PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO

Transkript

1 PROFESJONALITET UNDER PRESS? Gerd Sylvi Steinnes, Førsteamanuensis HVO BLU følgegruppekonferanse Bergen 2015

2 PROBLEMSTILLING OG FORSKINGSSPØRSMÅL Korleis meistrar førskulelærarar den profesjonelle rolla, sett i lys av kvalifiseringa til yrket og samarbeidet med assistentane? Forskingsspørsmål: Kva status har den faglege kunnskapsbasen i forståinga av eiga rolle, og korleis verdset førskulelæraren denne kunnskapen? Korleis pregar utdanninga og etablerte tradisjonar i barnehagefeltet førskulelæraren sin profesjonaliseringsprosess og profesjonsutøving?

3 KONKRETISERING Korleis er arbeidsdelinga mellom pedagogiske leiarar og assistentar i barnehagen? Kva karakteriserer dei to gruppene sine ansvars og arbeidsoppgåver? Kva oppgåver høver best for kva gruppe?

4 FORMÅL MED STUDIEN Å utvikle kunnskap om førskulelærarar si profesjonelle utvikling og få ei utvida forståing av utfordringar i kvalifiseringsprosessen

5 METODE Kvantitative data: StudData (begrensa utval) Spørsmål om opplæring i yrket FluData Spørjeskjema til pedagogiske leiarar og assistentar i 1000 barnehagar Svar frå 1357 assistentar og 1192 pedagogiske leiarar i 576 barnehagar Kvalitative data: Intervju med nyutdanna førskulelærarar (frå Steinnes 2007) Individuelle intervju med studentar i siste semester av deltidsutdanning Fokusgruppeintervju av eit utval studentar frå individuelle intervju

6 ARTIKLAR Frå utdanning til yrke. Førskulelæraren som profesjonell aktør StudData, FluData, intervju av nyutdanna førskulelærarar (I Løkensgard Hoel mfl 2011) Common sense or professional qualifications? Division of labour in kindergarten. (EECERA journal 2014) FluData Frå assistent til førskulelærar Individuelle intervju og fokusgruppeintervju Intervjuguide med utgangspunkt i FluData-materialet (FoU i praksis, tidsskriftet, 2013) Consequences of staff composition in Norwegian kindergarten FluData (Nordisk pedagogisk tidsskrift 2013)

7 TEORETISKE PERSPEKTIV Profesjonsteori Utdanninga sin funksjon i eit profesjonssosiologisk perspektiv Utdanning som sertifisering/legitimering eller kvalifisering Jurisdiksjon og legitimitet Profesjonalisering og profesjonalitet Abbott 1988, Collins 1979, Freidson 2001, Larson 1977

8 TEORETISKE PERSPEKTIV Sosiokulturelle teoriar; Kunnskapsutvikling som situert, grunnleggande sosial, distribuert og mediert Betydninga av subjektet sin sjølvstendige posisjon og av kulturelle reiskapar Leontjev 1978, Vygotskij 1978, Dysthe 2001 Utdanninga og arbeidslivet som kvalifiseringsarenaer Individuell og kulturell kunnskap Eraut (1994, 2007, 2010) Billett (2010), Lave og Wenger (1991)

9 TEORETISKE PERSPEKTIV Rammefaktorteori Systemperspektiv på utvikling av den profesjonelle rolla Dahlløf 1967 og Lundgren 1984 Arbeidsdeling og synet på kompetanse sett i lys av rammer for barnehagen og førskulelærarprofesjonen Organisatorisk ramme (fysiske og administrative), juridiske rammer (lov om bhg, forskrifter mm), pedagogiske rammer (rammeplan/læreplan) Både strukturelle faktorar og samhandling er sentralt for meistring og profesjonell utvikling

10 RAMMER Pedagogiske rammer Rammeplanen Juridiske rammer Barnehageloven Organisatorisk ramme Fysiske rammer og ressurser

11 UNDER PRESS? Marknadspedagogisk rasjonalitet Utfordrar den autonome rolla gjennom krav om standardisering, måloppnåing, kartlegging og testing Det profesjonelle skjønnet blir viktig for å stå imot press ovanfrå Kunnskapsbase under press Diffus kjernekompetanse? Allmennkunnskap kontra spesialistkunnskap Manglande synleggjering Arbeidsfellesskap og arbeidsdeling Horisontal og lagorientert struktur, likskapsideal

