Leseglede og skrivelyst En plan for språk-, lese- og skriveopplæring

Transkript

1 Hrten Kmmune Leseglede g skrivelyst En plan fr språk-, lese- g skrivepplæring Språkmiljø g språkstimulering i barnehagene Hrten kmmune - Arkivsak:10/ Jurnalpst:10/ Jurnaldat:

2 Frmål Barnehagen skal se msrg g ppdragelse, lek, læring, ssial kmpetanse g språklig kmpetanse i sammenheng. Barnehagen skal legge vekt på barns medvirkning g ta hensyn til barnas alder, funksjnsnivå, kjønn, ssiale, etniske g kulturelle bakgrunn. (Barnehagelven) Barnehagen må sørge fr at alle barn får varierte g psitive erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tekning g sm utrykk fr egne tanker g følelser. Alle barn må få et rikt g variert språkmiljø i barnehagen. Barnehagens innhld er delt inn i 7 fagmråder g er i str grad de samme sm barnet senere møter sm fag i sklen. Språkplanen fr barnehagene i Hrten bygger på fagmrådet kmmunikasjn, språk g tekst, men inkluderer i tillegg arbeid med de øvrige fagmrådene. (Rammeplan) Denne planen beskriver hvilke språkferdigheter barn bør ha på ulike utviklingstrinn, hvrdan et gdt språkmiljø kan utvikle dette g viktigheten av persnalets kmpetanse på mrådet. Planen skal i tillegg mtivere g kvalifisere hele barnehagepersnalet til å arbeide aktivt med barns språkutvikling g språkmiljø. Språkmiljø g språkstimulering Småbarnsalderen er den grunnleggende periden fr utvikling av språk. Samhandling gjennm krppsspråk g lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At vksne ppfatter g bekrefter barns uttrykk g samtidig setter rd på deres inntrykk g pplevelser, er av avgjørende betydning fr videre utvikling av talespråket. Mrsmålet er viktig fr pplevelse av egen identitet g mestring på mange mråder. Et gdt utviklet mrsmål er en grunnleggende frutsetning fr den videre språklige utviklingen, gså når det gjelder skriftspråk g lesefrståelse. En rekke barn har et annet mrsmål enn nrsk g lærer nrsk sm andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir frstått g får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt mrsmål g samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas nrskspråklige kmpetanse. Nen barn har sen språkutvikling eller andre språkprblemer. De må få tidlig g gd hjelp. Tidlig g gd språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhld. I språkarbeid skaper persnalet et miljø hvr barn g vksne daglig pplever spenning g glede ved høytlesning, frtelling, sang g samtale. Høytlesning legger grunnlaget fr lesefrståelse, språkutvikling, lesepplevelse g mtivasjn fr selv å bli en leser. (Rammeplan). Barns medvirkning I barnehagen skjer medvirkningsprsesser innenfr et fellesskap g gjennm deltakelse i ulike typer relasjner. Det dreier seg m barns rett til å få støtte til å uttrykke seg, bli synlige g virke i ssial sammenheng. (St.meld. 41) Barns læring Barn lærer gjennm lek g hverdagssituasjner g i vksenstyrte aktiviteter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær g lærelyst g bidra til et gdt grunnlag fr livslang læring. Fr språkutviklingen innebærer dette at alle barn skal ppleve kvalitet i det daglige samspillet mellm vksne g barn. Alle barn skal ppleve at andre lytter når de har ne på hjertet. Barnehagen skal gså tilby kvalitet i planlagte høytlesnings- g samtalestunder. Dette stiller krav til persnalet, sm må vite hva gd språkstimulering er i frhld til det mangfldet av barn de møter i barnehagen. Gjennm arbeid med fagmrådet kmmunikasjn, språk g tekst skal barnehagen bidra til at barna: lytter, bserverer g gir respns i gjensidig samhandling med barn g vksne videreutvikler sin begrepsfrståelse g bruker et variert rdfrråd bruker sitt språk fr å uttrykke følelser, ønsker g erfaringer, til å løse knflikter g å skape psitive relasjner i lek g annet samvær får et psitivt frhld til tekst g bilde sm kilde til estetiske pplevelser g kunnskaper, samtaler, g sm inspirasjn til fabulering g nyskaping lytter til lyder g rytme i språket g blir frtrlige med symbler sm tallsiffer g bkstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. (Rammeplan ) Hrten kmmune - Arkivsak:10/ Jurnalpst:10/ Jurnaldat: Side 2 av 7

