Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017

Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Revidert plan Vedtatt i kommunestyret 8. desember 2014

Innhold 1 Innledning 4 1.1 Kunnskapsløftet 4 1.2 Kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023 4 1.3 St.meld. nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring 5 1.4 Program for digital kompetanse 2004-2008 5 1.5 St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle 5 1.6 Meld.St. 22 (2010-2011), Motivasjon-Mestring-Muligheter 6 1.7 KS: ekommune 2012 lokal digital agenda 6 2 Strategi for utvikling av digitale ferdigheter i skolen 7 2.1 Status 7 2.2 Mål 7 2.3 Tiltak 7 2.4 Gjennomføringsplan - planer og strategi for bruk av digitale verktøy i skolen 7 3 IKT-utstyr 8 3.1 Status 8 3.2 Mål 10 3.3 Tiltak 10 3.4 Annet IKT-utstyr 10 3.5 Gjennomføringsplan IKT-utstyr 10 4 Infrastruktur 12 4.1 Trådbundet nett 12 4.2 Trådløst nett 12 4.3 Gjennomføringsplan - infrastruktur 12 5 Programvare og systemer 12 5.1 Læringsplattform 12 5.2 Administrative systemer 13 5.3 Digitale læringsressurser/pedagogisk programvare 14 5.4 IKT som hjelpemiddel for elever med særlige behov og rettigheter 14 5.5 Skolenes hjemmesider 15 5.6 Gjennomføringsplan - programvare og systemer 16 6 Underliggende strukturer 17 6.1 Status 17 6.2 Mål 17 6.3 Tiltak 17 6.4 Gjennomføringsplan - underliggende strukturer 17 7 Kompetanse 18 7.1 Skoleledernes kompetanse og ansvar 18 7.2 Pedagogisk IKT-kompetanse hos lærerne 18 7.3 IKT-koordinatorer på skolene 19 7.4 Skolesekretærer 19 Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 2 av 28

7.5 SFO-ledere 20 7.6 Gjennomføringsplan - kompetanse 20 8 Personvern og sikkerhet i barnehager og skoler 21 8.1 Håndtering av personinformasjon 21 8.2 Bruk av sosiale medier 22 8.3 Gjennomføringsplan personvern og sikkerhet 22 9 Digitale verktøy i barnehagen 24 9.1 Målsettinger 24 9.2 Status i barnehagene 25 9.3 Mål for perioden 2014-2017 26 9.4 Tiltak 26 9.5 Gjennomføringsplan digitale verktøy i barnehagen 27 10 Arbeidsprosess, politisk behandling og revisjon av IKT-planen 28 10.1 Prosess 28 10.2 Politisk behandling 28 10.3 Revisjon av IKT-planen 28 Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 3 av 28

1 Innledning IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har gjennom en rekke planer og andre styringsdokumenter fått en stadig tydeligere og viktigere plass i grunnopplæringen i Norge. Plan for IKT i oppvekst 2014-2017 bygger på disse overordnede styringsdokumentene, samt Kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023. Visjon: Grimstad kommune har en bevisst og gjennomført satsing på bruk av IKT i barnehager og grunnskoler, slik at det legges til rette for god faglig læring basert på digitale verktøy som et av de viktige læringsverktøyene. Barn og ungdom i kommunen får mulighet til å utvikle gode digitale ferdigheter og står godt rustet til videre utdanning og et framtidig voksenliv. 1.1 Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å lære å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Digitale verktøy skal være integrert i fagene, og brukes på alle trinn. http://www.udir.no/grep/grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 1.2 Kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023 I kommuneplan for Grimstad 2011-2023 heter det bl.a. om kommunen som organisasjonen: Q. Grimstadskolen skal være en inkluderende og felles skole for alle, der barn og unge gis like muligheter til å mestre eget liv og få realisert ønsker og framtidsdrømmer Hvordan: a. Være en lærende organisasjon som legger til rette for fleksibilitet i arbeidsmåter og organisasjonsformer (..) h. Sørge for at alle skoler praktiserer tilpasset opplæring for alle elever i. Ha resultater i de nasjonale prøvene som er bedre enn landsgjennomsnittet (Kommuneplanen s. 24) Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som elever trenger for å mestre utdanning, dagligliv og voksenliv og kunne ta del i samfunnet, jfr. pkt 1.1 Kunnskapsløftet. Bruk av digitale verktøy er viktige virkemidler for å oppnå en tilpasset og fleksibel læringssituasjon for den enkelte elev, og for å lykkes med samarbeid og faglig utvikling blant de skoleansatte, både innenfor den enkelte skole og på tvers av skolene. Fra og med våren 2012 har skriftlig avgangseksamen for grunnskolen vært elektronisk, dvs. elevene skal bruke pc for å besvare og levere oppgavene på Utdanningsdirektoratets prøveportal. Dette stiller krav til utstyr, infrastruktur og ikke minst kompetanse og planer for praktisk implementering av IKT gjennom utdanningsløpet, slik at elever og lærere er godt kjent med arbeidsmåter og verktøy. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 4 av 28

Nasjonale prøver er også til dels elektroniske. Erfaringene en har ved skolene med disse prøvene tilsier at god gjennomføring og dermed også gode resultater på disse prøvene er avhengig både av trygghet for at utstyr og nettverk virker som det skal i selve prøvesituasjonen, og at skolen har tilstrekkelig og adekvat utstyr og god kompetanse hos lærerne til bruk i den daglige undervisningen som skal føre fram til de ferdighetene som nasjonale prøver skal måle. 1.3 St.meld. nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring 4.6.7. IKT Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (St.meld.nr. 30, kap. 4.6.7. IKT) 1.4 Program for digital kompetanse 2004-2008 Her pekes det på følgende satsingsområder for å lykkes med målsettingen om å utvikle elevers digitale kompetanse: God infrastruktur og robuste systemer og driftsløsninger for skolene Digitalt kompetente lærere og skoleledere Utvikling og bruk av digitale læringsressurser, som digital læringsplattform, digitale mapper, IKT-baserte eksamener, samt at digitale læringsressurser naturlig integreres i alle læreplaner FoU-prosjekter som fremmer innovativ og pedagogisk bruk av IKT Dette er fortsatt høyaktuelle fokusområder for skolene. Senere undersøkelser og planer framhever nettopp sammenhengen mellom de tre første punktene her og muligheten for god pedagogisk bruk av IKT. 1.5 St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle Stortingsmeldingen peker på infrastruktur og tilgang til utstyr som kritiske suksessfaktorer, samt viktigheten av gode digitale læremidler i skolen. Skolens bruk av IKT skal bidra til å motvirke digitale skiller. Dette forutsetter også lærere med digital kompetanse. 4.4. Digital kompetanse 4.4.1 Mål og ambisjonar Norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda med omsyn til bruk av IKT i undervisning og læring. Regjeringa har som mål å få fram ein moderne skule som har eit aktivt og kritisk forhold til ny teknologi, og som tek utgangspunkt i det potensialet som ligg i møtet mellom ein digital ungdomskultur og skulens meir tradisjonsbundne kultur for læring. Skulen må ta omsyn til at barn har ulike føresetnader for å nyttiggjere seg nye digitale tenester og verktøy, og gjennom eit slikt fokus medverke til å utviske tradisjonelle digitale skilje. Dette betyr at ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps. Dersom lærarane skal vere i stand til å Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 5 av 28

