ÅRSPLAN Hovin skole og barnehage avd. barnehage «VI KLATRER SAMMEN I EI LEVEDYKTIG BYGD»

Transkript

1 ÅRSPLAN Hvin skle g barnehage avd. barnehage «VI KLATRER SAMMEN I EI LEVEDYKTIG BYGD» 1

2 INNHOLD Innledning s. 3 Kntaktinfrmasjn s. 4 Barnegruppa s. 5 Dagsrytme s. 6 Merkedager g aktiviteter s. 7 Årets temaplan s. 8 Rammeplan fr barnehagen s. 9 Omsrg s.10 Lek s.11 Danning s.12 Læring s.13 Barns rett til medvirkning s.14 Barnehagens fagmråder s.15 Overganger i barnehagen s.17 Smmerfugltid -Pedaggisk plan sklestartere s.18 Satsingsmråder i Tinn s.19 2

3 INNLEDNING Årsplanen er viktig fr alle sm har et frhld til vår barnehage. «Rammeplan fr barnehagen» sier ne m dette: «Årsplanen er et arbeidsredskap fr barnehagepersnalet g dkumenterer barnehagens valg g begrunnelser. Årsplanen kan gi infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid til.» Planen skal altså vise hvrdan vi jbber med verrdna mål, g hvrdan vi ivaretar barnas behv g fremmer deres utvikling! Det er 4 begreper sm står sentralt i alt vårt arbeid. Det er OMSORG, LEK, DANNING OG LÆRING. I planen har vi laget nen tankekart fr å vise hva vi, ut ifra et pedaggisk ståsted, legger i disse rdene. Rammeplanen viser gså til hvilke fagmråder sm vi skal være innm i løpet av barnehageåret. På s. 15 er det en krt beskrivelse av fagmrådene. I løpet av 5 barnehageår skal vi gjennm alle deler av fagmrådene! I tillegg til årsplanen har barnehagen mer detaljerte perideplaner. Da har vi egne temaer sm vi jbber med i krtere eller lengre tid. Innenfr peridene legger vi pp til ulike aktiviteter sm fanger pp deler av de frskjellige fagmrådene. I løpet av året er vi innm alle fagmrådene flere ganger g på ulike måter Samarbeid mellm hjem g barnehage freldres medvirkningsrett er viktig, g har fått et eget avsnitt i Rammeplanen. Vi har ikke et eget avsnitt i vår årsplan, men dette gjennmføres løpende i daglig kntakt. Ellers gir fresatte innspill til, g får gjennmgang av, årsplan g månedsplaner med de på freldremøter g samtaler. Trafikksikkerhet, rutiner ved parkering g annet tas pp med freldre. Barns medvirkning har gså fått egen plass i Rammeplanen, g mtales spesielt i årsplanen. Fr ss betyr det at vi legger til rette fr at barna skal bli sett g hørt. Avhengig av alder, utvikling g individuelle frskjeller får de være med på daglige beslutninger i barnehagen. Barna skal gjennm flere vergangsfaser fra de begynner her, g til slutt frlater ss fr å starte på sklen. Årsplanen viser litt m hvrdan vi jbber med dette. Kmmunen har en egen plan sm mhandler vergangen fra barnehage til skle. Ellers er årsplanen et ppslagsverk, med kntaktinfrmasjn, infrmasjn m rganisering av hverdagen, de ansatte, mv. Årsplanen legger vi ut på hjemmesida der blir det gså lagt inn linker til mer infrmasjn m bl.a. fagmråder g rammeplanen. 3

4 Tlf. avdeling: / Pedaggisk leder: Lise: Eldbjørg: Hjemmeside Enhetsleder: Helene Bakka, / E-pst: Eldbjørg Vågen 60% Pedaggisk leder Lise Rue-Hernes 75% Barnehagelærer/ped.leder Vernica Urdalen 80% Barne- g ungdmsarbeider Karin Meland 40% Barne- g ungdmsarbeider Bente M. Men 60% Assistent Laila Stålen 44% Assistent Ringe-til-vikarer: Britt Mailund Silvia Jhansen Assistent Assistent SFO: Telefn Vernica Urdalen Barne- g ungdmsarbeider Bente M. Men Assistent 4