3 Barns språkutviklende lek Lek er livsutfldelse g glede g et mål i seg selv. Samtidig er leken den viktigste læringsarenaen fr barn på alle livsmråder. Ulike frmer fr lek stimulerer ulike sider ved språkutviklingen. Lek utvikler tenkning! Barn snakker fte fr seg selv mens de leker (egsentrisk tale). Gjennm denne måten å snakke på planlegger g styrer barna sine egne handlinger. I all aktivitet der barn bygger, lager g frmer i ulike typer materiale, gjør de nen grunnleggende erfaringer sm har svært mye å si fr språkutviklingen, nærmere bestemt utviklingen av en rekke grunnleggende begreper (tall g mengde, størrelse, lengde, farge, vekt g kvaliteter sm hard, myk, seig, sprø, ru, glatt sv). Materialet gir barna et grunnlag fr å klassifisere g rdne ting etter en bestemt egenskap, fr eksempel størrelse eller vekt. Det er viktig at de vksne samtaler med barna m det de lager g leker, slik at de får rd fr de egenskapene de har festet seg ved. (Høigård m.f., 2009) Pedaggisk dkumentasjn g prsjektarbeid Pedaggisk dkumentasjn kan beskrives sm en viktig faktr fr å utvikle «en reflekterende g demkratisk pedaggisk praksis» (Dahlberg, Mss & Pence 2001). Den kan slik bli viktig i et arbeid sm handler m å endre praksis, g den kan sees på sm nøkkelen til en psitiv endring. Den kan fungere sm et grunnlag fr et felles refleksjnsarbeid. Det er når en får synliggjrt barnas frestillinger, meninger, uttrykk g strategier i lek g annen aktivitet, at dkumentasjnen frtløpende kan legges til grunn fr, g får knsekvenser fr rganisering g videre planlegging av den pedaggiske praksisen (Lenz-Taguchi 2000). I Hrten kmmunes barnehager danner denne terien grunnlaget fr prsjektarbeid med barn. Språkutvikling Fase 1: Det grunnleggende systemet i språket, ca. 1 3-årsalderen Ordfrråd. Barna lærer rd sm er knyttet til de tingene g handlingene de har erfaring med i dagliglivet. Ordlæringen går seint i starten, men fra 1½ 2-årsalderen kmmer de inn i en intens «rdsamlerperide» på mtrent ett år. Det vil si at barna: sanser sine mgivelser babler, lytter g gjentar med varierende tnefall svarer med krppen, mimikk g gester setter rd på ting g persner bruker rd sm symbl, når tingen ikke er tilstede frstår flere rd enn de bruker Ordbøying. Barna tar i bruk hvedreglene fr bøying av rd. Unntakene står gjerne igjen. Derfr er det nrmalt at de sier syngte g gidde, håndene g brrer, gamlere g strere. Barna bruker flest substantiv, verb, nen prepsisjner, adverb g adjektiv. Setninger g tekst. Barna setter rd sammen til krte setninger (2 4 rd). Det kan vanligvis ikke sette flere setninger sammen til en liten frtelling ennå. De frstår lengre setninger enn de selv prduserer. Uttale. Barna får på plass de fleste lydene, men nen kan slite med rulle r, s, sj g tjukk l lyden. K g g erstattes fte med t g d. I løpet av tre års alderen har barna tilegnet seg hvedtrekkene i førstespråket (mrsmålet) sitt. Fase 2: Frbedring, stabilisering g rdfrråd, ca. 4 6-årsalderen Ordfrråd. Ordfrrådet vkser kraftig hs alle barn i denne periden, men variasjnen er str, avhengig av det språkmiljøet barna er i. Det vil si at barna: bruker nen verbegreper (fr eksempel frukt, dyr, kjøretøy, møbler g lignende). kan begreper sm lang/krt, tykk/tynn sv. kan følge høytlesning frteller m pplevelser i frtid g nåtid utfører frskjellige beskjeder Bøying. Bøyingsmønstrene kmmer på plass: sang, gav, hendene, brødre, eldre, større. Det vil si at barnet: Hrten kmmune - Arkivsak:10/ Jurnalpst:10/ Jurnaldat: Side 3 av 7