12 KJERNEKOMPETANSE?

13 KOMPETANSEN

14 STEMMER FRÅ FELTET «dei brukar sine morskunnskapar, sant? Så om du klagar på det er det som å sette ein kniv inn i sjølvtilliten deira» (Emma) Gerd Sylvi Steinnes, HVO

15 VIKTIG KOMPETANSE Assistentar Pedagogiske leiarar Years of experience Values and attitudes 70 % 83 % 83 % 80 % 86 % 86 % Personal abilities 70 % 74 % 81 % 71 % 79 % 78 % Professional knowledge 39 % 54 % 71 % 52 % 64 % 71 % Practical skills 49 % 53 % 60 % 44 % 39 % 40 %

16 KOMPETANSE Practical knowledge Relational knowledge Assistants Kindergarten teachers Theoretical knowledge

17 TIDSBRUK Assistentar Administrasjon Direkte arbeid med borna Pedagogisk leiar Praktisk arbeid utan barn 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

18 INVOLVERT I: Praktisk arbeid med barn Skifte bleier Av og påkledning Fysisk aktivitet Leik Lese for barna Lære barn tall og bokstaver Samlingstund Assistenter Pedagogisk leder Lede forming, musikk og dramaakt 5årsklubb Spesialpedagogiske opplegg Ta opp vanskelige tema Foreldresamtaler

19 PRAKTISKE SYNTESER «Kvar er Vygotsky når eg treng han?» Ulike kunnskapselement spelar saman i gjennomføring av praktiske oppgåver Å sjå meiningsfulle samanhengar i møtet med krava i yrket Å sjå at teorien gir meining i møte med praktiske utfordringar (Grimen 2008)

20 SKJØNN BARNEHAGEN Grunnlaget for skjønn i barnehagen Horisontale og vertikale diskursar ( Bernstein 2001) Daglegdags skjønn versus profesjonelt skjønn Individuelle eller fellesskapet sine preferansar? «Før irriterte eg meg sånn over dei små borna som sprang rundt og herja»

21 Kritisk refleksjon og medvit som grunnlag for eit kvalifisert, profesjonelt skjønn og ein konsistent pedagogisk praksis

22 KONKLUSJONAR Personlege evner og verdiar og haldningar vert vurdert som viktigare enn fagkunnskap av både assistentar og førskulelærarar Førskulelærarane si manglande framheving av fagkunnskap kan bidra til at denne ikkje fungerer som støtte for meistring av rolla Manglande synleggjering utfordrar legitimiteten i rolla Svak differensiering i arbeidsdeling mellom førskulelærarar og assistentar Horisontal struktur og ideal om likskap framfor ei teamleiing der kompetansen til den enkelte er avgjerande for fordeling av arbeidsoppgåver Rammene kan virke styrande for kva som vert oppfatta som mogleg å få til

23 Assistentar nyttar meir tid på det direkte arbeidet med borna enn førskulelærarane Dette stiller krav til rettleiing, men førskulelærarane manglar både tid og kompetanse til å drive systematisk rettleiing Arbeidsdelinga og synet på viktig kompetanse kan bidra til å gjere førskulelæraren sin særskilde kompetanse usynleg og svekke legitimiteten Dette kan ha konsekvensar for oppleving av meistring Manglande eksklusivitet ut fordrar det juridiske vernet

24 MEN: Utvida forståing for barn, barndom (og dels samfunn) Større medvit rundt eigne og andre sine handlingar Betre grunnlag for refleksjon Kan forsvare og grunngje handlingar «Før gjekk eg aldri inn i diskusjonar» (Emma) Fagleg tyngde som støtte i refleksjon og faglege drøftingar «Eg veit at dette kan eg noko om, så då torer eg å snakke om det rett og slett» (Berit E) Gerd Sylvi Steinnes, HVO

25 ALT HENG SAMAN MED ALT Personalet sin kompetanse Barnehagen sin ideologi Barnehagen sin struktur Barnehagen sine tradisjonar

26 KONSEKVENSAR? Utdanninga må bidra til at barnehagelærarane utviklar begrep som gjer dei i stand til å analysere og drøfte eigen praksis Barnehagelærarane må lære å vere kritisk reflekterande og kunne grunngje faglege prioriteringar Arbeidsdelinga må gjerast til gjenstand for reflekterte diskusjonar, slik at den bygger på medviten argumentasjon meir enn på tilfeldige vaktplanar Auka pedagogtettleik og kompetanseheving av assistentar kan bidra til å synleggjere og styrke barnehagelæraren sin kunnskap ved at det faglege miljøet vert styrka