Nasjonal Transportplan 2014-2023. Uttalelse fra Bodø kommune

Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23280/2012 2012/2878 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/25 Komite for plan, næring og miljø 03.05.2012 12/75 Bystyret 24.05.2012 Nasjonal Transportplan 2014-2023. Uttalelse fra Bodø kommune Sammendrag Forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014 2023 er nå lagt ut til høring. Bodø kommune er ikke høringspart, men ønsker å utale seg til Nordland Fylkeskommune og Salten regionråd. Høringsfristen er satt til 23.04. som medfører at denne saken ikke er behandlet politisk. Derfor er uttalelsene kun behandlet administrativt hvor de politiske vedtak blir ettersendt. I vår uttalelse vil vi trekke frem følgende områder: Tiltak for å overføre gods fra vei til jernbane og sjø. Økte rammer til Bypakke Bodø Styrke Bodø som kommunikasjonssenter Økt satsing på miljøvennlig transport Saksframlegget er diskutert og gjennomgått med Fauske kommune som gir sin tilslutning til høringsuttalelsen. Saksopplysninger Nordland Fylkeskommune har sendt ut transportetatenes og Avinors forslag til Nasjonal Transportplan for perioden 2014 2023 til høring. Høringen er sendt ut til regionrådene med kommunene som kopimottakere. Bodø kommune har likevel valgt å uttale seg innen de områder som er viktig for byen og Salten som sendes til Salten regionråd samt direkte til Nordland Fylkeskommune. Fauske- og Bodø kommune har i et felles møte vedtatt at innenfor samferdselsområdene som berører BAS-regionen skal det gis en felles uttalelse. Saksframlegget er diskutert og gjennomgått med Fauske kommune som mener at hovedtrekkene innenfor de trafikale problemstillingene innen BAS-regionen fremkommer på en god måte og tiltrer høringsuttalelsen. Transportetatenes prioriteringer i Nasjonal Transportplan. I forslaget er det foretatt en stor reduksjon i investeringer og heller en kraftig opptrapping av drift og vedlikehold. Dette gir som resultat at nye store investeringsprosjekter kun kan realiseres ved høyt rammenivå. For lavt vedlikehold over mange år har ført til at infrastrukturen har forfalt og derfor er det viktig at det gjøres noe med forfallet. 1 Side 457

Tiltak for å overføre gods fra vei til jernbane og sjø. Bodø er landsdelens største og viktigste intermodale knutepunkt for godstrafikk hvor blant annet Nordlandsbanen spiller en viktig rolle sammen med Bodø havn hvor samlokalisering gjør det enkelt med direkte overføring av containere mellom bane og båt. Transportetatene foreslår tiltak direkte rettet mot det godset som kan flyttes fra veg til sjø og bane. Skal Bodø kunne videreutvikles må enkelte tiltak gjennomføres. Nordlandsbanen spiller en viktig rolle for frakt av gods til og fra Nord-Norge. For å møte morgendagens krav og samtidig møte den veksten som jernbaneverket legger opp til må det settes fokus på gjennomgående opprusting slik at den fullt ut tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav til sikkerhet, kapasitet, frekvens og fremføringshastighet. Derfor må det: Flere og lengre kryssningsspor Den manglende ferdigstillelse av fjernstyring og automatiseringen på Nordlandsbanen frem til Bodø forutsettes gjennomført så raskt som mulig. Prosjektet har vært prioritert og finansiert, men er likevel ikke løst. I forslaget fra Jernbaneverket fornyelse av signalsystemer ERTMS fremgår det at ATC er i ferd med å nå teknisk levetid. Nordlandsbanen benytter diesellokomotiv i dag. Utviklingen i teknologi bør på sikt medføre utskifting av diesellokomotiv med gass- eller