PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE 2019 2022.
Bakgrunn fr arbeidet. Med denne planen samler Sektr fr kunnskap, mangfld g kultur barnehage- Drangedal inn under en felles plattfrm g plan. Sammen med sektren har barnehagenes ledelse g Utdanningsfrbundet i Drangedal gjrt lkale pririteringer g satsinger fr periden 2019 2022. Ved siden av disse er vi gså underlagt sentralt lv- g regelverk sm barnehagelven g Rammeplanen fr barnehager. Sektren er av den ppfatning at plattfrmen g planen står seg sterkere m den er lkalplitisk frankret, g det innebærer at barnehageeier får innsyn i hva sm må til fr å sikre at barnehagene våre er kvalitetsrienterte til beste fr barnas utvikling g læring. Denne planen evalueres g revideres i løpet av 2022. 2
Innhld 1. Barnehageplitisk plattfrm... 4 1.1 Barn frtjener gde barnehager... 4 1.2 En aktiv barnehageplitikk... 4 1.3 Gd ledelse... 5 1.4 Riktig kmpetanse... 5 1.5 Samarbeid i barnehagen... 6 1.6 Samarbeid mellm hjem g barnehage... 6 1.7 Ståsted g fkusmråder fr barnehagene... 7 2. Overrdnede mål fr periden... 8 2.1 Mål kmmunalt... 8 2.2 Mål i barnehagene... 8 2.3 Dette vises ved... 8 3. Planens kunnskapsgrunnlag... 9 3.1 Lek i barnehagen... 9 3.2 Reggi Emilia filsfien... 9 3.3 Rller... 9 3.4 Tidlig innsats... 10 3.5 Kmpetanseutvikling... 10 4. Oppfølging g evaluering... 11 5. Satsningsmråder g virkemidler.... 12 5.1 Språkkmmune... 12 5.2 Lekeklke barnehager... 13 6. Barnehageeiers frventninger til hva persnalet skal:... 14 Kilder:... 15 3
1. Barnehageplitisk plattfrm 1.1 Barn frtjener gde barnehager Å skape gde barnehager er en av de viktigste ppgavene i kmmunen vår. Det verrdnede ansvaret fr kvaliteten på tilbudet i våre tre barnehager ligger på kmmunen. I Drangedal kmmune gis det et utdanningsløp sm dreier seg m barnehage g grunnskle, g barnehagen blir derfr en viktig del av det kmmunale utdanningstilbudet. Barnehagen er en sentral arena fr tidlig innsats. Barnehagene i Drangedal verdsetter, fremmer mangfld g har et helhetlig syn på barns utvikling. De skal fremme helse, trivsel, læring g danning ved hjelp av pedaggiske virkemidler g muligheter sm finnes i lek, i naturen g i det fysiske miljøet i våre tre barnehager. Barnehagemiljøet skal være med på å gi barna en barndm preget av trivsel, vennskap, lek g pplevelse av tilhørighet. Barna skal få støtte i å mestre mtgang, håndtere utfrdringer, bli kjent med egne følelser g ppleve livsmestring. Den gde barnehagen frutsetter gdt tverrfaglig samarbeid. 1.2 En aktiv barnehageplitikk En samrdnet lkal barnehageplitikk sm mfatter kmmunens tre barnehager er en frutsetning fr å utvikle gde barnehager. Drangedal kmmune har høye ambisjner, støtter, veileder g gir verrdnede føringer g følger pp barnehagenes arbeid med å nå nasjnale g lkale mål. Utvikling av gd lkal barnehageplitikk i Drangedal kmmune frutsetter en kunnskapsbasert dialg mellm de flkevalgte, kmmunens administrasjn, ledelse g de ansatte i barnehagene. Gd balanse mellm nasjnal plitikk, lkaldemkrati g prfesjnenes handlingsrm er viktig fr å utvikle gde barnehager. Barnehagen er en sentral del av en helhetlig g inkluderende ppvekst sm gir muligheter fr tverrfaglig g tidlig innsats fr alle barn. 4
1.3 Gd ledelse En gd leder invlverer g stimulerer de ansatte slik at de utvikler g mbiliserer sin kmpetanse. Barnehageledere i Drangedal kmmune skal ivareta gde arbeidsvilkår fr sine ansatte. Barnehagelederne våre har ansvar fr å utvikle barnehagehagene i samsvar med nasjnale g lkale mål. Barnehagelederne i Drangedal kmmune må ha rm til å lede. De må møte klare frventninger g gd støtte fra kmmunens administrative g plitiske ledelse Barnehagelederne har fkus på barnehagen sm en lærende rganisasjn Barnehagelederne våre sørger fr lærende nettverk i barnehagene g ansattes deltagelse i tverrfaglige lærende nettverk 1.4 Riktig kmpetanse Et kvalitativt gdt barnehagetilbud må ha et persnale med gd g relevant kmpetanse. Et kmpetent persnale ser, anerkjenner, har relasjnelle ferdigheter g følger pp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kmpetanse er derfr å investere i barna. 5
