ÅRSPLAN IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1

Transkript

1 ÅRSPLAN IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1

2 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER... 3! Litt histrikk... 3! Frmålsbestemmelse... 3! Praktiske pplysninger... 3! Verdigrunnlag... 4! Barnehagens styre... 4! PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING... 4! Planlegging... 4! Dkumentasjn... 5! Vurdering... 5! Reggi Emilia filsfien... 6! Reggi Emilia har 3 pedagger... 7! Vår visjn... 8! BARNEHAGENS INNHOLD, OMSORG, LEK OG LÆRING... 8! Barns rett til medvirkning... 8! Danning... 8! Lek... 9! Ssial kmpetanse... 9! Språklig kmpetanse... 10! Tras... 10! Språkgrupper... 10! Barnehagen sm kulturarena... 10! Miljøfyrtårnarbeid... 11! Tilvenning... 11! Hente/bringesituasjn... 11! Når freldre er i barnehagen... 12! Barnehagens satsingsmråder... 12! PLANLEGGING OG SAMARBEID... 13! Freldresamarbeid... 13! Barn- g unge tjenesten... 14! Den pedaggiske-psyklgiske tjenesten (PPT)... 14! Barnevernstjenesten... 15! Helsesøstertjenesten... 15! Tidlig innsats (TI)... 15! Tidlig innsats (TI)... 15! Grunnsklen... 16! Utdanningsinstitusjner... 16!... 16! RSK (reginalt samarbeidskntr i Vest)... 16! Overgang fra barnehage til skle... 17! Sametinget... 17! ÅRSPLANLEGGER ! AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 2

3 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER Litt histrikk IMI barnehage ble startet høsten 1981 sm den første private barnehagen i Alta. Utebarnehagen (Frea-hytta), ble startet høsten 2002 sm første utebarnehage i Finnmark, g høsten 2011 vertk vi Frikirka barnehage. Etter vertakelsen av Frikirka bestemte vi ss fr å endre navn på alle baser, sm et ledd i å gjøre ss til en barnehage. Pr. i dag har vi altså 4 baser; Strebasen g Lillebasen sm ligger i Bakkeveien i Bssekp. Øytunbasen sm er lkalisert ved Øytun flkehøyskle. g Kmsabasen sm ligger på Midtbakken i nærheten av Kmsa skle. IMI barnehage eies g drives av Stiftelsen IMI barnehage, g barnehagen har et eierstyre. Da barnehagen ble startet i 1981 var det Indremisjn sm drev barnehagen. Derav kmmer frkrtelsen IMI. Da Nrmisjn vertk ansvaret fr barnehagen i 1996 var IMI-navnet så etablert i Alta at det ble bestemt at barnehagen frtsatt skulle hete IMI barnehage. Frmålsbestemmelse 1 i Barnehagelven sier: Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barnehagen legger en vid praktisering av lvens kristne frmål til grunn fr sin virksmhet. IMI barnehages vedtekter sier: Barnehagen vil bidra til å gi barna kunnskaper, erfaringer g pplevelser av kristen tr g tradisjn. Barnehagen skal lære barna m tr g verdier. Opplæring til tr er hjemmets ansvar. De kristne grunnverdiene kmmer tydelig frem i det daglige arbeidet vårt. Det er like naturlig å synge Når det strmer sm Lille Petter edderkpp. Vi har kristen samling en gang i uka, basert på de kristne temaene vi fkuserer på gjennm hele året. Vi deltar på julegudstjeneste g påskegudstjeneste, g freldrene er hjertelig velkmmen til å delta på gudstjenestene. I bibelen er det mange frtellinger sm handler m naturen g sm kan kmme naturlig frem når vi er på tur. Praktiske pplysninger Telefnnummer : Styrer kntr: Kmsabasen: Lillebasen: Strebasen: E-pst: imi@trllnet.n Hjemmeside: imi-barnehage.n Facebk: Stiftelsen IMI barnehage Øytunbasen: AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 3

