HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK

Transkript

1 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2016 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1

2 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på Veslefrikk, side 3 Vi er pptatt av, side 4-8 Aktiviteter, side 9 Satsningsmrådet leik, side Temaarbeid, side 12 FRISKUS- prsjekt, side 13 Dagsrytme, side Freldresamarbeid, side 16 Kmpetanseheving, side 17 Diverse, side

3 AVDELINGEN VÅR Veslefrikk er i år en 2-4 års avdeling med til sammen 15 barn frdelt på 14 plasser. Det er 5 barn født i 2013 g 10 barn født i PERSONALET PÅ VESLEFRIKK Mariann Halvrsen Sandberg, pedaggisk leder 100 % Lise W. Bendiksby, pedaggisk leder 100 % Kristin Syvertsen, barne- g ungdmsarbeider 100% Bente Grøterud, assistent 60 % Aina M. Midtskgen, assistent 40 % g vikar Therese Mauseth, barnevernspedagg 20 % 3

4 VI ER OPPTATT AV På Veslefrikk skal barna bli tatt gdt i mt hver dag. Dette gjør vi ved å hilse på barnet, snakke med dere freldre g tilby et fang dersm barnet trenger det i avskjedssituasjnen. Trygge dager Vi er pptatt av at barna skal ha trygge dager i barnehagen. Det ønsker vi å ppnå gjennm å vektlegge msrg, ved å gi barna ks g nærhet. Vi er bevisste på å gi de nye barna tiden de trenger til å bli kjent i barnehagen, med hverdagen vår, andre barn g persnalet. Det er individuelt hvr lang tid barna trenger på å bli trygge ved ppstart, g vi tilrettelegger deretter. Vi ønsker et gdt samarbeid med dere freldre fr å tilrettelegge en så gd ppstart sm mulig fr akkurat deres barn. Trygghet er grunnleggende fr videre utvikling, g kan danne et viktig grunnlag fr barnas psykiske helse. Vi håper at barna etter hvert føler tilknytning til Veslefrikk, g at vi gir dem mulighet til å knytte vennskap seg imellm. Vi er gså pptatt av å tilrettelegge dagen best mulig fr barna sm har vært på avdelingen fra før. De trenger tid til å bli kjent med den nye hverdagen sin. Det blir mange nye barn å frhlde seg til, g nye freldre sm er ukjente fr dem. Det er både spennende g uvant på en gang. Fr dem er det gså en trygghet å kmme i gang med de faste rutinene de er vant til, g spennende aktiviteter. «Barn har rett til msrg g skal møtes med msrg. Barnehagens persnale har en yrkesetisk frpliktelse til å handle msrgsfullt verfr alle barn i barnehagen. Omsrgsfrpliktelsen stiller krav til persnalet m ppmerksmhet g åpenhet verfr det unike hs hvert enkelt barn g det unike i situasjnen g i gruppen». Rammeplan fr barnehager, s. 29 4

5 Barns medvirkning Medvirkning handler m at barna skal få påvirke hverdagen sin. Vksne må kunne ta barneperspektivet, være bservante på barnas interesser, tanker g ønsker sånn at barna føler seg frstått. Vi må ta barna på alvr fr å kunne ta deres initiativ, g sette det ut i verden. Det kan være de små hverdagslige ønskene g behvene, eller ne barna viser str interesse fr. Nen tanker fra barna dras videre med i planene våre g kan bli et tema. I fjr hadde vi f.eks. en hel prins- g prinsesseuke etter samtaler med barna, g frdi vi så at barna elsket utkledningstøy av prinsessekjler, hatter g pensk. Dette er et eksempel på et initiativ fra barna sm vi bserverte, g tk tak i. Barna skal føle seg frstått gjennm det vi gjør, hvrdan vi legger pp dagen g hvrdan vi utfrmer deres leikerm. Stadig frandrer vi avdelingen etter barnas interesser g månedens temaarbeid. Nå utver høsten skal vi ppgradere kjøkkenkrken, lesekrken g lage et dyrehjørne. Barns rett til medvirkning krever tid g rm fr å lytte g samtale. Den pedaggiske virksmheten må rganiseres g planlegges slik at det gis tid g rm fr barns medvirkning. Slik kan barn bli mtiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige g ansvarsfulle vksne sm tar hensyn til hele gruppen. Rammeplan fr barnehager, s. 18 5