el-drevne togsett som vil ytterligere forbedre miljøregnskapet for Nordlandsbanen. Bodø havn er Nord-Norges største containerhavn med overføring av containere mellom bane og båt hvor gods som ankommer med Nordlandsbanen omlastes til containerskip for videreføring til Lofoten, Vesterålen, Troms og Finnmark. I dag opereres denne formen for transportløsning i landsdelen gjennom et samarbeid med transportør og rederi. Kontrakten for ruten utløper i 2013/2014. Landsdelsutvalget for Nord-Norge tok høsten 2010 initiativ til en prosess med sikte på å få belyst grunnlaget for en arvtager etter M/S Tege for gods mellom nord- og sør Norge med kombinasjonen jernbane -båt. Konseptet er kalt Nord-Norge-linjen hvor bla. samlasterne, Jernbaneverket m.fl. er samarbeidspartnere. Fokuset for dette arbeidet har vært å klarlegge grunnlaget for godstransport i landsdelen som vil kunne bidra til å realisere transportpolitiske målsetninger om mer bærekraftig godstransport gjennom overføring av gods fra vei til bane og sjø. Et annet mål har vært å få frem hvordan en kan redusere sårbarheten i godstransport og øke fleksibiliteten spesielt knyttet til containertransport med jernbane nord-sør med forbindelse til terminaler på strekningen mellom Oslo og Nord-Norge.. Utfordringen derimot synes å være at de kommersielle aktørene ikke vil/kan ta på seg risikoen med å kontrahere et slikt skip, uten at garantier for godsvolum blir gitt. Å finne en løsning på dette vil fordre en konstruktiv og innovativ tenkning fra både offentlige og private aktører. Under punkt 3.3. Mer gods på sjø og jernbane foreslår transportetatene tiltak mot det godset som kan flyttes fra veg til sjø og bane. I sine anbefalinger under punkt 3.3.3 foreslår de etablering av en Insentivordning for overføring av gods til sjø og bane. Med Bodøs rolle som intermotalt knutepunkt bør det ligge til rette for at prosjekt av nevnte type kan komme inn under ordningen. Innseilingen til Bodø er en av de mest trafikkerte farleder i Nordland. Leden er enkelte steder smal og skipene må foreta kursendringer for å komme inn til Bodø. Derfor er det gledelig av Kystverket har opprettholdt tiltaket og som fremgår av NTP om utdyping og bedre merking av innseilingen til Bodø. 2 Side 458

Bodø havn er definert som stamnetshavn uten at det gir muligheter for medfinansiering av nødvendige tiltak. Det burde være en klar strategi om statlige investeringsmidler til utbedring av infrastruktur i selve havneterminalen for å få mer gods over til sjø og bane. Med innføring av forslaget om en Intensivordning for overføring av gods til sjø og bane bør det gis åpning for nettopp denne type tiltak. For å styrke Bodø havn og dens samlokalisering av jernbaneterminalen må det foretas en omlegging av Rv 80 mellom havn og jernbane, slik at direkte kontakt oppnås. Økte rammer til Bypakke Bodø I Bodø legges det opp til en primært bompengefinansiert Bypakke for utbygging av strekningen Hunstadmoen Thallekrysset, delfinansiering av Thallekrysset Bodø havn, kollektivtiltak, sykkeltiltak og tiltak for gående. Rammen er på 2,2 mrd. kroner, hvorav bompengeandelen er anslått til 1,8 mrd. kroner. Den statlige andelen er lagt inn med 200 mill. kroner (9 %) i perioden 2018 2023. Med forbehold om Stortingets godkjenning kan det være aktuelt å starte utbyggingen med bompenger i første fireårsperiode. I forslaget til NTP er den statlige andel lagt inn i siste periode noe som kan skape utfordringer med henblikk på passeringsavgift og nedbetalingstid. Videre er den statlige andelen lav både i forhold til