Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering Offentlig del VURDERINGSRAPPORT Mostadmark barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning- hvordan ivaretar vi dette i vår barnehage? Dato: 25.oktober -28.oktober 2010
Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 OM BARNEHAGEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 7 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET... 9 6 TIDSBRUK... 9 7 METODER... 11 8 BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET... 12 9 BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 18 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE... 20 11 RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER... 22 12 VEDLEGG... 23 SAMTALE MED STYRER... 23 SAMTALEGUIDE PERSONALET... 24 SAMTALEGUIDE FORESATTE... 25 SAMTALEGUIDE BARN... 26 OBSERVASJONSGUIDE... 27-2/27-
1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. -3/27-
Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/27-
2 Om barnehagen Mostadmark barnehage er en 1-avdelings kommunal barnehage. Barnehagen har lokaler i kjelleren i Mostadmark kapell, og ligger landlig til i grenda Mostadmark, ca 15 km fra Hommelvik sentrum. Barnehagen ble etablert i 1992. Barnehagen har i år barn i alderen 0-4 år, og fordelingen er slik: Født 2009: 3 barn Født 2008: 3 barn Født 2007: 3 barn Født 2006: 4 barn Barnehagen har et stabilt og engasjert personale. Det samla sykefraværet var i 2009 på 1,3%. Rakel Sivertsen, styrer 30%, ped.leder 70% Karin Renå, barne-og ungdomsarbeider 100% Grete Hermstad, assistent 50% Rigmor Johansen, assistent 50% Barnehagen jobber for tiden med prosjektet Himmel. Dagene organiseres i hovedsak slik: 07.00: Vi åpner. Velkommen, frokost, leik og kos. Gode fang for morgentrøtte sjeler. Frileik eller temaarbeid 10.30: Samling i kroken m/ sang, spill, prat, bok og mye mer 11.00: Deilig lunsj. Smøremåltid eller varmmat. Namm! 12.00: Leik ute, soving og kviling, hva man måtte ha behov for. 14.00: Mat igjen. Frukt og matpakke, og kanskje en kopp varm kakao hvis det trengs! Frileik eller temarbeid 17.00: Takk for i dag. Dørene lukkes. -5/27-
3 Vurderingsområde Mostadmark barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Barns medvirkning- hvordan ivaretar vi dette i vår barnehage? Styrer har gitt oss dette som begrunnelse for valg av område: Bakgrunnen for valget av temaet er naturlig nok at Malvik kommune har BARNS MEDVIRKNING som fanesak. Området skal med andre ord prioriteres av alle de kommunale barnehagene.området er relativt nytt som satsningsområde, og det er stadige diskusjoner både innenfor sektoren og i den enkelte barnehage hva som ligger i begrepet. I Mostadmark barnehage ønsker vi å bli så gode som mulig på barns medvirkning, og ser svært positivt på å bli vurdert av eksterne fag-personer rundt temaet. Vi har forsøkt å jobbe godt med å få barns medvirkning inn under huden, vi har jobbet med definisjoner og vi har ofte diskusjoner på hva som ligger i begrepet. Ei samla personalgruppe ønsker å vite mer om vi lykkes i dette arbeidet gjennom vår praksis i barnehagehverdagen. Rakel Sivertsen -6/27-
4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, Rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -7/27-
Glansbilde: Barns medvirkning hvordan ivaretar vi dette i vår barnehage Kriterium 1. Barnehagen er en lærende organisasjon (Barnehageloven med forskrifter s, 104) 2. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Tegn på god praksis a) Personalet er kjent med barnehagens planer. b) Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. c) Det er satt av tid til at personalet sammen reflekterer og drøfter barns medvirkning. d) Barnehagen utnytter personalets kompetanse. e) Barnehagen har et system for å identifisere barnas ønsker og interesser a) Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. b) Barna gir utrykk for sine synspunkt både verbalt og nonverbalt. c) Det fysiske miljøet er tilrettelagt for barns medvirkning og fremmer selvstendighet. d) Pedagogisk dokumentasjon finnes og brukes aktivt Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) 3. Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna (Rammeplan for barnehagen side 14) 4. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 2 Formål) a) Personalet har drøftet og har en felles forståelse av begrepet barns medvirkning. b) Personalet er på barnas nivå og har blikkontakt i samspill med barna. c) Personalet lytter til barna. d) Personalet stimulerer barna til å tenke selv og oppmuntrer til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger. e) Personalet har oppdaterte kunnskaper om barna. a) Foresatte og personale drøfter jevnlig barns medvirkning b) Foresatte opplever at barna har reell innvirkning på barnehagens hverdag c) Personalet er åpne og imøtekommende overfor foresatte d) Personalet møter barn og foresatte med respekt -8/27-