undervise i og med IKT, må dei sjølve ha stor forståing for IKT og dei pedagogiske moglegheiter verktøyet byr på. (St.meld. nr. 17 (2006-2007) s. 57) 1.6 Meld.St. 22 (2010-2011), Motivasjon-Mestring-Muligheter 4.8 IKT for økt motivasjon og læring Barn og unge opplever motivasjon og mestring ved bruk av digitale medier, og denne aktiviteten er derfor et godt utgangspunkt for læring. Skolen har ansvaret for at elevene får opplæring som bidrar til å utvikle deres digitale dømmekraft. (..) Med innføringen av Kunnskapsløftet var det en midlertidig vekst i interessen for IKT i skolen i både etterutdanning for lærere i IKT, bruk av IKT i fagene og opplæring i trygg bruk av IKT. Både ITU Monitor 2009 og Medietilsynets undersøkelse om barn og digitale medier fra 2010 viser imidlertid at veksten har flatet ut og at bruk av digitale verktøy i varierende grad er integrert i opplæringen. Dette kan tyde på at en stor andel av skolene ikke har klart å etablere seg som digitalt kompetente skoler, noe som krever en kombinasjon av en kultur for bruk av IKT i pedagogisk praksis understøttet av rammevilkår som robust infrastruktur og god ledelse. (..) Erfaringer fra nasjonale skoleutviklingsprosjekter viser at skoleledelsens engasjement, involvering og oppfølging er av grunnleggende betydning for å lykkes med endring av praksis i skolen. Skoleledelsen må sette dagsordenen, være endringsvillig og jobbe langsiktig og målrettet. Det er derfor nødvendig at skoleledelsen har god kjennskap til det læringspotensialet som ligger i bruken av digitale verktøy. (s. 39-41) 1.7 KS: ekommune 2012 lokal digital agenda Dette er en strategi- og handlingsplan for utvikling av digitale tjenester, effektivisering og samhandling innen offentlig sektor. Planen peker også på IKT som et viktig verktøy for lokaldemokrati og innbyggeres deltakelse og mulighet for innflytelse. IKT i grunnopplæringen er et eget satsingsområde i denne planen, med følgende målsettinger for 2012: IKT skal være en integrert del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune og fylkeskommune I løpet av 2012 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonal. Digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen skal være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform. Lærere i grunnopplæringen skal ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. (KS: ekommune 2012 lokal digital agenda, s 19) Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 6 av 28

2 Strategi for utvikling av digitale ferdigheter i skolen 2.1 Status Satsingen på digitale verktøy varierer mellom skolene i Grimstad. Den er påvirket av ulike holdninger i skolenes kulturer og ledelse, og ikke minst av ulik utstyrssituasjon mellom skolene. Det er ulike tilnærminger til pedagogisk implementering av digitale verktøy, og skolene har ikke hatt noen felles plan for arbeid med praktiske digitale ferdigheter. En felles plan for dette under IKTplan.no er nå i ferd med å komme på plass, som et samarbeid mellom Grimstad kommune, Arendal kommune og Froland kommune. 2.2 Mål Skolene i Grimstad har en felles plan for utvikling av elevenes digitale kompetanse, der det er definert tydelige ferdighetsmål og oppnåelseskriterier. Den enkelte skole har lokale planer som gjenspeiler felles planer på området. 2.3 Tiltak Innføring av en felles plan for oppnåelse av ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Hver skole innarbeider felles målsettinger i sine lokale planer. 2.4 Gjennomføringsplan - planer og strategi for bruk av digitale verktøy i skolen Når Hva Ansvar 2014 Innføring av felles plan for oppnåelse av konkrete ferdighetsmål i digitale verktøy 1.-10. trinn Løpende oppgaver for hele perioden Skolene arbeider med å integrere bruk av digitale verktøy i sine planer i tråd med felles plan. Evaluering og revisjon av felles plan for ferdighetsmål. IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKTkoordinatorer Enhetsledere i skolene IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKTkoordinatorer Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 7 av 28

3 IKT-utstyr 3.1 Status Skolene i Grimstad har i all hovedsak en maskinpark bestående av pc-er som ble innkjøpt i perioden 2012-2014, som felles anskaffelser gjennom kommunens avtaler. Hoveddelen av disse var utskifting av eldre, utrangert utstyr, og de største innkjøpene ble gjort i 2012 og 2013. Det er også supplert med flere pc-er på skoler der det var behov for det for å komme opp på vedtatt minimumstetthet (tre elever pr pc), samt innkjøpt ekstra pc-er til bruk for elever som har rett til pc i opplæringen. Det er kommunen som har ansvar for å anskaffe og holde IKT-utstyr for elever der det foreligger en sakkyndig vurdering som dokumenterer at eleven har rett til utstyr som pc eller programvare i sitt skolearbeid, jfr Opplæringsloven 5-1. Regjeringen kom 07.12.2011 med presisering angående elevers rett til pc. Her understrekes opplæringslovens bestemmelser om elevers rett til nødvendig utstyr i opplæringen: Hvis innkjøp av PC er nødvendig som følge av hvordan opplæringen ved en grunnskole er lagt opp, kan utgiften til dette innkjøpet ikke kreves dekket av foreldrene. Ansvaret ligger som tidligere på kommunen som skoleeier. (..) Elever som gjennom vedtak om spesialundervisning har behov for datautstyr til bruk i opplæringen har fortsatt rett til slikt utstyr Det er viktig at forholdene legges til rette slik at elever med lese- og skrivevansker får den opplæringen de har krav på. En elev kan også ha rett til PC eller særskilt tilpasset datautstyr selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Dette følger av opplæringslovens bestemmelse om at alle elever har rett til en tilpasset arbeidsplass. Rettigheter til nødvendig utstyr i opplæringen gjelder uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens økonomi. Som skoleeier er kommunen og fylkeskommunen pliktig til å stille læremidlene som trengs til rådighet. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/grunnopplaring/nyheter-grunnopplaringen/rett-til-pc.html?id=614469 NAV (gjen-)innførte juli 2014 mulighet for elever med store lese- og skrivevansker til å søke om tilskudd til pc for skolearbeid. Fylkesmannen i Aust-Agder har på forespørsel fra Grimstad kommune presisert at dette ikke erstatter skoleeiers plikt til å holde nødvendig utstyr, at skolen ikke har noe ansvar for en slik privat pc verken hva angår programvare, vedlikehold eller skader/tyveri som måtte forekomme, og at en ikke kan kreve at eleven tar denne pc-en med på skolen. Det er også vesentlige sikkerhets- og tilgangsproblemer knyttet til å benytte privat utstyr, ikke minst under større prøver og eksamen, fordi det ikke er noen løsning for sentral styring eller kontroll av disse slik en har med kommunens skolepc-er. En kan derfor ikke basere seg på at elever med rett til IKT-utstyr skal bruke private pc-er på skolen, men bør anse disse som pc-er til hjemmebruk. Kommunen har en såkalt tjenestenivåavtale (Service Level Agreement) med IKT Agder som sikrer at IKT Agder har ansvar for drift, vedlikehold og support av skolenes pc-er fram til de er fire år gamle. Den neste store utskiftingen av IKT-utstyr i skolene vil dermed komme i 2016 og 2017. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 8 av 28