6 Bli sett g hørt Vi er pptatt av at barna skal bli sett, g vi er bevisste på den stre betydningen det har g tar dette på alvr. Vi ønsker at barna hs ss skal ppleve vksne sm har tid g er tilgjengelige. De skal ha mulighet til å sitte på et fang, få en klem g bli tatt vare på. Omsrg, ks g nærhet er viktige g beskrivende rd fr vår hverdag gjennm hele året. I hverdagen vår er det gså mye glede g humr. Dette gjelder både blant stre g små, g er viktige faktrer fr at alle skal trives. At vi ser barna innebærer gså at vi lytter til det de har å si g tlker deres følelsesmessige uttrykk. Vi vil ppfrdre barna til å vise hva de mener g vil. Vi er bevisste på at vi ikke bare skal prate til barna, men med dem. Det er da vi kan få til de gde samtalene g magiske øyeblikkene sm er så viktige. Ut i fra at vi ser, lytter g prater med barna vil vi anerkjenne deres uttrykk, g ta hensyn til deres individuelle behv. Det kan fr eksempel være at barna har ne ulik dagsrytme, sm igjen gjør at vi må se an dagene g være fleksible i planene våre. Enkelte dager må vi gså gjøre m planene pga. sykdm blant persnalet. Barnas sikkerhet g at barna får trygge dager er selvfølgelig i høysetet, g er viktigere enn at vi får gjennmført aktiviteten vi har satt på planen. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvr. Barn må støttes til å undre seg g stille spørsmål. De må ppmuntres aktivt til å gi uttrykk fr sine tanker g meninger g møte anerkjennelse fr sine uttrykk. Der hvr barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mbbing g manglende empati. Rammeplan fr barnehager, s. 18 6

7 Mestringsfølelse Vi er pptatt av at barna skal føle mestring i løpet av dagen, få mulighet til å utvikle seg g få tillit til seg selv. Det krever støttende vksne sm ser hvert enkelt barn g ppmuntrer alle til å prøve g å klare selv. Vksne må være engasjerte i barnas aktivitet, g være støttende der de møter utfrdringer. Dette gjør vi ved å gå fran fr å vise, gå ved siden av fr å støtte, g trekke ss litt tilbake da vi ser dem klarer mer selv. Utfrdringen kan f.eks. være å balansere på en planke, eller å klatre pp en klatrevegg. Fr de aller minste kan det være å kmme seg ppi sandkassa på egenhånd. At vksne da deler øyeblikket med barna har str betydning fr barnas mestringsfølelse. Vi ønsker å tilrettelegge allsidige aktiviteter g gi barna ppgaver sm utfrdrer dem på ulike mråder. Vi må da ta hensyn til hva det enkelte barnet klarer ut fra sitt ståsted g alder. Språk Det blir et strt fkus på språk hs ss i år. Therese kmmer inn til ss hver fredag, hvr hun skal være fra 9.00 til I denne tiden skal hun tilrettelegge fr aktiviteter sm fremmer språklige ferdigheter g skaper nysgjerrighet hs barna, spesielt med de fem eldste barna på avdelingen. Dette vil skje gjennm leik med barna, dagligdagse rutiner g gjøremål. F.eks. ved brdaktiviteter, i dukkeleiken, ved bleieskift eller hun kan ta med seg nen barn fr å dekke på brdet. Språk kan stimuleres i alle settinger. Nen fredager vil Therese sammen med Mariann ha gruppeaktiviteter med de fem eldste barna, sm f.eks. sangsamlinger eller andre lystbetnte aktiviteter hvr vi bruker språket aktivt. Denne gruppa kmmer gså enkelte dager til å ha aktiviteter sammen med de andre 3- åringene på Askeladden g Tyrihans. Vi kmmer gså iblant til å spise på fellesrmmet med denne gruppa. Målet er at 3-7

