Skaderegistrering og bruk av skadedata

Transkript

1 Skaderegistrering og bruk av skadedata Seminar i 15. nov Anders Smith, Helsedirektoratet

2 Hjemmelsgrunnlag? Hva er hjemmelsgrunnlaget i helselovgivningen for å drive skadeforebyggende arbeid? Hva er hjemmelsgrunnlaget for å drive med skaderegistrering? 2

3 Hjemmelsgrunnlag for skadeforebyggende arbeid i helselovgivningen: Folkehelseloven 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. HiO

4 Hjemmelsgrunnlag for skadeforebyggende arbeid i helselovgivningen: Folkehelseloven. Kapittel 2 Kommunens ansvar 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid 1. ledd: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen som kan ha negativ innvirkning på helsen. HiO

5 2. ledd: Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. HiO

6 3. ledd: Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. HiO

7 Fra nyttår 2012 ser kartet slik ut: Rådmann Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Folkehelsearbeid Vei Kommunalt/ Interkomm. miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Arbeid Kultur Grunnskole Politi Landbruk Fylkeskommunens oppgaver og ansvar Miljø Spesialisthelsetjenesten HiO

8 Rådmann helse i alt han/hun gjør! Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Folkehelsearbeid Vei Kommunalt/ Interkomm. miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Arbeid Kultur Grunnskole Politi Landbruk Fylkeskommunens oppgaver og ansvar Miljø Spesialisthelsetjenesten HiO

9 Kommunelegen som rådmannens rådgiver : Rådmann Kommunelegen Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Folkehelsearbeid Vei Kommunalt/ Interkomm. miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Arbeid Kultur Grunnskole Politi Landbruk Fylkeskommunens oppgaver og ansvar Miljø Spesialisthelsetjenesten HiO

10 Kommunelegen som rådmannens rådgiver : Rådmann helse i alt de gjør! Kommunelegen Avd. Avd. Avd. Kommunale/ interkomm. helse- og omsorgstjenester Nav Frivillighet Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid Fiskeri Folkehelsearbeid Vei Kommunalt/ Interkomm. miljørettet helsevern og arbeid med helsestatistikk Arbeid Kultur Grunnskole Politi Landbruk Fylkeskommunens oppgaver og ansvar Miljø Spesialisthelsetjenesten HiO

11 HiO

12 Hjemmelsgrunnlag forts.: Miljørettet helsevern Folkehelselovens kapittel 3 (Miljørettet helsevern 8 Virkeområdet og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.. HiO

13 Virkemidler i miljørettet helsevern 10: Meldeplikt og godkjenning 11: Helsekonsekvensutredning 12: Opplysningsplikt 1) Den myke vei (medvirkning!) 2) Den harde vei (Sunnhetspoliti!), f. eks. - granskning ( 13) - retting ( 14) - tvangsmulkt ( 15) - stansing ( 16) - overtredelsesgebyr ( 17) - anmeldelse og fengselsstraff ( 18) HiO

14 Miljørettet helsevern den myke vei (1) Medvirkning (Folkehelselovens 4, 3. ledd) (se foran) ( Dette var noe mer utførlig omtalt i: ) Kommunehelsetjenestelovens 1-4, 2. ledd ( medvirkningsparagrafen ) Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet. Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt i annet ledd, første punktum til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. HiO

15 Miljørettet helsevern den myke vei (2) Dersom helsetjenesten blir kjent med forhold som vedrører arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven, forurensningsloven og genteknologiloven, skal helsetjenesten underrette de berørte fagmyndigheter slik at disse kan fatte vedtak. Departementet gir nærmere regler om samarbeidet med andre fagmyndigheter på områder der også helsetjenesten har kompetanse og om koordinering av tiltak. Kommunen kan samarbeide med privat organisasjon o.l. hvor det er egnet til å fremme helsetjenestens formål. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet.... HiO

16 Spesialisthelsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten: 1-1 Lovens formål, punkt 1: Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. HiO

17 Børge Ytterstad og John Snow.. HiO

18 Hjemmelsgrunnlag for skaderegistrering 5 Oversikt overhelsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige myndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsam- funn som kan ha innvirkning på befolkningens helse HiO

19 HiO

20 HiO

21 Hvordan kan helsetjenesten bidra for å hindre brann? 21

22 Hvem tilhører særskilte risikogrupper og hva kjennetegner dem? Eldre hjemmeboende Med fysisk funksjonshemming Med mental svikt Med rusproblemer/psyk. lidelse Andre hjemmeboende med nedsatt funksjonsevne Med fysisk funksjonshemming Med mental svikt Med rusproblemer/psyk. lidelse Beboere på asylmottak (transittmottak, ordinære mottak, forsterkede mottak) Den spesielle sosiale/politiske situasjonen de befinner seg i Med rusproblemer/psyk.lidelse Enslige mindreårige asylsøkere Arbeidsinnvandrere Den spesielle bosituasjonen Med rusproblemer/psyk. lidelse Trygg hjemme