Utstyrstetthet elever Oppdatert 11.08.2014 01.03.2012 (elever pr pc) 11.08.2014 (elever pr pc) Eide skole 3,8 2,3 Inkl. klassesett ipad fra felles innkjøp Fevik skole 5,0 2,9 Fjære barneskole 3,6 2,6 Fjære ungdomsskole 3,5 2,4 Frivoll skole 6,0 2,6 Grimstad ungdomsskole 2,2 2,2 Holviga skole 4,0 3,1 Jappa skole 3,1 2,9 Landvik skole 3,3 2,3 Kvalifiseringstjenesten og Langemyr skole er ikke tatt med i denne oversikten, ettersom det er lite relevant å sammenligne tall for disse skolene. Eide skole har siden 2013 hatt et klassesett med nettbrett (ipad). De fleste skolene har i tillegg anskaffet noen få nettbrett til bruk i undervisningen, da særlig til bruk i spesialundervisning. Kvalifiseringstjenesten har det siste året fått noen særlige utfordringer. Fra og med 01.09.13 ble det innført obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (jfr rundskriv Q-39/2013). Kvalifiseringstjenesten er ansvarlig for gjennomføring av norskprøvene for deltakere i Grimstad kommune. I revidert versjon av læreplanen som kom høsten 2013 er opplæring i digitale ferdigheter integrert i språklige kompetansemål på alle nivåer. Det bosettes mange flyktninger og innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn, og mange har svært liten kompetanse med digitale verktøy og derfor et omfattende opplæringsbehov. Det er derfor behov for en styrking av Kvalifiseringstjenestens IKT-utstyr. Alle pedagoger har egen bærbar pc, mens assistenter og korttidsvikarer har tilgang til pc-er som deles av flere. Valg av IKT-utstyr (type utstyr og antall) har i hovedsak vært knyttet til bruk av pc-er, og som supplement til lærebøker og arbeidsbøker på papir. I tidligere planer har en derfor ansett 3 elever pr pc som et riktig måltall for barnetrinnet, mens erfaringen for ungdomstrinnet har vært at denne dekningsgraden er for knapp. Dersom et helt trinn skal bruke pc samtidig, f.eks. til trinnprøve, vil det legge beslag på samtlige elevpc-er ved skolen, og dersom noen få pc-er midlertidig er ute av drift, har en faktisk ikke tilstrekkelig mange maskiner til å kunne gjennomføre slike prøver. Det er nødvendig å ha noe utstyr tilgjengelig også for grupper på andre trinn, samt for enkeltelever med særlige behov og rettigheter. Måltallet for elev-pc-er angir maskiner som kan benyttes i alminnelig undervisning. Pc-er som er forbeholdt elever med særlige behov, eller som er satt av til dedikerte oppgaver, kommer i tillegg til dette måltallet. I senere år har utviklingen innen IKT-utstyr og pedagogisk bruk i norske skoler endret seg mye. Driftskonseptet Agderskolen (som skolene i Grimstad er en del av) er basert på tradisjonelt pcutstyr knyttet til det lokale skolenettet. Dagens IKT-utstyr i skolene gir ingen gevinster i form av reduserte anskaffelser av lærebøker, arbeidsbøker eller annet materiell, men kommer i tillegg til dette. Dersom vi skal kunne foreta kvalifiserte, kostnadseffektive og gode pedagogiske valg for Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 9 av 28

fremtiden, trengs det en grundig behovskartlegging og godt fundert utprøving av nyere utstyrstyper og arbeidsformer. 3.2 Mål Skolene i Grimstad har moderne og godt tilpasset IKT-utstyr som legger til rette for innovativ bruk av IKT i undervisningen, og støtter god pedagogisk praksis. Ved neste hovedinnkjøp av utstyr i 2016 har vi tilstrekkelig erfaringsgrunnlag og eventuelle endrede driftsløsninger på plass, slik at vi er i stand til å foreta de beste mulige valg av utstyr for skolene. 3.3 Tiltak I samarbeid med IKT Agder og våre samarbeidskommuner Arendal og Froland gjennomføre et felles innovasjonsprosjekt for utprøving av utstyr, arbeidsformer, og utvikling av et nytt Agderskolenkonsept for en framtidsrettet skole. 3.4 Annet IKT-utstyr 3.4.1 Status Skolene har en rekke annet IKT-utstyr i bruk. Noe av dette vil typisk anskaffes av skolene selv, ettersom det har såpass lav innkjøpskostnad at samlet innkjøp ikke er hensiktsmessig. Dette gjelder bl.a. fotoapparater, video- og webkameraer, mikrofoner og annet multimediautstyr. Skrivere vil det være ønskelig å standardisere på, både for å få en best mulig driftssituasjon, og fordi anskaffelse gjennom kommunens innkjøpsavtaler typisk vil basere seg på noen standardmodeller. Elektroniske tavler er i dag i bruk på de fleste skoler, og er anskaffet av skolene selv. Det har til nå ikke vært noen sentralt forankret satsing på denne typen utstyr. 3.4.2 Mål Alle ansatte skal ha en hensiktsmessig og sikker tilgang til skrivere på sin arbeidsplass. Elever skal ha tilgang til utskrift på skriver i nærheten av sitt undervisningsrom. Skolene bør ha en funksjonell tilgang til elektroniske tavler, basert på den forpliktende satsing som skolene beskriver i sine lokale planer. 3.4.3 Tiltak Skolene sørger for en tilstrekkelig dekning av skrivere for sine ansatte og elever. Elevskrivere bør være plassert i rimelig nærhet til elevenes undervisningsrom. 3.5 Gjennomføringsplan IKT-utstyr Når Hva Ansvar 2014 Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. IKT-rådgiver skole 2015 Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. IKT-rådgiver skole Innovasjonsprosjekt Agderskolen 2016. IKT-rådgiver skole / interkommunalt Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 10 av 28

prosjekt Styrking av Kvalifiseringstjenestens IKT-utstyr IKT-rådgiver skole i samarbeid med skolen 2016 Nytt hovedinnkjøp, som omfatter utskifting av pc-er innkjøpt 2012. IKT-rådgiver skole 2017 Nytt hovedinnkjøp, som omfatter utskifting av pc-er innkjøpt 2013. IKT-rådgiver skole Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 11 av 28