5 ÅRETS BARNEGRUPPE Barnehagen: 2013: Amalie Pulsen 2014: Tindra Ulrika Vldum 2015: Nra Sfie Rue-Hernes Lilly Pulsen 2016: Pernille Marie Kattai-Eira Birk Rlf Olanger Vldum Nils Jhann Saur Halvr Smedsrud Bakka SFO: 2012: Thea Gustavsen Kleiverud Henning Graver Sndre Skjæret Bakka 2011: Trjus Haugan 2010: June Vågen Saur 5

6 DAGSRYTMEN I BARNEHAGEN 07:00 Barnehagen åpner SFO er i barnehage til sklen åpner fr dagen 08:15 Barna smører egen frkst Rlig leik, brdaktiviteter Mandag: Førskle = «Smmerfugltid» Onsdag: Turdag 09:00 Samling i grupper tilpassa alder 09:30 Pedaggiske aktiviteter i grupper tilpassa alder/nen dager uteaktiviteter fr liten gruppe 11:30 Lunsj. Varm mat èn gang i uka Småbarna sver ute i egne vgner 12:30 Uteaktiviteter 14:30 Fruktmåltid, alle får en halv frukt hver, nen har med seg niste/yghurt hjemmefra Ute- eller inneaktiviteter 16:30 Barnehagen stenger 6

7 Merkedager, tilstelninger g aktiviteter Uke 38: Brannvernuka 11.11: Farsdag 02.12: Julegrantenning utenfr Samfunnshuset??: Julevandring i kirken Uke 49-51: Juleverksted g juleks i barnehagen : Luciadagen 13.12: Førjulskveld fr stre g små i barnehagen 21.12: Nissemarsj sammen med sklen 06.02: Sameflkets dag 10.02: Mrsdag Uke 7: Markering av mrsmålsdagen 11.04: Påskelunsj. Vi planlegger sammen med sklen en fin lunsj fr alle barna g persnalet på enheten.??`` Freldrekveld i barnehagen 17.mai: Vi øver på å gå i tg den 16.05, g har aktiviteter i barnehagen i frkant av nasjnaldagen 05.06: Danmarks nasjnaldag 06.06: Sveriges nasjnaldag 12.06: Russlands nasjnaldag 13.06: Smmerfest fr stre g små ved hele enheten. Barnehagen er med på litt underhldning sm vi øver inn. Eget pplegg fr de sm skal begynne på sklen med utdeling rammer g cd med bilder av barna : Siste skledag før smmerferien Uke 28-30, 8.juli-28.juli: Barnehagen/SFO har smmerferie 24.02: Estlands nasjnaldag 01.03: Slfest sammen med sklen 03.03: Fastelavn 12.03: Barnehagedagen med tema: «Kunst, kultur g kreativitet» Bursdager: Hvert barn er i fkus på sin bursdag. Det er viktig at barnet skal framheves psitivt. De får medvirke mye på dagen sin. Vi flagger ute. Barna har med seg valgfri bursdagsks hjemmefra g tar med i barnehagen. Dette har tidligere blitt bestemt på freldremøte. De får velge hvilken farge g mtiv de vil ha på bursdagskrna si. Vi pynter g barnet får ha på seg bursdagskappe Planleggingsdager barnehage/sfo stengt: 17.august, 9.nvember, 2.januar, 11.mars, 31.mai 7

8 ÅRETS TEMAER AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI DY R E L I V O G JA K T SANSING I NATUREN SANSEROM UTFORSKE FARGER F R I L U F T S L I V M E D G O D O G S U N N M A T U T E - K L A T R E J U N G E L E N O G A N D R E T U R M Å L JUL PÅSKE SANG OG MUSIKK M AT E M AT I S K L E K O G U N D R I N G B A R N E H A G E D A G E N V E N N S K A P O G F E L L E S S K A P Tyttebærgruppa = tåringene Blåbærgruppa= tre-femåringene D R A M A L E K V E R D E N S A R V E N

9 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Det er vedtatt ny Rammeplan fr barnehagene. Den gjelder fra På de neste sidene er det en krt presentasjn av innhldet, med frmål g fagmrådene vi jbber etter i barnehagen. Vi håper dette gir dere nyttig infrmasjn m hvrdan vi jbber g m de pedaggiske rammene vi skal jbbe innenfr. Hele rammeplanen, g mer infrmasjn, kan dere finne på Utdanningsdirektratet sin hjemmeside; 9

