PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

Transkript

1 PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

2 Bakgrunn for arbeidet. Sektor for kunnskap, mangfold og kultur har over tid hatt som ambisjon å samle barnehage-drangedal inn under en felles plattform og plan. Sammen med sektoren har barnehagenes ledelse og Utdanningsforbundet i Drangedal gjort lokale prioriteringer og satsinger for perioden Ved siden av disse er vi også underlagt sentralt lov- og regelverk som barnehageloven og Rammeplanen for barnehager. Sektoren er av den oppfatning at plattformen og planen står seg sterkere om den er lokalpolitisk forankret, og det innebærer at barnehageeier får innsyn i hva som må til for å sikre at barnehagene våre er kvalitetsorienterte til beste for barnas utvikling og læring. Denne planen evalueres og revideres i løpet av

3 Barnehagepolitisk plattform. Barn fortjener gode barnehager Å skape gode barnehager er en av de viktigste oppgavene i kommunen vår. Det overordnede ansvaret for kvaliteten på tilbudet i våre tre barnehager ligger på kommunen. I Drangedal kommune gis det et utdanningsløp som dreier seg om barnehage og grunnskole, og barnehagen blir derfor en viktig del av det kommunale utdanningstilbudet. Barnehagen er en sentral arena for tidlig innsats. Barnehagemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring ved hjelp av de pedagogiske virkemidler og muligheter som finnes i lek, i naturen og i det fysiske miljøet i våre tre barnehager. Barnehagens virksomhet skal forberede barna til et aktivt samfunnsliv, slik at barna vokser seg til å bli selvstendige mennesker som realiserer seg selv til fellesskapets beste. Den gode barnehagen forutsetter godt samarbeid og god forståelse mellom mange aktører. 3

4 En aktiv barnehagepolitikk En samordnet lokal barnehagepolitikk som omfatter kommunens tre barnehager er en forutsetning for å utvikle gode barnehager. Drangedal kommune har høye ambisjoner, støtter og gir overordnede føringer og følger opp barnehagenes arbeid med å nå nasjonale og lokale mål. Utvikling av god lokal barnehagepolitikk i Drangedal kommune forutsetter en kunnskapsbasert dialog mellom de folkevalgte, kommunens administrasjon, ledelse og de ansatte i barnehagene. God balanse mellom nasjonal politikk, lokaldemokrati og profesjonenes handlingsrom er viktig for å utvikle gode barnehager. Barnehagen er en sentral del av en helhetlig og inkluderende oppvekst som gir muligheter for tverrfaglig og tidlig innsats for alle barn. 4

5 God ledelse En god leder involverer og stimulerer de ansatte slik at de utvikler og mobiliserer sin kompetanse. Barnehageledere i Drangedal kommune skal ivareta gode arbeidsvilkår for sine ansatte. Barnehagelederne våre har ansvar for å utvikle barnehagehagene i samsvar med nasjonale og lokale mål. Barnehagelederne i Drangedal kommune må ha rom til å lede. De må møte klare forventninger og god støtte fra kommunens administrative og politiske ledelse Riktig kompetanse Et kvalitativt godt barnehagetilbud må ha et stabilt personale med god og relevant kompetanse. Et kompetent personale ser, anerkjenner, har relasjonelle ferdigheter og følger opp barna i deres utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er derfor å investere i barna. 5

6 Samarbeid i barnehagen Kjennetegn på god barnehage er at det er læringsfelleskap der ny kunnskap og erfaringer deles og tas i bruk. Ansatte i Drangedal kommunes barnehager utvikler barnehagene gjennom felles refleksjon, videreutvikling av praksis, og å skape felles holdninger og kultur. Samarbeid mellom hjem og barnehage Der barnehage og hjem samarbeider konstruktivt og godt, har barnet de beste forutsetninger for å trives, utvikle seg og lære. Barnehagen må legge til rette for dialog og se hjemmet som en ressurs. Et godt samarbeid bygger på gjensidig respekt og forståelse. 6

7 Ståsted og utfordringer for barnehagene Foreldrenes svar på brukerundersøkelsene i 2014 og 2015 viser høy tilfredshet med barnehagene. Disse undersøkelsene brukes aktivt lokalt i den enkelte barnehage i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Det betyr at det gjøres et grundig og solid arbeid i barnehagene våre. Fra sektor for kunnskap, mangfold og kulturs side vises det til at barnehagenes overordnede styringsdokumenter lov om barnehager og rammeplanen skal ligge til grunn for det pedagogiske tilbudet barna møter i barnehagene. I tillegg vil dette dokumentet være det kommunalt overordnede og førende for det lokale arbeidet i den enkelte barnehage. Ved siden av de sentrale styringsdokumenters krav og forventninger, vil følgende utfordringer prioriteres i perioden : Et godt språkmiljø for alle barn Leken som verktøy for læring og sosial vekst Utvikling av det kompetente barn 7