4 Infrastruktur 4.1 Trådbundet nett 4.1.1 Status Det kablede nettet på skolene har vært av blandet kvalitet. Det ble foretatt en viss opprydding av dette i forbindelse med oppgradering av trådløst nett. 4.1.2 Mål Skolene har en stabil og ryddig trådbundet infrastruktur, slik at det utgjør en robust ryggrad for den totale nettverksinfrastrukturen. 4.1.3 Tiltak IKT Agder foretar løpende vedlikehold og utskifting av nettverksutstyr. Ytterligere opprydding og strukturering der dette trengs. 4.2 Trådløst nett 4.2.1 Status Det trådløse nettet ble oppgradert og utbygd på skolene i løpet av 2013, og oppleves nå som stabilt og gir tilstrekkelig dekning. 4.2.2 Mål Alle skolene har tilgjengelig stabilt, trådløst nett for alle brukere med bærbart utstyr, både i Agderskolen og administrativt nett. Trådløst gjestenett skal være enkelt tilgjengelig for gjester, studenter og til bruk for alternativt utstyr i undervisningen. 4.2.3 Tiltak Kartlegging av bruksmønster og nye behov knyttet til videreutvikling av Agderskolen. Se pkt. 3.3. 4.3 Gjennomføringsplan - infrastruktur Når Hva Ansvar 2015 Kartlegging av bruksmønster og nye behov knyttet til videreutvikling av Agderskolen Løpende oppgaver for hele perioden Løpende vedlikehold og utskifting av nettverksutstyr. IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder 5 Programvare og systemer 5.1 Læringsplattform 5.1.1 Status Det ble i 2006 anskaffet felles læringsplattform (It s Learning) for skolene i Grimstad. Dette er et system som blant annet brukes for å strukturere lærestoff, gjøre tilgjengelig digitale læringsressurser, digital levering av oppgaver, nettbaserte tester m.v. Læringsplattformen er også et viktig redskap for Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 12 av 28

et godt skole-hjem-samarbeid, ettersom den gir gode muligheter for foresatte til å følge med på elevenes aktiviteter og skolearbeid. Skolene har i økende grad tatt i bruk It s Learning i undervisningen. Fra og med høsten 2013 ble det mulig å logge på med Feide for ansatte og elever. Fra august 2014 har foresatte hatt egen pålogging via IDporten (Bank-ID, MinID, Commfides, Buypass), der de kan følge progresjon og informasjon ang. sine barns skolearbeid. 5.1.2 Mål En felles strategi for bruk av læringsplattformen, der alle skolene skal bruke systemet aktivt på alle trinn og overfor foresatte. 5.1.3 Tiltak Opplæring av skolenes IKT-koordinatorer med tanke på struktur og administrasjon av systemet. Forpliktende plan for bruk av læringsplattformen på den enkelte skole. Opplæring av skolenes ansatte. Videreføring av opplæringen i læringsplattformen på Foreldreskolen. 5.2 Administrative systemer 5.2.1 Status Dagens systemer: Extens Barnehage- og skoleadministrativt system. Systemet omfatter bl.a. elevregister, prøvegrupper til nasjonale prøver og eksamen, utskrift av vitnemål. Systemet omfatter også webbaserte moduler for barnehage- og SFO-søknad og tilhørende plasshåndtering, samt fraværs- og karaktersystem for skolene. Dette er et eldre system med høy brukerterskel, og brukes i hovedsak av skolesekretærer ved skolene. Felles anskaffelsesprosjekt for nytt barnehage- og skoleadministrativt system ( BOSS ) sammen med Arendal og Froland er i gang, med mål om å ha et nytt og tidsriktig system på plass i løpet av høsten 2015. VOKAL - System for registrering og oppfølging av standardiserte tester og kartleggingsprøver (Vokal). Det brukes av lærere og skoleledere som verktøy for å se resultater og utfordringer på individ- og gruppenivå. 1310.no - Kvalitetssystem for skolene, for å sikre at kravene i Opplæringsloven blir fulgt og kan dokumenteres. 5.2.2 Mål Grimstad kommune tilbyr god tilgjengelighet for sine innbyggere og ansatte med hensyn til elektroniske/nettbaserte tjenester. Kommunen har digitale systemer som effektiviserer og kvalitetssikrer arbeidet som utføres. Systemene har høy grad av brukervennlighet, og legger godt til rette for samhandling og dataflyt mellom systemer. 5.2.3 Tiltak Felles anskaffelse (Grimstad/Arendal/Froland/IKT Agder) av nytt barnehage- og skoleadministrativt system. Dialog med leverandørene for å øke systemenes kvalitet og brukervennlighet. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 13 av 28