5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Styrer, ansatte, barn og foresatte ved Mostadmark barnehage Eksterne deltakere Anne Grete Ekker og Anita Ramdahl Vangstad 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen Melde inn vurderingsområde Styrer Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 24 Valg av vurderere Regionen Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 24 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 25 Kontakt med barnehagen infoskriv, Vurderere framdriftsplan, glansbilde Uke 25 Skissere innhold for vurderingsuka Vurderere Uke 38 Godkjenning av glansbilde Styrer Uke 38 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer -9/27-
Uke 43 Vurderingsuka Vurdererne Mandag 9.00 Møte med styrer, omvisning og presentasjon Styrer 10.15 Observasjon av avdelinga Vurderere 11.15 Etterarbeid samt lunsj Vurderere 12.00 Samtale med assistenter og barne og Vurderere ungdomsarbeider ( 45 min) 15.00 Samtale med styrer Vurderere / styrer 16.00 Etterarbeid Vurderere 17.00-18.00 Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag 9.30 Observasjon og samtale med barn Vurderere 11.00 Lunsj Styrer 12.00 Samtale med barn? Vurderere 13.00 Observasjon ute Vurderere 14.30 Kort møte med styrer etterarbeid Vurderere Onsdag 8.30 Observasjon Vurderere 11.00 Lunch med etterarbeid Styrer 12.00 Arbeid med rapport Vurderere 14.00 Observasjon, samtale ved behov Vurderere 15.00 Etterarbeid, rapportskriving Vurderere Torsdag 14.00 Framlegg av forslag til rapport for styrer Vurderere 17.00 Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 45 Tilbakemelding til vurderere Styrer Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -10/27-
7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av ståstedsanalyse Bruk av samtaleguider Observasjon / observasjonsguider -11/27-
8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Personalet er kjent med barnehagens planer. Personalet sa at de er godt kjent med barnehagens planer. Vi har sett at rammeplanen og årsplanen henger framme. Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Personalet forholder seg mest til årsplanen og sier at det er denne de forholder seg til. Vi har observert at deres praksis samsvarer med årsplanen. Det er satt av tid til at personalet sammen reflekterer og drøfter barns medvirkning. I samtale med styrer og resten av personalet kom det fram at de setter av tid på avdelingsmøter til refleksjon og drøfting av barns medvirkning. Barns medvirkning drøftes også i det daglige, i følge personalet. Vi har hørt at personalet har diskutert om barn skal sove/spise eller lignende. Barnehagen utnytter personalets kompetanse. Gjennom samtale med personale kom det fram at de får utnyttet sin kompetanse på en god måte. Styrer kjenner personalets kompetanse godt. Vi har sett at personalet deler sin kompetanse både med barn og voksne. Barnehagen har et system for å identifisere barnas ønsker og behov. Gjennom samtaler med styrer og personalet kom det fram at de bruker barnemøter og barnesamtaler til å identifisere barnas ønsker og behov. Foreldresamtaler ble også brukt til å identifisere barnas ønsker og behov. -12/27-
Personalet og styrer sa at hver samling skulle starte med spørsmål til barna som åpner for undring/refleksjon, som f.eks har dere noe å klage på? -13/27-