8 Mål kommunalt: Det er et overordnet mål at Drangedal kommune tilbyr barnehageplass når behovet inntreffer. Kvalitet i barnehagen er viktig for å ivareta barna på best mulig måte og sikre deres muligheter til utfoldelse, lek og læring. Det er også viktig for foreldrene som overlater sine barn i andres omsorg hver dag. For at barn skal utvide og utvikle sine kompetanser er det essensielt at barnehagene utvikler en felles språk- og begrepsstrategi. Mål i barnehagene: Mål med kvalitetsarbeidet i alle tre barnehager er at alle barn i Drangedal skal: Utvikle god sosial kompetanse ved hjelp av alle arenaer i barnehagen, i lek og aktivitet. Ha forventet progresjon i språkutviklingen Utvikle det kompetente barnet- gjennom problemløsning, i samarbeid med andre og i livslang læring nå og i fremtidens samfunn. Dette vises ved: At barnet har lært seg ferdigheter i å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner, ved å ta initiativ til og opprettholde vennskap, vise empati og utvikle evne til selvregulering At barnet har tilegnet seg et variert ordforråd og nytter språket til å uttrykke følelser, erfaringer og ønsker, til å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær 8

9 At barnet er nysgjerrig, kreativt, i stand til å ta vare på seg selv og lærer å ta egne valg Bedre organisering og struktur ved å jobbe med rommet som tredje pedagog Bedre det fysiske miljøet inne til å inspirere barna til kreativ lek, aktivitet og samhandling. Rommet skal være selvinstruerende. Planens kunnskapsgrunnlag Summen av og dynamikken mellom ulike forhold kompleksitet og økt vekt på systematisk kunnskapsutvikling og mangfold er trekk ved samfunnet som vil forsterkes fremover. Dette gjelder ikke minst i barnehagene, som skal gi barn et grunnlag og en kompetanse til senere å mestre problemer, utfordringer og oppgaver de vil møte i skole, arbeidsliv, privatliv og på andre samfunnsarenaer. Læring i barnehagen er nært knyttet til lek og medvirkning ved at barn i barnehagen skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre, omgivelsene og naturen ved hjelp av voksne som har et genuint forhold til barns utvikling og læring. Pedagogens rolle og kompetanse er avgjørende. I dette ligger det: - Som relasjonsbygger gjennom tillit og anerkjennelse - Som rollemodell i å lede læringsarbeidet strukturert og forutsigbart - Som kompetent og innehaver av et høyt faglig nivå kombinert med fleksible arbeidsmetoder og ulike pedagogiske verktøy - Som tydelig leder og veileder for barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i det daglige arbeidet 9

10 Foresatte, viser forskning, og deres positive holdninger til arbeidet i barnehagen, viser seg å være gunstig for både trivsel, motivasjon for læring og læringsresultater. Med dette som utgangspunkt må barnehagen legge til rette for et inkluderende og godt samarbeid gjennom tydelig kommunikasjon og informasjon, samtidig som forventninger avklares Tidlig innsats skal være relevante tiltak som skal bidra til økt utvikling og læring for enkeltbarn og grupper. Når en bekymring inntreffer, enten det er faglig eller sosialt, skal tiltak iverksettes om nødvendig med tverrfaglig innsats. Barnehagene skal aktivt fremme læring ved bruk av pedagogisk analyse og et forutsigbart tverrfaglig samarbeid, slik det er beskrevet i Talenter for framtida. Kollektiv kompetansebygging finner sted gjennom lokalt utviklingsarbeid. Samhandling og samarbeid bidrar til økt engasjement og medvirkning. Ved å arbeide kollektivt i samme retning oppnås en tydeligere og bedre praksis. Den gode barnehage skapes ikke sentralt, men lokalt ved at tydelige ledere og gode pedagoger tar i bruk forskning, reflekterer over egen praksis, involverer øvrig barnehagepersonale og gjennomfører nødvendige endringer. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger i barnehagenes voksenpersonale totalt og kollektivt bidrar til en handlingskompetanse der gevinsten er økt læring, mestring og positiv sosial utvikling hos det enkelte barn i barnehagen. Oppfølging og evaluering For å vite om barnehagene og barnehageeier lykkes i å nå målene i planen, må det evalueres. Denne må gjøres systematisk, slik at funnene gjøres til gjenstand for refleksjon og læring underveis og ved planperiodens slutt. 10

11 Hvordan evaluere: Arbeidet med planen etterspørres jevnlig gjennom oppfølgingsmøter mellom sektoren og den enkelte barnehage Barnehagelederne utarbeider en årlig rapport der de evaluerer status i egen barnehage knyttet til målene Barnehageeier utarbeider en årlig rapport som oppsummerer måloppnåelse knyttet til målene i planen. Rapporten legges fram i Hovedutvalg for oppvekst, mangfold og kultur årlig Satsningsområder og virkemidler. Språk i barnehagen Skal vi lykkes i å styrke barns språkutvikling, er det viktig at de voksne er bevisst sin rolle som forbilder. Avdelingene må i det daglige tilrettelegge for gode samspill og samtalesituasjoner, slik at man skaper et språkstimulerende miljø. Mange og varierte erfaringer gjennom lek og aktiviteter vil stimulere til samtaler om barnas egne opplevelser, tanker og følelser Tiltak: - Opprette språkgruppe på tvers av barnehagene - To barnehagelærere fra Kroken, to fra Heirekshaug og en fra Tørdal barnehage skal sammen jobbe med språk slik at barnehagene i Drangedal kommune får et likeverdig tilbud. 11

12 Lek Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Lek er en aktivitet og læringsform som er viktig på alle områder av barns utvikling. Fantasien, evnen til å finne løsninger, kommunikasjonen og samarbeidsevnen blir stimulert og utviklet mens de leker. Det å observere barnas lek gir mye informasjon både om det enkelte barns utvikling og samspillet mellom barna. Det et barn ser, erfarer og opplever, blir utgangspunkt for leken, og på den måten bearbeider barnet opplevelser og følelser. 12

13 Sosial kompetanse Barna skal lære å samarbeide, vise omsorg og ta hensyn til seg selv og andre. Barnehagen skal legge til rette for utvikling av vennskap, alle skal ha noen å leke med, gode venner er viktig for å kunne utvikle sosial kompetanse. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av diskriminering og mobbing. Barn i vår tid trenger bevisstgjøring om fellesskapsverdier. I dette ligger begreper som solidaritet, nestekjærlighet og toleranse. 13

14 Det kompetente barnet *Reggio Emilia- pedagogikken har en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn er født rike og intelligente. Barn er naturlig nysgjerrige og vitebegjærlige. Barn blir sett på som kompetente. Barnet skal støttes i sin egen utforskning av verden. Sammen med barnet går pedagogene inn i ulike kunnskapsfelt. Reggio Emilia- filosofien står for en pedagogikk i stadig utvikling og endring, blant annet i takt med samfunnets endringer ut fra barnas behov. - Bedre organisering og struktur ved å jobbe med rommet som tredje pedagog - Bedre det fysiske miljøet inne til å inspirere barna til kreativ lek, aktivitet og samhandling. Rommet skal være selvinstruerende. *Reggio Emilia er en by i det nordlige Italia. Reggio Emilia har også blitt et begrep som står for den pedagogiske filosofien som har blitt utviklet de siste 50 år i de kommunale barnehagene i denne byen. Den pedagogiske filosofien fra denne lille byen har vakt stor interesse og engasjement i mange deler av verden og har i dag en sterk forankring i Skandinavia. Reggio Emilia filosofien står for en pedagogisk arbeidsmåte som forankres i en dyp humanistisk livsholdning med stor tro på menneskets muligheter samt en dyp respekt for barnet med overbevisning om at alle barn fødes rike, med uante muligheter og en sterk utforskertrang. Pedagogikken fornyes og utvikles i takt med samfunnsendringer. Utgangspunktet i pedagogikken er at barn møter tre vesentlige faktorer: de voksne, de andre barna og det fysiske rommet. Barnet ses på som medskaper og «kompetent» i sitt miljø. Sammen med barnet går pedagogen inn i ulike kunnskapsfelt, slik at det foregår læring og utvikling. Dette krever voksne som blir med uten helt å vite hvor det ender i læringsprosessen, og som samtidig gir barna mulighet til å reflektere. Pedagogens rolle er å bidra til at barna utvider sin horisont ved å la barnet få så mange innfallsvinkler som mulig i et emne. Det handler om dedikerte voksne som er helhjertet til stede, og som lar barnet få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser. Og med rommet som den tredje pedagog vil utformingen av det fysiske miljøet inne og ute gi viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelse og læring. 14

15 15

16 Fysisk aktivitet og kosthold I barnehagene våre må det legges til rette for at ungene skal være fysisk aktive gjennom dagen, både inne og ute. Det å være fysisk aktiv setter i gang prosesser som fører til utvikling av alt, fra motorikk og språk til økt selvfølelse og masse læring om seg selv og omgivelsene. Ved økt fokus på fysisk aktivitet i barnehagene skal alle barn stimuleres til å være aktive. Helsedirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, og disse skal barnehagene forholde seg til. Det er viktig at de voksne tar aktivt del i måltidene og er gode rollemodeller. Måltidene gir ikke bare en gevinst i forhold til ernæring og helse, men også i forhold til selvstendighet og samspill med andre. 16

17 Voksenrollen Barnehageeiers forventninger til hva personalet skal: Ha anerkjennende grunnholdning som bygger på respekt og likeverd Gi alle barn trygghet og omsorg, se hvert enkelt barn Gi barna rett til å uttrykke seg og delta ut fra egne forutsetninger Være lyttende og stille spørsmål istedenfor å gi svar Samtale og sette ord på verden, utdype og forklare Være gode rollemodeller Møte barna på barnas egne premisser Være tilstede med hele seg Være inspirerende og motiverende Snakke positivt om alle barna. Negative uttalelser vil ofte bli stående som en sannhet Legge til rette for aktiviteter for barn ut fra barnets forutsetning Stimulere og legge til rette for uteaktiviteter Ha fokus på det som virker, ikke det som ikke virker Møte alle foresatte med respekt og lydhørhet 17