INNHOLD. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 2

Transkript

1

2 INNHOLD STJERNE DAGSRYTMEN... 4 Reve -gruppe:... 5 Muldvarpgruppe(Førsklegruppen):... 5 RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER... 5 BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE FRISKUS... 6 friske barn i sunne barnehager... 6 SPRÅK OG SPRÅKUTVIKLING... 6 Snakkepakken... 7 Matematikk i barnehagen... 7 SOSIAL KOMPETANSE... 8 «Steg fr steg»... 8 Lek... 9 Læring... 9 Danning... 9 Lek g vennskap... 9 Anerkjennelse Barns medvirkning Vksenrllen PROSJEKT Tidslinje/Læringsprsess PEDAGOGISK ARBEID PÅ AVDELINGEN Smågrupper Temaarbeid Dkumentasjn Vurdering OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Freldresamarbeid Samarbeid med andre ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 2

3 STJERNE Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Muldvarper Rever Thale g Sara født i Elena, Ida Sfie, Henrik, Natalia g Jsefine født Jennie Sfia, Nra Sfie, Anders, Max, Liam, Arya, Seline, Elise, Miral, Isac, Aisa, Maja Julianne født Dette barnehageåret er det denne persnalgruppen: Grunnbemanning Camilla Lrenz Kristffersen pedaggisk leder 100 % Kari Anne Eriksen barne- g ungdmsarbeider 100 % Marianne Hlm assistent 90 % Huda Mhsin assistent 10 % Ekstra ressurser Inger Langfrs assistent jbber 2 dager i uka (tirsdag g trsdag) Kjetil Rafique Hulbakviken praksis 3 dager i uka. ( mandag, nsdag g fredag). Vi tar gså i mt praksiselever, fr eksempel fra Rsthaug g ungdmsskleelever sm har arbeidsuke. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 3

4 DAGSRYTMEN Barnehagen åpner Barna leveres på fellesrmmet frem til ca. kl Her er det frkst (niste) fram til 8.30, fr de sm ønsker det. Ellers er det frilek på avdelingen fram til Kjernetida vår begynner (fint m alle er på plass i barnehagen) Vi starter sm regel med samling, før vi rganiserer ss i frhld til hva sm er dagens plan. Det kan være planlagte aktiviteter eller vi tar pp det vi ser barna er pptatt av i frkant. Vi går på tur ca Grupper starter ca Samlingsstund starter ca Dette gjør vi i samlinga: Vi synger, lærer navn på dager g måneder, årstider. Vi går igjennm en dagtavle sm viser knkret barna hva sm skal skje i løpet av dagen. Snakker m ting sm pptar barna. Alle øver på å rekke pp hånda g vente på tur Lunsj Vi serverer smøremåltid/varmmåltid hver dag. Her dekkes det på med buffebrd, hvr barna selv frsyner seg Hviling/utelek Vi hviler/sver. Går ut etter ca. 30 min Ca Fruktmåltid Barna spiser medbragt niste g vi serverer frukt g vann. (Barna har med egne flaske/kpp) Frilek inne/ute Barnehagen stenger Vi legger vekt på at barnehagehverdagen skal være allsidig g variert. Barna skal få pplevelser g erfaringer, sm skal gi de nye kunnskaper, ferdigheter g hldninger. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 4

5 Reve -gruppe: Gruppedager er tirsdager g trsdager. Revene blir delt i mindre barne grupper. Det jbbes hver tirsdag i stasjner etter inspirasjn fra «Nylund mdellen» med fkus på snakkepakken, språksprell g mattekassen. Trsdager legges det vekt på frming. Frmingsaktivitetene skal ses i sammenheng med at det jbbes med et tema innenfr Snakkepakken hver måned. Vksne sm har ansvar på Reve - gruppa dette året er Kari Anne, Marianne g Inger. Muldvarpgruppe(Førsklegruppen): Det er tilsammen 9 barn på Muldvarpgruppe. Sara g Thale fra Stjerne. Lukas, Henrik, Bertine, Emir, William, Dein g Vilde fra Måne. Ved behv deles gså Muldvarpene i mindre grupper, fr eksempel til ppgaveløsning eller fr å ha stasjnsjbbing. Vksne sm har ansvar fr Muldvarpgruppa dette året er Sireen g Camilla. Andre vksne vil gså delta, fr eksempel spesialpedagg. Muldvarpene har egen gruppe med ulike sklefrberedende aktiviteter. Vi tar utgangspunkt i permen «Overgang barnehage skle» fr Mdum Kmmune(g lager egne planer fr denne gruppa.) RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER Barnehagens innhld skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvr msrg, lek g læring er sentrale elementer. Innhldet skal være allsidig g variert, g utfrmes slik at hvert enkelt barn får pplevelser g erfaringer sm støtte fr sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter g hldninger. Barnehagen skal se msrg g ppdragelse, lek, læring g språklig- g ssial kmpetanse i sammenheng. Rammeplanen deler barnehagens innhld inn i sju fagmråder sm er sentrale fr pplevelse, utfrskning g læring. Fagmrådene er strt sett de samme sm barna senere møter i sklen. De 7 fagmrådene: Kmmunikasjn, språk g tekst - Barna skal utvikle et funksjnelt språk g bruke språket aktivt i alle situasjner gjennm dagen. Krpp, bevegelse g helse - Barna skal tilegne seg grunnleggende mtriske ferdigheter g få frståelse fr sammenhengen mellm sunn kst, fysisk aktivitet g gd helse. Kunst, kultur g kreativitet- Barna skal møte ulike uttrykksfrmer g få mulighet til å uttrykke seg gjennm skapende virksmhet. Natur, miljø g teknikk- Barna skal bli glade i naturen, få frståelse fr samspillet i naturen g utvikle respekt fr sammenhengen mellm mennesket g naturen. Etikk, religin g filsfi - Barna skal undre seg ver livssykluser g utvikle respekt fr menneskeverdet, naturen g demkratiske verdier. Nærmiljø g samfunn- Barna skal ppleve glede ved å være aktive deltakere i et felleskap preget av likeverd g mangfld. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 5

6 Antall, rm g frm - Barna skal utvikle matematisk kmpetanse gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDE FRISKUS friske barn i sunne barnehager Barnehagene i Mdum Kmmune startet i 2014 et felles satsningsmråde sm heter «FRISKUS friske barn i sunne barnehager». Sm et ledd i denne satsningen har vi valgt å rette fkus mt ksthld, fysisk aktivitet g hygiene. Grunnlaget fr våre kstvaner legges i barndmmen. Det er derfr viktig at barn fra starten får en sunn g balansert kst, sm bidrar til gd helse. En krpp i utvikling g bevegelse har behv fr riktig påfyll. I rammeplanens fagmråde krpp, bevegelse g helse, heter det at persnalet skal rganisere hverdagen slik at det finnes en gjennmtenkt veksling mellm perider med r, aktivitet g måltider, g bidra til at barna kan tilegne seg gde vaner, hldninger g kunnskaper når det gjelder kst, hygiene, aktivitet g hvile. Mål: Barna på Stjerne skal få variert, næringsrikt ksthld med gd veksling mellm aktivitet g hvile fr å utvikle en sunn krpp. Persnalet skal legge til rette fr et gdt fungerende g trivelig spisemiljø. Krka barnehage er registrert sm en 5 m dagen barnehage. Hvr fkuset ligger på et sunt g variert ksthld. Servering av frukt g grønnsaker til måltider. Det skal legges til rette fr gd hygiene før mat, under måltider g etter talettbesøk. Barna skal få ppleve fysisk aktivitet i trygge, men samtidig utfrdrende mgivelser. SPRÅK OG SPRÅKUTVIKLING Småbarnsalderen er en grunnleggende peride fr utvikling av språk. Språket er persnlig g identitetsskapende, g er nært knyttet til følelsene våre. Barn lærer språk i ulik takt g i ulikt temp, g utviklingen skjer i et ssialt samspill med mgivelsene. Et gdt utviklet språk er viktig fr pplevelsen av egen identitet g mestring på ulike mråder. Det er avgjørende fr læring, ssiale relasjner g vennskap. Samtidig er et gdt språk gså viktig fr videre språkutvikling, både når det gjelder skriftspråk g lesefrståelse. Mål: Utvikle barnas språklige kmpetanse, ved å legge til rette fr et rikt g variert språkmiljø. Vksne sm er gde språkmdeller. Øke barnas begrepsapparat. Barna skal få psitive g varierte erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenkning g sm uttrykk fr egne tanker g følelser. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 6