1.5 Samarbeid i barnehagen Kjennetegn på gdt samarbeid i barnehagene er bevissthet m g kntinuerlig arbeid med verdier g felles verdigrunnlag I en gd barnehage er det læringsfelleskap der ny kunnskap g erfaringer deles g tas i bruk. Ansatte i Drangedal kmmunes barnehager er bevisst arbeidsmiljøets betydning fr kvalitet g har gde relasjnelle ferdigheter i samarbeidet. Det arbeides aktivt med å ha gd tilbakemeldingskultur. Ansatte i Drangedal kmmunes barnehager utvikler barnehagene gjennm felles refleksjn, videreutvikling av praksis, g er med på å skape felles hldninger g kultur. 1.6 Samarbeid mellm hjem g barnehage Hjem g barnehage sm samarbeider knstruktivt g gdt, viser seg å være gunstig fr både trivsel, mtivasjn fr læring g læringsresultater, g gir barnet de beste frutsetninger. Barnehagen må sikre freldres rett til medvirkning ved å legge til rette fr dialg g et inkluderende g gdt samarbeid gjennm tydelig kmmunikasjn g infrmasjn, samtidig sm frventninger avklares. Et gdt samarbeid bygger på gjensidig respekt g frståelse. 6
1.7 Ståsted g fkusmråder fr barnehagene Freldrenes svar på brukerundersøkelsene i 2016 til 2018 viser høy tilfredshet med barnehagene. Disse undersøkelsene brukes aktivt lkalt i den enkelte barnehage i det kntinuerlige frbedringsarbeidet. Fylkesmannens kmpetansekartlegging i barnehagene, samt evalueringer i den enkelte barnehage danner gså grunnlag fr våre pririteringer videre. Det gjøres et grundig g slid arbeid i barnehagene våre. Fra sektr fr kunnskap, mangfld g kulturs side vises det til at barnehagenes verrdnede styringsdkumenter lv m barnehager g rammeplanen skal ligge til grunn fr det pedaggiske tilbudet barna møter i barnehagene. I tillegg vil dette dkumentet være det kmmunalt verrdnede g førende fr det lkale arbeidet i den enkelte barnehage. Ved siden av de sentrale styringsdkumenters krav g frventninger, vil følgende fkusmråder pririteres i periden 2019 2022: Språkkmmune; Språkutvikling Språkvansker De yngste barnas uttrykksfrmer Overganger Språkets betydning fr gd lek Lekeklke barnehager; Leken sm verktøy fr læring g ssial vekst pplevelse av trivsel, vennskap, livsmestring g tilhørighet utvikling av det kmpetente barn vksenrllen i lek rmmet sm den 3.pedagg 7
2. Overrdnede mål fr periden 2.1 Mål kmmunalt Det er et verrdnet mål at Drangedal kmmune tilbyr barnehageplass når behvet inntreffer. Barn g freldre sikres gd kvalitet i barnehagen ved at barnehagene legger til rette fr muligheter til utfldelse, lek, læring g pplevelse av livsmestring. Fr at barn skal utvide g utvikle sine kmpetanser er det essensielt at barnehagene kvalitetsutvikles gjennm lærende nettverk, både innad i den enkelte barnehage, på tvers av barnehagene g tverrfaglig. 2.2 Mål i barnehagene Mål med kvalitetsarbeidet i alle tre barnehager er at alle barn i Drangedal skal: ppleve msrgsfulle relasjner barna imellm g mellm barn g persnale sm grunnlag fr trivsel, livsmestring, læring g danning. få en gd språkstimulering g delta i aktiviteter sm fremmer kmmunikasjn g en helhetlig språkutvikling gjennm hverdagsaktiviteter med vksne sm gde rllemdeller. utvikles sm det kmpetente barnet ved at barnehagene legger til rette fr gd lek. ppleve psitive fellespplevelser med andre barn sm grunnlag fr vennskap g pplevelse av tilhørighet, g sm frebygging av krenkelser g mbbing. 2.3 Dette vises ved At barnet har lært seg ferdigheter i å samhandle psitivt med andre i ulike situasjner, ved å ta initiativ til g ppretthlde vennskap, vise empati g utvikle evne til selvregulering At barnet har tilegnet seg et variert rdfrråd g nytter språket til å uttrykke følelser, erfaringer g ønsker, til å løse knflikter g skape psitive relasjner i lek g annet samvær At barnet er nysgjerrig, kreativt, har et psitivt frhld til seg selv g egne evner At barnehagenes inne- g uterm er preget av barn i gd g knsentrert lek i inspirerende fysisk miljø. At barnehagens persnale har gd kunnskap m barns lek, er reflekterte g bevisst sin rlle i frhld til barnas lek g sm gde språklige rllemdeller. 8
