Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir
Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV sin rolle i det brede folkehelsearbeidet Sosiale miljøfaktorer Miljørettet tilnærming til folkehelsearbeid 2. Helsedirektoratets arbeid noen prioriterte oppgaver: Kapasitet og kompetanse Veiledere og verktøy Følge med på gjennomføring
1. Hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?
MHV sin rolle i det brede folkehelsearbeidet
Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse Helse- og omsorgstjnesteloven - Forebyggende helsetjenester - Forebygging i tjenestene - Bidrag i folkehelsearbeid - behandling, avtalesystem mellom sykehus og kommuner, tilbud om ØH mm Sykdom
Folkehelseperspektivet i samhandlingreformen samfunnstiltak fremfor behandling av individer 08.05.2012 Tone HiO 16.09.09 P. Torgersen, HVE årskonferanse 2010 Tone P. Torgersen Miljø og helse, Bærum 7. mai 2012 6
MHV din rolle i det brede folkehelsearbeidet MHV før folkehelseloven: kap 4a 1-4 MHV med folkehelseloven: Kap 3 MHV systematisk folkehelsearbeid
Sosiale miljøfaktorer
Sosiale miljøfaktorer: Sundhetsloven 1860 have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hva derpaa kan have Indflydelse...
Sosiale miljøfaktorer skal fortolkes vidt og omfatter sosiale faktorer både i storsamfunn og nærsamfunn. Eks: økonomiske og sosiale prosesser, bomiljø, arbeidsmiljø, sosiale nettverk, kontakt og tilhørighet. skal videre forstås dynamisk (ikke en eksakt temaliste) det begrepet som i dag ofte brukes for sosiale miljøfaktorer er sosiale helsedeterminanter. påvirker både psykisk og somatisk helse begrepene sosiale miljøfaktorer og sosiale ulikheter i helse er forskjellige begreper og refererer til ulike deler av en årsakskjede; det første handler om påvirkningsfaktorer, det siste om endepunkter.
En kjede av årsaker
Sosiale miljøfaktorer skal fortolkes vidt og omfatter sosiale faktorer både i storsamfunn og nærsamfunn. Eks: økonomiske og sosiale prosesser, bomiljø, arbeidsmiljø, sosiale nettverk, kontakt og tilhørighet. skal videre forstås dynamisk (ikke en eksakt temaliste) det begrepet som i dag ofte brukes for sosiale miljøfaktorer er sosiale helsedeterminanter. påvirker både psykisk og somatisk helse begrepene sosiale miljøfaktorer og sosiale ulikheter i helse er forskjellige begreper og refererer til ulike deler av en årsakskjede; det første handler om påvirkningsfaktorer, det siste om endepunkter.
Sosiale miljøfaktorer skal fortolkes vidt og omfatter sosiale faktorer både i storsamfunn og nærsamfunn. Eks: økonomiske og sosiale prosesser, bomiljø, arbeidsmiljø, sosiale nettverk, kontakt og tilhørighet. skal videre forstås dynamisk (ikke en eksakt temaliste) det begrepet som i dag ofte brukes for sosiale miljøfaktorer er sosiale helsedeterminanter. påvirker både psykisk og somatisk helse begrepene sosiale miljøfaktorer og sosiale ulikheter i helse er forskjellige begreper og refererer til ulike deler av en årsakskjede; det første handler om påvirkningsfaktorer, det siste om endepunkter. samfunnsfaktorer SAMFUNNSUTVIKLING! ( 1 Formål)
Miljørettet tilnærming i folkehelsearbeidet
Miljørettet tilnærming til folkehelsearbeid Både helsefremmende og forebyggende- fra vern til bruk
Det systematiske folkehelsearbeidet Tar MHV-folket dette rommet? 16 Folkehelseloven
2. Helsedirektoratets arbeid noen prioriterte oppgaver: Kapasitet og kompetanse Fylkesvise samlinger og kurs om oversikt 2-dagerskurs Helse og Omsorg i Plan Veiledere og verktøy Følge med på gjennomføring
Veiledningsløp Oversiktsarbeid Folkehelse og planlegging Tiltak
Oversikt over lokale utfordringene er utgangspunkt for lokalt arbeid Data fra folkehelseinstituttet er et utgangspunkt Kommunen/FK må innarbeide informasjon ut fra lokal kontekst: Fra tjenestene ( 5b) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn ( 5 c) Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker 19
Analysetrinn i oversiktsarbeid Statistikk og informasjons -grunnlag Tre hovedkilder: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkes-kommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene c) kunnskap om I faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn Konsekvenser -hvor viktig er de ulike funnene i vår kommune? - er det noe av informasjonen som tyder på forhold med store helsekonsekvenser? Vurdering av årsaker -hvorfor har denne utfordringen oppstått i vår kommune? -hva sier forskning om forhold som fører til denne utfordringen? - er dette forhold vi har kontroll over i vår kommune? Folkehelse -utfordringer i kommunen - er det allerede strategier og tiltak på disse områdene? - forslag til tiltak som kan fremme folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller, både på lang og kort sikt
Folkehelseloven -Hovedtrekk -Det systematiske fh-arbeidet; oversikt plan tiltak osv. -Oversikt som utgangspunkt, herunder sosioøk forhold -Aktører og samarbeid Plan- og bygningsloven -Kommunal planlegging -Helse-i-plan Tobakk Ulykker Ernæring Oppvekst Osv. Kunnskap Regelverk Tiltak Eksempler
Følge med utviklingen Baseline KOSTRA
1. I arbeidet med miljørettet helsevern har oppgavene etter kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a og 1-4 vært nært sammenknyttet. Et sentralt virkemiddel i tilsynet med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, har vært å integrere hensyn til helse i planer og aktiviteter på tvers av sektorer i kommunen og bidra i planfaser mht. forhold ved virksomhet eller eiendom i kommunen. Når en har kommet tidlig inn i prosesser, har en kunnet unngå bruk av virkemidler som rettingsvedtak i ettertid. For eksempel har miljørettet helseverntjenesten kunnet være tidlig inne i arealplanlegging for å forebygge fare for forurensning av drikkevann eller uheldige forhold i bomiljøer eller tjenesten har vært tidlig inne i planfase for skolebygg slik at helsemessige hensyn har blitt vektlagt tidlig i prosessene. Folkehelseloven endrer ikke på dette. En samling av virkemidler i eget kapittel 3 innebærer ingen innsnevring av miljørettet helsevern. På samme måte som virkemidler etter kapittel 4a og 1-4 var nært sammenknyttet etter kommunehelsetjenesteloven, vil bestemmelsene i kapittel 3 og kapittel 2 være det etter folkehelseloven.