4 skiller mellm entall g flertall av substantiv kan srtere i kategrier Setninger g tekst. Barnet mestrer lengre setninger, først g fremst frdi de nå i økende grad kan benytte smård sm g, så, men, fr, når, hvis, at, sm.l. En del barn begynner gså å kunne binde flere setninger sammen, slik at det blir en liten frtelling. Men gså her kan det være stre frskjeller. Uttale. Lydene g knsnantgruppene kmmer på plass, kanskje med unntak av s g r. Begrepsfrståelse/ innhldssiden av rd g setninger i språket: Barnet bruker adjektiver sm: minst, få, flest.l. Barnet kan adressen hjem. Barnet frteller histrier uten støtte fra bilder eller andre hjelpemidler Barnet viser interesse fr frtellinger g bøker Barnet frteller enkle vitser Barnet kan si m rd rimer. Barnet har tilnærmet krrekt uttale Barnet har en setningsppbygging på 8 10 rd Samtalekmpetanse: Barnet kan ta imt g gi turvekslingssignaler, følge pp egne g andres innspill, g hlde fast på g videreføre et tema. Fase 3: Tekstutviklingsfasen, fra ca. 6-årsalderen g utver Rundt seksårsalderen kan vi vente at en del barn greier å frtelle en histrie i sammenheng uten at tilhøreren trenger å spørre fr å frstå hva barnet mener, eller fr at barnet skal kmme videre i frtellingen. I periden fram mt niårsalderen får barn grep m frtellingen, g m de grammatiske reglene sm gjelder fr hvrdan vi binder setninger sammen. (Temahefte m språkmiljø g språkstimulering i barnehagen) Utvikling g kartlegging av et gdt språkmiljø i barnehagen Viktige frutsetninger fr et gdt språkmiljø Den gde samtalen Ta utgangspunkt i det barna er interessert i. Etabler gd følelsesmessig kntakt mellm barn g vksne. Bli kjent med hvert enkelt barns behv, temperament, humør, preferanser g frhld deg til barnet ut fra dette. Stimuler til samtale utver her g nå -situasjner Utvid samtalen g gi den mer innhld ved fr eksempel å ta med fakta, sammenligninger g refleksjner ver ulike pplevelser. Fkuser på hvrdan du sm vksen bruker språket, sm fr eksempel taletemp, uttale, setningslengde g frenklinger av språket. Praktiser anerkjennende kmmunikasjn sm frståelse g innlevelse, bekreftelse, åpenhet, selvrefleksjn g avgrensing. Bruk alle rutinesituasjner sm stell, av- g påkledning g måltider til å snakke med barnet Sett navn på det du gjør sammen med barnet g frsikre deg m at barnet frstår. Stimuler til litterære samtaler Kartlegging av språkmiljøet. Hvilke situasjner i hverdagen preges av gde samtaler mellm barn g mellm barn g vksne på din avdeling? Hva gjør vi fr å fremme den gde samtalen? Har dere nen gde erfaringer dere vil nevne Hvilke utfrdringer har dere på dette mrådet? Side 4 av 7 Hrten kmmune - Arkivsak:10/ Jurnalpst:10/ Jurnaldat:

5 Barn sm ressurser fr hverandre Skap gde arenaer fr lek g samtaler, hvr barn lytter, argumenterer g tar hensyn til hverandres tanker g meninger. Se mangfldet sm en ressurs. Respekter barns egeninitierte språkmiljøer Anerkjenn barns utprøving av språket Lek g lek med språket Bidra til at barnet setter rd på følelser, pplevelser g handlinger. Legg frhldene til rette fr å fremme barns nysgjerrighet g sansestimulering. Bruk rmmet sm den tredje pedagg Tilby varierte materialer Gi barna tid g sted fr gd lek g samspill i mindre grupper Ta utgangspunkt i barnets interesser g erfaringsbakgrunn når gd lek skal rganiseres Bruk sang-, finger- g bevegelsesleker Gjør barna kjent med frmsiden av språket rd sm kan bety flere ting Tull g tøys med rd, rim g regler Stimuler til rllelek sm utvikler språkkder g lekesignaler, tekstkmpetanse, indre bilder, utprøving av språk g samtale. Bruk knkreter slik at