Kriterium: 2. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Personalet har fortalt oss at de er dyktige på å fange opp barnas interesser. Styrer har fortalt oss at de er gode på å endre det planlagte ut ifra barnas interesser, følger ikke planene slavisk. Foresatte mener at ungene får være med å hjelpe til, og at de får prøvd seg på diverse uansett alder. Barna gir uttrykk for sine synspunkt både verbalt og nonverbalt. Vi har sett barn uten verbalt språk gi klare uttrykk for sine synspunkter. Vi har også sett barn ytre sine synspunkter verbalt. Barnegruppa oppleves som kompetente til å uttrykke sine ønsker og behov. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for barns medvirkning og fremmer selvstendighet. Ungene sier at det er greit å få tak i det de vil holde på med. Om det er noe som står høyt oppe, f.eks saksene ber de en voksen om hjelp og får det. Personalet sa: Vi har det vi har og gjør det beste ut av det. Personalet har fortalt at de forandrer på rommene og legger til rette ut i fra hvilke tema de har. I det fysiske miljøet har vi observert spor av tidligere prosjekt, og Himmelprosjektet er godt synlig. Pedagogisk dokumentasjon finnes og brukes aktivt. Vi har sett referat fra undringssamtale og barnemøter. Vi har fått fortalt at personalet i avdelingsmøter evaluerer/vurderer aktivitetene(prosjektene) som er gjennomført med barna. -14/27-
Kriterium: 3. Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Personalet har drøftet og har en felles forståelse av begrepet barns medvirkning. Personalet har drøftet begrepet barns medvirkning og er kjent med at det er Malvik kommune sin fanesak. Personalets atferd viser til en viss grad at de tolker og forstår barns medvirkning slik som beskrevet i årsplanen. Personalet er på barnas nivå og har blikkontakt i samspill med barna. Vi har observert voksne som bærer på de yngste, samtidig som de småprater med dem. Vi har sett voksne som tar imot barna på en god måte når de kommer om morgenen, f.eks velkommen til deg (og navnet på barnet.) Vi har observert en voksen som er i lek med 2 barn ute. Vi har observert at voksne og barn synger sammen. Vi har sett at voksne danser i lag med barna og er glade sammen. Vi har observert et barn og en voksen som lå på kne og så i ei bok om flagg i garderoben. Vi har observert at et barn som legges i vogna si får blikkontakt og gode ord fra en voksen når det legger seg, det samme har vi sett i stellesituasjoner. Personalet lytter til barna. Personalet tolker og følger opp de yngste barna sine primærbehov. Vi har sett 2 tilfeller av barn som har hatt lyst til å ha samlingsstund og har fått det. Personalet stimulerer barna til å tenke selv og oppmuntrer til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Personalet har spurt barna om innspill i Himmelprosjektet. For eksempel hva tror dere er på himmelen i dag, hva mangler på himmelen i gangen? -15/27-
Personalet har oppdaterte kunnskaper om barna. Personalet fortalte at de har god oversikt over barna og deres behov. Personalet har et godt samspill seg i mellom som gjør det enkelt å overføre informasjon. Dette har personalet fortalt og dette har vi også sett. Personalet har en egen bok hvor viktige beskjeder skrives ned. Personalet sa at det er enkelt å ha kunnskap om barna fordi barnehagen er så liten og at de kjenner familien på privaten. Vi har observert at de i hverdagen informerer hverandre om hendelser/behov som er viktig for barna -16/27-
Kriterium: 4. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitets muligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem Foresatte og personale drøfter jevnlig barns medvirkning. Vi har i samtale med foresatte fått vite at de har drøftet dette på foreldremøte og at dette skjer i hverdagen for øvrig. Foresatte opplever at barna har reell innvirkning på barnehagens hverdag. Foresatte opplever at barna har innvirkning på hverdagen sin, som eks kan nevnes: Barna får - hjelpe til på kjøkkenet, - ta del i bleieskift, - invitere foreldre på kaffe om morgenen. Personalet er åpne og imøtekommende overfor foresatte. På foreldremøtet fikk personalet mye ros fordi de alltid tar imot foresatte på en god måte. Foresatte sier at personalet alltid er positive. Foresatte gir utrykk for at det alltid er greit å komme til personalet med spørsmål de ønsker å drøfte. Foresatte føler at de alltid er velkommen inn i barnehagen. Vi har observert at ei mor kunne komme uanmeldt til barnehagen for å spandere kake, da ble barnet og mor med på tur, mor fikk lånt ytterklær fra en ansatt i barnehagen. Og at barnehagen kunne forskyve sine planlagte aktiviteter. Personalet møter barn og foresatte med respekt. Foresatte opplever at de ansatte har god tid til hvert barn og dets familie. Våre observasjoner underbygger dette. -17/27-