3. Planens kunnskapsgrunnlag Barnehagene skal legge til rette fr at barn får et grunnlag fr et gdt liv gjennm å gi en kmpetanse g støtte til senere å mestre mtgang, håndtere utfrdringer g ppgaver de vil møte i livet. 3.1 Lek i barnehagen Ved å anerkjenne g ivareta barndmmens egenverdi, vektlegges Lek i barnehagen sm en helhetlig læringsprsess. Dette er en arena fr ssial g språklig samhandling g nært knyttet til glede g pplevelse av mestring g læring. Barn bruker hele seg når de får utflde skaperglede, undring, bearbeiding g utfrskertrang. 3.2 Reggi Emilia filsfien Reggi Emilia filsfien står fr en pedaggisk arbeidsmåte sm frankres i en dyp humanistisk livshldning med str tr på menneskets muligheter samt en dyp respekt fr barnet med verbevisning m at alle barn fødes rike, med uante muligheter g en sterk utfrskertrang. Utgangspunktet i pedaggikken er at barn møter tre vesentlige faktrer: de vksne de andre barna det fysiske rmmet. Barnet ses på sm medskaper g «kmpetent» i sitt miljø. Sammen med barnet går pedaggen inn i ulike kunnskapsfelt, slik at det fregår læring g utvikling. Dette krever vksne sm blir med uten helt å vite hvr det ender i læringsprsessen, griper barnas interesser g innspill, gir barna mulighet til å reflektere g videreutvikle sine tanker g ideer. Det handler m dedikerte vksne sm er helhjertet til stede, benytter Rammeplanens fagmråder gdt sm inspirasjn, g derigjennm lar barnet få kunnskaper, erfaringer, utfrdringer g spennende pplevelser. Med rmmet sm den tredje pedagg vil utfrmingen av det fysiske miljøet inne g ute gi viktige rammebetingelser fr barns trivsel, pplevelse, lek g læring. 3.3 Rller Pedaggens g den pedaggiske medarbeiders kmpetanse m g rlle sm relasjnsbygger g deltagende er avgjørende i dette arbeidet. Pedaggen; styrer g pedaggiske ledere i samarbeid med barnehagelærere har i tillegg et ekstra ansvar: - Sm rllemdell i å lede læringsarbeidet strukturert g frutsigbart i tråd med gdt faglig skjønn - Sm kmpetent g innehaver av et høyt faglig nivå kmbinert med fleksible arbeidsmetder g ulike pedaggiske verktøy - Sm tydelig leder g veileder fr de pedaggiske medarbeiderne i det daglige arbeidet 9
3.4 Tidlig innsats Relevante tiltak sm skal bidra til økt utvikling g læring fr enkeltbarn g grupper er viktig fr tidlig innsats. Når en bekymring inntreffer, enten det er faglig eller ssialt, skal tiltak iverksettes m nødvendig med tverrfaglig innsats. Barnehagene skal aktivt fremme læring ved bruk av pedaggisk analyse g et frutsigbart tverrfaglig samarbeid, slik det er beskrevet i Handlingsveilederen g Tiltaksmdellen fr barnehagene. 3.5 Kmpetanseutvikling Kllektiv kmpetansebygging finner sted gjennm refleksjn g drøftinger i lærende nettverk g felleskursing av alle ansatte sammen. Samhandling, samarbeid g delingskultur bidrar til økt engasjement g medvirkning. Ved å arbeide kllektivt i samme retning ppnås en tydeligere g bedre praksis. Den gde barnehage skapes ikke sentralt, men lkalt ved at tydelige ledere g gde pedagger tar i bruk frskning, reflekterer ver egen praksis, invlverer de pedaggiske medarbeiderne g gjennmfører nødvendige endringer. Kunnskaper, ferdigheter g hldninger i barnehagenes vksenpersnale ttalt g kllektivt bidrar til en handlingskmpetanse der gevinsten er livsmestring, psitiv ssial utvikling g læring hs det enkelte barn i barnehagen. 10