usynelige rd blir synlige, rd knyttes til gjenstand g handling, sm igjen gir inspirasjn til samspill g lek. Dramatiser Stimuler til regellek Lek med begreper sm farge, klassifisering, srtering, prepsisjner Vær aktiv g støttende i leken Muntlig frtelling Dramatiser eventyr hvr barna lærer seg replikker, spiller ulike rller g øver seg på muntlig framføring Stimuler barnet til å frtelle egne frtellinger Stimuler barna til å samarbeide m frtellinger Bruk musikk, drama, frming g digitale verktøy i muntlige prsesser. Bruk knkreter / gjenstander fr å illustrere frtellingen. Høytlesing Les høyt med fkus på utvidet dialg g aktiv lytting Øv knsentrasjn g uthldenhet La barna høre g se bildene samtidig Lær barna gd bkskikk Les bøkene selv før de presenteres fr barna Er det situasjner i hverdagen hvr dere ser at barna er ressurser fr hverandre? Hva gjør dere fr at mangfldet av ressurser i barnegruppa kmmer til uttrykk? Har dere nen gde erfaringer dere vil nevne Hvilke utfrdringer har dere på dette mrådet? Er det ne ved leken på avdelingen dere vurderer sm særlig språkfremmende? Hva gjør dere fr at leken skal bli mer utviklende språklig? Har dere gde erfaringer dere vil nevne Har dere utfrdringer i arbeidet med å legge til rette fr lek? Hvilke frmer fr språklek (sm fr eks. regler, spntan riming, lek med rd fra ulike språk) pplever dere i hverdagen? Er språkleken initiert av barn g / eller vksne? Hva gjør dere fr å fremme språklek? Har dere gde erfaringer dere vil nevne Hvilke utfrdringer har dere på dette mrådet? Preges hverdagen av spntane frtellinger? Hva slags frtellinger frteller barn g vksne? Legges det pp til muntlige frtellinger i planlagte situasjner? I hvilke situasjner? Hvrdan? Hva gjør dere fr å styrke den muntlige frtellingen? Har dere gde erfaringer dere vil nevne Hvilke utfrdringer har dere på dette mrådet? Preger bøker hverdagen utenm planlagte aktiviteter? Bruker dere fte bøker i planlagte aktiviteter? I hvilke aktiviteter? Hva er en gd bk? Hvilke bøker fremmer gde samtaler? Side 5 av 7 Hrten kmmune - Arkivsak:10/ Jurnalpst:10/ Jurnaldat:

6 Gi barna varierte lesepplevelser Les fr barna hver dag Hvrdan g hvr fte bruker dere bibliteket? Er det gde erfaringer dere vil nevne Skriftspråkstimulering Frklar tekster, slik at de får en mening fr barna Tren på tegne- g skriveferdigheter Lag frtellinger, eventyr g små bøker der barna selv skaper tekst g illustrasjner Arbeid med gemetriske figurer Oppmuntre til å skrive g leke med bkstaver g tall, gså digitalt. Vksne er gde frbilder g bruker skriftspråket bevisst i hverdagssituasjner. Digitale verktøy La barna få erfaring med digitale verktøy Gi barnet ny kunnskap via PC en g bearbeid den til ny læring i samspillet mellm barnet g mgivelsene. Bruk digital dkumentasjn sm utgangspunkt fr samtaler g ny læring. Minritetsspråklige barns mrsmål Styrk barnas førstespråk, slik at de får et gdt grunnlag fr å lære nrsk sm andrespråk. Stimuler til samtaler på førstespråket. Bruk mrsmålsassistenter, freldre g lekekamerater med samme førstespråk. Minritetsspråklige barns nrsklæring Barn lærer andrespråket på samme måte sm de lærer førstespråket. Barna vil ha nytte av ulike tilrettelagte språklærings -situasjner. Stimuler barnets utvikling av rdfrrådet på nrsk Øke frståelsen av begrepet ved å vise i praksis, peke på g gjennm å ppleve det Hva finnes av bkstaver g skrift på avdelingen? Preges hverdagen av barns lesing g skriving? Hvrdan? Har dere satt i gang ne spesielt fr å vekke barnas interesse fr bkstaver g skrift? Hvilke utfrdringer har dere på dette mrådet? Hva har det betydd fr språkmiljøet å få PC g digitalt kamera? Har dere gjrt ne spesielt i dette arbeidet? Har dere psitive erfaringer på mrådet? Hvilke utfrdringer har