9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Personalet er kjent med barnehagens planer. Styrer og personale sa at planene brukes for lite. I samtale med personalet kom det fram at de forholdt seg til sin egen årsplan, rammeplan og virksomhetsplan for Malvik kommune ble ikke nevnt i særlig stor grad. Både styrer og det øvrige personalet sa at de evaluerte sine planer ut fra rammeplanens fagområder, men dette så vi ikke. - Det er satt av tid til at personalet sammen reflekterer og drøfter barns medvirkning. Vi har ikke hørt at de større barnas ønsker/innspill/behov er blitt drøftet. Vi har ikke sett referat fra møter hvor dette er blitt drøftet, vi har heller ikke fått kjennskap til at de har en plan for hvordan barns medvirkning skal drøftes framover jf Mostadmark barnehage sin årsplan som sier at i inneværende år skal vi fordype oss mer i hva barns medvirkning er for oss i vår praksis. Rammeplanen sier at barnehagen skal være en lærende organisasjon, teori som bygger oppunder dette: Den første forutsetningen som må være oppfylt for å utvikle en lærende organisasjon, er at alle deltakerne i prosessen har et klart bilde av hva man ønsker å oppnå. Utgangspunktet er Garvins definisjon: "En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt". Barnehagen har et system for å identifisere barnas ønsker og behov. Personalet har fortalt at i høst har det ikke blitt gjennomført barnesamtaler eller barnemøter. Vi har sett at barnas ønsker og behov i det daglige, i korte sekvenser, blir i varetatt, for oss oppleves dette som litt tilfeldig og lite planlagt. Personalet har sagt at de drøfter hvert enkelt barn og episoder i møter og det daglige, men dette har vi heller ikke sett dokumentert. System er en ferdighet for en suksessfull organisasjon. Der det fokuseres mindre på dag til dag arbeid og mer på underliggende trender og endringskrefter. Lederen må se prosesser og sammenhenger mellom hendelser i stedet for å se "øyeblikksbilder". (Peter M Senge) -18/27-
Kriterium: 2. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Vi har ikke sett noe dokumentasjon over slike prosesser. Vi har hørt at personalet har stilt undrende spørsmål til barna, men ikke fulgt de opp etterpå. I stede for undring sammen med barna har det har vært raske skifter over til formidling fra den voksne til barna Hva Berit Bae sier om barns medvirkning: Å arbeide med implementering av barns medvirkning vil måtte innebære refleksjon og kritisk drøfting av praksis. Det finnes ingen snarvei eller enkel metodiske grep. Fokus må rettes mote hvordan forholdet mellom voksne og barn oppfattes og reguleres i ulike situasjoner og kontekster i lokale miljøer. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for barns medvirkning og fremmer selvstendighet. Barnehagen har store bord med tripp trapp stoler med bøyler og seler. Disse brukes aktiv for de yngste 1 2 åringene; f.eks plasseres der før måltid (mens de større har samlingsstund) og i musikkstund. Vi har sett lite av materiale som stimulerer til undring og forskning. Barna har fortalt oss at det som er artigst å gjøre i barnehagen er å være på hopperommet (et rom med bare madrasser), selv om barnehagen har mange ferdig definerte leker. Vi har observert mange barn som er glad i å bruke kroppen sin, men at til dels overfylte rom av og til hindrer den aktiviteten. Barna har fortalt at de trenger hjelp til å få tak i f.eks sakser, små perler m.m. Vi har sett at 2 åringene drikker av tutkopp. Ved maleaktivitet så vi at barna var avhengige av at den voksne hjalp de den voksne hadde på maling, barna måtte be om farge og bytte av pensel. Planetringen sin definisjon på det fysiske miljøet (den 3. pedagogen) er: Vi ser på det fysiske miljøet som pedagog. Miljøet skal være foranderlig og inspirere til leik, forskning og undring. Miljøet skal gjøre barnet selvhjulpen og kompetent. -19/27-