4 IMI barnehage har 19 årsverk frdelt sm følger: styrer, 7 pedaggiske ledere, 10 assistenter/fagarbeidere g 1 ressurspedagger. Verdigrunnlag I IMI barnehage er vi knsekvente vksne sm jbber sm frbilder g tilrettelegger fr aktivitet g læring. Vi er vksne sm gir msrg, stell g grenser. Vi mener at grenser gir større frihet g trygghet fr barna. Barnet kan g vil, g vi må tilrettelegge fr at de skal få det til. Barnehagens styre Gunnar Tangvik Mette-Marit Sørem Granerud Britt Klevberg Annie S. Fredriksen Anne-Karin Frsberg - styreleder - styremedlem - styremedlem persnalets representant møte- g talerett PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Planlegging Rammeplanen kap. 4.1 sier at "Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utfrmes planer fr krtere perider". Videre sier Rammeplanen følgende m Årsplanens funksjner: arbeidsredskap fr barnehagens persnale fr å styre virksmheten i en bevisst g uttalt retning utgangspunkt fr freldrenes mulighet til å kunne påvirke innhldet i barnehagen grunnlag fr kmmunens tilsyn med barnehagen infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid til eier, plitikere, kmmune, barnehagens samarbeidsparter g andre interesserte. Årsplanen skal innehlde infrmasjn m hvrdan barnehagen vil arbeide med msrg, ppdragelse, lek g læring fr å sikre barn gde utviklings- g aktivitetsmuligheter i nær frståelse g samarbeid med barns hjem. Planen må gi infrmasjn m hvrdan barnehagelvens bestemmelser m innhld skal følges pp, dkumenteres g vurderes. Planer fr barns vergang fra barnehage til skle må nedfelles i barnehagens årsplan. Hvrdan fagmrådene blir tilpasset det enkelte barns g gruppens interesser g det lkale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage g nedfelles i barnehagens årsplan. Her må gså prgresjn tydeliggjøres. Årsplan må knkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette fr barns medvirkning. Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler m hva de liker å freta seg i barnehagen g ved at de uttrykker seg på andre måter. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Freldrene må gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhld. Freldre får mulighet til g aktivt delta i barnehagens innhld fr eksempel ved at de kan kmme med ideer gjennm hele AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 4

5 året, ved bringing g henting, på freldremøte, freldresamtale g ellers der de finner mulighet. Planleggingen baseres på den kunnskapen vi har m barns utvikling g læring individuelt g i gruppe. Styreren har det faglige ansvaret fr årsplanens innhld, mens styrer g pedaggiske ledere har ansvar fr at barnehagens mål g rammer er klarlagt fr det resterende persnalet, g at det er en felles frståelse av dette. Dkumentasjn Vi bruker prsjektarbeid sm arbeidsmetde. Da jbber vi spntant eller vi planlegger sammen med barna i krt tid i frveien. Vi har valgt nen hvedtema fr hver måned g disse kan være tema fr prsjekt. Barna får være med på å bestemme retning innenfr hvert tema, alt etter hva de ønsker å vite mer m g hva de er pptatt av. Planene er likevel ikke så låst at vi ikke kan være spntane g gjøre andre ting enn det sm egentlig er planlagt. Det er åpning fr at hvis det plutselig dukker pp ne spennende, eks. teaterfrestilling så er det rm fr å endre planene. Vi dkumenterer en del av prsjektene i etterkant ved bruk av bilder g tekst. Når vi jbber med prsjekt er vi innm mange av fagmrådene sm står nevnt i Rammeplanen. Dkumentasjnen blir synlig gjennm barnas arbeider, bilder, tekst g samtale. Ne av dkumentasjnen vil bli lagt ut på hjemmesiden. Vi lager månedsplan, hvr vi deler infrmasjn g planer med freldre. Vi ppsummerer uka med bilder g litt tekst, dette fungerer sm en dkumentasjn fr periden sm er gått. Dkumentasjn eller synliggjøring av temaarbeid m barnas barnehagehverdag er viktig infrmasjn til freldrene. Stikkrd fr prsjektarbeid er: Inntrykk frdypning bearbeiding ny innsikt Vi bruker deler av Reggi Emilia filsfien sm grunnlag fr vårt arbeid, men trekker ut det vi synes er viktig g tilpasser det vår barnehage. Vi har en sterk tradisjn på å være mye ute, ne de ikke er i italienske barnehager g knytter en del av prsjektarbeidet vårt til natur g uteliv. Dette kan dere lese mere m under et eget avsnitt m Reggi Emilia senere i årsplanen. Der mine meninger/tlkninger er likegyldige, der alt er planlagt g sannheten er satt, der det ikke er plass til mine spørsmål, mine terier, mine uttrykk, der er det i virkeligheten ikke plass til meg Carla Rinaldi Vurdering Fr å se m vi når de målene vi setter ss er det viktig at vi evaluerer g vurderer. Vurdering fregår når persnalet systematisk samler inn pplysninger fr å reflektere ver det sm skjer. Det er å beskrive, analysere g tlke innsatsen g hvilken virkning den har. Evaluering er en tsidig prsess, der det hentes inn infrmasjn g dette verdsettes ut fra et eller flere kriterier. Vi evaluerer på ledermøter, basemøter, persnalmøter g på planleggingsdagene våre. I tillegg hender det at freldrene kmmer med innspill gjennm hele året. Vi ser på enkeltbarn g barnegruppa g vi ser på hva vi har gjrt den siste måneden g m vi har nådd de målene vi har satt ss. Vi stiller ss gså spørsmål m hva vi burde gjrt annerledes fr at det skulle blitt slik vi ville. Alle skal evaluere, g det er viktig hva hver enkelt har å si. Det er de pedaggiske lederne g styrers ansvar å påse at det blir evaluert, men alle skal være med i evalueringa. Barna skal ha medinnflytelse på sin hverdag, g de skal derfr gså få være med å evaluere aktiviteter, turer, dagsrytme g lignende ut ifra deres alder g frutsetninger. Metder fr dette kan være: gruppesamtale, barnesamtale, AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 5