5.3 Digitale læringsressurser/pedagogisk programvare 5.3.1 Status Skolene har et felles utvalg av pedagogiske programmer, som i løpet av de siste par årene i økende grad er blitt modernisert av leverandørene og flyttet over fra lokalt installerte programmer til nettbasert programvare. Nettbasert programvare har klare fordeler ved at de kan nås av elever når de skal gjøre skolearbeid hjemme, krever ikke installasjonsarbeid på den enkelte pc eller tilrettelegging av programvarepakker fra IKT Agder, og fungerer på flere ulike typer utstyr. 5.3.2 Mål Skolene har et felles og kvalitetssikret utvalg av nettbaserte digitale læringsressurser/pedagogisk programvare, tilpasset barnetrinn/ungdomstrinn, og der oppøving av god og effektiv skriveteknikk er ivaretatt. 5.3.3 Tiltak Evaluering av skolenes tilfang av pedagogiske programmer og nettbaserte læringsressurser, for å sikre et oppdatert, kvalitetssikret utvalg som gir best mulig læringsutbytte innenfor forsvarlige kostnadsrammer. Dette bør ses i sammenheng med tiltaket skissert i pkt. 3.3. 5.4 IKT som hjelpemiddel for elever med særlige behov og rettigheter 5.4.1 Status Kommunen har et begrenset tilfang av spesialpedagogisk programvare som kan brukes fritt i skolene. Noen skoler har kjøpt inn egen programvare i tillegg til de programmene som er kjøpt inn felles for skolene. Enkeltelever har i tillegg lisenser på spesialprogramvare gjennom NAV, disse programmene er lagt inn på de aktuelle elevenes hjelpemiddelmaskiner. 5.4.2 Mål Grimstad kommune skal tilby kvalitetssikrede og hensiktsmessige digitale hjelpemidler til de elevene som har særlige behov, og der det er dokumentert gjennom PP-tjenestens utredning av eleven at det foreligger rett til utstyr som pc eller programvare. Kommunen skal her holde seg til gratisprinsippet, jfr. Opplæringsloven 2-15, på en slik måte at elevens tilbud ikke fordrer at hjemmet stiller med utstyr eller midler. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 14 av 28

5.4.3 Tiltak Årlig evaluering av skolenes tilfang av spesialpedagogisk programvare. Faglig samarbeid mellom IKTrådgiver skole/ikt-koordinatorer og PP-tjeneste/spes.ped-koordinatorer, slik at programvare som kjøpes inn kan kvalitetssikres både teknisk og faglig. 5.5 Skolenes hjemmesider 5.5.1 Status Grimstad kommunes ledelse vedtok i 2010 samme plattform skal benyttes for alle kommunale virksomheter, slik at en oppnår lik teknisk løsning (EPiServer) og dermed kan utvikle felles nettbaserte tjenester basert på denne løsningen. Fra og med nyttår 2012 ble alle skolenes hjemmesider lagt om til felles publiseringsløsning for kommunen. 5.5.2 Mål Alle skolene har oversiktlige og kvalitetssikrede nettsider basert på samme løsning som kommunen for øvrig. Videre utvikling av nettbaserte tjenester for kommunens virksomheter er basert på felles publiseringsløsning, samhandler med kommunens fagsystemer, og er godt tilrettelagt for digitale selvbetjeningsløsninger. 5.5.3 Tiltak Løsningen for skolenes hjemmesider ivaretas gjennom felles prosjekt for oppgradering og utvikling av innbyggerportaler (hjemmesider) for kommunene Grimstad, Arendal og Froland. Skolene har lokale nettredaktører med tydelig ansvar. Opplæring, oppfølging og forpliktelse. Forankring hos lokal ledelse. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 15 av 28

5.6 Gjennomføringsplan - programvare og systemer Når Hva Ansvar 2015 Anskaffelse av nytt barnehage- og skoleadministrativt system, inkl. opplæring av brukere på alle nivåer 2016 Oppgradering/utskifting av publiseringsløsning for hjemmesidene, som del av felles prosjekt, inkl. opplæring av webredaktører Felles prosjekt BOSS i IKT Agdersamarbeidet Felles prosjekt i IKT Agder-samarbeidet Løpende oppgaver for hele perioden Evaluering og videreutvikling av skolenes planer for bruk av læringsplattform, pedagogisk programvare og utstyr Veiledning og opplæring av nettredaktører for skolenes hjemmesider Videreføring av opplæringstilbud for ansatte og foresatte i bruk av læringsplattform Opplæringstilbud til skolene i bruk av pedagogisk programvare Evaluering og videreutvikling av skoleadministrativt system, nettbaserte tjenester og integrasjoner med andre systemer. Evaluering av spesialpedagogisk programvare, supplering og evt. utskifting av løsninger. Enhetsledere i samarbeid med IKTkoordinatorer og IKT-rådgiver skole Webansvarlig i Grimstad kommune IKT-rådgiver skole /enhetsleder IKT-rådgiver skole /enhetsleder IKT-rådgiver skole /Forvaltningsgruppe oppvekst Spes.pedkoordinatorer ved skolene og PPT i samarbeid med IKTrådgiver skole Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 16 av 28

6 Underliggende strukturer 6.1 Status Utdanningssektorens identitetsløsning Feide ble implementert i skolene i Grimstad høsten 2013, oppgradert til ny løsning sommeren 2014, og er i stabil drift. I løpet av 2013 ble det foresatt omlegging av skoleansattes strukturelle/logiske plassering, noe om medførte at de ble flyttet fra elevnettet (Agderskolen) til administrativt nett. Bruk av Feide legger godt til rette for nettbaserte løsninger der en kan nå skolens ressurser også hjemmefra eller fra andre steder i verden, men vi har ingen slik løsning i dag ut over det som tilbys gjennom læringsplattformen It s Learning. 6.2 Mål Elever og skoleansatte har gjennom identitetsløsningen Feide tilgang til de lærings- og lagringsressurser som trengs i opplæringen og planleggingsarbeidet. Se også pkt. 3.2 og 3.3. 6.3 Tiltak Underliggende løsninger for skolene må videreutvikles (se pkt. 3.3) for å imøtekomme brukernes krav om tilgjengelighet hjemmefra, skybaserte lagringsløsninger, bruk av mobilt utstyr og nettbrett m.v. Se pkt 3.3. 6.4 Gjennomføringsplan - underliggende strukturer Når Hva Ansvar 2015 Innovasjonsprosjekt Agderskolen 2016. Se pkt. 3.5. IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder Løpende oppgaver for hele perioden Opplæring/oppfølging av merkantilt personell ved skolene Opplæring/oppfølging av IKT-koordinatorer i forhold til brukerhåndtering i Feide IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 17 av 28