4. Oppfølging g evaluering Fr å vite m barnehagene g barnehageeier lykkes i å nå målene i planen, må det evalueres. Denne må gjøres systematisk, slik at funnene gjøres til gjenstand fr refleksjn g læring underveis g ved planperidens slutt. Hvrdan evaluere: Arbeidet med planen etterspørres jevnlig gjennm ppfølgingsmøter mellm sektren g den enkelte barnehage Barnehagelederne utarbeider en årlig rapprt der de evaluerer status i egen barnehage knyttet til målene Barnehageeier utarbeider en årlig rapprt sm ppsummerer målppnåelse knyttet til målene i planen. Rapprten legges fram i Hvedutvalg fr ppvekst, mangfld g kultur årlig 11
5. Satsningsmråder g virkemidler. 5.1 Språkkmmune Skal vi lykkes i å styrke barns språkutvikling, er det viktig at de vksne er bevisst sin rlle sm frbilder. Barnehagene må i det daglige tilrettelegge fr gde samspill g samtalesituasjner, slik at man skaper et språkstimulerende miljø. Mange g varierte erfaringer gjennm lek g aktiviteter vil stimulere til samtaler m barnas egne pplevelser, tanker g følelser Tiltak: - Oppretthlde språkgruppe fr ansatte på tvers av barnehagene - Implementere leseplan - Arbeid med rd, begreper g frståelse skal være et viktig element i all aktivitet g leik. - Kmpetanseutvikling hs de vksne ved hjelp av språkløyper i lærende nettverk i den enkelte barnehage, på tvers av barnehagene g tverrfaglig. - Systematisk bruk av lesegrupper fr å utjevne frskjellene på gutter g jenter. - Systematisk bruk av bevisst sammensatte lese- g lekegrupper fr å bedre inkludere de minritetsspråklige barna - Tidlig fange pp språklige utfrdringer hs enkeltbarn, g arbeide systematisk med disse barna fr å ppnå best mulig grunnlag fr videre læring. 12
5.2 Lekeklke barnehager Leken er en nødvendig g grunnleggende kilde til livslyst, læring g tilhørighet, g skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Lek er en aktivitet g læringsfrm sm er viktig på alle mråder av barns utvikling. Fantasien, evnen til å finne løsninger, språk g kmmunikasjnen g samarbeidsevnen blir stimulert g utviklet mens de leker. Det å bservere barnas lek gir mye infrmasjn både m det enkelte barns utvikling g samspillet mellm barna. Det et barn ser, erfarer g pplever, blir utgangspunkt fr leken, g på den måten bearbeider barnet pplevelser g følelser. Tiltak: - Lekeklke vksne inspirerer barna i leken, deltar g undrer seg sammen med barna slik barn trenger g ønsker. - Lekeklke vksne bserverer, støtter g hjelper barna med å videreutvikle leken hvis det er behv fr det. - Det tilrettelegges fr lek i små barnegrupper - Det innredes gde lekesner inne, tilpasset de ulike barnegruppenes alder g mdenhet - Lekesnene inspirerer barnas lekelyst gjennm sin møblering g fysiske utfrming - Det utfrmes gde lekesner ute sm inspirerer barnas lekelyst gjennm materialbruk - Barna gis rik tilgang på ting sm ikke har en frhåndsdefinert funksjn, både ute g inne. 13
6. Barnehageeiers frventninger til hva persnalet skal: Være rause g reflekterte i sitt møte med barn, freldre g kllegaer Ha anerkjennende grunnhldning sm bygger på respekt g likeverd Gi alle barn trygghet g msrg, se hvert enkelt barn Gi barna rett til å uttrykke seg g delta ut fra egne frutsetninger Være lyttende g stille spørsmål istedenfr å gi svar Samtale g sette rd på verden, utdype g frklare Være gde rllemdeller Møte barna på barnas egne premisser Være tilstede med hele seg Være inspirerende g mtiverende Snakke psitivt m alle barna. Negative uttalelser vil fte bli stående sm en sannhet Legge til rette fr aktiviteter fr barn ut fra barnets frutsetning g interesser Stimulere g legge til rette fr uteaktiviteter Ha fkus på det sm virker, ikke det sm ikke virker Møte alle fresatte med respekt g lydhørhet Alle deltar i arbeidet med fagutvikling 14
Kilder: - Lv m barnehager - Rammeplan fr barnehager - Leseplan fr Drangedal kmmune; Språkstimulering g lesing i alle fag, plan fr barnehager g skle, språkløype sm metde - Strategiplan fr språkkmmuneprsjektet - Handlingsveileder g tjenestebeskrivelse fr Drangedal kmmune - Tiltaksmdellen fr barnehagene - Plan fr kmpetanseutvikling fr barnehagene i Drangedal kmmune - http://www.fantasifantasten.n/ Vedtatt i kmmunestyremøte 13.06.2019 15