OL i Tromsø i 2018. effekter for næringslivet

OL i Tromsø i 2018 effekter for næringslivet Rapport 5/2008 Frank Olsen og Mikko Moilanen April 2008

Prosjektnavn OL i Tromsø i 2018 effekter for næringslivet Oppdragsgiver(e) Tromsø 2018 Dokumentnr Dokumenttype Status 5/2008 Rapport Åpen ISSN isbn Ant sider 1890-5226 978-82-7492-202-0 Prosjektleder Signatur Dato Frank Olsen 11.04. 2008 Forfatter (e) Frank Olsen og Mikko Moilanen Tittel OL i Tromsø i 2018 effekter for næringslivet Resymé For å beregne sysselsettingseffekter av et eventuelt OL i Tromsø i 2018 har vi brukt Panda modellenen. Beregningene viser at et OL i Tromsø vil gi positive varige effekter. OL fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft i reiselivsnæringen tilsvarende 1.250 sysselsatte og i kompetansebedrifter/forretningsmessig tjenesteyting tilsvarende 320 sysselsatte. I utbyggingsfasen fører aktivitetsøkningen til et økt sysselsettingsbehov tilsvarende 12.300 sysselsatte, hovedsakelig inne bygg og anlegg. Utbyggingsaktiviteten spres utover en 10 års-periode, og i toppåret 2016 vil arbeidskraftsbehovet i bygg og anlegg være i underkant av 1.600 personer, det tilsvarer 30 % av de sysselsatte i sektoren i Troms i dag. Andel utbyggingsoppdrag, enten som hoved- eller underleverandør, som går til lokale aktører blir større jo lengre tid utbyggingsperioden strekker seg over. Andelen utbyggingsoppdrag som går til lokale aktører er mindre i en høykonjunktur. Hvor stor andel av utbyggingsprosjektene som vil bli utført av lokale aktører vil avhenge av konjunktursituasjonen, men det er liten fare for at utbyggingsaktiviteten vil føre til et sterkt prispress i bransjen. Tromsø har betydelig bedre forutsetninger enn det Lillehammer hadde for å få positive varige effekter av et OL. Et OL i Tromsø vil gi positive varige effekter. De nye kompetansearbeidsplassene kommer hovedsakelig i Tromsø, mens de nye reiselivsarbeidsplassene komme i hele landsdelen og også i distriktene. Det vil være folk nok i Tromsø og regionen til å fylle de nye arbeidsplassene. Befolkningsveksten og veksten i arbeidsstyrken i Tromsø fram til 2018 er på henholdsvis 5.000 og 7.000 personer. Det er mer sannsynlig at de varige effektene blir større enn at de blir mindre. Sysselsettingseffektene av et OL i Tromsø i 2018 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på totalt 10,7 mrd 2008-kroner, gitt at det er ledig kapasitet i økonomien. Emneord OL, sysselsettingseffekter, midlertidige effekter, varige effekter, samfunnsøkonomisk gevinst, PANDA modellen Noter Forsidefoto: Geir Bye. Postadresse: NORUT Tromsø AS, Postboks 6434, N-9294 TROMSØ Telefon: E-post: +47 97 17 50 37 frank.olsen@norut.no

Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1 Metode og data... 5 1.1.1 PANDA modellen... 5 2 Befolkning, arbeidsmarked og næringsstruktur... 6 2.1 Befolkningsutviklingen... 6 2.2 Arbeidsmarkedsutviklingen... 7 2.3 Næringsstruktur i Tromsø... 8 2.3.1 KIFT... 8 2.3.2 Reiselivssektoren... 9 3 Sysselsettingseffekter av OL i Tromsø i 2018... 10 3.1 Metode... 10 3.2 Utbyggingsfasen = Midlertidige effekter... 10 3.2.1 Samfunnsøkonomisk gevinst av utbyggingsfasen... 12 3.3 Varige effekter... 12 3.3.1 Søknad, planlegging og gjennomføring = kompetanse... 13 3.3.2 Markedsføringseffekten og reiselivsutvikling... 14 3.3.3 Midlertidig kompetanse og samfunnsøkonomisk gevinst... 16 3.3.4 Samfunnsøkonomisk gevinst av de varige effektene... 17 3.4 Totale sysselsettingseffekter... 17 3.5 Samfunnsøkonomisk gevinst av sysselsettingseffektene... 18 4 Oppsummering/konklusjoner... 19 Tabell og figurliste Tabell 1. Antall sysselsatte og andelen av sysselsatte fordelt på næringer.... 8 Tabell 2. Antall sysselsatte innen KIFT i og prosentvis endring i antall sysselsatte 2000-... 8 Tabell 3. Antall sysselsatte innen reiselivsnæringer i og prosentvis endring i antall sysselsatte 2002-... 9 Tabell 4. Investeringsoversikt, millioner kroner. Kilde: Tromsø 2018... 10 Tabell 5. Sysselsettingseffekter av anleggsinvesteringer... 11 Tabell 6. Sysselsettingseffekter av samferdselsinvesteringer... 11 Tabell 7. Sysselsettingseffekter totalt av investeringer... 11 Tabell 8. Forutsetninger om aktivitetsutvikling, millioner kroner... 13 Tabell 9. Sysselsettingsbehov fra aktivitetsutvikling kompetanse... 14 Tabell 10. Sysselsettingsbehov fra økt turistkonsum... 16 Tabell 11. Sysselsettingsbehov, varige effekter totalt... 17 Tabell 12. Totale sysselsettingseffekter, varige og midlertidige... 17 Tabell 13. Total samfunnsøkonomisk gevinst... 18 Figur 1. Befolkningsutvikling og -fremskrivning 1986-2025. 1986=1. Fremskrivningene er basert på SSBs middelalternativ... 6 Figur 2. Utvikling og fremskrivning av forholdstallet mellom personer i yrkesaktiv alder og personer over 67 år. 1986-2025. Fremskrivningene er basert på SSBs middelalternativ... 6 Figur 3. Befolkningsutviklingen i Nord-Norge 2008-2018. Fremskrivningene er basert på SSBs middelalternativ... 7 Figur 4. Utviklingen av sysselsettingen og arbeidsstyrken i Troms. 1986-2018. Fremskrivningene er basert på Panda... 7 Figur 5. Forholdstallet mellom tilgangen til og avgangen fra arbeidsmarkedet i Nord-Norge, Troms og Tromsø. Om forholdstallet er større enn 1, er tilgangen større enn avgangen. Fremskrivningene er basert på SSBs middelalternativ... 7 Figur 6. Endring i arbeidsmarkedsreserver 2008-2018 og knapphet på arbeidskraft i 2018. Fremskrivningene er basert på Panda... 8 Figur 7. Indeks for omsetning og sysselsetting i bygg og anlegg i Nord-Norge, 2000 = 100%. Kilde: SSB... 12 Figur 8. Varige og midlertidige sysselsettingseffekter, kompetansebedrifter... 16 Figur 9. Sysselsettingsbehov, reiseliv og kompetansebedrifter... 17 Figur 10. Totalt sysselsettingsbehov... 18

Kapittel 1: Innledning og bakgrunn Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Tromsø 2018. I forbindelse med søknaden fra Tromsø 2018 til idrettsstyret utarbeidet Norut Tromsø en kortfattet analyse: «Næringspotensial som følge av Tromsø 2018». Den analysen drøftet innholdet i en rapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI) på oppdrag fra kulturdepartementet i forbindelse med søknaden fra Tromsø 2014: «Regionale virkninger av OL i Tromsø», TØI 726/2004. Heretter brukes kun TØI-rapporten, TØI 726/2004 eller kun TØI når rapporten omtales. I etterkant av at søknaden fra Tromsø 2018 ble levert har det kommet nye opplysninger som ikke var tilgjengelige på det tidspunktet da Norut skrev sin kortfattede analysen, bla har Tromsø 2018 spesifisert og periodisert anleggsinvesteringene. På bakgrunn av de nye opplysningene ble det hensiktsmessig å utføre en mer grundig analyse basert på modellkjøringer i PANDA modellen med TØI-rapporten som mal. Formålet med denne rapporten er å si noe om både næringsutvikling og sysselsettingseffekter av et eventuelt OL i Tromsø i 2018. Den lange tidshorisonten i et slikt prosjekt som et OL gjør det vanskelig å si noe om næringsutvikling og sysselsettingsutvikling med stor treffsikkerhet. OL på Lillehammer i 1994 kan på noen områder fungere som et sammenlikningsgrunnlag. Samtidig er det for det første forholdsvis lenge siden 1994 og for det andre så er det mange forskjeller mellom Lillehammer og Tromsø. Potensialet for næringsutvikling i framtiden i en region avhenger av en rekke forhold. Vi kan grovt sett skille mellom endogene og eksogene forhold. Eksogene forhold er forhold som regionen selv ikke har noen innvirkning på, som f.eks endrede konkurranseforhold, prisendringer, situasjonen på arbeidsmarkedet, konjunktursvingninger, endret statlig politikk, renteutvikling og valutakurser. Mens endogene forhold er egenskaper ved aktørene i regionen, dvs næringsliv, befolkning, myndigheter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Disse aktørenes evner til samarbeid, tilrettelegging for innovasjon og nyskaping kan virke stabiliserende på konjunktursvingninger og bidra til ekstra vekst i en region. De eksogene forholdene er viktige i den forstand at de er avgjørende for størrelsen på effektene av et så stort tiltak, samtidig er det umulig å forutsi hvordan de eksogene forholdene vil være 10 år fram i tid. De endogene forholdene er det imidlertid mulig å si noe mer om. Det kan være rimelig å anta at de utviklingstrekk man har sett de senere år vil fortsette, samt at nye satsninger som nordområdesatsningen og utviklingen i petroleumssektoren vil få betydning for de endogene forholdene, spesielt på kompetansenivå og nyskapingsmiljø i Nord-Norge. De endogene forholdene i Tromsø i 2018 vil derfor rimelig sikkert være betydelig forskjellig fra hvordan de endogene forholdene var på Lillehammer i 1994. Tromsø er pr dags dato en betydelig større by, med et betydelig større og mer differensiert næringsliv, og Tromsø vil fortsette å vokse fram mot 2018, både i befolkningsmengde og i antall og typer bedrifter. Et slikt prosjekt som OL vil påvirke næringsutviklingen og sysselsettingen i en region i flere faser. I utbyggingsfasen vil det være et stort behov for arbeidskraft i bygg og anleggssektoren. Arbeidskraftsbehovet i utbyggingsfasen kan anslås med forholdsvis stor sikkerhet ut fra investeringsbeløpene til anlegg og samferdsel. Men, hvor store andeler som tilfaller lokale og regionale aktører er derimot usikkert og vil avhenge av de eksogene forholdene som konjunktursituasjon og lignende. I søknads- og planleggingsfasen vil OL-organisasjonen ha behov for å bli tilført betydelig mengder med kompetansearbeidskraft. Slik arbeidskraft kan til dels hentes lokalt, men også noe må hentes regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Tromsø, på grunn av byens størrelse og næringslivsstrukturen og kompetansemiljøene i byen, vil kunne hente en betydelig større andel kompetansearbeidskraft lokalt enn hva Lillehammer kunne i 1994. Alt det som skjer i forkant av arrangementet og i løpet av selve arrangementer er midlertidige effekter. Det avgjørende på sikt er om arrangementet klarer å skape noen varige effekter i form av nye arbeidsplasser i regionen. Det er spesielt nye arbeidsplasser innen reiseliv og nye kompetansearbeidsplasser som trekkes frem når det snakkes om varige effekter av et OL i Tromsø. Tromsø har gode muligheter for å rekruttere kompetanse lokalt gjennom kompetansemiljøene i byen. Det antas at både næringsliv og kunnskapsmiljøene i regionen vil bidra på dette området, og at man vil kunne se innovasjoner på en rekke omårder. Regionen vil bli tilført ny kunnskap og kompetanse som skaper potensial for langsiktige virkninger. Her har Tromsø langt bedre forutsetninger enn hva Lillehammer hadde, både pga at Tromsø er en større by og også fordi avstanden til Oslo er mye større. Også TØI-rapporten hevder dette. Utfordringene kommer den dagen arrangementet er avsluttet: klarer Tromsø å holde på den kompetente arbeidskraften, er det marked for de nye kunnskapsbedriftene? TØI-rapporten peker på tre kritiske punkter som er viktig for varige ringvirkninger: Markedsføringseffekten for reiseliv Oppbygging av kompetansebedrifter Marked for kompetansebedrifter i etterkant Tromsø og Nord-Norge har store muligheter til å nyte godt av den markedsføringseffekten som et OL innebærer. Tromsø og Nord-Norge har større appell overfor utenlandske turister enn hva Lillehammer hadde. Reiselivsaktørene i Nord-Norge har for alvor begynt å fokusere på opplevelsesbasert reiseliv og vinterturisme, og her ligger det et stort uforløst potensial. Vinterturisme bidrar til å

øke lønnsomheten ved at det sikres helårlig drift, og opplevelsesbasert reiseliv vokser sterkest i distriktene. Økt satsing på reiseliv i Nord-Norge er også i tråd med regjeringens nordområdesatsing. Reiselivsnæringen er i ferd med å gjennomgå organiseringen av næringen i forhold til å samkjøre og samarbeide om markedsføring og markedsstrategier. I tillegg har også reiseliv blitt et satsingsområde ved utdanningsinstitusjonene i landsdelen. TØI-rapporten påpeker at det er mer sannsynlig at det blir positive effekter enn negative, men at det er svært stor usikkerhet knyttet til størrelsen på effektene. Videre konkluderer rapporten med at «På lang sikt synes det som om utviklingen på Lillehammer havnet omtrent der en kunne forvente at den ville vært uten at arrangementet ble gjennomført.», dvs at det ikke ble noen varige effekter av OL på Lillehammer Hvorfor vil det eventuelt gå bedre med Tromsø? Ser man på de endogene forholdene, er det forholdsvis klart at Tromsø har betydelig bedre forutsetninger enn hva Lillehammer hadde for å klare å skape varige effekter av et OL. De forutsetningene som Tromsø og regionen har for å lykkes med å skape varige effekter drøftes senere i denne rapporten, og vi gir anslag på sysselsettingseffekter og samfunnsøkonomiske gevinster av et eventuelt OL i Tromsø. 1.1 Metode og data For å anslå sysselsettingseffekter har vi brukt PANDA modellen. Vi behandler f.eks investeringer som skal gjøres med å bygge anlegg som en aktivitetsøkning i bygg og anleggssektoren i Tromsø. Data er investeringstall fra budsjettet til Tromsø 2018, samt anslag basert på tall fra TØI-rapporten og vurderinger av næringsstruktur, vekstpotensial og aktørenes evne til samarbeid og tilrettelegging. 1.1.1 PANDA modellen I rapporten har vi brukt PANDA modellen for å beskrive mulige effekter av OL for næringsliv, verdiskaping og sysselsetting. PANDA står for Planog Analysemodell for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked. En nærmere beskrivelse av modellen finner du på www.pandagruppen.no. Modellen benyttes på regionalt nivå der man gjennom næringsmodellen kan se på analyser av næringslivet, mens befolkningsmodellen kan nyttes til demografiske analyser. Gjennom en kobling av nærings- og befolkningsmodellen kan man da gjøre analyser av arbeidsmarkedet. I denne rapporten er modellen brukt for å analysere næringsliv, verdiskaping og sysselsetting. Et hovedelement i næringsmodellen består av et regionalt kryssløp med rundt 50 næringer. I et slikt kryssløp kan man ved å følge vare- og tjenestestrømmene fra næring til næring analysere effekter av en produksjonsøkning i en bestemt næring i hele den regionale økonomien. Med andre ord sier kryssløpsmodellen noe om den gjensidige avhengigheten mellom næringer i regionen. Levering til sektorer utenfor kryssløpet er drivende for utviklingen innenfor kryssløpet. I PANDA er sluttleveringene fordelt på offentlige kjøp av varer og tjenester, investeringer og eksport både til resten av landet og utlandet. Ved å endre sluttleveringene i den regionale økonomien vil vi kunne få endrede leveranser i næringslivet. Utover de ordinære sluttleveringene består PANDA også av prosjektrettede aktiviteter. Slike aktiviteter kan for eksempel være økninger frembrakt av OL. Utover dette kan modellen også beregne konsummotiverende inntekt og privat konsum av varer og tjenester. Ved å ta utgangspunkt i nivået på sluttleveringene i ett bestemt år, gjør modellen beregning av produksjonsverdi i hver næring dette året. Tilsvarende får vi da en beregning av konsummotiverende