7 Kompetanse 7.1 Skoleledernes kompetanse og ansvar 7.1.1 Status Det er store forskjeller mellom skolene med hensyn til satsing på IKT i skolen, noe som ikke ser ut til å være knyttet bare til trinn eller utstyrssituasjon ved skolene. Forskjellene gir seg utslag blant annet i skoleleders rolle i forhold til initiering, motivasjon, oppfølging av IKT-baserte arbeidsmåter, og i hvilken grad satsing på digitale verktøy i undervisningen er forankret hos skolens ledelse. 7.1.2 Mål Skolelederne i Grimstad har god pedagogisk IKT-kompetanse, legger godt til rette for bruk av digitale verktøy i undervisningen på sin skole, og medvirker aktivt til en skolekultur som gir muligheter for utvikling av en digitalt kompetent skole. 7.1.3 Tiltak Skolene gjennomfører den interne undersøkelsen Skolementor hvert år, som grunnlag for skolens og kommunens strategi og utviklingsarbeid for IKT i skolen. Interne og eksterne kurs og samlinger for skolelederne med fokus på utvikling av digital kompetanse i skolen, jfr. Kommunal plan for kompetanseutvikling 2014 og 2015, for Grimstadskolen. 7.2 Pedagogisk IKT-kompetanse hos lærerne Med pedagogisk IKT-kompetanse menes den kompetansen som trengs for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning der bruk av digitale verktøy er godt integrert. Det handler om å kunne vurdere når og hvordan bruk av digitale verktøy er hensiktsmessig og når det ikke er det. Pedagogisk IKT-kompetanse er dermed noe annet enn den enkeltes tekniske IKT-kompetanse og egen bruk av digitale verktøy. 7.2.1 Status Det er store forskjeller på den pedagogiske IKT-kompetansen hos lærerne både mellom skolene og internt ved den enkelte skole. Bruk av IKT i undervisningen har dermed lett for å bli personavhengig, og framstår på mange skoler som lite integrert i den vanlige undervisningen. Det er imidlertid viktig å se at det også er noen skoler i Grimstad som er kommet lenger og der lærerne har en klarere forpliktelse i forhold til å bruke digitale verktøy i sin undervisning. 7.2.2 Mål Skolene har digitalt kompetente lærere, som er trygge brukere av IKT-verktøy og digitale læringsressurser. Lærerne i Grimstadskolen har god pedagogisk IKT-kompetanse, og integrerer bruk av digitale verktøy godt i sin undervisning. 7.2.3 Tiltak Internopplæring på skolene, felles samlinger og kurs for faglærere. Plan- og utviklingsarbeid ved den enkelte skole som forplikter og følger opp lærerne på en god måte. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 18 av 28

7.3 IKT-koordinatorer på skolene 7.3.1 Status Skolene har funksjonsstillinger for IKT-koordinatorer. Dette er pedagogisk personale som i tillegg til undervisningsoppgaver har en tidsressurs avsatt til denne funksjonen. Oppgaver som ligger til denne funksjonen er å gi kolleger hjelp til bruk av IKT-utstyr og programvare i undervisning og eget arbeid, feilmelding til IKT Agder ved problemer med nettverk og utstyr, samt opplæring og lokalt utviklingsarbeid knyttet til bruk av digitale verktøy. Felles funksjonsbeskrivelse ble vedtatt av skolelederne 04.06.2013. 7.3.2 Mål Skolene har motiverte og kompetente IKT-koordinatorer som kan bidra til god og pedagogisk bruk av digitale verktøy på sin skole. 7.3.3 Tiltak Tilstrekkelige tidsressurser ut fra felles nøkkel. Opplæring og oppfølging i forhold til pålagte oppgaver. Jevnlige møter mellom: IKT-koordinator og skolens ledelse IKT-koordinatorene ved alle skolene og representanter for IKT Agder sin skolesupport IKT-koordinatorer og IKT-rådgiver for skolene 7.4 Skolesekretærer 7.4.1 Status Oppgaver knyttet til IKT-baserte systemer: Skoleadministrativt system PAS (Udir): Nasjonale prøver, IKT-basert eksamen, evt. andre systemer. 7.4.2 Mål Skolesekretærene er kompetente brukere av skolenes administrative systemer 7.4.3 Tiltak Opplæring og oppfølging. Lokale samlinger for skolesekretærene i forbindelse med årlige/halvårlige rutiner i skoleadministrativt system. Vedlikehold og oppfølging av felles årshjul for skolesekretærer. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 19 av 28

7.5 SFO-ledere 7.5.1 Status SFO-lederne tok våren 2011 i bruk nettbasert administrativt system for SFO-plasser, IST SFO, for å håndtere søknader om SFO-plasser og administrere eksisterende/framtidige plasser i SFO. Dette beregnes utskiftet i 2015, som del av nytt barnehage- og skoleadministrativt system. 7.5.2 Mål SFO-lederne er trygge og kompetente brukere av sitt fagsystem, slik at både de og foresatte opplever at håndteringen av SFO-søknader og administrasjon av plasser foregår på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. 7.5.3 Tiltak Opplæring av SFO-lederne i nytt fagsystem, lokalt og i samarbeid med våre nabokommuner som har samme system (Froland og Arendal). Innarbeiding av gode rutiner på den enkelte skole/sfo. Tydelig ansvarsfordeling mellom rektor, SFOleder og sentralt ansatte som håndterer fagsystemet. 7.6 Gjennomføringsplan - kompetanse Når Hva Ansvar 2014 Tidsressurser til IKT-koordinatorer ut fra felles nøkkel Enhetsleder 2015 Opplæring av alle brukere i nytt barnehage- og skoleadministrativt IKT-rådgiver skole system Kartlegging av kompetanseområder som bør prioriteres i Grimstad kommunes kompetanseplan IKT-rådgiver skole i samarbeid med Løpende oppgaver for hele perioden Årlig gjennomføring av undersøkelsen Skolementor Interne og eksterne kurs og samlinger for skoleledere og lærere rettet mot utvikling av digital kompetanse Lokale samlinger og kurs for IKT-koordinatorer ved skolene Intern opplæring i digitale verktøy på den enkelte skole Jevnlige møter mellom IKT-koordinator ved skolen og enhetsleder Jevnlige møter for gruppa av IKT-koordinatorer, IKT-rådgiver skole og IKT Agder Oppfølging og opplæring av skolesekretærer og SFO-ledere skolefaglig rådgiver Enhetsleder VUT/enhetsleder IKT-rådgiver skole IKT-koordinator ved skolen Enhetsleder IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 20 av 28