Pedagogisk dokumentasjon finnes og brukes aktivt. Vi har sett mye dokumentasjon på vegger og i permer, men ikke sett noe pedagogisk dokumentasjon Def på pedagogisk dokumentasjon av Aud Eli Kristoffersen. Dokumentasjon blir pedagogisk dokumentasjon først når den fører til analyse, refleksjon og tolking. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Faglitteratur og synet på barn For å løfte Mostadmark barnehage sin hverdagspraksis i forhold til barns medvirkning vil det være en fordel å fordype seg i faglitteratur. Temaheftet om barns medvirkning utgitt av kunnskapsdepartementet er et godt utgangspunkt. Videre har vurdererne god erfaring med å bruke Lyttende pedagogikk av Hillevi Lenz Taguchi og Ann Åberg. Eli Thorbergsen sin bok Barnehagens rom gir også mange gode innspill til enkle forbedringer selv til barnehager som ikke er bygd som barnehage. En slik fordypning i faglitteratur med påfølgende refleksjoner i personalgruppa vil kunne føre til en mer profesjonell praksis. Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse jf Berit Bae(artikkel samling) Det å reflektere over hva vi voksne har av makt i bruken av språket vårt er viktig med tanke på barns medvirkning. Undringen og tankespinnet i lag med barnet blir ofte borte dersom den voksne bruker definisjonsmakta si for ubevisst. Når må vi si NEI? Kan vi oftere si ja? Vi ber dere også huske på at Små gryter har også ører - hvor mye refleksjon foregår over hodet på barna? Aldersblandet gruppe Vi ser at barnehagen har store utfordringer med aldersblandet gruppe. Når det skal legges til rette for barns medvirkning må personalet se på organiseringa av dagen. Tenke grupper og struktur, og barnets alder og modenhet opp i mot dette. Temaheftet de minste i barnehagen kan være til god hjelp. Det er utrolig hva de yngste barna kan! Mål For oss som ikke er kjent med oppbygninga av planverket til Malvik kommune har det vært vanskelig å finne ut hva som er målet for Mostadmark barnehage. Vi har også erfart at personalet ikke er godt kjent med hovedmålene. Vi savner skriftliggjøring av de refleksjonene som personalet gjør seg imellom. Vi har blitt fortalt at de reflekterer og setter mål, men disse -20/27-
har ikke vi sett. Barnehagen er en læringsarena, noe mer enn et hjem, dette forplikter at planer skriftliggjøres. Videre er det mye enklere for personalet å vite hvor man skal gå om målene/planene er enkle og synlige. Bygdas bankende hjerte Vi har erfart at barnehagen er veldig viktig for bygda. Personalet i barnehagen har alltid åpne dører både for foresatte og andre som vil komme innom. Åpenheten i Mostadmark barnehage er mye større enn det vurdererne er vant til. Vi stiller oss spørsmål til om denne åpenheten til besøk kan gå på bekostning i forhold til det barnehage faglige innholdet. Blir barnet og dets medvirkning ivaretatt når barnehagen er så åpen for alle? Himmel prosjektet Vi har sett at barn har malt på plastark og glassbyggesten i forbindelse med prosjektet. I samling er det også spurt litt i forhold til hvordan himmelen er i dag, hva mangler, hva er her i dag kontra i går. Vi har ikke sett/hørt noe undring omkring dette temaet og synes at prosjektet kom litt oppå den tradisjonelle barnehage hverdagen. Vår oppfattelse av prosjekt tilsier at vi forventet at samlingene var mer preget av Himmelprosjektet enn det vi så. Hvordan defineres ett prosjekt? Hva med bruken av det 3. / subjekt i møtet med barna? Konklusjon: Slik jeg ser det, handler ikke medvirkningsarbeid om en spesiell aktivitet, men er alltid innvevd i noe annet, i den daglige praksisen. Barnehagens hverdagsrutiner er derfor av stor betydning når det snakkes om medvirkning, - det er jo der det kan gi seg uttrykk i handlings og påvirkningsmuligheter. S 54 temahefte om barns medvirkning Den som skal utføre dette arbeidet I Mostadmark barnehage er den gode rollemodellen som vil se på sitt syn på barns medvirkning med nye briller Barns rett til medvirkning er en setning som må problematiseres, diskuteres, reflekteres over og konkretiserer gang på gang. Dette er en prosess en aldri blir ferdig med. Som et klokt hode har sagt, de nye begrepene må inn i hodet- ned i magen ut i hendene i konkrete konsekvenser for barna. (fra temaheftet om barns medvirkning) Barns medvirkning gjelder hele dagen, Mostadmark barnehage er gode på barns medvirkning i sine tema/prosjekt. Her følges barnas tanker og initiativ godt opp. Fortsett med dette! Gode ord på veien videre: If you tell me, I will forget. If you teach me, I will remember. If you involve me. I will learn! Benjamin Franklin -21/27-
11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. -22/27-