dere på mrådet? Hvrdan preges hverdagen av språklig mangfld? Bidrar barnehagen til at barna er stlte av sitt mrsmål? Hvrdan? Får barn sm trenger det, ekstra støtte til å videreutvikle mrsmålet? Har dere gde erfaringer med mrsmålsarbeidet sm dere vil nevne Hvilke utfrdringer har dere på dette mrådet? Hvrdan legger dere til rette fr at barn skal begynne å lære nrsk når de er i startfasen? Hvrdan legger dere til rette fr videreutvikling av nrskferdigheter? Har dere gde erfaringer dere vil nevne Har dere utfrdringer på dette mrådet? Ivaretakelse av enkeltbarn i arbeid med språkmiljøet Alle barn må trekkes med i aktiviteter, sm fremmer språkutvikling, uansett hvr langt de har kmmet i sin egen utvikling. Opplever dere at arbeidet med språkmiljøet er til nytte fr enkeltbarn? Hvrdan? Alle barn må jevnlig delta på aktiviteter sm krever språklig samspill. Stimuler barnet til å være aktivt, trives g fungere best mulig i hverdagen. Samarbeid tett med freldre g spesialpedaggisk persnale Freldresamarbeid Frklar viktigheten av språkstimulering i daglig Hrten kmmune - Arkivsak:10/ Jurnalpst:10/ Jurnaldat: Side 6 av 7

7 kntakt, freldresamtaler g i freldremøter. Synliggjør pedaggisk dkumentasjn i arbeidet med språk. Understrek fr freldre til tspråklige barn hvr viktig det er at barnets førstespråk blir styrket g at barnet får mye g variert kntakt med nrsk språk. Bruk tlketjeneste etter behv g etter avtale med freldrene. Vurder m det er nyttig med et eget freldremøte fr freldre til tspråklige barn. Oversett infrmasjnsskriv til freldrenes aktuelle språk. På hvilken måte er freldrene inkludert i språkarbeidet? Kartlegging av barn med behv fr spesiell språkstimulering Mdellen er basert på Stvnermdellen Det er viktig at barnehagene blir ppmerksmme på barn sm strever med språket, slik at de kan kmme i gang med tidlig hjelp. Det finnes ulike metder g verktøy fr innhente infrmasjn m barnets utvikling. Observasjn av barn har alltid vært en del av barnehagens rdinære virksmhet g mfatter både tilfeldig g systematisk bservasjn. Kartlegging av enkeltbarns språkutvikling mfatter alt man gjør fr å finne ut hvr barnet står i utviklingen. En slik kartlegging er bare aktuelt dersm barnet har vansker med språket. En kartlegging kan være en systematisk bservasjn, utført med et kartleggingsverktøy eller ut fra kategrier man har satt pp selv. Kartleggingen må alltid tlkes g vurderes. Persnalet må tenke igjennm spørsmål sm fr eksempel: hva er målet med kartleggingen?, vil kartleggingen få fram både hva barnet mestrer g hva det ikke mestrer?, egner verktøyet seg fr t -språklige barn?, legger verktøyet pp til å vise bredden i barnets språkkmpetanse?. En mer mfattende kartlegging er ikke en sak fr barnehagen alene, men må skje i samarbeid med spesialutdannet persnale, ftest knyttet til PP- tjenesten i kmmunen. Testing g diagnstisering av språket faller utenfr det barnehagen selv kan gjøre. Innhldet i denne planen gir et gdt grunnlag fr å bservere alle barn, å frebygge frsinket språkutvikling g å ansvarliggjøre persnalet til å gi tidlig g gd hjelp. Planen gir føringer fr valg av mål g tiltak i barnehagens årsplan. Barnehagene i Hrten benytter spesielt metder sm prsjektarbeid med barn g pedaggisk dkumentasjn g integrerer språkarbeidet i dette. Hrten 19.mai 2010 Kari Branæs Rnny Nesse Anette Hauge Frøydis Stenersen Berit Hlien Hanne Bakke - pedaggisk leder på 0-3 årsgruppe i Rørehagen barnehage - styrer på Fagerheim barnehage - pedaggisk leder på 0-3 årsgruppe i Strandparken barnehage - pedaggisk leder på 3-5 årsgruppe i Bjørnestien barnehage - pedaggisk leder på 3-5 årsgruppe i Karljhansvern barnehage - rådgiver Tjenestemråde barnehager Hrten kmmune - Arkivsak:10/ Jurnalpst:10/ Jurnaldat: Side 7 av 7