6 krppsspråk, barneintervju g lignende. Evalueringen må skje umiddelbart etter en aktivitet frdi barna lever veldig i nuet. Freldrene kan gi kntinuerlig tilbakemelding gjennm hele året. Alle freldre får tilbud m freldresamtale høst g vår fr å få gitt tilbakemelding på g få tilbakemelding av periden sm har gått. Tilbakemeldingene blir tatt med til basemøtene g den videre planleggingen fremver. Vi skal gså dele ut evalueringsskjema ca. 1 gang i året hvr freldrene har mulighet til å kmme med sine synspunkter annymt. Gjennm planmessig arbeid med vurdering av innhldet g av hverdagen kan barnehagen stadig bli et bedre sted å være fr barn g vksne. Reggi Emilia filsfien IMI barnehage er inspirert av Reggi Emilia filsfien. Reggi Emilia er en by i Nrd-Italia, hvr de driver barnehagevirksmhet sm mange har sett på med interesse i mange år. Psyklgen g pedaggen Lris Malaguzzi er ildsjelen bak barnehagevirksmheten der. Han snakker blant annet m at Et barn har 100 språk. Dette gir næring til fantasi, følelser g intellekt sm igjen er utgangspunktet fr det barna uttrykker i bilder, lek, spill g all slags språk. Kmmunikasjn er et nøkkelrd å jbbe etter. Et barn har hundre språk men berøves nittini. Sklen g kulturen skiller hdet fra krppen. De tvinger en til å tenke uten krppen å handle uten hde. Leken g arbeidet virkeligheten g fantasien vitenskapen g fantasteriet det indre g det ytre gjøres til hverandres mtsatser. Lris Malaguzzi Kjennetegn ved Reggi Emilia sin filsfi er at man: arbeider med tema ver en peride legger vekt på barnas aktive undersøkelse g utfrskning av virkeligheten vektlegger skapende arbeid bruker bservasjn sm en arbeidsmetde dkumentasjn/synliggjøring å bruke rmmet sm den tredje pedagg Et av hvedtrekkene i tankene til Reggi Emilia er at vi sm vksne skal legge til rette fr at barna skal få bruke sine hundre språk. at barna får ppleve med alle sine sanser at barna får frdype seg i pplevelser, være nysgjerrige g utfrske g få infrmasjn at barna får bearbeide erfaringer/pplevelser gjennm kmmunikasjn, frmingsaktiviteter, drama g lek at barna får reflektere g se saker fra flere sider Barns medvirkning er vesentlig. På bakgrunn av bservasjner ser vi interesser i barnegruppa, samtidig er det viktig at de vksne lytter g samtaler fr at barna skal kunne invlvere seg g bli hørt. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 6

7 De siste årene har vi brukt til å endre barnehagens fysiske miljø, slik at rmmene framstår sm barnehagens "tredje pedagg. Vi kmmer gså til å renvere barnehagens utemråde i Bakkeveien, g her er vi gså pptatt av at barnehagens pedaggiske frankring skal synliggjøres. Vårt utgangspunkt er at vi skal skape en barnehage sm er innredet på en slik måte at barna får reell innflytelse på egen hverdag. En barnehage med vksne sm ser at barn er kmpetente, har egne løsninger, g sin egen frståelse av virkeligheten g verden. Vi har gså valgt å dele de fleste basene våre inn etter alder. Strebasen 2-6 år, Lillebasen 0-2 år, g Øytunbasen 2-6 år. Dermed kunne vi tilpasse rmmene etter alderen på barna. Kmsabasen er frtsatt 0-6, g er flinke til å dele inn etter alder, g jbbe aldersbasert. Spørsmålene sm stilles må tilpasses barnets alder. Fr de yngste barna blir det viktig å legge til rette fr pplevelse, utfrskning g ppdagelse, mer enn å stille spørsmål. Å legge til rette det fysiske miljøet slik at det gir mulighet fr ppdagelse g undring. Vi må være bevisste g tenke ver hvilket miljø vi tilbyr barna i frm av materiell, leker g innredning av rm - "rmmet sm den tredje pedagg" Reggi Emilia har 3 pedagger Den vksne Vksenrllen er autritær, men ingen dminerende kntrllør. Det er en vksen sm rettleder barna på deres premisser g sm ser barnet g anerkjenner barnet der det er. Det er en vksen sm møter barnet i det sm det er pptatt av, sm vet hvilke ressurser barnet har g hvr barnet er alders, - g utviklingsmessig. Det er en vksen sm kmmuniserer g undrer seg sammen med barnet, sm bidrar til at barnet kan tenke g mestre selv, sm deltar aktivt g er til stede i hverdagen med barna. Barnet skal bli sett g anerkjent, g den vksne skal hjelpe barnet på vei til å få nye tanker, føre en samtale g hjelpe dem til å verskride nen grenser. Den vksne skal gså stille seg undrende sammen med barna, g hjelpe barna med å finne svar på ting selv slik at en unngår å servere barna svar. Det er viktig å prøve ut ting med barna. Tanker g undring er bedre enn fakta. Det er derfr lurt å finne spørsmål til barna sm har mange mulige svar, g sm kan vekke barnet sitt vitebegjær g ppmuntre til aktiviteter sm fører til læring. Kreativitet, undring g fantasi står i sentrum. Barnet Vi ser på barna sm rike, kmpetente g aktive subjekt. Alle barn har psitive sider sm skal synliggjøres, g har krav på en psitiv pplevelse av seg selv. Vi griper det de er pptatt av g utreder barna sitt utgangspunkt fr videre utfrskning g søken etter kunnskap. Vi setter fkus på det barnet kan, g går inn i en tett interaksjn fr å utvikle læreprsessen. Barna skal lære hverandre å kjenne, kmmuniser med hverandre, frhandle, få venner g arbeide sammen. Det er viktig at barna får utfrske det sm ligger de nærmest. Miljøet Barnehagen skal være ne annet enn hjemmet. Den skal være et levende verksted/atelier. Det bør være spennende g innbydende miljø i barnehagen, g det er viktig at det ppfrdrer til selvstendig arbeid slik at barna kan sysselsette seg selv. Når et barn kmmer inn i et rm skal rganiseringen g utstyret få barna til å frstå tankene bak rmmet. Rmmet blir utfrmet i takt med det sm pptar barna, g er i stadig endring. Det ppdagende rmmet er i følge Reggi Emilia en grbunn fr selvstendig arbeid, undring, utfrsking g kreativitet. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 7

8 Vår visjn AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE AKTIVE BARN Trygge barn Undrende barn Utfrskende barn Barn sm får medvirke Barn i fysisk aktivitet Ssialt samspill Visjnens innhld er fr ss: ENGASJERTE VOKSNE Ser enkeltbarnet Tilstedeværende vksne Vksne i bevegelse Vksne sm leker, undrer g utfrsker sammen med barna Vksne sm griper øyeblikket BARNEHAGENS INNHOLD, OMSORG, LEK OG LÆRING Barns rett til medvirkning Barnehagelvens 3 sier følgende m barn rett til medvirkning: Barn i barnehage har rett til å gi uttrykk fr sitt syn på barnehagens daglige virksmhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging g vurdering av barnehagens virksmhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder g mdenhet. Barn har rett til å uttrykke seg g få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Både krppslig g språklig gir barn uttrykk fr hvrdan de har det g persnalet må kunne lytte g tlke. Innhldet i barnehagen rganiseres g planlegges slik at det gis tid g rm fr barns medvirkning. At barn skal være aktive g ha mulighet til å påvirke sin hverdag er viktig i Reggi Emilia filsfien. Medvirkning betyr ikke at barn skal bestemme alt. Vi skal blant annet utvikle prsjekter g planlegge temaer ut ifra barnas utfrskertrang. Da med utgangspunkt i ting sm barna er pptatt av eller at vi sm vksne vekker en impuls i frhld til temaer vi velger. Metder vi skal bruke i frhld til barns medvirkning er: at de får være med å skrive matbestilling, bestemme ksemat, aktiviteter, bursdagsmat, barnesamtaler, barneintervju, planlegging g evaluering av aktiviteter, turer g lignende. Danning: Danning er et nytt begrep i barnehagelven g handler blant annet m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g læremåter. Vi skal gi barna utfrdringer g muligheter til å utvikle kunnskaper g ferdigheter g støtte fr å handle msrgsfullt g gjøre etiske begrunnede valg. I denne prsessen bruker vi både fagmrådene, refleksjn i hverdagen ver egne handlinger g «Steg fr steg». AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 8