8 åringene hs ss skal få språkstimuleringen g utfrdringene de trenger til sin alder g sitt nivå. Vi har mye fkus på språk gså i det daglige på avdelingen. Det være seg gjennm tale hvr vi gjennm hele dagen setter rd på tingene rundt ss, det vi gjør, g frskjellige følelser. Vi har fte sangsamlinger, sm er en viktig kilde til språkstimulering. Spesielt bra er det med sanger med bevegelse, sm gjør at alle barna kan være med på sangen selv m de ikke kan synge den. De nynner kanskje litt, g er ivrige med på bevegelsene. Fysisk aktivitet er viktig fr språkutviklingen, dette er vi bevisste på i det daglige med mye uteleik g krppslige utfrdringer. Vi er gså pptatt av at språk er mer enn bare rd, g at barna skal få muligheten til å uttrykke seg g føle seg frstått gjennm flere måter. Vi hjelper barna fte med å frstå andres krppsspråk. F.eks. hvis et barn snur seg vekk g lager lyder, må de andre barna frstå at hun/han ikke liker det sm skjer. Språket er tydelig selv uten rd. Vi kan gså ta tak i det å kunne sette rd på f.eks. det man ikke liker, g klare å si: «Nei», eller «vil ikke». Vi er gså bevisste på kmmunikasjn gjennm musikk, dans g frming. Musikk er viktig fr å kunne uttrykke seg, frdi musikken fte kan skape stemninger sm ikke så lett kan frtelles eller uttrykkes med rd. Det kan være en terapi fr barna, hvr de kan gi uttrykk fr sine egne følelser gjennm instrumenter g dans. Det samme gjelder gjennm frmingsaktiviteter, sm f.eks. å male frskjellige farger på et lerret. 8

9 AKTIVITETER Det er mange frskjellige aktiviteter sm fregår i løpet av en barnehagehverdag. Vi vil krt si litt m nen av dem, slik at innhldet på månedsplanene kan bli tydeligere fr dere. Hver tirsdag har vi Friskus- dag på Veslefrikk. Denne dagen har vi en planlagt fysisk aktivitet i barnehagen eller vi går på tur. Dette står det mer m under Friskus- prsjektet. Sang, musikk g dans er viktig i hverdagen vår g vi har det fte. Det kan være sang med knkreter av dyr, sang-krt, musikk fra cd eller Ipad. Barna elsker å danse, g spiller gjerne instrumenter til. Vi har frskjellige frmingsaktiviteter sm maling, tegning, klipp g lim, gaver vi lager til jul, til slidaritetsukene sv. Ne av dette gjør g lager vi på avdelingen, andre ganger er vi på frmingsrmmet hvr vi har alt vi trenger av utstyr. Mini- røris: dette er en cd med sanger g tilhørende bevegelser. Barna deltar etter egen interesse. Enkelte dager deler vi barnegruppa. Dette kan være på bakgrunn av barnas ulike behv fr leik, utfrdringer, språklig stimulering sv. Samlinger med planlagt innhld, sm temasamlinger, eventyrsamlinger, sangsamlinger. Vi har gså spntane samlingspunkt når barna blir pptatt av ne i fellesskap. Vi har rdensbarnssamling nen dager i løpet av uka. Da synger vi Gd mrgen sangen g trekker et rdensbarn sm får sitte på egen pute. Barnet får trekke sangkrt g velge seg ett instrument. Vi teller barna g prater m hva vi skal gjøre denne dagen. Ved bursdagsfeiring får barnet velge mellm fruktspyd, smthie eller fruktsalat. Dette har vi psitive erfaringer med g det hjelper ss til å ha fkus på et sunt ksthld. På Veslefrikk feires barna med krne, sang, bursdagsstl g underveis tar vi bilder til permen. Vi henger pp flagg g plakat ute. Bursdagen feires nrmalt så nær dagen sm mulig, mens barna sm har bursdag på smmeren feires på avdelingens smmerfest i juni. 9