inntekt og privat konsum. En utvikling av produksjonen over tid bestemmes av vekstratene for sluttleveringene. En typisk modellsimulering går over flere år der vi kan sammenlikne to simuleringer med hverandre for å kunne beregne effekter av prosjektrettede tiltak som eksempelvis et OL i Tromsø. I modellen beregnes sysselsettingen i modellen som verdien av produksjon i hver næring multiplisert med en eksogent gitt produktivitetsrate. I våre bergninger har vi benyttet historiske produktivitetsrater som utgangspunkt for å beregne utviklingen i sysselsettingen. Produktiviteten er holdt fast mellom alternativene. Modellen er såkalt etterspørselsdrevet uten kapasitetsskranker. Det betyr at enhver ekspansjon i etterspørsel fører til en tilsvarende økning i produksjonen, justert for regional egendekning. Den regionale egendekningen er beregnet med utgangspunkt i datagrunnlaget for basisåret. Multiplikatoreffekten beregnes med utgangspunkt i et basis- og et virkningsalternativ, som forholdet mellom totale (summen av direkte og indirekte) og direkte effekter.

Kapittel 2: Befolkning, arbeidsmarked og næringsstruktur 2.1. Befolkningsutviklingen Overgangen fra primærnæringene og vareproduksjon til tjenester har i stor grad preget befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i Nord-Norge de siste tiårene. Befolkningen er blitt mer sentralisert. Universitets- og høyskolebyene Tromsø, Bodø og Alta har vært de store vekstregionene i landsdelen, som har holdt folketallet i Nord-Norge oppe i perioden. Hovedmønsteret er vekst i sentrum og tilbakegang i periferien. Denne befolkningsomfordelingen har vært selektiv og resultert i en befolkning med normal alders- og kjønnsfordeling i tettstedene og deres nære omland. Samtidig har man fått en betydelig aldring av befolkningen i områdene utenfor tettstedene, som også har hatt sterk nedgang i folketallet. Arealmessig omfatter disse områdene betydelige deler av landsdelen. Folketallet i Troms økte med om lag fem prosent fra 1986 til 2008 og fylket har nå 155.000 innbyggere. Befolkningen i yrkesaktiv alder, 16-66 år, økte med 7 % i samme periode. Det er store variasjoner i befolkningsutviklingen i de forskjellige regionene i fylket. Veksten i befolkningen har nesten utelukkende kommet i bykommunene og Tromsø står for det aller meste av denne veksten, se Figur 1. Befolkningsveksten i Tromsø vil fortsette, mens Troms og Nord-Norge vil stabilisere folketallet mot 2025. Det vil være 5.000 flere innbyggere i Tromsø i 2018 i forhold til i dag. Sentrene har et relativt overskudd av unge voksne i forhold til periferien, som igjen gjør at andelen små barn er betydelig lavere i de nordnorske periferikommunene enn i de mest sentrale kommunene i landsdelen. Dette gjenspeiles i at man i sentrene har en alderssammensetning som er mer gunstig for arbeidsmarkedet. For å synliggjøre dette har vi innført en rullatorindeks som viser antall personer i yrkesaktiv alder pr. person over 67 år. Indeksen viser hvor mange personer som er i arbeid pr. person som ikke lenger er i arbeid. Figur 2 viser at Tromsø skiller seg 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 1986 1988 1990 1992 1994 1996 Nord-Norge uten Tromsø 1998 2000 2002 2004 også vesentlig ut når det gjelder utviklingen av indeksen. Tromsø har de siste 20 årene hatt omtrent åtte personer i yrkesaktiv alder pr. én person over 67 år. Dette er mye høyere enn gjennomsnittet for Troms og de to andre nordnorske fylkene; i Tromsø vokser andelen i yrkesaktiv alder, mens det skjer en «forgubbing» i alle andre deler av Troms. Vi ser også hvordan aldringen av befolkningen for alvor slår inn etter 2010, og forholdstallet reduseres kraftig mot 2025 i hele landsdelen. Hvordan blir befolkningsutviklingen i Norge i fremtiden? Fremskrivningene viser at landsdelens bosetting vil bli ytterligere sentralisert. De mest sentrale faktorene for sentraliseringen Troms uten Tromsø 2008 2010 2012 Tromsø Figur 1. Befolkningsutvikling og -fremskrivning 1986-2025. 1986=1. Fremskrivningene er basert på SSBs middelalternativ. 9 8 7 6 5 4 3 2 1986 1988 Figur 2. 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Tromsø Utvikling og fremskrivning av forholdstallet mellom personer i yrkesaktiv alder og personer over 67 år. 1986-2025. Fremskrivningene er basert på SSBs 2008 2010 2012 2014 2014 2016 2016 2018 2018 2020 2020 2022 2022 2024 2024 av landsdelens bosettingsmønster de neste ti årene er knyttet til arbeidsmarkedet og befolkningens preferanser i arbeidsmarkedet. Administrasjonssentrene og universitets- og høyskolebyene vil øke sitt innbyggertall også i framtiden, se Figur 3. Det vil hovedsakelig være de tjenesteytende næringene som skaper nye arbeidsplasser, mens arbeidskraftsbehovet i tradisjonelle næringer som primærnæringene og industri vil fortsette å gå ned som følge av rasjonalisering og effektivisering innen disse næringene. Denne sysselsettingsutviklingen vil føre til ytterlig befolkningsnedgang i mange distriktskommunene i fremtiden.

2.2 Arbeidsmarkedsutviklingen Utviklingen på arbeidsmarkedet i perioden 2008-2018 vil føre til at arbeidskraften i stadig større grad blir konsentrert til vekst- og administrasjonssentrene. Når etterkrigsgenerasjonene gradvis går over i pensjonistenes rekker i denne perioden, vil veksten i arbeidsstyrken i Nord-Norge stagnere rundt 2011. Deretter vil den stabilisere seg omkring 238.000 personer. Figur 4 viser at i Troms vil arbeidsstyrken fortsette å vokse i hele tiårsperioden til 2018, mesteparten av veksten vil være i Tromsø som vil øke sin arbeidsstyrke med hele 7.000 personer i neste tiårsperiode. Hvorfor vokser arbeidsstyrken i Tromsø? For at arbeidsstyrken skal kunne vokse, må tilgangen av arbeidskraft være større enn avgangen. Basert på befolkningsstatistikk har vi anslått at man entrer arbeidsmarkedet i 20- årsalderen og går av ved 60 års alder. Størrelsen av tilgangen har de siste 20 årene oversteget avgangen, både i Nord-Norge og Troms og arbeidsstyrken har dermed vokst, se Figur 5. Fra midten av 1990-tallet har forskjellen vært minkende, og i perioden 2008-2018 vil tilgangen og avgangen innen arbeidsmarkedet være omtrent like store i Nord-Norge og Troms. Tromsø har derimot klart høyere tilgang av arbeidskraft i forhold til avgangen enn resten av landsdelen og vil ha et godt tilbud av arbeidskraft i de neste ti årene. Hele den nordlige landsdelen står overfor store utfordringer knyttet til store fremtidige kull med eldre og mindre kull i yrkesaktiv alder. Disse utfordringene synes å være betydelig mindre i Tromsø, mens det er en svært aktuell problemstilling for mange andre regioner i Nord-Norge. Arbeidskraftstilbudet de kommende årene i Nord-Norge vil variere geografisk, og det er store forskjeller mellom kommunene. Å få tilstrekkelig arbeidskraft kommer til å være en utfordring både for vekstsentre og distrikter. Arbeidsmarkedene vil utvikle seg ulikt geografisk. Basert på demografiske fremskrivninger kan man si at knappheten på arbeidskraft kommer til å øke i de fleste kommunene i landsdelen på grunn av reduksjon i ledige arbeidskrafts- Nedgang over 15 prosent Nedgang 10-15 prosent Nedgang 5-10 prosent Nedgang 0-5 prosent Oppgang 0-5 prosent Oppgang over 5 prosent Figur 3. Befolkningsutviklingen i Nord-Norge 2008-2018. Fremskrivningene er basert på SSBs middelalternativ. 85000 84000 83000 82000 81000 80000 79000 78000 77000 76000 75000 74000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sysselsatte Arbeidsstyrke Figur 4. Utviklingen av sysselsettingen og arbeidsstyrken i Troms. 1986-2018. Fremskrivningene er basert på Panda. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 1986 Figur 5. 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2008 Nord-Norge Troms uten Tromsø Tromsø Forholdstallet mellom tilgangen til og avgangen fra arbeidsmarkedet i Nord-Norge, Troms og Tromsø. Om forholdstallet er større enn 1, er tilgangen større enn avgangen. Fremskrivningene er basert på SSBs middelalternativ. 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024

reserver. Dette skyldes hovedsakelig kombinasjonen av økt arbeidskraftsbehov og en arbeidsstyrke som ikke lenger vokser på grunn av aldring i befolkningen. Tre fjerdedeler av kommunene vil oppleve at tilgangen til arbeidskraft som bor i kommunen vil reduseres, se Figur 6. Som figuren viser, er Tromsø en av de få kommunene i fylket som vil oppleve bedre tilgang til arbeidskraft i 2018 sammenlignet med arbeidsmarkedssituasjonen i dag. Bedrifter i Tromsø konkurrerer med resten av landet og utlandet om den riktige kompetansen. Bedriftene har behov for både nyutdannet og erfaren arbeidskraft. Med en stadig aldrende befolkning vil hele Nord-Norge stå overfor utfordringer knyttet til tilgangen på arbeidskraft. Det er i utgangspunktet tre kilder for tilførsel av arbeidskraft. I) Import av arbeidskraft fra andre regioner og land, II) øke utnyttelsen av eksisterende arbeidsstyrke og III) Sikre at de kommende generasjoner blir værende i regionen. 2.3 Næringsstruktur i Tromsø Nord-Norge har de siste 20 årene opplevd en relativt kraftig nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene, industri og reiseliv og en økning innenfor tjenesteytende virksomhet og offentlig sektor. Offentlig administrasjon er den desidert største sektoren i landsdelen (ca. 42 %). Den klart største veksten i det offentlige er kommet innenfor helse- og sosialsektoren. Endringen i næringsstrukturen mot mer tjenester har medført også en forflytting av arbeidsplasser fra distriktskommunene inn til byene, hvor Tromsø har den klart største delen av sysselsettingsveksten i Nord-Norge. Tromsø er Norges åttende største by og Nord-Norges landsdelshovedstad. Tromsø har en typisk bynæringsstruktur med mange sysselsatte innenfor tjenesteyting, se, og bare en liten andel av sysselsettingen innen primærnæringene og industri. Overgangen til kunnskapsøkonomien har for Tromsøs sin del betydd en overgang til kunnskapsbasert tjenesteyting. Kommunen har i liten grad en næringsstruktur som bidrar til vekst innenfor høyteknologisk industri. Byens næringsstruktur er preget av differensiert næringsliv samt en høy andel av sysselsatte som jobber innen kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Endring i arbeidsmarkedsreserver 2008-2018 Økt tilgang til arbeidskraft 2008-2018 Knapphet på arbeidskraft 2018 Stor knapphet Moderat knapphet God tilgang Figur 6. Endring i arbeidsmarkedsreserver 2008-2018 og knapphet på arbeidskraft i 2018. Fremskrivningene er basert på Panda. Tromsø Troms Nord-Norge Hele landet Primærnæringene 1477 4 % 5798 7 % 20324 9 % 130592 5 % Industri 955 3 % 2423 3 % 10889 5 % 223327 9 % Bygg og anlegg 2540 7 % 5290 7 % 16098 7 % 167717 7 % Energi 321 1 % 899 1 % 2518 1 % 48985 2 % Privat tjenesteyting 8923 24 % 16326 21 % 45263 20 % 578792 24 % KIFT 3307 9 % 4998 6 % 12204 5 % 228327 10 % Offentlig administrasjon 16639 44 % 34723 45 % 94515 42 % 808458 34 % Reiseliv 3458 9 % 6568 8 % 19416 9 % 186516 8 % Transport 85 0 % 450 1 % 1748 1 % 16286 1 % Totalt 37705 100 % 77475 100 % 222975 100 % 2389000 100 % Tabell 1. Antall sysselsatte og andelen av sysselsatte fordelt på næringer.. Databehandlingsvirksomhet 72 Forskning og utviklingsarbeid 73 Annen forr.messig tjenesteyting 74 Tromsø Troms Nord-Norge Hele landet Antall sysselsatte %-vis endring 2000-06 Antall sysselsatte %-vis endring 2000-06 Antall sysselsatte %-vis endring 2000-06 Antall sysselsatte %-vis endring 2000-06 526 91 % 676 97 % 1484 79 % 39003 12 % 567 7 % 590 7 % 761 6 % 12237 7 % 2214 28 % 3732 20 % 9959 18 % 177087 18 % KIFT totalt 3307 31 % 4998 25 % 12204 22 % 228327 16 % Tabell 2. Antall sysselsatte innen KIFT i og prosentvis endring i antall sysselsatte. 2.3.1 KIFT KIFT er et samlebegrep som rommer et relativt vidt spekter av tjenesterelaterte, kompetanseintensive næringer. Denne sektoren er et viktig element og en viktig drivkraft i den kunnskapsbaserte økonomien. Sektoren er ofte

omtalt som å bidra til å skape, dele og overføre kunnskap mellom aktører i innovasjonssystemet. KIFT er også sett på som en viktig drivkraft bak spredning av ny kunnskap, gjennom spredning av kunnskap knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samt nye måter å organisere industriell aktivitet på. Tromsø har hatt en sterk vekst i KIFT-næringene og dette har ført til at næringslivet i byen i større grad enn før er karakterisert ved at innovasjonsaktivitet er knyttet til ikke-teknologiske områder, slik som nye arbeidsog organisasjonsformer. Slike endringer vil føre til endringer i etterspørsel etter, og behov for ny kunnskap. Det store KIFT- og kompetansemiljøet i Tromsø har vært og vil være en viktig tilbyder av slik kunnskap i den nordnorske økonomien. 2.3.2 Reiselivssektoren Reiselivssektoren forventes å være en vekstsektor i landsdelen, selv om det har vært en svak nedgang i sysselsettingen siden 2002, se Tabell 3. Nedgangen skyldes særlig produktivitetsveksten innen hotell og restaurant, men også innen persontransport har det vært nedgang. Det har imidlertid vært en kraftig vekst i antall sysselsatte knyttet til opplevelser og aktiviteter, men størrelsen på denne bransjen er fremdeles beskjeden. Dette er imidlertid en arbeidsintensiv bransje der en av de viktigste innsatsfaktorene er arbeidskraft. Veksten i reiselivsnæringen har vært betraktet som en ny sysselsetter med positive virkninger på distriktsbosetningen. Reiselivsbedriftene i distriktene sørger for arbeidsplasser som er stedsspesifikke og som opprettholder lokale servicetilbud. Det er mange forskjellige næringssektorer som til sammen bidrar til det samlede reiselivstilbudet i en region. Kjernen i næringen er virksomheter som tilbyr overnatting og forpleining. I tillegg kommer transport, reisebyråer og ulike innholds- og opplevelsesleverandører. Internasjonale turismetrender viser at turistene i økende grad vil etterspørre aktiviteter og opplevelser i ferien. En annen utvikling er økt vekst i naturbasert reiseliv, hvor vinterturisme og fisketurisme inngår. Tilgang Tromsø Troms Nord-Norge Hele landet Antall sysselsatte %-vis endring 2002-06 Antall sysselsatte til ro, stillhet og uberørt natur samt muligheter for fysiske utfordringer motiverer mange besøkende i landsdelen. Aktivitetsturisme vil derfor bli viktigere for nordnorsk reiseliv i tiden som kommer. Fersk statistikk fra SSB viser at denne trenden har slått sterkt ut i Nord-Norge. Veksten i opplevelsesbaserte reiselivsaktiviteter er sterkere i Nord-Norge enn i landet som helhet, og i arbeidet 117 av bransjens 850 sysselsatte i landsdelen. Et annet interessant trekk er at denne næringen vokser mest i utkantområdene. Selv med relativt få sysselsatte er opplevelsesbaserte reiselivsaktiviteter allerede en viktig generator for mange andre bransjer i reiselivet. Det er en klar trend at turister velger destinasjoner som tilbyr aktiviteter og opplevelser. Denne type turisme sørger også for ringvirkninger i andre deler av det lokale næringsliv. Aktivitetsarrangører trekker til seg turister, som igjen generer økt etterspørsel etter overnatting, mat og transport. Denne næringen utvikler seg raskt og bidrar til en sterkere reiselivsnæring i Nord-Norge, og er med på å skape helårlige arbeidsplasser og øke turistkonsumet i landsdelen. %-vis endring 2002-06 Antall sysselsatte %-vis endring 2002-06 Antall sysselsatte %-vis endring 2002-06 Overnatting 620-10 % 1036-11 % 2892-9 % 26717-6 % Restaurant 1012-7 % 1675-7 % 3762-7 % 50628 4 % Persontransport på land, sjø og fly 1461-7 % 3235 3 % 10998 11 % 88396 12 % Bilutleie 20 25 % 45 67 % 92 37 % 1052 10 % Reisebyrå, turistkontor og reisearrangør Opplevelser og aktiviteter 76-34 % 119-25 % 424-13 % 5250-14 % 27 286 % 49 513 % 117 409 % 857 143 % Kulturelle tjenester 175 8 % 252 4 % 678 34 % 7787 16 % Sport og fritid 67-45 % 157-25 % 453-18 % 5829-32 % Totalt 3458-8 % 6568-2 % 19416 3 % 186516 6 % Tabell 3. Antall sysselsatte innen reiselivsnæringer i og prosentvis endring i antall sysselsatte 2002-. Opplevelsesbedriftene er helt avhengig av at det finnes større reiselivsbedrifter fra før i en region som trekker turister dit. På den andre siden vil opplevelsesbedriftene kunne gjøre de store reiselivsbedriftene og hele regionen mer attraktiv som destinasjon fordi de bidrar til et mangfold. En utfordring for reiselivet i nord er å øke turiststrømmen fra utlandet i vintersesongen.

Kapittel 3: Sysselsettingseffekter av OL i Tromsø i 2018 Vi ser her hovedsakelig på næringslivs- og sysselsettingseffektene av OL i Tromsø i 2018. Vi skiller mellom effektene av de ulike fasene i forbindelse med arrangementet. I anleggsfasen ser vi på effektene av de investeringene som både skal gjøres i forbindelse med bygging av anlegg og til samferdsel. Investeringsstørrelsene og periodiseringen er hentet fra budsjettet til Tromsø 2018. Utbyggingsfasen foregår i perioden 2008-2017. Disse investeringene gir kun midlertidige effekter fordi det kun er snakk om en aktivitetsøkning for en gitt periode, etter at anleggene og infrastrukturinvesteringene er utført er effekten av disse investeringene borte, når man ser bort fra aktivitet i forbindelse med vedlikehold. Søknads- og planleggingsfasen vil innebære et stadig økende behov for kunnskap og kompetanse på mange områder, og denne fasen er i og for seg allerede i gang. I beregningene har vi forutsatt at søknads- og planleggingsfasen er i perioden 2009-2018. Driftsfasen er en kun en svært kort periode med ekstra stor aktivitetsøkning hvor det hentes inn mye frivillig og gratis arbeidskraft. Det blir ikke beregnet noen sysselsettingseffekter av driftsfasen. Etterfasen et det som skjer etter at arrangementet er avsluttet og i og for seg i all tid fremover, dvs fra 2018 og fremover. Både søknads- og planleggingsfasen og etterfasen vil kunne gi et varig økt aktivitetsnivå, dvs varige effekter. I rapporten behandler vi de ulike fasene i to bolker; 1) midlertidige effekter og 2) varige effekter. De midlertidige effektene kommer fra utbyggingen av anleggene og samferdselsinvesteringene. De varige effektene kommer som effekt av både søknads- og planleggingsfasen og etterfasen, dvs i våre beregninger slår vi disse to fasene sammen. Vi bruker modellverktøyet PANDA for å beregne effektene av de ulike fasene. For de midlertidige effektene bruker vi investeringsanslagene fra Tromsø 2018 som input i modellen, mens vi for de varige effektene bruker anslag på aktivitetsutvikling for reiseliv og kompetansebedrifter som input i modellen. Grunnlaget for anslagene er hovedsakelig en drøfting av de anslag som ble brukt i rapporten TØI 726/2004 og vurderinger av næringslivet i regionen. Denne rapporten er i stor grad bygd opp med rapporten TØI 726/2004 som mal. 3.1 Metode For å kartlegge sysselsettingseffektene av et OL