7 Barna skal bli kjent med ulik barnelitteratur. Snakkepakken er et pedaggisk språkverktøy fr hele persnalgruppen sm skaper mtivasjn g lystbetnet bruk av språket. Egner seg fr barn i 2 9 årsalderen uansett språkferdighet g mrsmål. HENSIKT: Snakkepakken er enkel å bruke fr hele persnalg barnegruppa. Den kan brukes i samlingsstunder, den kan gi kvalitet til ventesituasjner g den kan gi lekeglede i små barnegrupper. Snakkepakken bidrar til å styrke det språkarbeidet sm allerede gjøres i barnehage g småskle. Snakkepakken byr på rike muligheter til å gjøre nyere g tradisjnelle barnekulturskatter sm frtellinger, leker, rim g regler, bøker, spill g sanger mer tilgjengelige fr alle. Snakkepakken ppmuntrer til kreativitet, ved bruk ppstår stadig nye idéer. Snakkepakken gir deg støtte g gde råd til hvr du, fra en språklig betraktning, bør rette søkelyset gjennm tilrettelegging, synliggjøring g lek med relevante rd. Du får mange idéer til hvrdan et rikt rdfrråd, en gd rdfrståelse, grunnleggende grammatikk g matematikk, rim, frmer, mtsetninger, mønstre, rekkefølger, spørrerd, sammensatte rd, verbegrep med mer kan lekes inn. Matematikk i barnehagen Barn er tidlig pptatt av tall g telling, de utfrsker g er alltid på jakt etter sammenhenger. Gjennm lek, eksperimentering g hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kmpetanse. Barnehagen har et ansvar fr å ppmuntre barns egen utfrskning g legge til rette fr tidlig g gd stimulering. På avdeling Stjerne deler vi pp barnegruppen i smågrupper fr å kunne jbbe med matematikk. Med materialene fra Mattekassen lærer barna på en knkret, lett frståelig g lekebetnt måte tall/mengde begrep, frmer, mønster, addisjn/subtraksjn m.m. Mattekassen dekker de fleste emnene innen begynnerpplæringen i matematikk, den gir utallige aktivitetsmuligheter g er i tråd med målene i Rammeplanen i barnehagen. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 7

8 Barna elsker å telle g de må gjøre det fte. Telling er en av de beste måter å hjelpe barna til å utvikle tallfrståelse g ppdage tallmønster g sammenhenger. Persnalet jbber med å være gde støttespillere med å mtivere g stimulere barna til å bli glade i matematikk. Barna blir delt pp i smågrupper slik at persnalet kan ta seg tid til å se hvert enkeltbarn når det jbbes med matematikk. SOSIAL KOMPETANSE Ssial kmpetanse handler m kunnskaper, ferdigheter, hldninger g mtivasjn sm vi trenger fr å samhandle med andre på en psitiv måte i ulike situasjner. Her er erfaringer g deltakelse i et fellesskap viktig, sm grunnlag fr handlinger g felles pplevelser. «I msrg, lek g læring vil barns ssiale kmpetanse både bli uttrykt g bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjn g viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg m hverandre, løse knflikter g tar andres perspektiv» (Rammeplan `11) Vi kan se igjen barns kmpetanse på dette mrådet ved at de tar initiativ til samhandling med hverandre g danningen av vennskap. Vi ønsker å legge til rette fr at det utvikles gde g nære vennskap mellm barna. Frdi dette er svært verdifullt i seg selv, samt at det har mange psitive virkninger på den ssial utviklingen. Å ha en gd venn er med å bygge pp barnas selvfølelse g barnas evne til empati. Skal vennskap vedvare må barnet vise evne til innlevelse med den andre. De diplmatiske evnene vil vkse fram i gde vennskap, de vil utvikle evnen til å gi g ta. «Steg fr steg» Sm ett hjelpemiddel i frhld til ssial kmpetanse bruker vi et pplegg sm heter «Steg fr Steg». «Steg fr Steg» tar fr seg tre hvedmråder: empati, prblemløsning g mestring av sinne. Målsettingen er å øke barnas ssiale kmpetanse gjennm psitiv ssial ferdighetstrening. GLAD SINT TRIST ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 8

9 Mål: Gi barna varierte erfaringer g pplevelser i et fellesskap. Barnehagen skal være en arena fr å utvikle barnas evne til å samhandle med andre på en psitiv måte. Et aktivt persnale sm er med på å skape et varmt g inkluderende miljø, g er gde rllemdeller fr barna. «Barnehagen skal frmidle verdier g kultur, gi rm fr barns egen kulturskaping g bidra til at alle barn får ppleve glede g mestring i et ssialt g kulturelt fellesskap» (Barnehagelven 2) Lek er en helt sentral aktivitet fr barn g har str betydning fr barns utvikling. Leken er en grunnleggende menneskelig aktivitet, sm stimulerer g interesserer. I lek gjør barn erfaringer, utfrsker, prøver ut, får kunnskaper g utvikler selvtillit. De prøver ut g ppnår ferdigheter de kan benytte i en annen sammenheng. Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, g leken har en selvskreven g viktig plass i barnehagen. I barnehagen skal barna få ppleve lek både sm egenverdi g sm grunnlag fr læring g allsidig utvikling. Læring skal fregå i det daglige samspillet med andre mennesker g med miljøet g være nært sammenvevd med msrg, lek g danning. Læring skjer på flere arenaer g er sammensatt av barnestyrte aktiviteter, frmell g ufrmell læring. Frmell læring kan fr eksempel være når vi har samlingsstund eller et planlagt/styrt pplegg med Mattekasse, Snakkepakke, Språksprell eller «Steg fr steg». Ufrmell læring kan fr eksempel være når vi sitter rundt et brd med ulike brdaktiviteter g snakker i sammen. Eller når vi leker sammen ute eller inne. Danning er en livslang prsess sm blant annet handler m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Danning skjer i samspill med mgivelsene g med andre. Barn må få utfrdringer, muligheter til å utvikle kunnskaper g ferdigheter g støtte fr å handle msrgsfullt g gjøre etiske begrunnende valg. Gjennm danning legges grunnlaget fr barnets allsidige utvikling. Lek g vennskap Leken har en egenverdi g er en viktig side ved det å være barn. Å få delta i lek g få venner danner grunnlaget fr barns trivsel i barnehagen. Gjennm leken får barna styrket sin egen identitet g selvfølelse. Gjennm lek g samhandling legges gså grunnlaget fr læring g ssial kmpetanse. Vi skal tilrettelegge fr lek g gi barna nk tid g rm fr lek ute g inne. Vi skal hjelpe barn inn i lek g aktiviteter, g gså være til støtte i lek g aktiviteter. Hvrdan ønsker vi på Stjerne å legge til rette fr leken? Vi ønsker å dele barna g de vksne pp i smågrupper fr å skape gd lek. I leken skal den vksne være engasjert g ha kunnskap m leken. Det er viktig fr persnalet på Stjerne at alle har en venn, g at vi kan skaper gde relasjner til hverandre. Ved å dele barna pp i smågrupper kan de få velge hva de har lyst til å leke med, eller de vksne finner frem lekemateriell. Vi ønsker å utvikle barnas lek ved å gi dem innspill g inspirasjn til hvrdan de kan bruke de ulike lekemateriellene. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 9

10 Den vksnes rlle i leken er å skape et trygt lekemiljø, delta i leken på barnas premisser, g ta initiativ til lek, bservere leken, g hjelpe til. Hvis det ppstår knflikter i leken skal vi sm vksne være sammen med barna fr å finne en løsning på knflikten sammen. Neste gang det skapes en knflikt kan barnet lettere håndtere denne situasjnen på bakgrunn av erfaring g veiledning. Dette er nen leketyper barna leker på Stjerne: Den frie leken: hvr barnet leker ut i fra det naturlige, aktive g egenmtiverte lek. Dette er en viktig lek sm det er viktig å la barnet få bruke sine impulser g frie fantasi på. Mange leker kan fte bli styrt av vksne. Men denne leken er indre mtivert av barnet. Rllelek: hvr barnet fte tar på seg en «late sm» rlle.( mr g far, pliti, røvere sv.) Fysisk lek: løpe rundt, klatre, sklie, huske sv. Knstruksjnslek: her bygger barna ne sm fr eksempel; LEGO, klsser/kappla, plastelina sv. de kan både bygge etter bruksanvisning, sm LEGO, eller de kan bygge helt fritt ut i fra sin egen fantasi. Regellek: Nen typer lek er styrt av regler, g har et knkret mål. Fr eksempel; brettspill, eller mer fysisk spill sm ftball, kannball eller bksen går har knkrete regler, g et mål. Yngre barn kan finne på regler underveis, g målet kan være å ha det mr. Persnalet ønsker å være gde rllemdeller fr barna både i inne- g uteleken. Deltakende vksne sm er engasjerte i å hjelpe de barna sm trenger støtte i leken. Ved å bservere barns lek kan dette gi ss mye infrmasjn m barns utvikling, g dette er en viktig del av det pedaggiske arbeidet i barnehagen. Anerkjennelse skal prege ss i møte med barn g vksne. Med anerkjennelse ønsker vi å møte alle mennesker med msrg, likeverd g frståelse, uansett hvilken situasjn man befinner seg i. Barna skal møte anerkjennelse fr hvem de er g hva de gjør. Anerkjennelse fr psitiv adferd/msrg sm vi ser barna viser fr hverandre, kan være med på å inspirere de andre barna til å lære av det de ser g hører. Barns medvirkning Barna skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen, fr å kunne skape en best mulig hverdag fr hver enkelt. Dette frutsetter gd kmmunikasjn mellm barn g persnalet, ved at de ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 10

11 vksne er tilstede, har tid g klarer å fange pp barnas initiativ til å medvirke på egen hverdag. Fr å få til dette er det viktig at anerkjennelse preger ss i ssiale relasjner, sm vil si at man møter andre mennesker med msrg, likeverd g frståelse. Det er gså viktig med gd kmmunikasjn med freldrene, da det er de sm kjenner sitt barn best. Med barns medvirkning kan en fr eksempel ta utgangspunkt i det barnet er pptatt av «her g nå» g undre seg i sammen med dem eller finne ut av ting i sammen med de med ulike spørsmål m strt g smått. Barna skal føle g ppleve at de er verdifulle, g at de er en del av et felleskap i barnehagen. Vksenrllen Et aktivt g tydelig persnale er nødvendig fr å skape et gdt utviklingsmiljø fr barna. Sm vksne er vi rllemdeller g bidrar gjennm vår egen væremåte til barns læring. Ne av det mest grunnleggende er trygghet g msrg, at barna skal føle at vi er der fr dem g vil deres beste i alle situasjner. Det er viktig med et aktivt g tydelig persnale, fr å skape et inkluderende ssialt miljø. Vi skal være rllemdeller, sm gjennm vår væremåte skal bidra til barns læring av ssiale ferdigheter. Det er gså viktig å møte hverandre på en måte sm frmidler respekt, aksept, tillit g tiltr. Våre handlinger g hldninger har str betydning fr hvrdan barn ppfatter seg selv g hvrdan de samhandler med andre. Vi må legge til rette fr gde relasjner med både barn g freldre. Omsrg er et sentralt begrep i frhld til vksenrllen. Omsrg i barnehagen handler m relasjnen mellm de vksne g barna, g barna mellm. Omsrg er en viktig frutsetning fr barnas trygghet, utvikling g læring. Den msrg et barn blir møtt med, g selv får lv til å vise, er med på å danne grunnlag fr barnets utvikling av empati, respekt g tleranse. Det stiller en frpliktelse til ss sm vksne i barnehagen til å kunne vise åpenhet g ppmerksmhet verfr det unike hs hvert enkelt barn g i gruppen fr øvrig. Omsrg handler m at vi vksne hele tiden er bevisst våre handlinger. PROSJEKT I januar, februar g mars vil vi bruke tiden til prsjektarbeid. Hva dette prsjektet skal innehlde er ikke bestemt. Innhldet skal bestemmes ut i fra ne sm barna selv er pptatt av g ønsker å vite ne mer m. Barns medvirkning, altså deres innspill g interesser vil styre fremdriften veien blir til mens vi går. Vi vil ved bruk av tidslinjen vise hvrdan vi jbber med barns medvirkning, g hvrdan lek g læring går i ett. I samhandling med hverandre legges grunnlaget fr læring g ssial kmpetanse. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 11

