IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

Transkript

1 IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

2 Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur for læring, der leiarar og medarbeidarar viser vilje til kontinuerleg utvikling og refleksjon over eigen praksis. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid er ein del av kjerneverksemda i Møre og Romsdal fylkeskommune, og er ein kontinuerleg prosess

3 Samhandling i vid forstand skjer på ulik måter i organisasjonen: Ulike møter som - Avdelingsmøter - Ledermøter - Gruppemøter - Ad-hoc møter - Prosjektmøter - Telefonmøter formell korrespondanse (i Ephorte) uformell korrespondanse (e-post, gule lapper mm.) uformelle møter ved kopimaskina, kantina osv. telefoner

4 Samhandling skal kunne skje mellom: Alle vidergående skole Medarbeidere i alle avdelinger Arbeidstakerorganisasjoner i hele fylket Administrasjon i andre fylker Høyskole og Universitetsmiljø (NTNU) Tannhelsetjenesten i hele fylket. Politikere og administrasjonen Kommuner og andre offentlige institusjoner

5 Fylkeskommunen har i dag ikke lagt til rette for videokonferanser. Gode samhandlingsverktøy påvirker reisekostnader og sammensetning av grupper. Det vil være lettere og mer intuitivt å ta med dyktige personer med lang reiseavstand. Situasjonen i dag er at Fylkeskommunen er langt fra å kunne oppfylle dette. Og behovene er svært etterspurte i noen miljøer. Andre har tilpasset arbeidsform til den verktøybruken som er mulig

6 Det er derfor stort behov for å etablere (IT-)systemer der notater, rapporter, bilder/film, tegninger og dokumenter enkelt kan tas vare på og lett finnes igjen eller gi tidsvarsel. Legge til rette for arbeidsgrupper, prosjektgrupper, team. Det handler også om å skape en attraktiv arbeidsplass som møter nyutdanna ungdom sin helt endra bruk av data og IT-verktøy. Sikkerhetssida av dette må likevel ha fokus

7 Ut fra den praktiske erfaringen som gruppa innehar, har en satt opp momenter som IKTverktøyet må kunne møte, slik: Kommunikasjon og fildeling i prosjektgrupper også i situasjoner med ulik geografisk plassering. E-post og kalender i slike grupper må være sømløst integrert. RSS må kunne legges inn og enkelt gi varsel om nye meldinger til gruppa. I dag bruker skole/utdanning ulike applikasjoner enn sentraladministrasjonen på e-post. Tilrettelagt for nettmøter og -konferanser system for interne notater, telefonnotater og skisser flerprosjektstyring-samhandling tidsbegrensede og temabegrensede grupper ta hensyn til at alle i dag ikke er e-phorte-brukere ta høyde for prosjekttilsatte kontra faste tilsatte sikre dokumenter offentlighet/ikke offentlighet. Dekke behovet for IT-sikkerhet Etablere ferdigdefinerte maler for ulik samhandling og arenaer. Oppgaver som blir definert i slike sammenhenger må lett legges inn uten gule lapper Verktøy for innspill i notater, korrigeringer i møtereferater o.l. må være lette å bruke. Arkivering på tvers av organisasjonsstruktur. (Ephorte-) Åpne for film/video/chatting/nettmøter og konferanser.. E-læring og e-bøker og e-artikler Dekke behov for både å samarbeide og søke/sikre informasjon Redusere vesentlig bruken av dokumenter på papir

8 Samhandlingsprinsipp i Møre og Romsdal Fylkeskommune Prinsipper for samhandling og IKT: IT-løsninger og verktøy skal tydelig vise at Fylkeskommunen er en kompetanseorganisasjon som nytter moderne teknologi til effektiv samhandling og tjenesteproduksjon. Verktøy skal fremme samhandling internt i organisasjonen, på tvers av avdelinger og i forhold til eksterne samarbeidsparter. All ny programvare kvalitetssikres av brukergrupper. Nødvendige maler utformes før implementering Verktøyet skal være fleksibelt, intuitivt og lett å ta i bruk for nye tilsatte