10 SATSNINGSOMRÅDE LEIK Leik er en grunnleggende væremåte fr barn. Den må respekteres g tas på alvr. Leiken er altppslukende, den krever fantasi g tid fr å vkse. Med dette mener vi at barn sm er i leik ikke har fkus på ne annet, de «bare er». Barn må gså bruke fantasien fr å drive den videre. Det er de vksnes ansvar at hverdagen i barnehagen gir rm fr leik, samspill g vennskap. Dette synliggjøres fr eksempel ved å ha dager med leik på månedsplanene, at vi snakker m g viser hvrdan vi bør være mt hverandre.l. Vksne skal legge til rette fr tid til gd leik, være tilstede g veilede barna i leiken g i eventuelle knfliktsituasjner. Dette gjør vi ved å være nær, kunne bidra med ne dersm barna henvender seg til ss. Det er gså vårt ansvar å tilføre leikemateriell g nye miljøer sm barna kan ta med inn i leiken. Persnalet bruker tid på faglig ppdatering m leik g har det på ulike måter sm tema på avdelingsmøter, persnalmøter.l. Vi skal være lekende vksne. Med dette mener vi blant annet vksne sm er tilgjengelig fr barna i deres leik, sm kan ta imt invitasjner til leik g ha en leikende hldning. «Barnehagen skal gi barn muligheter fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter» Barnehagelven 2 Barnehagens innhld, 2. ledd i Rammeplan fr barnehager, s

11 Leik fregår både inne g ute, hele dagen. Barna skal få være mye ute g vi er i hvedsak ute minst en gang i løpet av dagen. Nen tilpasninger gjøres når vi synes dette trengs, men sm regel er vi ute i «alt slags vær». Naturen kan by på alt barna trenger fr å få brukt alle sansene sine, få krppslige utfrdringer, ppleve bevegelsesglede g mestringsfølelse. «Utelek g uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen sm må tas vare på...» Rammeplan fr barnehager, s

12 Temaarbeid Leiken skal være g er fremtredende i barnehagen. Den påvirker hverdagen, aktiviteter g fkus vi har. Den er fr eksempel synlig i temaarbeidet vårt. Vi vil denne høsten jbbe med utgangspunkt i fagmrådene i rammeplanen, etter gde erfaringer fra i fjr. Disse fagmrådene er delt i sju, g vi begynner med det sm heter kmmunikasjn, språk g tekst. I frbindelse med temaarbeidet vil vi lage en egen samlingskrk, ha ulike samlinger g frmingsaktiviteter. Det vil vises dkumentasjn fra temaarbeidet på avdelingen. Fagmrådene flyter ver i hverandre g når vi jbber med ett mråde jbber vi sannsynligvis med flere gså. Det sm er avgjørende er hvilket fkus vi vksne har. Hvr lenge vi hlder på med hvert fagmråde vil tiden vise. Temaarbeidet kan påvirke hva g hvrdan barn leiker, g hva barna har tilgang til av materialer g leikemiljøer. «I ssialt samspill i lek g hverdagsaktiviteter skjer det fte en spntan kmmunikasjn knyttet til fagmrådene». Rammeplan fr barnehager, side 39 I ukene 41, 42 g 43 har vi slidaritetsuker i frbindelse med FN- frksten. Barna lager et prdukt sm vi selger på frksten. Vi har blant annet fkus på barnehagens fadderbarn disse ukene, g inntektene fra salget går til fadderbarnet vårt. Disse ukene fregår det mye felles i barnehagen sm kan være med å styrke vennskap g samspill mellm barna på tvers av avdelingene. I desember ønsker vi ss en rlig førjulstid. Vi har ikke spesielt temaarbeid, møter.l denne måneden. Vi kser ss litt ekstra g barna lager julehemmeligheter. Sm barnehage har vi nen felles tradisjner, g sm avdeling har vi gså våre egne. 12