12 Og sm dkumentasjn vil vi bruke tidslinje fr å vise prsessen. Ne av den synlige dkumentasjnen til dere freldre vil være: Bilder, utstilling av prsessen g de prduserte prdukter, referater, månedsplaner g tidslinje. Tidslinje/Læringsprsess Fysisk aktivitet g helse Læringsprsess Prdukter Hva kan barnet? - Hva vil barnet vite? - Hva har barnet lært? Eksempel: Eksempel: Eksempel: Hva er i usunn mat sm gjør den usunn? Srtering av sunn g usunn mat: Sunn g usunn mat? Hva gjør ss syke? Ulike fysiske aktiviteter? Hva er hygiene? Hva skjer med krppen vår når vi har fysisk aktivitet? Ved bruk av fr eks. faktabøker, data, frmingsaktiviteter, lyd eller utstilling. PEDAGOGISK ARBEID PÅ AVDELINGEN Smågrupper Vi deler barnegruppa inn i smågrupper, både i frhld til alder g mdenhet, ut fra hva innhldet skal være i frhld til språk- g lekegrupper. Mindre grupper skaper tettere relasjner til det enkelte barnet g større vksentetthet. I smågrupper er det lettere å tilrettelegge fr lek g kmmunikasjn, sm igjen skaper trivsel g læring. Samtidig blir det mer r når vi deler ss g det blir lettere fr det enkelte barn g tre frem. Temaarbeid I barnehagen har vi ulike temauker, fr eksempel med fkus på brannvern, internasjnale uker, frukt g grønt g trafikksikkerhet. På avdelingens månedsplaner får dere infrmasjn m de ulike temaukene. Barnehagen vil frtsatt ha ssial kmpetanse sm et av sine viktigste mråder, det vil være fkus på det ssiale miljøet på avdelingen g vennskap. Gde ssiale relasjner er viktig fr barnas trivsel g utvikling. I det språklige arbeidet vil vi ha fkus på alle sidene av språkutvikling. Vi vil bruke språksprell, språkleker g snakkepakken fr å stimulere barnas språkutvikling. Disse pedaggiske ppleggene innehlder ulike aktiviteter sm fremmer den språklige bevisstheten g begrepsutviklingen gjennm å leke med språket. Det legges str vekt på begrepsfrståelse g på rim g regler. Vi vil gså bruke mye høytlesning g presentere barna fr ulik barnelitteratur. Her vil vi bruke bibliteket sm en ressurs. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 12

13 Språkpser g knkreter sm visualiserer tema/ting vi snakker m kmmer til å bli brukt hele tiden i hverdagen, dette fr å gjøre alt mer frståelig fr barna. I samling vil vi sette pp dagtavle, fr å gi de en versikt ver dagen i barnehagen. Samlingene kmmer vi til å bruke stre deler fra Snakkepakken eller fra det temaet vi jbber med. Vi vil frtsette å bruke «tegn til tale» i samlingen, garderbe, måltider sv. Vi ser at barna tar tegnene frt, g at det er en ekstra ressurs fr de sm strever litt med språket. Leken har selvfølgelig en str g selvskreven plass i barnas hverdag i barnehagen. En av våre viktigste ppgaver er å tilrettelegge fr lek, både i frm av rm, utstyr g TID. Leken har betydning fr barnas trivsel g sm grunnleggende livs- g læringsfrm. I barnehagen skal barna få ppleve leken sm ne sm har egenverdi, g sm grunnlag fr læring g allsidig utvikling. Dkumentasjn Vi ønsker å bruke dkumentasjn fr å synliggjøre hva vi gjør g sm grunnlag fr utvikling. Og ønsker at dkumentasjnen skal gi ss infrmasjn m hva barna pplever, erfarer g lærer i barnehagen. Metder fr å ppnå dette kan være ved bruk av praksisfrtellinger g veiledning, fr å kunne reflektere ver egen praksis g se ulike handlingsalternativer i praksisutøvingen vår. Fr å sikre kvalitet i barnehagehverdagen g utviklingen til barna, bserverer persnalet barna. Vi bruker ulike kartleggingsverktøy fr å kunne sikre barnas utvikling i samspill med andre barn. De kartleggingsverktøyene vi bruker er: TRAS sm betyr tidlig registrering av språkutvikling. Persnalet bserverer barnet i sitt daglige samspill med vekt på språket. Dette er til fr å bidra til at barn sm strever med sin språktilegnelse, blir registrert på et tidlig tidspunkt. Vi bruker gså ALLE MED sm tar fr seg registrering av språklig g ssial kmpetanse. ALLE MED dekker 6 utviklingsnivåer sm: språkutvikling, lek, ssi emsjnell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel g sanse mtrisk utvikling. Dette skjemaet følger barnet gjennm hele barnehagetiden g gir et helhetlig bilde av barnets mestring. Disse skjemaene blir tatt med i freldresamtalene hvr vi ser på barnets utvikling gjennm det persnalet har bservert i løpet av barnehagehverdagene. Eksempler på dkumentasjn kan være: Observasjn g kartlegging, sm fr eksempel TRAS Bilder g ftgrafier fra barnehagen. Innhldet i barnas permer Referater, fr eksempel fra turer g aktiviteter Malerier, figurer g lignende fra ulike tema. Tidslinje. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 13

14 Vurdering Sm vksne vurderer vi arbeidet vårt gjennm hele dagen, denne vurderingen skal sikre g bedre kvaliteten på tilbudet vi gir. Kvalitet på det daglige samspillet mellm barn barn g barn vksne er en av de viktigste frutsetninger fr barns utvikling g læring. Eksemplar på hva vi vurderer: Årsplan del 1 g 2. Månedsplaner Tema g prsjekter Hverdagen vår OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE På freldremøtet høsten siste året i barnehagen blir det rientert m barnehagens pedaggiske pplegg fr det siste året. På Muldvarpgruppa jbbes det systematisk med språklig -, matematisk g ssial kmpetanse. Det blir levert ut pedaggiske planer sm skal gi freldrene versikt ver hva det jbbes med. Det er viktig at barna får gde erfaringer i frhld til sklefrberedende ferdigheter. Selv m barnehagen g sklen er frskjellige læringsarenaer, er det viktig fr barna at de pplever en naturlig sammenheng, g at det er en vedvarende utvikling i barnas læringsprsess. Persnalet på Muldvarpgruppa følger 5 åringene til samarbeidende skle en til t ganger i vårsemesteret før sklestart. Den siste freldresamtalen vil innehlde dialg m tiden i barnehagen, barnets utvikling g infrmasjn sm skal verføres til sklen. Barnehagen legger til rette fr at barnet skal kunne ta avskjed med barnehagen på en gd måte. Freldresamarbeid Den viktigste kntakten, i tillegg til den relasjn sm utvikles mellm vksen g barn i barnehagen, er den kntakten g det samarbeidet vi etablerer i barnehagen med deg sm frelder. Du er den sm kjenner ditt barn best, g viktigste bidragsyteren slik at vi sammen kan arbeide til det beste fr barnet. Daglig kntakt ved bringing g henting er av str betydning fr å skape trygge barn, g gde verganger fra hjem til barnehage. I Krka praktiserer vi på mrgenen at barna spiser frkst i fellesrmmet fra Det er viktig at barnet blir fulgt inn på fellesrmmet. Frksten avsluttes 08.30, g barna frdeles i ulike aktiviteter på avdelingene. Oppslagstavle / ytterdøra i garderben innehlder infrmasjn m diverse ting sm skjer i barnehagen. Det er viktig at dere følger med på den infrmasjnen sm står der, g på . Vi arrangerer ett freldremøte m høsten, her blir det valgt «Freldrenes arbeidsutvalg» kalt FAU. Arbeidsutvalget skal fremme freldrenes fellesinteresse g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppa skaper et gdt barnehagemiljø. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 14

15 Samarbeidsutvalget (SU) består av representanter fr freldre, ansatte g eier g har sm ppgave å være et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan. Vi innkaller til t freldresamtaler i løpet av året. Dersm nen ønsker flere samtaler er det bare å ta kntakt. Vi inviterer til sammenkmster flere ganger i året, Åpen dag, Lysfrkst g til andre fester fr barn g freldre i frbindelse med våre høytider g arrangement. Barna setter alltid str pris på at dere besøker ss når vi inviterer. Fr barna er barnehagen en arena de identifiserer seg med, g sm de har lyst til at du sm mamma eller pappa gså skal ta del i. Samarbeid med andre. Å skape helhetlig ppvekstsvilkår fr barn frutsetter et samarbeid mellm ulike instanser sm arbeider med barn. Krka barnehage samarbeider bl.a. med andre barnehager, helsestasjnen, fysiterapitjenesten, barne-, ungdms g videregående sklen, den pedaggisk psyklgiske tjenesten(ppt), habiliteringssenteret barne- g ungdmspsykiatrien(bup) g barnevernet. ÅRSPLAN DEL 2, CLK Side 15