totalrammen og ikke minst til de tiltak som er nødvendig. Det tenkes her spesielt på Bodøs rolle som knutepunkt for hele landsdelen og viktigheten av god vegtilknytning til havn, flyplass, universitetet og byfunksjonene. Et sentralt prosjekt som ikke er finansiert men som ligger inne i Bypakken er forlengelse av 4- feltsveien fra Hunstadkrysset til ny rundkjøring på Mørkved til Mørkvedveien. Dette er et viktig prosjekt for å gi Universitetet i Nordland en fremtidsrettet atkomstvei. Utviklingen av universitetet er en sentral oppgave for vertskommunen Bodø, og det arbeides aktivt for å sikre gode utviklingsmuligheter for det nye universitetet. En økning i den statlige andelen kan sikre at dette prosjektet kan gjennomføres. Styrke Bodø som kommunikasjonssenter Bodø er landsdelens viktigste kommunikasjonssenter og er sammen med Fauske et knutepunkt for transportlinjer både når det gjelder båt, bane, vei, ferje og fly. I forslaget til Nasjonal Transportplan er det foreslått opptrapping av drift og vedlikehold med reduksjoner i investeringer. Dette innebærer at nye store investeringsprosjekter kun kan realiseres ved høyt rammenivå. For riksveier har for lavt vedlikehold av vegnettet over mange år har ført til at infrastrukturen har forfalt. Derfor er det en fornuftig prioritering hvor det foreslås at rammen til drift økes med ca. 35 % i forhold til 2012 og at rammen til vedlikehold økes med 40 % i planperioden. Samlet gir et en økning på ca. 67 % i forhold til nivået i NTP2010-2019. Rv 80 er den eneste tilførselsvei fra E6 til/fra Bodø og som gjennom fergesambandet Bodø Moskenes knytter Lofoten og E10 sammen. Rv 80 er Nord Norges mest trafikkerte vei, spesielt i byområdet. Den er også tilknyttet Bodø havn med transport av betydelige godsmengder og som gjør Bodø til en sentral rolle som transportknutepunkt. 3 Side 459

For riksvei 80 er det gjennom Bypakke Bodø lagt opp til utbygging av strekningen Hunstadmoen Thallekrysset og delfinansiering av Thallekrysset Bodø havn. Skal det oppnås gode forhold både for buss, bil og næringstransporten, slik at det bidrar til å styrke Bodø som kommunikasjonssenter må den statlige andelen økes slik at alle nødvendige tiltak på Rv 80 inn til Bodø havn kan gjennomføres. I tillegg må følgende strekninger vektlegges: E6 nord og sør for Fauske. Hele strekningen fra Hamarøy til Saltdal. Ferdigstillelse av E6 Sørelva Borkamo i Saltdal. I samhandling med Rv 77 og tunnel gjennom Kjernfjellet. Fullføre utbedring av Riksvei 80 mellom Løding og Valnesfjord Riksvei 77 Kjernfjellet (mellomriks-veien til Sverige over Graddis) må gjennomføres for å sikre regionens tilknytning mot øst og øke fremkommelighet og regularitet. Generell utbedring av tunneler på E6 slik at disse kan takle dagens vogntog uten å komme i konflikt med trafikksikkerheten. Riksveiferjer. Investeringene i nye gassdrevne ferjer i de to sambandene som knytter Lofoten, Værøy og Røst til Bodø er positivt. Det er imidlertid noen utfordringer med kaianleggene og oppstillingsplassene for begge sambandene. For transport av gods til/fra Værøy og Røst har det over flere år vært ytret ønske om bruk av førerløse kjøretøy for å redusere transportkostnadene. Bodø Lufthavn Bodø lufthavn er, med sine 1,7 mill passasjerer, Norges 6. største lufthavn. Den er av svært stor betydning for samferdsel, næringsliv, reiseliv og bosetting i Bodø, Salten, Nordland og Nord- Norge. Lufthavna er primær flyplass for nesten 80.000 mennesker i Salten, og et knutepunkt (nav) for flytrafikk i fylket og landsdelen. Status for Bodø lufthavn er at