13 Friskus- prsjekt «Friske barn i sunne barnehager» Friskus- prsjektet har pågått i barnehagene i Mdum kmmune i 2 år g mhandler blant annet fkus på fysisk aktivitet, ksthld, psykisk helse, vennskap g mbbing. Det er en egen Friskus- gruppe på kmmunalt nivå sm Kristin hs ss er med på g prsjektet skal være i fkus ute i de enkelte barnehagene. På Veslefrikk jbber vi med Friskus blant annet på disse måtene: Vi har egen Friskus- dag ute hver uke. Hvr lenge vi er ute avhenger av vær/vind g hvrdan barna trives. Det å leike ute, spise ute skal være en psitiv pplevelse fr barna. Etter hvert vil vi gå turer i nærmiljøet. Vi spiser lunsjen i gapahuken eller på tur, g har bål når det er lv. Dere skal pakke egen tursekk til barna med sitteunderlag, drikke g mat (gjerne ne sm kan grilles). Dersm dere ønsker kan barnet ha med ne ekstra, f.eks. frukt, turkjeks etc. Vi ppfrdrer til å ha egen matbks til lunsj denne dagen, da dette gjør det praktisk enklere fr ss. Sekken henger dere ute på knaggene ved døra når dere kmmer m mrgenen. Vksne sm bruker Friskustavla ved persnalinngangen. Her kan vi henge pp ulike aktiviteter sm barna kan delta på dersm de ønsker. Målet er å tilby ulike aktiviteter med et fysisk innhld. Vi har fte aktiviteter sm hinderløype inne/ute, mini- røris eller leik g løping i gangen. Vksne sm respekterer barna fr den de er g ønsker å se alle. Legger til rette fr vennskap, er pptatt av hva vi sier g gjør mt hverandre. Innenfr vennskap ligger gså det å frbygge mbbing. I tillegg til avdelingens Friskus- dager har vi gså felles Friskus-dager ute innimellm. Da har vi aktiviteter på tvers av avdelingene g vi spiser lunsj sammen. Tanken er at barna får være aktive g utfrdrer seg selv sammen med barn på de andre avdelingene. Innenfr Friskus- prsjektet har avdelingene hatt frskjellige ppgaver på utemrådet vårt i frhld til å lage nye g ppgradere leikemiljøer. Dette er ne vi viderefører gså dette året, ved å ppdatere mråder vi har jbbet med tidligere g ved å tilføre nye elementer g leikemiljøer. Det avdelingene lager til ute vil påvirke barnas leik g vi håper at det skal gi inspirasjn g uante muligheter fr barna i leiken. 13

14 DAGSRYTME Barnehagen åpner Vi er på fellesrmmet frem til ca g det er mulighet fr barna å spise frkst innen Når dere kmmer m mrgenen skal dere bli møtt av et vennlig persnale sm tar i mt akkurat ditt barn. Ca serverer vi litt frukt til de sm ønsker det. Dette er ne vi begynte med i frhld til «Friskus»- prsjektet, g vi pplever at barna har bedre energi gjennm frmiddagen m de spiser litt frukt sm mellmmåltid. Vi ser ann dagen når g m vi har samling, nen dager har vi mrgensamling ca. kl , g andre dager før lunsjmåltidet kl Enkelte dager har vi ikke samling. På frmiddagen har vi hvedsakelig vår utetid, siden det er sving/hviling etter lunsj. Aktiviteter sm temasamling, frming, hinderløype, eventyrstund etc. kan gså fregå i dette tidsrmmet. Vi kan gså ha planlagte aktiviteter ellers på dagen. 14

15 På Veslefrikk ønsker vi å bruke gd tid på stellesituasjnen, samt legging/stå pp fr å ivareta hvert enkelt barns behv fr nærhet g msrg. Barna sver eller hviler hver dag. Vi spiser igjen ca , da serverer vi gså frukt. Etter mat er det bleieskift, pprydning g leik inne/ute. Barnehagen stenger