8 Personvern og sikkerhet i barnehager og skoler 8.1 Håndtering av personinformasjon Skoler og barnehager håndterer store mengder personinformasjon, både om elever, barnehagebarn, foresatte og ansatte. Mye av informasjonen er konfidensiell, og en hel del vil kunne klassifiseres som sensitiv informasjon. Lovverket stiller strenge krav til behandling av sensitive personopplysninger, med tanke på at slik informasjon ikke må komme på avveie verken på grunn av menneskelige feil, tekniske feil eller svakheter ved systemoppsett. Grunnleggende prinsipper i utformingen av sikkerhetsstrategi vil være kartlegging og klassifisering av informasjonstyper samt gode internkontrollrutiner som kan fange opp potensielle sikkerhetsbrudd før systemendringer implementeres. Dokumenterte og gode rutiner for håndtering av personinformasjon er også et krav for å bli Feidegodkjent kommune (se kap. 5.1 i denne planen). Aktuelt lovverk, retningslinjer og veiledere på dette området er: Lov om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven) http://www.lovdata.no/all/nl-20000414-031.html Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20001215-1265.html Sikkerhetsbestemmelsene i personopplysningsforskriften http://datatilsynet.no/global/05_regelverk/sikkerhetsbest_personopplforskriften_kom.pdf Senter for IKT i utdanningen: Sikker håndtering av personopplysninger i skolen http://test.iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/veiledning_personopplysninger_web.pdf Senter for IKT i utdanningen: ABC i personvern for skoler og skoleeiere http://test.iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/veiledning_abcpersonvern_web_0.pdf Datatilsynet: Veileder i sikkerhetsarkitektur. For virksomheter som behandler personopplysninger og sensitive personopplysninger http://datatilsynet.no/global/04_veiledere/sikkerhetsarkitektur_veil.pdf Datatilsynet: I beste mening Et veiledningshefte om bilder av barn på nett http://www.datatilsynet.no/verktoy-skjema/publikasjoner/veiledere/bilder-av-barn-pa-nett/ 8.1.1 Status Skoler og barnehager i Grimstad mangler systemer og rutiner som fullt ut innfrir lovens krav til håndtering av sensitiv personinformasjon. Det eksisterer ulike rutiner rundt forståelse og praktisering av taushetsplikt. 8.1.2 Mål De ansatte i oppvekstsektoren har kvalitetssikrede systemer som tar hensyn til de krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet som gjør seg gjeldende for de enkelte typer informasjon. Sektoren har felles rutiner og retningslinjer for sikker håndtering av personinformasjon. De ansatte er kjent med rutinene, og vet hvordan de skal utføre sine oppgaver. 8.1.3 Tiltak Kartlegging og klassifisering av personinformasjon som håndteres. Anskaffelse og oppsett av systemer som innfrir de kravene som lov og forskrifter stiller til behandling av personopplysninger, Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 21 av 28

inkludert sensitiv personinformasjon. Utarbeidelse av rutiner og retningslinjer for barnehager og skoler i Grimstad kommune. Opplæring av ansatte. Årlig internkontroll (ROS-analyse, systemgjennomgang) for håndtering av personinformasjon i barnehager og skoler. 8.2 Bruk av sosiale medier 8.2.1 Status Ansatte og elever har en økende bruk av sosiale medier. Dette er et område som utfordrer personvernet, og der det er behov for retningslinjer og veiledning med hensyn til hva som deles i det offentlige rom, og hvordan en opptrer overfor elever og foresatte i disse mediene. 8.2.2 Mål Grimstad kommunes ansatte innen barnehager og skoler har god kunnskap om personvern i sosiale medier. De er bevisst sine ulike roller, og opptrer med høy integritet i det offentlige rom. Elevene ved skolene i Grimstad utvikler gode kunnskaper om og holdninger til nettvett og digital mobbing. 8.2.3 Tiltak Bevisstgjøring og opplæring av ansatte og elever i nettvett og bruk av sosiale medier. Utarbeiding av lokale retningslinjer for bruk av sosiale medier. 8.3 Gjennomføringsplan personvern og sikkerhet Når Hva Ansvar Høst 2014 Vår 2015 Internkontroll: ROS-analyse - Behandling av sensitive elevopplysninger i skolen skoleadministrativt system læringsplattform (It s Learning) bruk av bærbar lærer-pc skytjenester lagring og fellesområder spesialundervisning og IOP bruk av bærbare lagringsmedier (minnepenner) utskrifter infrastruktur Utarbeiding av retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier, tilbud om veiledning Etablering av system og rutiner for sikker håndtering av personopplysninger i barnehager og skoler. Inngår i innføring av nytt barnehage- og skoleadministrativt system for kommunene i IKT Agder-samarbeidet. ROS-analyse av nytt fagsystem før det settes i drift. Internkontroll: ROS-analyse - Behandling av sensitive personopplysninger om ansatte skoleadministrativt system læringsplattform (It s Learning) bruk av bærbar lærer-pc skytjenester lagring og fellesområder sak/arkiv og postliste bruk av bærbare lagringsmedier (minnepenner) utskrifter lønn-/personalsystem infrastruktur IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT-leder IKT-rådgiver skole Prosjektleder for felles anskaffelse av nytt fagsystem for barnehage og skole IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT-leder Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 22 av 28

Høst 2015 Vår 2016 Personvernseminar for styrere/enhetsledere i barnehager og skoler. Internkontroll: Tilganger og praktisering av taushetsplikt Internkontroll: ROS-analyse - Behandling av personinformasjon i barnehager barnehageadministrativt system bruk av bærbar lærer-pc skytjenester lagring og fellesområder spesialundervisning og IOP bruk av bærbare lagringsmedier (minnepenner) utskrifter infrastruktur Opplæring av ansatte i barnehager og skoler i rutiner for håndtering av sensitiv personinformasjon (med utgangspunkt i personvernseminar høsten 2015) IKT-rådgiver skole i samarbeid med barnehagefaglig rådgiver IKT-rådgiver skole i samarbeid med skolefaglig rådgiver og IKT-leder IKT-rådgiver skole i samarbeid med barnehagefaglig rådgiver og IKTleder Enhetsledere i samarbeid med IKT-rådgiver skole Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 23 av 28

9 Digitale verktøy i barnehagen 9.1 Målsettinger 9.1.1 Overordnede målsettinger og styringsdokumenter Barnehageloven 2: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Dette er bl.a. konkretisert i rammeplanen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. (Del 2, s. 27) Temahefte om IKT i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 2006: I barnehagen kan IKT blant annet omfatte: stasjonær, bærbar og håndholdt (PDA) datamaskin fargeskriver og skanner kamera, videokamera og web-kamera programmer for kreativitet og kommunikasjon interaktive fortellinger og dataspill elektroniske leker som dukker som gråter og biler som fjernstyres Internett telefon, faks, mobiltelefon CD- eller DVD-spiller, diktafon og Mp3-spiller projektor (..) Det er viktig å understreke at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessant, men måten personalet i barnehagen bruker dem i sitt pedagogiske arbeid. (s. 7 i temaheftet) Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle: 4.4.2 Status Basisferdigheiter i bruk av IKT Teknologi påverkar korleis barn lever, leiker og lærer. Dei fleste barna kjem til barnehagen med kunnskapar om og erfaringar med IKT. Dei er nyfikne, og vil gjerne prøve å forstå korleis ting fungerer. Fram til no har IKT i barnehagen fått lita merksemd. IKT kan supplere arbeidsmåtar i barnehagen, støtte barna si utvikling og tilby nye uttrykksmåtar. Den pedagogiske verksemda i barnehagen skal sjåast i samanheng med skulen si verksemd, også på IKT-området (jf rammeplan for barnehagar). (s. 58 i St.meld.) Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 24 av 28