det er store utbedringsbehov knyttet til dagens rullebanesystem. En Tilsynsrapport fra Luftfartstilsynet (juli 2010) konkluderer med store avvik knyttet til tekstur/overflate, sikkerhetsområder, manglende skuldre og ikke minst sikkerhetsavstand mellom rullebane og taxebaner. Rullebane er fra 1954 og gir store utfordringer knyttet til vedlikehold. En rapport fra Veiteknisk institutt med tilhørende risikoanalyse fra Flyplassdrift (høst 2011) konkluderer med et akutt behov for nytt banedekke, og vurderer rullebanen generelt til å være inne i sine 10 siste leveår. Dersom Forsvaret fortsatt forblir i Bodø, vil det være behov for å bygge en helt ny rullebane der østre terskel flyttes ca 2 km sørvest av dagens rullebane (S2-alternativet). Dette for å takle støy fra nye kampfly. I et slikt scenario vil det være aktuelt at Avinor dekker en del av investeringskostnaden etter nærmere avtale, primært innenfor rammen av det som vil være Avinors alternative kostnad dersom Forsvaret avvikler sin kampflyaktivitet i Bodø. Dersom Forsvaret ikke lenger skal drive i Bodø, vil Avinor måtte overta ansvaret for Bodø lufthavn. Det er da i prinsippet tre mulige løsninger for oppgradering av rullebanene: 1) Renovering av rullebanen der den ligger i dag eventuelt samtidig forskyve terskel lenger vest 2) Bygge en ny rullebane som er ca 60 m parallellforskjøvet i forhold til dagens rullebane, for å oppnå tilfredsstillende avstand mellom rullebane og taxebane. Eventuelt samtidig forskyve terskel lenger vest. 4 Side 460

3) Bygge en helt ny rullebane i sørvest (S2-alternativet) for sivilt bruk. Løsning 1) vil ikke tilfredsstille kravene til sikkerhetsavstand mellom rullebane og taxebane, og vil samtidig bygge videre på et rullebanefundament fra 1954 med stor usikkerhet mht levetid. Dette vurderes derfor som en svært lite framtidsrettet løsning. Både løsning 1) og 2) innebærer at rullebanen blir liggende omtrent i det området den ligger i dag. I et scenario hvor Forsvaret legger ned sin virksomhet, vil områder sør for rullebanen etter hvert bli frigjort til sivile formål herunder byutvikling. Flyplassen og rullebanen vil da på sikt bli liggende midt i den framtidige byen, med konfliktflater på begge langsider og ikke minst i forlengelsen øst for rullebanen når det gjelder støy, byggehøyder, lysinstallasjoner m.m. Dette vil være en uakseptabel situasjon for Bodø, mht å få til en rasjonell byutvikling. Når det gjelder løsning 3) har Avinor i en intern rapport datert 14.03.2012 beregnet kostnadene ved å bygge S2-alternativet for sivile formål. Avinors eget investeringsbehov vil være ca 2,7 Mrd NOK (1,9 3,7 Mrd NOK), mens samlet investeringskostnad (inkl. flytting av Widerøe, Posten, fraktterminal, 330 skvadron etc.), vil være 3,3 Mrd NOK (2,3 4,6 Mrd NOK). Kommunens beregninger viser at dette vil frigjøre ca 3.600 daa på og rundt dagens rullebane, som kan realiseres til byutvikling. Løsningen vil kun gi konfliktflater (støy, byggehøyder etc.) i nord, samtidig som den gir en rekke fordeler knyttet til rett innflyving over sjø, m.m. Også Avinor har uttrykt at dette vil være en god løsning for sivil flytrafikk, selv om Avinor reserverer seg mot å ta kostnaden for en slik investering. Bodø kommune (bystyret) har derfor gjort et vedtak, hvor man krever rullebanen flyttet til S2- alternativet uansett om Forsvaret opprettholder hovedflystasjonen eller flytter. Dette er en mulighet som er innenfor rekkevidde dersom Avinors alternativkostnad til oppgradering (480-770 mill kr) kombineres med verdien (salg) av de arealer som kan frigis dersom Forsvaret legger ned Bodø hovedflystasjon, samt eventuelt andre lokale og regionale kilder. Bodø bystyres vedtak av 8. mars 2012, gjengis her: 1. Bystyret stiller som et absolutt krav til nasjonale myndigheter at dagens rullebane i Bodø flyttes ca. 2 km sørvest, som utredet i FDs konseptuelle utredning for Kampflybasevalget (KL), uavhengig av beslutningen om basestruktur for nye kampfly. 2. Etablering av ny rullebane i Bodø må inn i Nasjonal Transportplan. 3. Dersom Stortinget beslutter at Bodø ikke skal være base for de nye kampflyene, krever Bodø kommune at: a. det samtidig sikres en finansiering av en ny rullebane, for eksempel gjennom salg av arealer på dagens rullebane eller på dagens baseområde for øvrig. b. det samtidig gis åpning for at arbeidet med utbygging av en ny rullebane kan startes og gjennomføres så raskt som mulig, slik at ny rullebane kan stå klar og tas i bruk så snart det er praktisk mulig. c. Forsvaret, etter nærmere avtale med Bodø kommune, tilbakestiller arealer på flyplassområdet til opprinnelig stand, og overlater arealene vederlagsfritt til Bodø kommune. d. arealer og eventuelle anlegg på dagens militære område frigjøres etappevis, etter hvert som Forsvarets virksomhet trappes ned. 5 Side 461

På grunn av den pågående prosessen med basevalg for nye kampfly, står man i fare for å la oppgradering av en av landets største og viktigste lufthavner falle mellom to stoler. Ved en eventuell avvikling av kampflyaktivitet i Bodø, vil Forsvaret vise relativt liten interesse for videre utvikling, samtidig som Avinor altså ikke har tatt utvikling av Bodø lufthavn med i sine langtidsplaner. Etablering av S2-alternativet må derfor inn i Nasjonal Transportplan som et konkret utbyggingsprosjekt ved Bodø lufthavn. Investeringsbehovet bør utredes nærmere gjennom videre planlegging og prosjektering. Når det gjelder finansiering, må Nasjonal Transportplan som et minimum synliggjøre og ta inn det investeringsbehovet Avinor har signalisert vil komme i Bodø dersom Forsvaret legger ned (dvs. 480 770 mill kr). Videre bør det forutsettes en finansieringsløsning hvor salg av Forsvarets arealer inngår sammen med Avinors finansiering og eventuelle lokale/regionale midler. Saltenpendelen har vært en suksess og har en viktig funksjon i forhold til utviklingen av BASregionen og ikke minst i forhold til UiN og arbeidspendling innenfor strekningen Saltdal Fauske Bodø. Skal den kunne videreutvikles må det legges til rette for kapasitetsøkning. Det gjelder både vognsett og utvidelse av mulighet til at flere benytter samme spor. Altså utvikling av flere både korte og lange krysningsspor mellom Saltdal Bodø. Utredning som Jernbaneverket har utarbeidet viser at det er nødvendig å etablere flere kryssingsspor på strekningen for å få til høyere frekvens med persontogene. Dette vil også gi mulighet for høyere hastighet og dermed få på plass en timespendel Rognan Bodø. Bodø Kommune og Nordland Fylkeskommune har en sterk felles interesse i å utnytte de mulighetene som ligger i å overføre persontrafikk fra vei til bane. Allerede i NTP 2006 2015 hadde Jernbaneverket i sin handlingsplan tatt med bygging av ny stasjon på Tverlandet og som må tas inn i ny handlingsplan. Videre er det ønske å vurdere stopp på Reitan for personell tilknyttet Forsvaret. Miljøvennlig transport Bodø by er sterkt voksende og har ved utgangen av 2011 passert 48.000 innbyggere. Veksten gjenspeiles i byutviklingen ved gjennomføring av større utbyggingsprosjekter. Dette medfører også utfordringer på miljøsiden hvor byen i dag har en stor andel innpendling som gir kapasitetsproblemer på hovedvegnettet. Vegpakke Salten I, Bypakke Bodø (ikke vedtatt), oppgradering av jernbaneterminalen og utviklingen av Bodø havn vil bedre fremkommeligheten betraktelig. Gjennom dette arbeidet vil Bodø kommune legge til rette for bedre kollektivtransport, sykling og for gående slik at bilbruken blir redusert i byen. Dette gjøres ved etablering av: Bomring rundt byen Betydelig utvidet parkeringsavgiftssone Etablering av avgiftsbelagt ansatteparkering i sentrum Oppgradering og utvidelse av gang og sykkkelveier. Et helt nytt kollektivtilbud gjennom samarbeid med Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket om «Kollektivplan Bodø». Oppgradering og universell utforming av alle busstopp. 6 Side 462

Det foreligger en stor vilje til å redusere bilveksten, men finansieringen på alle nivå er utilstrekkelig og langt fra fullfinansiert. Selv om viljen er tilsted vil det være økonomiske begrensninger som vil hindre Bodø Kommune i å oppnå en ønsket miljøprofil.. Derfor vil Bodø peke på to viktige tiltak som staten kan bidra med: Bodø Kommune blir invitert med i belønningsordningen og gjerne søke om flerårig tildeling. Med den restriktive virkemiddelbruken overfor personbil mener Bodø at den kvalifiserer til å bli med i Fremtidens byer hvor hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene. Dette vil være med å utvikle byen til et bedre bymiljø, helse, opplevelse og næringsutvikling. Programområdetiltak Innenfor programområdene prioriterer etatene sikkerhet høyest. I tillegg er det betydelige midler innenfor satsingsområder på veg som bygging av kollektivfelt, anlegg for sykling og gåing samt universell utforming av holdeplasser og knutepunkter. På jernbanen vektlegges også tiltak i knutepunkter og stasjoner samt kapasitetsforbedrede tiltak. I tillegg foreslår transportetatene gjennom samordnede bypakker å avsette ca. 13 mrd. til å styrke miljøvennlig transportløsninger innenfor byområdene hvis rammen økes med 45 prosent. Gjennom etableringen av Universitetet i Nordland (UiN), har Bodø og Nordland en unik mulighet til å tiltrekke seg studenter og ansatte fra inn- og utland, samt utvikle næringsliv og FoU-miljø i nord. Bodø kan videreutvikles som vertskapsby for elever, studenter og pendlere, og sammen med universitetet og næringslivet bidra til økt samhandling, innovasjon og verdiskapning i nord. Med Bodøs rolle som kommunikasjonsknutepunkt er det viktig å ha en infrastruktur som knytter denne bydelen til resten av nettet. I tillegg vil det være behov for anlegg for sykkel og knutepunkt som er universelt utformet. Norske turistveger Transportetatene ønsker å legge bedre til rette for reiseopplevelser som nasjonale turistveger. Bodø kommune viser til at nasjonal turistveg i dag går strekker seg langs hele helgelandskysten etter Fv 17 fram til Godøystraumen ved Saltstraumen i Bodø. E10 i Lofoten er også en del av nasjonal turistveg. Dette betyr at det er en kort strekning fra Godøystraumen langs Fv 17 til Rv 80 og fram til fergekaia i Bodø som ikke er en del av den nasjonale turistvegen. Bodø er en viktig innfallsport til Lofoten og til Helgeland via Rv 80 med tog, fly, bil, ferge, hurtigbåt eller Hurtigruten. Bodø kommune ønsker å få utredet mulighetene for et prosjekt innen nasjonal turistveg. Dette gjelder spesielt utsiktspunktet Rønvikfjellet. Rønvikfjellet kan utvikles som et nasjonalt utsiktspunkt og gjerne også via et prosjekt som en del av nasjonal turistvegattraksjonene. Det vises også til at selve fergeturen fra Bodø til Lofoten er en attraksjon som kan være en del av nasjonal turistveg og et bindeledd mellom Bodø via Rv 80 og E10 i Lofoten. 7 Side 463