16 FORELDRESAMARBEID Fr å gi barna g dere en best mulig dag ønsker vi gd kntakt med dere sm freldre/fresatte. Med det mener vi dialg g daglig kntakt, med beskjeder g infrmasjn sm går begge veier. I ppstartsperiden har vi ne ekstra kntakt, ved sms eller telefnsamtaler. I tillegg har vi freldresamtaler høst g vår. I disse samtalene har vi fkus på evalueringspunkter g ting dere ønsker å ta pp, i tillegg til infrmasjn m barna g deres hverdag fra vår side. Vi er åpne fr rs g ris på Veslefrikk g ønsker at dere gir ss beskjed dersm det skulle være ne dere tenker på. I år er det nye ppstartsamtaler fr alle barnehagene i Mdum, gjennm BIR(Barn i rusfamilier) sm er et tverrfaglig kmmunalt prsjekt. Det er utarbeidet en handlingsveileder fra prsjektgruppa fr ansatte sm jbber med barn. Den heter «Fra bekymring til handling», g ligger på kmmunens hjemmeside. Ut fra den er det utarbeidet en handlingsveileder til ppstartsamtalene, sm ped.lederene har fått pplæring i. Det blir gså et tema fr alle ansatte på en plan.dag i høst. Målet er å øke kmpetansen med alle sm jbber med barn, slik at alle ansatte blir i stand til å gjenkjenne signaler på at barn ikke har det bra g vita hva de skal gjøre fr å hjelpe barna. Vi må gå fra bekymring til handling. «Freldre g barnehagens persnale har et felles ansvar fr barns trivsel g utvikling». Rammeplan fr barnehager, s.20 16

17 KOMPETANSEHEVING Lise tar master i «barnehagepedaggikk g småbarnsvitenskap». Mariann tar videreutdanning i «læringsmiljø g pedaggisk ledelse i barnehagen». Vi er på sklen ca. en gang i måneden hver. Det vil disse dagene være vikarer på avdelingen. Til kmpetanseheving g arbeid med planlegging, gjennmføring g evaluering av barnehagetilbudet har vi avdelingsmøter g ped. ledermøter i løpet av uka. Når vi på Veslefrikk har møte er 2-3 andre vksne fra barnehagen på avdelingen sammen med barna. Ellers har vi enkelte planleggingsdager, internt g felles fr alle barnehagene i kmmunen fr å heve kmpetansen, g fr å ha faglig refleksjn. I tillegg har vi ca. 6 persnalmøter i året på kveldstid, gså med fkus på faglig refleksjn. DIVERSE Halvårsplanen må ses i sammenheng med årsplan del 1 g velkmmenskrivet sm ligger på hjemmesiden vår. Ny halvårsplan kmmer i januar Se avdelingens månedsplaner g på barnehagens hjemmeside: fr nærmere infrmasjn, dkumentasjn g utdypning av innhldet i denne planen. Vi ønsker at barna leveres i barnehagen innen 9.00 da vi starter pplegg, samlinger etc. da. Det er gså viktig fr ss i frbindelse med rganisering av persnalet på huset g hverdagen vår. Vikarbruk må pririteres riktig. Rundt 9.00 går en vksen fra avdelingen på et krt mrgenmøte, der avdelingens aktiviteter, persnalsituasjnen g mrganisering av vksne blir diskutert ved behv. Derfr er det gså viktig fr ss at vi får beskjed innen 9.00 dersm barnet har fri, er syk eller kmmer seinere på dagen. På bakgrunn av frrige punkt vil vi skrive antall vksne på avdelingen på månedsplanene når vi vet på frhånd at det er mindre persnale på avdelingen, ved eks. avvikling av ferie. 17

18 Gi ss beskjed ved levering eller på en sms dersm andre enn dere, mamma/pappa, skal hente barnet. Har vi ikke fått beskjed m at nen andre kmmer, vil vi ringe dere fr å sjekke at vedkmmende kan hente. Vi har kntaktmøter med barnevern, PPT g andre samarbeidspartnere jevnlig. Til sammen jbber vi fr barnas beste g vi kan utfylle hverandre i arbeidet vi gjør. Det er viktig at dere freldre følger med på hva barnet deres har av klær, sk.l i barnehagen. Husk navn Ved behv fr å ta kntakt med barnehagen utver barnehagens åpningstid, ta kntakt med: Anne Kristin H. Brunæs, styrer: Trine Skretteberg, ass. styrer: Mariann Halvrsen, ped. leder: Lise W. Bendiksby, ped. leder: