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I. Terum (red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget Jansen, K. (2014). Utforskerstund som læringsaktivitet - didaktisk utfordring og demokratisk mulighet? I S. Broström, T. Lafton & M.-A.Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Jansen, T. T. (2014). Lyttende didaktikk. Barnehagelæreres improvisatoriske profesjonsutøvelse i et didaktisk perspektiv. I S. Broström, T. Lafton & M.-A. Letnes (Red.) (2014), Barnehagedidaktikk. Oslo: Akademika forlag. Juritsen, L. & Østmoen, J. (2014). Rom for pedagogisk resonnering. En studie av erfsrne barnehagelæreres fagspråk. Borre; Høgskolen i Buskerud og Vestfold Liset, M.S., Myrstad, A. og Sverdrup, T. (red.) (2011). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget Myrvold, H.B. (2014). Fra pedagogiske ledere til likestilte barnehagelærere. Høgskolen I Oslo ogakershus
Litteratur: Steinnes, G.S. (2014). Profesjonalitet under press? Ein studie av førskulelærarar si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane.(doktoravhandling) Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Suchman, M.C. (1995). Managing legitimacy. Strategic and institutional approaches. Academy of Mangement Review, 20, 571-610. Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Søndenå, K. (2004). Kraftfull refleksjon i lærarutdanninga. Oslo: Abstrakt forlag Ødegård, E. (2011). Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper. En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket. Universitetet i Oslo, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Ødegård, E. & Røys, H.(2013). Å dra lasset sammen. Samhandling som strategi for pedagogisk ledelse I barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk Ødegård, E. E. & Økland, M. S. (Red.) (2015). Fortellinger fra praksis. Trøbbel, vendepunkt og stolthet. Bergen: Fagbokforlaget