10 Frmål: Barnehagen skal ivareta barnas behv fr OMSORG I BARNEHAGEN SKAL VI: Respekt Åpenhet g varme Ha gde samtaler med barna Trygghet Tillit Være lydhøre verfr barnas uttrykk Sensitivitet Gi psitive tilbakemeldinger Tilknytning OMSORG Trivsel Lære barna å vise msrg fr hverandre Si hei g ta på barnet Empati g nestekjærlighet Bli sett Bli frstått Relasjner Trøste g gi et fang å sitte på Være tilstede hele tida Gi barna r g hvile 10

11 Frmål: Barnehagen skal ivareta barnas behv fr LEK Læring Inkludering Felles pplevelser Bearbeiding av inntrykk, erfaringer g følelser LEK Utvikling Vksenstøtte I BARNEHAGEN SKAL VI: Anerkjenne lekens egenverdi Legge til rette fr lek Verne m leken Mestring Ssial kmpetanse watch?v=uzkjicahhsq Gdt fysisk lekemiljø Språk Vennskap g relasjner Glede Gi nye impulser g bidra til å videreutvikle leken Hjelpe alle barn lek på en arena de trives Være tilstede g delta ved behv 11

12 Frmål: Barnehagen skal fremme DANNING Tleranse fr mangfld Samtaler Fellesskap Utvikling Lek Påvirkning I BARNEHAGEN SKAL VI: Være gde medvandrere Lytte Nysgjerrighet Livslang læring Ssial kmpetanse DANNING Opplevelser Hldninger Identitet Være støttende Gi barna tilhørighet Være anerkjennende Legge til rette fr meningsfulle pplevelser Utfrdre barnas tenkning Hjelpe barna til å bli den beste utgaven av seg selv Handlinger Erfaringer Selvstendighet 12

13 Frmål: Barnehagen skal fremme LÆRING Nye situasjner Anerkjennelse Utvikling Læring gjennm lek Perspektiver Samhandling Fellesskap Mestring Kunnskap g ferdigheter I BARNEHAGEN SKAL VI: Tilrettelegge fr læring Legge til rette fr lek Imprvisere Bruke erfaringer g kmpetansen vår Skape nysgjerrighet LÆRING Kreativitet Gi variasjn i læringsfrmer Utfrskning Refleksjn Filsfere g undre ss sammen med barna på deres initiativ Bruke hele krppen g alle sanser Undring Stimulerende miljø 13

14 Barns rett til MEDVIRKNING I BARNEHAGEN SKAL VI Ivareta barnas rett til medvirkning ved å Legge vekt på barnas alder, erfaringer, individuelle frutsetninger g behv Valg mellm aktiviteter Videreutvikling av lek Valg av sanger Åpne spørsmål Lage g smake mat Ta hensyn til barnas ulike uttrykksfrmer Lytte til barnas ønsker g synspunkter Planlegge aktiviteter sammen med barna Spntanitet Lesekrk variert utvalg, gå på bibliteket MEDVIRKNING Barnas dag Variasjn - fysisk tilrettelegging Felles planlegging Kreativitet Samtaler med barn 14

15 Barnehagens fagmråder: viktig fr barnas trivsel, allsidige utvikling g egenverdi. De er en viktig del av barnas hverdag. Barnehagen ser verdier g fag sammen i planlegging g gjennmføring av alle daglige gjøremål g aktiviteter. Kmmunikasjn, språk g tekst Utvikling av språkfrståelse g kmpetanse gjennm daglige samtaler, lek, rim g regler, lesing g pplevelser. Persnalet bruker alle situasjner i hverdagen til å støtte barna i deres språkutvikling. Vi skal bidra til at: Barna kan uttrykke seg på mange måter, Bruker språket bevisst i lek, relasjner g knflikter Gleder seg ved høytlesing, frtellinger, sang g samtale Krpp, bevegelse, mat g helse Barna skal ppleve glede ved bevegelse, mat g matkultur. Persnalet skal være aktive g støttende i lek, så barna tar utfrdringer g pplever mestring. Vi legger til rette fr: At barna utvikler gde rutiner i frhld til hygiene, ksthld, matlaging g ved måltider. Allsidige aktiviteter sm gir barna fysiske utfrdringer så de kan ppleve mestring på ulike måter At barna utvikler et bevisst frhld til egen krpp Kunst, kultur g kreativitet Barna skal få egne erfaringer med kunst g kultur i ulike frmer. De skal få anledning til å videreutvikle sine kreative evner Vi jbber med dette ved å: Ha varierte aktiviteter rundt faget Samtale med barna m egen g andres kunst Ha temaer med ulike tradisjner g kultur i krtere g lengre perider Eksempel: når vi jbber med tema JUL blir det fag sm mat, kultur, kreativitet, religin, nærmiljø, samfunn, frmer, g alltid kmmunikasjn g språk g kanskje er vi innm ennå flere mråder 15