12 Vedlegg Samtale med styrer Tegn på god praksis Hva er bra med Mostadmark barnehage? Hvilke planer har barnehagen? Hvor godt kjent er personalet rammeplanen og på hvilken måte har dere jobbet med den? Hvordan samsvarer planene og praksisen i for hold til barns medvirkning? Hvordan og når reflekterer dere i personalgruppen over synet på barn og barns medvirkning? Hvordan utnytter du kompetansen i personalgruppa? Hvilket system har barnehagen for å identifisere (fange opp) barnas ønsker og interesse? På hvilken måte danner barnas egne interesser og spørsmål grunnlaget for læringsprosesser og tema i barnehagen? På hvilken måte er det fysiske miljøet tilrettelagt for barns medvirkning og selvstendighet? (selvhjulpenhet) Hvordan oppfatter du at barna blir møtt når de gir uttrykk for sine synspunkt både verbalt og nonverbalt? Har dere en felles forståelse av begrepet barns medvirkning? Og hvordan har dere drøftet/kommet fram til dette? På hvilken måte får dere informasjon om barna?(kunnskap)og hvordan deler dere denne med hverandre? På hvilken møte drøfter dere barns medvirkning med foresatte? Hvordan tror du foresatte vil beskrive dere som personalgruppa? Dette svarte styrer -23/27-
Samtaleguide personalet Tegn på god praksis Hva er bra med Mostadmark barnehage? Hvilke planer har barnehagen? Hvor godt kjent er dere med rammeplanen og på hvilken måte har dere jobbet med den? Hvordan samsvarer planene og praksisen i for hold til barns medvirkning? Hvordan og når reflekterer dere i personalgruppen over synet på barn og barns medvirkning? Hvordan utnytter barnehagen din kompetanse? Hvilket system har barnehagen for å fange opp barnas ønsker og interesse? På hvilken måte danner barnas egne interesser og spørsmål grunnlaget for læringsprosesser og tema i barnehagen? På hvilken måte er det fysiske miljøet tilrettelagt for barns medvirkning og selvstendighet? (selvhjulpenhet) På hvilken måte gir barna uttrykk for sine synspunkt både verbalt og nonverbalt? Har dere en felles forståelse av begrepet barns medvirkning? Og hvordan har dere drøftet/kommet fram til dette? På hvilken måte får dere informasjon om barna?(kunnskap) På hvilken møte drøfter dere barns medvirkning med foresatte? Hvordan tror du foresatte vil beskrive dere som personale? Dette sa personalet -24/27-
Samtaleguide foresatte Tegn på god praksis / spørsmål Hva er bra med Mostadmark barnehage? Hvordan oppfatter dere personalgruppa? Beskriv den. Har dere drøftet begrepet barns medvirkning med personalet? Opplever dere at barna har innvirkning på hverdagen i barnehagen? Opplever dere å bli møtt med respekt? Evt andre ting? -25/27-
Samtaleguide barn Tegn på god praksis / spørsmål Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? Vet de voksne hva dere liker og ikke liker i barnehagen? Hvis ja? Hvordan har de funnet ut det? Hvis nei? Hvorfor ikke det? Hva kan de gjøre for å finne ute det? Fysisk miljø tilrettelegging Står leker og formingsmateriell(maling) framme slik at dere kan begynne med det når dere vil? Eller må dere be en voksen om hjelp? Er det noe dere ikke får lov til å gjøre alene? Hvis dere forslår noe for de voksne hører de på dere da? Får dere være ute eller inne når dere vil? Hvem bestemmer mest i barnehagen? Hvem bestemmer hva som skal gjøres fra dag til dag? Får dere være med å lage det som henges opp i barnehagen? - og bruker dere det etterpå? Dette sa barna -26/27-
Observasjonsguide Kriterium 2. På hvilken måte ser vi at barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen? På hvilken måte gir barna uttrykk for sine synspunkt både verbalt og nonverbalt? Det fysiske miljøet er tilrettelagt for barns medvirkning og slik at det fremmer barnas selvstendighet Pedagogisk dokumentasjon finnes / henger oppe og brukes aktivt (det vises at barna har vært delaktige) Kriterium 3. Personalet viser at de har en felles forståelse for barns medvirkning Personalet er på barnas nivå og har blikkontakt i samspill med barna - Personalet er lyttende i forhold til barna. Personalet stimulerer barna til å tenke selv og oppmuntrer til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger Personalet har oppdaterte kunnskaper om barna Kriterium 4. Foresatte og personalet drøfter jevnlig barns medvirkning Foresatte opplever at barna har reel innvirkning på barnehagens hverdag Personalet er åpne og imøtekommende overfor foresatte Personalet møter barn og foresatte med respekt -27/27-