9 Lek Vi skal gi barna mulighet fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter i trygge g samtidig utfrdrende mgivelser. Det viktigste barna gjør i barnehagen er å leke. Det er en grunnleggende livs g læringsfrm sm barnet uvikler seg gjennm. Leken er gså grunnlaget fr barnets trivsel i barnehagen. Vi legger til rette fr frilek g mer rganisert lek i barnehagen. Ssial kmpetanse Barnehagen skal frmidle verdier, kultur, gi rm fr barns egen kulturskaping g bidra til at alle barn får ppleve glede g mestring i et ssialt g kulturelt fellesskap. Gjennm arbeidet med ssial kmpetanse skal vi bidra til at barna stimuleres til: - Empati g rlletaking: det å kunne sette seg inn i andres situasjn g gså kunne frstå hvrdan ens egen atferd virker inn på andre. - Prssial Atferd: sm å hjelpe, dele med, vise msrg fr g inkludere andre. - Selvkntrll: å kunne kntrllere sine egne aggressive g egistiske impulser. - Selvhevdelse/selvtillit: å ta initiativ til ssial kntakt på en passende måte, hevde sine rettigheter g sine egne meninger, ønsker g behv. - Selvfølelse: jeg synes selv jeg er flink g jeg betyr ne. Mbbing: Vi jbber aktivt med å frebygge mbbing, g bruker Steg fr steg g samtale sm frebyggende tiltak. Utdanningsdirektratet har utviklet et manifest mt mbbing. Dette har vi jbbet med g skal jbbe videre med. Se inf: AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 9

10 Språklig kmpetanse Barnehagen skal sørge fr at alle barn får varierte g psitive erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenkning g sm uttrykk fr egne tanker g følelser. Alle barn skal få et rikt g variert språkmiljø i barnehagen. Barna får dette gjennm bl.a. variert lek, rllespill, lese i bøker, lage histrier, barnesamtaler, sang g samtale. Tras Språkgrupper Alle barnehagene i Alta kmmune bruker TRAS (tidlig registrering av barns språkutvikling) sm kartleggingsverktøy i frhld til barnas språkutvikling. Vi bruker det fr å få en versikt m barnet utvikler seg språklig g ssialt sm ventet i frhld til alder fra 2 5 år. TRAS-skjemaene fylles ut 2 ganger i året, men det jbbes jevnlig med språkutvikling. TRAS-skjemaet følger barnet ver i sklen. Vi lager språkgrupper fr de barna sm trenger ekstra stimulering i frhld til språk. Nen barn går fast på gruppa, mens nen rullerer. Vi bruker pplegg sm vi blant annet henter fra permen Språksprell g andre egnede bøker. Språksprell er metdiske språkleker fr 4-6-åringer fr å stimulere barnets språklige g spesielt fnlgiske bevissthet. Målet er å gi barna en felles plattfrm g frberede dem til selve lese- g skrivepplæringen. Barnehagen sm kulturarena I IMI barnehage skal vi besøke kunstutstillinger, teater, bibliteket, museet, lage kunstutstilling, se i bøker g finne sanger sm skaper tilhørighet til Alta, deltagelse ut ifra barnets alder g mdenhet. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 10

11 Miljøfyrtårnarbeid Mai -05 ble IMI barnehage i Bakkeveien g Øytunbasen sertifisert sm Miljøfyrtårnbedrift. Det innebærer en sterk satsning på miljøarbeid. Vi har bl.a. faste turdager g er ute hver dag året gjennm. Vi kildesrterer avfall. Barnehagen bruker kllektiv transprt g bruker nærmiljøet i størst mulig grad så langt det lar seg gjøre. Kmsabasen hlder på med sertifisering. Vi har valgt å bli miljøfyrtårn bedrift frdi vi ønsker at barna skal få en begynnende bevissthet mkring hvr viktig det er å ta vare på miljøet. Vi ønsker at barna skal bli glad i å bruke naturen. Således å ta vare på den, bli bevisstgjrt viktigheten av å ta vare på tingene rundt ss g frmidle gde vaner hs barn g vksne. Tilvenning Barn g freldre skal ppleve trygghet g tilknytning i en tilvenningsperide. Vi jbber med gruppetilhørighet. Gamle barn skal venne seg til nye barn, g nye barn skal venne seg til barnehagen. Barnegruppen skal bli hel igjen. Dere sm freldre vil kanskje merke at: Nen barn ppfører seg annerledes enn hjemme. De er kanskje stillere, mer alvrlig, bruker stemmen lite eller ler lite. Barna bserverer mye den første tiden, både andre barn g ss vksne. Nen barn er trettere enn vanlig m kvelden, men søvnen kan være veldig urlig. Alle nye inntrykk skal bearbeides. Nen barn spiser mindre eller mer enn hjemme. Barn kan gråte de første dagene ved avskjeden. Nen barn gråter ikke de første ukene, men kan få en reaksjn senere. Hente/bringesituasjn Vi vil møte barna g freldrene i garderben på en psitiv måte når de kmmer til barnehagen. Når barna kmmer til barnehagen skriver vi dem inn i en dagbk g når de går hjem skriver vi dem ut. Freldrene må ta kntakt med persnalet før de går fra barnet m mrgenen, g før de tar barnet med seg hjem m ettermiddagen. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 11

12 Det er viktig at freldrene sier fra til barna når de går, g ikke lurer seg brt fra dem. Ved vanskelige avskjeder blir freldrene til barnet g persnalet enige m hvrdan de skal håndtere den. Infrmasjn sm blir gitt av freldrene må frmidles videre til resten av persnalet ved at en skriver det inn i en egen dagbk. Når freldre ringer m sykt barn eller gir beskjed m at barnet skal ha fri nteres dette i dagbken. Dersm andre enn freldrene skal hente barnet må persnalet få beskjed m dette. Vi vil legge vekt på å gi freldrene best mulig psitiv infrmasjn m hvrdan barnehagedagen har vært. Når freldre er i barnehagen Ved sammenkmster i barnehagen hvr freldrene er til stede, har de ansvaret fr sitt/sine barn. Når freldre/fresatte er med under tilvenning av barna er det barnehagen sm har ansvar fr sikkerheten. Hvis freldre er med på turer g skal ha ansvar fr andre barn enn sine egne, må dette gdkjennes av barnets freldre/fresatte, ved fr eksempel transprt. Barnehagens satsingsmråder Tidlig innsats (TI) Se eget punkt m TI s. 16 SEKSUELLE OVERGREP OG VOLD I NÆRE RELASJONER Vi skal delta i et prsjekt i regi av Lene Sfie Strifeldt. Lene er sykepleier med lang erfaring. I dag har hun permisjn fra Alta videregående skle, hvr hun jbber sm lærer g tidligere rådgiver, fr å arbeide sm fagleder på Alta Krisesenter. Lene ønsker at alle barnehager i Alta kmmune skal få kjennskap til prsjektet. Hva går prsjektet ut på?! Prsjektet retter seg mt barnehagepersnalet. Vi skal få et verktøy fr å kunne se g frstå. Hvrdan reagerer et barn sm er utsatt? Hva sier et barn sm er utsatt? Hvrdan kan vi snakke med et barn sm er utsatt? Men det gjelder ikke bare barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep g vld. Vi ser en str verføringsverdi i frhld til barn sm pplever dødsfall i nær familie, alvrlig sykdm i nær familie, samlivsbrudd g andre traumer. Hvrfr et slikt prsjekt i barnehage?! Statistisk sett sier 10 % at de er utsatt fr vld eller seksuelle vergrep (da er vi snill!). Dette betyr at av alle barn i Alta er det ca. 400 sm er utsatt. Mange av disse barna går i barnehagene i Alta kmmune. Derfr er det viktig at vi sm barnehagepersnale er rustet til å kunne ppdage g handle. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 12