9.1.2 Lokale mål Kompetanseplan for barnehagene i Grimstad kommune 2014-2016: Lek, språk og kommunikasjon er et av kommunens satsingsområder i kommuneplanen. Dette satsingsområdet aktualiserer også sterkere fokus på pedagogisk bruk av digitale verktøy i barnehagene. 9.2 Status i barnehagene 9.2.1 Utstyr, infrastruktur, programvare og systemer Styrere har egne bærbare pc-er for administrativ bruk. Pedagogiske ledere i barnehagene har tilgang til bærbar pc på sin arbeidsplass. Det er forskjellig i hvilken grad det er tilgjengelig IKT-utstyr for pedagogisk bruk sammen med barna. Barnehagene har ikke egne pc-er som barna kan bruke, dermed er ansattpc-er som benyttes i den grad barna bruker pc. Digitale kameraer brukes i barnehagene, til dels også av barna. Noen av barnehagene har også videokamera. Flere av barnehagene i Grimstad kommune har digitale fotorammer som brukes til å vise fram bilder for foresatte og barn for å dokumentere aktiviteter i barnehagene. Noen av barnehagene har nylig anskaffet elektroniske tavler, og har dermed også prosjektør tilgjengelig. Andre har valgt å bruke prosjektør og vanlig lerret med bærbar pc. Barnehagene har kablete nett tilpasset få samtidige brukere. Bare en av barnehagene har trådløst nett som legger til rette for mobil og fleksibel bruk av bærbart utstyr. Flere barnehager planlegger å sette opp trådløst nett. 9.2.2 Digital kompetanse, pedagogisk og administrativ bruk av IKT Det er varierende kompetanse på bruk av digitale verktøy, både mellom barnehagene og internt i den enkelte barnehage. IKT brukes daglig av styrere til administrative oppgaver (fagsystemer og epost). Andre ansattes bruk omfatter i hovedsak epost, skriving av dokumenter, innhenting av informasjon fra Internett og kommunens eksterne og interne nettsider. Barnehagene har nettredaktører som publiserer innhold på barnehagenes nettsider, i kommunens hjemmesideløsning. Pedagogisk bruk i barnehagene er noe begrenset, og varierer også mellom barnehagene. Noen barnehager rapporterer at de arbeider med digitale bilder, der barna tar bilder selv og er med og henter dem inn på pc. Noen barnehager benytter prosjektør og bærbar pc til kunnskapsinnhenting, film, m.v. Det benyttes i noen grad digitale verktøy som del av tilrettelegging for barn med særlige behov, f.eks. språk- og begrepstrening. Pedagogisk bruk av IKT er ikke synliggjort i barnehagenes årsplaner. Barnehagene har ingen formelle superbrukere for barnehageprogramvare og barnehagenes IKTutstyr, og de rapporterer at de har behov for å utvikle mer kompetanse både på bruk av utstyr, kontorprogramvare, pedagogisk programvare og pedagogisk bruk. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 25 av 28

9.3 Mål for perioden 2014-2017 9.3.1 Utstyr og infrastruktur Barnehagene har tilstrekkelig og egnet IKT-utstyr både til administrativ bruk/kontorbruk og til pedagogisk bruk. Barnehagene har et kvalitetssikret utvalg av programvare som kan benyttes. Det bør være en rimelig grad av likhet i tilbud mellom barnehagene når det gjelder utstyr både for ansatte og barn. Alle ansatte skal ha tilgang til Grimstad kommunes felles systemer fra sin arbeidsplass. Barnehagene har god infrastruktur som dekker brukernes behov. 9.3.2 Kompetanse Personalet i barnehagene er kompetente og trygge brukere av IKT, både til eget kontorarbeid og til pedagogisk bruk sammen med barna. Barnehagene har superbrukere som kan veilede kolleger i bruk av programvare og utstyr. Barnehagenes årsplaner gjenspeiler og konkretiserer rammeplanens målsetting om bruk av digitale verktøy i barnehagen på en forpliktende måte. 9.3.3 Administrativ bruk Styrere og pedagogisk ansatte i barnehagene får jevnlige tilbud om internopplæring og samlinger i bruk av kontorprogramvare og fagsystemer. 9.4 Tiltak 9.4.1 Utstyr og infrastruktur Kartlegging av barnehagenes utstyrsbehov, ut fra lokale og felles målsettinger om bruk og kompetanse. Plan for anskaffelse og reanskaffelse av utstyr. Gjennomgang av barnehagenes infrastruktur, plan for utvidelser og endringer. 9.4.2 Kompetanse Kompetanseplan for barnehagene i Grimstad utvides til å ha fokus også på digitale verktøy i barnehagen. Fagsamlinger kommunalt/interkommunalt innen pedagogisk bruk av digitale verktøy i barnehagen. 9.4.3 Pedagogisk bruk Barnehagene innarbeider pedagogisk bruk av digitale verktøy i sine årsplaner. 9.4.4 Administrativ bruk Internopplæring og samlinger i bruk av kontorprogramvare og fagsystemer innarbeides i årshjul for kommunens opplæringstilbud til ansatte. Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 26 av 28

9.5 Gjennomføringsplan digitale verktøy i barnehagen Når Hva Ansvar 2015 Revisjon av kommunens årshjul for internopplæring: Innarbeiding av opplæringstilbud i bruk av kontorprogramvare og fagsystemer for barnehage. Kartlegging av behov for utstyr og infrastruktur i barnehagene. Utarbeiding av plan for anskaffelse/reanskaffelse av utstyr. HR i samarbeid med barnehagetjenesten Enhetsledere i samarbeid med barnehagetjenesten 2016 Anskaffelse/reanskaffelse av IKT-utstyr ut fra anskaffelsesplan Enhetsledere i samarbeid med barnehagetjenesten 2017 Anskaffelse/reanskaffelse av IKT-utstyr ut fra anskaffelsesplan Enhetsledere i samarbeid med barnehagetjenesten Løpende oppgaver for hele perioden Barnehagene arbeider med å integrere bruk av digitale verktøy i sine årsplaner. Tilbud om internopplæring i bruk av kontorprogramvare og fagsystemer Tilbud om internopplæring i bruk av programvare og utstyr for pedagogisk bruk i barnehage Fagsamlinger kommunalt/interkommunalt med fokus på pedagogisk bruk av digitale verktøy i barnehagen Årlig revisjon av kompetanseplan for barnehager i Grimstad Barnehagetjenesten HR i samarbeid med barnehagetjenesten Barnehagetjenesten Barnehagetjenesten Barnehagetjenesten Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Side 27 av 28