23 Disse gruppene kan representere en risiko fordi: De kan ha vanskeligere for å oppdage eller unnslippe fra en brann De kan, av ulike årsaker, være årsaken til eller medvirkende til at brann oppstår Trygg hjemme

24 Trygg hjemme

25 Trygg hjemme

26 Trygg hjemme

27 Trygg hjemme

28 Trygg hjemme

29 Trygg hjemme

30 Trygg hjemme

31 Trygg hjemme

32 Regelverk innen helsesektoren Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Folkehelseloven (tidl. kommunehelsetjenesteloven) Kommunale helse- og omsorgsloven (tidl. kommunehelsetjenesteloven) Folketrygdloven og bestemmelser i hjelpemiddelsystemet Trygg hjemme

33 Pasientrettighetsloven 4A åpner for å gi helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Helsepersonelloven krever at helsepersonellet skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner og situasjonen for øvrig. Det kan neppe anses som forsvarlig helsetjeneste og omsorgsfull hjelp å gi oksygenbehandling til en hjemmeboende KOLS-pasient som er storrøyker? Oksygenbehandlingen må da gis et annet sted. Heri ligger bruken av tvang. Trygg hjemme

34 Ad. helsepersonelloven 17: melding om forhold som har med svikt i utøvelsen av helsetjenesten å gjøre 31: helsevesenets plikt til å gi opplysninger til nødetater: men når kan man si at det er nød nå? Og hva med taushetsplikten hvis man kan si fra når som helst? Trygg hjemme

35 Slik det er i dag, åpner ikke loven for at offentlige myndigheter kan gå hjem til folk og bruke myndighet til f. eks. å kreve forhold rettet eller stanset Trygg hjemme

36 Helselovene del II 10. oktober

37 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra : En lang rekke tiltak som omfatter råd og veiledning, basert på frivillig deltagelse fra enkeltpersoner, pasienter og pårørende Ved tildeling av bolig til pleie- og omsorgsformål må det gis et boligtilbud med forsvarlig brannsikkerhet vurdert ut fra personens funksjonsevne Trygg hjemme

38 Eldresentrene - frivillige Forslag om å knytte en brannmann til hvert eldresenter for informasjonsvirksomhet etc. Besøk / oppsøkende virksomhet fra frivillige organisasjoner Trygg hjemme

39 Folketrygdloven og bestemmelser i hjelpemiddelsystemet (forskriften om habilitering og rehabilitering) Folketrygdlovens bestemmelser og vilkår for tildeling av hjelpemidler foreslås endret slik at det tydelig fremgår at også skadeforebyggende hjelpemidler av vesentlig betydning for personsikkerheten i bolig skal inkluderes (f. eks. vanntåkeanlegg) Trygg hjemme

40 Annet regelverk: Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten Ikke veldig spesifikk mot brann Trygg hjemme

41 Hvordan finne de risikoutsatte? Kommunen kan definere en nærmere bestemt gruppe som risikoutsatt og så besøke hver enkelt i gruppen for å avdekke mulige brannfarlige forhold. Man søker opp personer i risikogruppen (= screening) Kommunen kan definere en nærmere bestemt gruppe som risikoutsatt og pålegge visse yrkesgrupper som forventes å ha mye med risikogruppen å gjøre, å ta opp med enkeltpersonene som ellers og allikevel finner sted, spørsmål som har med brannsikkerhet å gjøre. Man fanger opp personer i risikogruppen (= case finding) Trygg hjemme

42 Systematiske besøk i boliger Besøkene bør være basert på frivillighet og samtykke Varsling fra helsevesen til brannvesen bør være samtykkebasert Men: utvalget kommer med et forslag til endring.. Trygg hjemme

43 Forslag fra Brannsikkerhetsutvalget (NOU Endringer i helseregelverket Helseregelverkets krav til kommunens oppfølging av sikkerhet i hjemmet må tydeliggjøres gjennom en endring av forskrift om habilitering og rehabilitering (som er hjemlet i helse- og omsorgsloven). Skadeforebyggelse bør her inngå i forskriftens formålsparagraf og for øvrig gjenspeiles i de øvrige bestemmelser. Utvalget foreslår videre at helsepersonelloven endres slik at helse- og omsorgspersonell som i kraft av sin yrkesutøvelse oppdager eller blir kjent med forhold som kan representere en brannfare hos en person som mottar kommunal helse- eller omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også fastleger og andre leger med behandlings- og oppfølgingsansvar. Hvis andre tiltak ikke har ført frem, har personellet en plikt til å melde fra til brannvesenet i kommunen. En slik melding skal journalføres. Trygg hjemme