13 Samhld g fellesskap Ne av det mest psitive med å gå i barnehage er å få være med i felleskap med andre barn g vksne. Vi ønsker at barna skal inkluderes i et gdt fellesskap i barnehagen vår.! Gjennm fellespplevelser ser vi at det skapes et sterkere bånd mellm barna. Mest i det daglige gjennm lek g tilrettelagte aktiviteter i hverdagen - men gså gjennm spesielle pplevelser der vi har fkus på dette.! Vksne sm rllemdeller Nest etter familien er det vi sm arbeider i barnehagen barna ser mest pp til g har mest respekt fr frdi vi mgås mye. Det gir ss sm fagpersner et større ansvar fr å være gde rllemdeller enn mange andre yrkesgrupper. Det blir viktig å tenke ver hvrdan vi er mt hverandre. Det må være sammenheng mellm liv g lære. Vi må være trverdige g vise barna at vi selv praktiserer det vi lærer dem. Da frstår barna at det er slik det skal være. PLANLEGGING OG SAMARBEID Freldresamarbeid Barnehagelven 1 sier følgende: Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Med frståelse menes gjensidig respekt g anerkjennelse fr hverandres ansvar g ppgaver i frhld til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kntakt der infrmasjn g begrunnelser utveksles. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig frståelse fr de dilemmaer sm kan ppstå når hensynet til et enkelt barn må sees i frhld til barnegruppa. Persnalet i IMI barnehage må arbeide fr å finne balanse mellm respekt fr freldrenes pririteringer g å ivareta barns rettigheter g grunnleggende fellesverdier sm barnehagen er frpliktet til. I IMI barnehage har vi følgende møteplasser: " Daglig kntakt ved bringing g henting " Freldresamtaler høst g vår, ellers ved behv " Freldremøter høst/vår " Samarbeidsutvalget: evaluering g gdkjenning av årsplan g barnehageruta " Freldrekaffe/frkst ca. 4 ganger i året " Julegudstjeneste g påskegudstjeneste " FORÙT-kafè " Dugnad ved behv " Smmerfest Freldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksmhet gjennm deltakelse i freldreråd g samarbeidsutvalg, g gjennm den daglige kntakten. Vi ønsker innspill gjennm hele året i frhld til aktiviteter sm f. eks besøk hjemme/på jbben, ptetsetting, gårdsbesøk, ha samling med gitarspill/eventyr/kristen samling g lignende sm freldrene kan tilby ss. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 13

14 Freldrerådet består av freldre/fresatte til alle barna sm skal fremme deres fellesinteresser g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppen skaper et gdt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget består av freldre/fresatte g ansatte i barnehagen g eier. Hver gruppe er likt representert. Barnehageier skal sørge fr at saker av viktighet frelegges freldrerådet g samarbeidsutvalget. Barn- g unge tjenesten Alle barnehagene i Alta er underlagt Alta kmmune sektr Barne- g unge. Saker sm angår barnehagen behandles i HBU (Hvedutvalg fr barn g unge) før det evt. går videre til frmannskap g kmmunestyre. Barn g unge tjenesten i Alta kmmune består av følgende instanser: Pedaggisk-psyklgisk tjeneste (PPT), Barnevernstjenesten, Helsesøstertjenesten, Habiliteringstjenesten, samt skle- g barnehagefaglige tilbud. Den pedaggiske-psyklgiske tjenesten (PPT) Den pedaggiske-psyklgiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilrådning m spesialpedaggisk hjelp. Dersm barnehagen ønsker samarbeid m g hjelp til enkeltbarn i barnehagen, skjer det med freldrenes samtykke. Freldrene trekkes aktivt med i dette arbeidet. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 14