16 Fagmrådene, frts Natur, miljø g teknlgi Antall, rm g frm Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn Barna skal utvikle glede ver naturen, g få mange g varierte psitiver erfaringer i naturen! I barnehagen skal vi: Bruke naturen til lek, utfrsking, undring g læring Gi barna kunnskap m dyr g dyreliv, planter g planteliv, g menneskers liv Reflektere sammen med barna m ulike sammenhenger g variasjner i naturen. Oppdage g utfrske, frstå sammenhenger i natur samfunn univers! Vi mtiverer g tilrettelegger fr barnas utvikling ved å: Bruke matematiske begreper i alle hverdagsaktiviteter, inne g ute Bruke spill g andre pedaggiske verktøy fr å fremme nysgjerrighet g utvikling Legge til rette fr matematiske erfaringer i lek g hverdag Ha utdypende samtaler med prblemløsning i fkus Kjennskap til tradisjner, verdier g høytider i ulike religiner g livssyn. Snakke m g undre seg ver filsfiske spørsmål gi grunnlag fr videre refleksjn. Barnehagen skal bidra til barnas utvikling ved å: Frmidle frtellinger g skape rm fr pplevelser g samtaler Filsfere g undre seg sammen med barna Markere høytider g merkedager både kristelige g fra andre religiner. Innsikt i g erfaring med demkrati nærmiljø, samfunnet g verden g med lkale tradisjner, arbeidsliv g kultur. Vi arbeider med å: Oppmuntre barna til deltakelse; medvirkning Intrdusere barna i ulike deler av lkalmiljøet g samfunnet ellers. Bli kjent med ulike tradisjner g levesett i vårt eget land Lære barna m trafikk g hvrdan vi ppfører ss sm små trafikanter. Veiledning fra Trygg trafikk 16

17 ETABLERE GODE RELASJONER EMPATI NYE INNTRYKK OG ERFARINGER TILKNYTNING TRYGGHET OG OMSORG TILVENNING: SAMSPILL GOD TILPASNING INNLEVELSE I BARNETS VERDEN KROPPSSPRÅK ER DE SMÅ BARNAS UTTRYKKSMÅTE Tinn kmmunes plan fr vergang fra barnehage til skle: trykk her OVERGANGER I Hvin barnehage møter barna t typer verganger. Den første er når barnet begynner i barnehagen. Persnalet samarbeider med freldrene fr å legge til rette fr trygg g gd start i barnehagen. Vi har tett ppfølging ved tilvenning g i den første tiden slik at barnet pplever tilhørighet g trygghet til å leke, utfrske g lære. Den andre vergangen er mellm barnehage g skle. Vi legger til rette fr en trygg g gd vergang til skle g evt. SFO. Gjennm barnehagetida får de med seg erfaringer, kunnskaper g ferdigheter sm gir dem et gdt grunnlag g mtivasjn fr å begynne på sklen, g tr på egne evner. Førskle er en viktig del av det siste året i barnehagen. Kmmunen har en egen plan fr vergangen mellm skle g barnehage. Gjennm ppfølging av planen sikrer vi at barna blir gdt kjent med hva sm skjer i sklen g SFO. Barnehagen g sklen har gd kntakt i prsessen. I Hvin nyter barna gdt av det tette samarbeidet vi har hele tida! BRUKE FAGOMRÅDENE LÆRING PÅ MANGE MÅTER VARIERTE AKTIVITETER MEDVIRKNING FØRSKOLE: SAMHOLD ARBEIDSBOK/ DOKUMENTASJONSBOK FORVENTNINGER FØR SKOLESTART BARNAS INITIATIV OG INTERESSER UNDRING OG UTFORSKING 17

18 Smmerfugltid! Pedaggisk plan fr sklestartere i Hvin Vi har ett barn i det eldste kullet i år, g årets plan bærer preg av at den er veldig tilpasset dette barnet. Hvedtrekkene i planen vil gå igjen i seinere år, med ulik vekt på de enkelte hvedpunktene. Barnet har selv valgt å kalle dette fr «Smmerfugltid». Her skal vi leke, lære g utfrske de fleste temaer sm er nevnt under her. Ne av dette krever samhandling med andre barn, dette løser vi ved å ha fkus på nen temaer i sammenhenger der flere av de yngre barna har aktiviteter i en gruppe. På våren vil vi gså av g til ta med barn fra kullet under, så de kan samarbeide m enkelte aktiviteter, tilpasset begge. Nedenfr finner dere hvedtemaene fr året, sammen med årets stikkrd under hvert tema. Lek g ssial kmpetanse Vi snakker, leser g hører m dette i smmerfugltiden, g tar det pp sammen med andre barn i samlingsstund. Vi bserverer barna i lek, g veileder der det er hensiktsmessig. Vennskap g fellesskap er et av hvedtemaene i barnehagen i år. Dramatisering på flere måter brukes sm verktøy i dette temaet. Vi legger pp til treff med nen av de andre sklestarterne i Tinn i løpet av barnehageåret. Rim/regler/sang Musikkgleden er str, g vil brukes sm utgangspunkt her g i str gruppe ellers. Språkleker med rim g regler g andre temaer Skape nysgjerrighet fr navnet sitt, telling g bkstaver Skrive navn, utfrsker bkstaver g tall. Oppgaveark tilpasset alder g mdenhet. Knkreter i praktisk lek gså sammen med andre barn. Blyantgrep g klippetrening Lage egen bk der mye vi har drevet med klippes ut g limes inn. Tegning g skriving tilpasset barnets nivå. Selvstendighet Påkledning, dtrening g knyting av lisser mv. er viktig å ha mest mulig på plass før sklestart Vi jbber med dette i den grad vi ser behv, g bruker bl.a. lek, alene eller sammen med andre barn, sm verktøy. Trafikk g vennskap Beltedyret Tarkus er pptatt av sikkerhet i trafikken. Vi har fkus på dette hver gang vi er på tur g gå etter veien. Det siste året i barnehagen snakker vi mye med barna m trafikksikkerhet. Ksthld g matlaging Friluftsliv g sunn mat ute er tema i år, g de største er spesielt viktige her. Tur g matlaging i bålpanne eller på bål, varm mat inne en dag i uka, der smmerfuglbarnet vårt er med å lager mat annenhver uke i perider. Verdensarven Tinn har et felles pplegg m verdensarven fr alle sklestartere i kmmunen. I år tar vi med ett av de yngre barna på dette. Verdensarvkasse: vi har fått ei kasse med ulikt type materiell til bruk fr alle barna, g har aktiviteter ut ifra materiell med veiledning. Til våren skal vi lage et eget vannkraftverk ute. 18

19 SATSINGSOMRÅDER I TINN Tinn kmmune arbeider systematisk fr å øke kmpetansen i barnehagene i Tinn. Gjennm krtere g lengre perider, avhengig av tema, arrangerer barnehagene felles kurs g møter fr alle sm jbber i barnehagene. De 3 temaene sm er i fkus i er: Implementering av (=sette i verk, realisere) den nye Rammeplanen Barn sm bekymrer Verdensarven Rammeplanen har str plass i år sm i fjr, g i år skal vi jbbe mest internt i barnehagene. Rammeplanen gir føringer fr alt i barnehagen hvrdan g hvrfr vi legger pp dagene sm vi gjør. Derfr er det viktig at alle sm jbber med barna har best mulig kunnskap m Rammeplanen. «Barn sm bekymrer» er et prsjekt der alle sm jbber med barn i ulike sammenhenger i kmmunen vår er med. Gjennm arbeid med barn kmmer alle en eller annen gang brti barn sm bekymrer ss mer enn nrmalt. Dette er ikke lett å håndtere. Prsjektet startet i fjr, g i er temaene «Barn sm lever i bekymringsfulle frhld». I frbindelse med prsjektet hat Tinn laget en egen side: Verdensarven begynner å få sin faste plass i årlig arbeid med barn g unge. Alle sm vkser pp i Tinn skal få lære g ppleve hva Rjukan g Ntdden sin verdensarv-status betyr, g har betydd, fr samfunnet vårt. Fr barnehagebarna medfører dette nen turer g pplevelser gjennm året. Freløpig er det 5-åringene sm får tilbud m å være med på nen felles arrangementer i Tinn en m høsten, g en på våren. I år skal gså alle ansatte i barnehagene være med på felles fagmøter med verdensarven sm tema. 19