9 Prioritert gjennomføringsløp 1. Evaluere egne plattformer mot andre IT-løsninger. 2. Etablere ett felles e-postsystem for alle tilsatte 3. Starte opp prosess for dokumentstyring 4. Etablere løsning for chat og stedsbetegnelser (sametime eller tilsv.) 5. Rom for nettmøter etableres både i sentraladm. og utkontorene i Ålesund og Kr.sund. 6. Deltakelse og gjennomføring av nettmøter skal også kunne skje fra egen bærbar pc. 7. Etablere virtuelle rom for samhandling og dokumentasjonsutveksling. 8. Alle nødvendige verktøy skal være tilgjengelig uavhengig av arbeidssted. 9. Etablere maler og rutiner for versjonshåndtering og dokumentsamhandling, både internt og eksternt. 10. Standardisering av grunnpakke til alle tilsatte. 11. Fullføre etablering av flerprosjektstyringsverktøy

10 Styringsgruppa har m.a. gitt slike styringssignal: 1. Styringsgruppa føreset at dette vert koordinert/samordna med den øvrige IT satsinga som skjer i organisasjonen. 2. Styringsgruppa ber om at sektorane ser på IKT- samhandling i samband med budsjettprosessen. 3. Fylkesrådmannen vil sjå på om det er mogeleg å gjere ein særleg innsats innanfor IT området i samband med rullering av økonomiplana og/eller årsoppgjeret

11 e-læring Definisjon *e-læring* (forkortelse for elektronisk læring) omfatter en rekke former for læringsarbeid der den lærende normalt benytter en datamaskin for å motta lærestoff og oppgaver, arbeide med og diskutere disse og levere sine besvarelser. Vanligvis får de lærende lærestoffet presentert via Internett og presentasjonen kan være interaktiv, enten ved at datamaskinen gir ulike former for respons eller gjennom kommunikasjon med andre lærende og veiledere

12 e-læring Områder som er særleg eigna for e-læring Sjølstudium eller gruppestudier på alle fagområder Fagleg ajourhald Oppfrisking av kunnskaper Etterutdanning Korte kurs med innføring i nye rutiner Innføring i ny teknologi Innføring i bruk av dataprogramvare Tidsaktuell informasjon E-læring som supplement til anna undervisning, førebuing til kurs, E-læring i kombinasjon med anna undervisning. klasseundervisning. E-læringskurs for nytilsette, gjerne som førebuing til oppstart i stillinga. Gjerne eiga nettside med standard applikasjonar kombinert med e-læring. E-læring kan nyttast til informasjon og rettleiing for eksterne samarbeidsparter og brukarar av våre tenester; t.d. elevar, pasientar. Rettleiing og informasjon frå fylkeskommunen til kommunar kan utformast som e- læringskurs

13 e-læring Konklusjonar om e-læring: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune tek i bruk e-læring som kompetanseutviklingstiltak. 2. IT avdelinga sørgjer for naudsynt programvare og legg tilhøva til rette for å ta i bruk e-læringsopplegg i samarbeid med dei einskilde sektorane. 3. Kvar seksjon/avdeling står for organisering og gjennomføring av e- læringsopplegg innafor eige fagområde/ fagsystem. Det kan bli behov for E- læringskoordinatorar på sektornivå og det er naudsynt med ein sentral support/ rettleiar/systemeigar som kan bistå einingane/avdelingane når kurs skal lagast. 4. Obligatorisk opplæring som gjeld alle og som skjer via e-læring organiserast gjennom Fylkesakademiet. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha ein eigen e-læringsportal der ein finn e-læringsverktøy, kursbibliotek, opplysningar om kurshaldarar/rettleiarar/lærarar og om korleis ein kan kjøpe inn, utvikle eller lage kurs på eigen arbeidsplass

14 Professor Svein S. Andersen har utviklet 3 praktiske råd for hva næringslivet kan lære av eliteidretten. Og dette kan tas inn her til ettertanke: 1. Samhandling på tvers av avdelinger for gjensidigberiking og utvikling. Det bidrar til økt mangfold i innfallsvinkler og til overføring av beste praksis. 2. Fokus på prosessen frem mot resultatmålet. Gå fra ord til handling. Bryte ned prosessen, og utvikleforventninger om delprosesser. Gjøre det man sier man skal gjøre. Hyppig evaluering. Løpende deling av informasjon og erfaring. 3. Utvikle målforståelse gjennom involvering. Hovedmål og delmål må forankres gjennom medbestemmelse og medansvar. Vise sammenhengen mellom resultatmål og treningsmål/arbeidsmål/utviklingsmål