15 Barnevernstjenesten Gjennm vår daglige g nære kntakt med barn er vi sm er ansatt i barnehagen i en sentral psisjn i frhld til å kunne bservere g mtta infrmasjn m barns msrgs- g livssituasjn. Alle ansatte i barnehager er i barnehagelvens 22 pålagt pplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt verfr barnevernet når det er grunn til å tr at et barn blir mishandlet eller det freligger andre frmer fr msrgssvikt. Barnehagen g barnevernet er t av flere aktører sm bidrar til å skape trygge ppvekstvilkår fr små barn. Helsesøstertjenesten Helsestasjnen kan være en samarbeidspart fr å tilrettelegge tilbudet fr barn med særskilte behv. Helsestasjnen skal kunne bidra med råd g veiledning knyttet til legemiddelhåndtering i barnehager g i frhld til smittevern. Videre er helsestasjnen sentral i kartlegging av barns språk. Kmmunen har ansvar fr at de ulike tjenestene fr barnefamiliene er gdt krdinert. Fr at barn g freldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste fr barns ppvekst g utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med disse tjenestene. Den pedaggisk-psyklgiske tjenestens ansvar g ppgaver i frhld til barn under pplæringspliktig alder er hjemlet i pplæringslven. Dersm freldre g barnehagen ønsker samarbeid m g hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må barnet henvises til PPT sm er sakkyndig instans ved tilråding m spesialpedaggisk hjelp. Sektr fr Barn g unge arbeider i medhld til kmmunehelsetjenestelven (frskrift m helsestasjns- g sklehelsetjeneste), barnehagelven, pplæringslven, barnevernslven g deler av ssialtjenestelven. Tidlig innsats (TI) Tidlig innsats (TI) er et nasjnalt satsingsmråde. Alta kmmune startet med piltprsjekt innenfr TI i Barnehageåret 2013/2014 skal de fleste barnehagene i Alta være med TI er et tverrfaglig samarbeid sm har gjrt barnehager eksperter i å se barn sm trenger ne ekstra. TI er et samarbeid mellm barnehager g barnevern, helsevern fr barn g unge g pedaggisk psyklgisk tjeneste (PPT). Det handler m å være ekstra ppmerksmme, g sette inn riktig hjelp så tidlig sm mulig. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 15

16 Hvrdan fungerer TI: En tverrfaglig arbeidsgruppe kmmer inn i barnehagen g bserverer enkeltbarn g hvrdan vi vksne arbeider. Samtidig har barnehagen gjrt seg pp nen tanker m hvilke barn vi ønsker et ekstra fkus på I etterkant av en slik bservasjn gjennmføres et drøftingsmøte hvr den tverrfaglige arbeidsgruppen g de pedaggiskelederne/styrer i barnehagen deltar. På drøftingsmøtet kmmer vi fram til m det er grunn til bekymring g eventuelt hvilke tiltak sm må settes inn. De freldrene det gjelder vil få infrmasjn både før g etter drøftingsmøtet m at deres barn skal drøftes. Alle freldre/fresatte vil ha mulighet til å reservere seg mt TI. Grunnsklen Ifølge Rammeplanen skal barnehagen, i samarbeid med sklen, legge til rette fr barns vergang fra barnehagen til første klasse g eventuelt sklefritidsrdning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Utdanningsinstitusjner Barnehagen kan mtta studenter både fra Høgsklen, videregående g ungdmssklen. Studentenes praksis i barnehagen passes inn i årsplanen. Barnehagen samarbeider med høgsklen m utviklingsarbeid. RSK (reginalt samarbeidskntr i Vest) IMI barnehage får kurs igjennm RSK sm tilrettelegger kurs fr alle barnehagene i Vest Finnmark. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 16

17 Overgang fra barnehage til skle Rammeplanen sier at det må legges til rette fr at barn: - kan ta avskjed med barnehagen på en gd måte - kan glede seg til å begynne på sklen - ppleve at det er sammenheng mellm barnehage g skle Vi starter samarbeidet med sklene ved årsskiftet ved at vi sender et skriv m hvr mange barn sm kmmer fra vår barnehage. I mars sender vi et skriv i frhld til ståstedet til det enkelte barn sm fylles ut i samarbeid med freldrene. Pedaggisk leder g lærer har møte fr å gå igjennm TRASskjemaet, vergangsskjemaet g evt. andre aktuelle pplysninger. Barnehage g skle er begge institusjner fr msrg, lek g læring. Barn vil møte både likhetstrekk g ulikheter mellm institusjnene, både barnehagen g sklen har et ansvar fr at barn kan møte disse ulikhetene med nysgjerrighet g tillit til egne frutsetninger. Vi prøver å få besøkt alle sklene i løpet av våren. Vi i IMI barnehage jbber blant annet med: lar barna bli kjent med tall g bkstaver sm symbl hjelper barna til å skrive navnet sitt stimulere til lekeskriving støtte barn sm ønsker å lære mer sklebesøk med sklebegynnere hver vår slik at de får se sklen sin g hvr vennene skal gå på skle være bevisst på hvrdan bkstaver skrives alle bkstaver begynner ppe. Vi snakker med barna m sklen g hvrdan de trr det blir å begynne på sklen. Sametinget: Sametinget frvalter midler sm kan benyttes til tiltak fr samiske barn i barnehager g kan gi bistand til persnalet uavhengig av hvr i landet barnehagen ligger. AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 17