Konklusjon og anbefaling Bystyret tar saken til orientering, og ettersender vedtaket til Nordland fylkeskommune og Salten regionråd. Forslag til uttalelse 1. Bodø kommune gir sin tilslutning til forslaget fra transportetatene om å styrke drift og vedlikehold. 2. Transportetatenes forslag til direkte tiltak for overføring av gods fra veg til sjø og bane er positivt. For å styrke denne godstransporten må følgende tiltak gjennomføres: - Flere og lengre krysningspor - Ferdigstillelse av CTC/ATC helt frem til Bodø - Starte prosessen med utskifting av diesellokomotiv med gass- eller elektrisitet - Bodø blir tatt med i intensivordningen for overføring av gods til sjø og bane, (hvis gjennomføring av transportetatenes forslag). - Rv 80 mellom jernbaneterminalen og Bodø havn må endres til at containere kan overføres på en enkel måte. - For videreutvikling av Bodø som intermodalt knutepunkt, må det følge statlige midler med til infrastruktur i selve havneterminalen og utbygging av godsterminal. 3. Bypakke Bodø har en totalramme på ca. 2,2 mrd. hvor den statlige andelen er 200 mill. og utgjør 9 %. Det anbefales at bevilgningen til denne type tiltak økes og at den statlige andelen til Bypakken økes samtidig som rammen økes tilsvarende. Med en dobling av den statlige andelen (400 mill.) vil følgende prosjekt kunne finansieres: - Forlengelse av 4-feltsveien (Rv 80) fra Hunstadkrysset til rundkjøring på Mørkved og tilknytning til Mørkvedveien. - Fullfinansiering av Rv 80 fra Thallekrysset til Bodø havn. 4. Statens Vegvesen - Fullføre utbedring av Rv 80 mellom Løding og Novika - E6 nor og sør for Fauske. Hele strekningen fra Hamarøy til Saltdal - Ferdigstillelse av E6 Sørelva Borkamo - Rv 77 Kjernfjellet må gjennomføres - E6 Finneidstraumen bru - Generell utbedring av tuneller på E6 nord og sør for Fauske - Utbedring av ferjekaianlegget (Bodø havn). 5. Bodø lufthavn - Bodø kommune viser til sitt vedtak som krever rullebanen flyttet til S-2 alternativet. Dette alternativet må derfor inn i NTP som et konkret utbyggingsprosjekt. Investeringsbehovet bør utredes nærmere gjennom videre planlegging og prosjektering. 6. Saltenpendelen - Flere krysningsspor mellom Saltdal Bodø - Etablere timespendel mellom Bodø Rognan - Bygging av togstopp på Tverlandet - Vurdere/utrede stopp på Reitan 8 Side 464

7. Bodø ønsker å utvikle byen til et bedre bymiljø, helse og opplevelse. Her kan staten bidra med: - Bodø kommune inviteres med i belønningsordningen - Bodø kommune mener at med de restriktive tiltakene som skal gjennomføres kvalifiserer det til å bli med i Fremtidens byer. - Bodø kommune ønsker økt fokus på miljøvennlig transport og ønsker statlig bidrag i form av transportetatenes forslag til programområder - Nasjonal transportveg knyttes sammen med E10 i Lofoten ved at den fremføres til ferjekaia ved Bodø havn. - Bodø kommune ønsker statlig bidrag til et prosjekt hvor Rønvikfjellet utvikles som et nasjonalt utsiktspunkt. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 03.05.2012: Forslag: Fra Arild Nohr (AP): Pkt. 2. tillegg til 4. strekpunkt: herunder at Nord-Norgelinja opprettholdes og utbedres med ny båt. Pkt. 7 nytt strekpunkt: Bodø kommune mener at kystveien nordover fra Bodø må synliggjøres og trekkes fram som et viktig samferdsels- og turisttiltak for regionen. Fra Brigt Kristensen (Rødt): Nytt 1. strekpunkt i pkt. 3: Etablering av kryssingsspor og togstopp på Løding/Tverlandet. Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Forslag fra Arild Nohr (AP) ble tiltrådt enstemmig. Forslag fra Brigt Kristensen (Rødt) fikk 2 stemmer (Rødt og SV) og falt. Komitè for plan, næring og miljøs forslag til uttalelse: 8. Bodø kommune gir sin tilslutning til forslaget fra transportetatene om å styrke drift og vedlikehold. 9. Transportetatenes forslag til direkte tiltak for overføring av gods fra veg til sjø og bane er positivt. For å styrke denne godstransporten må følgende tiltak gjennomføres: - Flere og lengre krysningspor - Ferdigstillelse av CTC/ATC helt frem til Bodø - Starte prosessen med utskifting av diesellokomotiv med gass- eller elektrisitet - Bodø blir tatt med i intensivordningen for overføring av gods til sjø og bane, (hvis gjennomføring av transportetatenes forslag) herunder at Nord-Norgelinja opprettholdes og utbedres med ny båt. - Rv 80 mellom jernbaneterminalen og Bodø havn må endres til at containere kan overføres på en enkel måte. - For videreutvikling av Bodø som intermodalt knutepunkt, må det følge statlige midler med til infrastruktur i selve havneterminalen og utbygging av godsterminal. 9 Side 465

10. Bypakke Bodø har en totalramme på ca. 2,2 mrd. hvor den statlige andelen er 200 mill. og utgjør 9 %. Det anbefales at bevilgningen til denne type tiltak økes og at den statlige andelen til Bypakken økes samtidig som rammen økes tilsvarende. Med en dobling av den statlige andelen (400 mill.) vil følgende prosjekt kunne finansieres: - Forlengelse av 4-feltsveien (Rv 80) fra Hunstadkrysset til rundkjøring på Mørkved og tilknytning til Mørkvedveien. - Fullfinansiering av Rv 80 fra Thallekrysset til Bodø havn. 11. Statens Vegvesen - Fullføre utbedring av Rv 80 mellom Løding og Novika - E6 nor og sør for Fauske. Hele strekningen fra Hamarøy til Saltdal - Ferdigstillelse av E6 Sørelva Borkamo - Rv 77 Kjernfjellet må gjennomføres - E6 Finneidstraumen bru - Generell utbedring av tuneller på E6 nord og sør for Fauske - Utbedring av ferjekaianlegget (Bodø havn). 12. Bodø lufthavn - Bodø kommune viser til sitt vedtak som krever rullebanen flyttet til S-2 alternativet. Dette alternativet må derfor inn i NTP som et konkret utbyggingsprosjekt. Investeringsbehovet bør utredes nærmere gjennom videre planlegging og prosjektering. 13. Saltenpendelen - Flere krysningsspor mellom Saltdal Bodø - Etablere timespendel mellom Bodø Rognan - Bygging av togstopp på Tverlandet - Vurdere/utrede stopp på Reitan 14. Bodø ønsker å utvikle byen til et bedre bymiljø, helse og opplevelse. Her kan staten bidra med: - Bodø kommune inviteres med i belønningsordningen - Bodø kommune mener at med de restriktive tiltakene som skal gjennomføres kvalifiserer det til å bli med i Fremtidens byer. - Bodø kommune ønsker økt fokus på miljøvennlig transport og ønsker statlig bidrag i form av transportetatenes forslag til programområder - Nasjonal transportveg knyttes sammen med E10 i Lofoten ved at den fremføres til ferjekaia ved Bodø havn. - Bodø kommune ønsker statlig bidrag til et prosjekt hvor Rønvikfjellet utvikles som et nasjonalt utsiktspunkt. - Bodø kommune mener at kystveien nordover fra Bodø må synliggjøres og trekkes fram som et viktig samferdsels- og turisttiltak for regionen. Rolf Kåre Jensen Rådmann 10 Side 466

Annelise Bolland Byplansjef Henrik Brækkan kommunaldirektør Saksbehandlere: Per Gaute Pettersen/Ingvar Mathisen Trykte vedlegg: Det henvises til Samferdselsdep. side Forslag til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Utrykte vedlegg: Ingen 11 Side 467