i Tromsø i 2018 har vi brukt modellen PANDA. I modellen kan man legge inn en aktivitetsøkning i en sektor i en region for å kartlegge både direkte og indirekte effekter av aktivitetsøkningen. Selve aktivitetsøkningen representerer de direkte effektene og modellen beregner så virkningene for resten av næringslivet, dvs de indirekte effektene. Vi har laget et basisalternativ som alle virkninger måles opp mot. Basisalternativet er en ren fremskrivning i modellen og ligger til grunn for de aktivitetsøkningene vi ser på. Effektene av OL blir dermed differansen mellom de ulike aktivitetsøkningene og basisalternativet. Resultatene fra modellberegningene gir sysselsettingstall i forskjellige næringer i regionen, disse sysselsettingstallene er arbeidskraftbehovet som aktivitetsøkningene utløser og de sier ikke noe om faktisk sysselsetting. Resultatene må derfor tolkes som potensialet for vekst som et OL i Tromsø gir. Modellberegningene tar ikke hensyn til fortrenging, import av arbeidskraft, priseffekter osv. Vi har i alle modellberegningene lagt inn aktivitetsøkningen i Tromsø kommune, og gjort beregningene for hele Troms fylke. Det aller meste av effektene kommer i Tromsø kommune, siden mesteparten av aktivitetsøkningen skjer der. 3.2 Utbyggingsfasen = Midlertidige effekter I budsjettet for OL har Tromsø 2018 gjort rede for størrelsen på investeringene og periodisert investeringene. Vi legger disse tallene til grunn for våre beregninger. Tabell 4 viser fordelingen av anleggs- og samferdselsinvesteringene over tid. Disse investeringstallene legges inn som aktivitetsøkning i sektoren bygg og anlegg i Tromsø i PANDA modellen. Disse tallene er input for å beregne de midlertidige effektene. Investeringsbeløpene er lagt inn som en aktivitetsøkning eller etterspørselsøkning rettet mot bygg og anleggsbransjen i Tromsø. Det betyr at vi antar at denne aktiviteten har samme produktivitet som bygg og anlegg i Tromsø, og de samme underleveransene som bygg og anlegg. Totalt ser vi på en aktivitetsøkning på 8,214 mrd kroner. Modellen beregner sysselsettingsbehovet, både direkte og indirekte av aktivitetsøkningen. Vi har gjort separate modellkjøringer for anleggsinvesteringene og samferdsels- 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Totalt Anleggsinvesteringer 20 50 123 170 674 997,5 990,5 1010 1090 889 0 6014 Samferdselsinvesteringer 0 0 0 0 0 0 550 550 550 550 0 2200 Tabell 4. Investeringsoversikt, millioner kroner. Kilde: Tromsø 2018. 10

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Totalt Direkte effekter 19 46 113 157 621 920 913 930 1004 819 0 0 0 5542 Indirekte effekter 10 29 72 97 351 565 601 603 640 548 114 9 1 3640 Total effekt 29 75 185 254 972 1485 1514 1533 1644 1367 114 9 1 9182 Sysselsettingsmultiplikator 1,53 1,63 1,64 1,62 1,57 1,61 1,66 1,65 1,64 1,67 1,62 Tabell 5. Sysselsettingseffekter av anleggsinvesteringer. 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Totalt Direkte effekter 460 460 460 460 0 0 1840 Indirekte effekter 258 315 314 311 64 7 1269 Total effekt 718 775 774 771 64 7 3109 Sysselsettingsmultiplikator 1,56 1,68 1,68 1,68 1,65 Tabell 6. Sysselsettingseffekter av samferdselsinvesteringer. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Totalt Direkte effekter 19 46 113 157 621 920 1373 1390 1464 1279 0 0 0 7382 Indirekte effekter 10 29 72 97 351 565 859 918 954 859 178 16 1 4909 Total effekt 29 75 185 254 972 1485 2232 2308 2418 2138 178 16 1 12291 Tabell 7. Sysselsettingseffekter totalt av investeringer. investeringene. Anleggsinvesteringene forutsettes å bli utført over en 10-års periode, mens samferdselsinvesteringene forutsettes utført i løpet av fireårsperioden fra 2014 til 2017. Sysselsettingsbehovet av modellkjøringene er vist i Tabell 5 til Tabell 7. De direkte sysselsatte er sysselsettingsbehov i bygg og anlegg, mens de indirekte er sysselsettingsbehov i andre sektorer pga ringvirkninger av den økte aktiviteten i bygg og anlegg. Også en stor del av ringvirkningene kommer i bygg og anleggssektoren (11%). Ellers kommer mesteparten av ringvirkningene innen ulike former for forretningsmessig tjenesteyting. De indirekte virkningene i 2018, 2019 og 2020 skyldes at det er tidslag i konsumet. Sysselsettingsmultiplikatoren på ca 1,6 betyr at for hver person som sysselsettes direkte på anleggene, etterspørres varer og tjenester på et nivå som kan sysselsette 0,6 personer i annen virksomhet i regionen. I PANDA kjøringen er det antatt at investeringene gjøres i Tromsø, men vi ser på sysselsettingsbehovet for hele Troms fylke. Hovedtyngden av effekten kommer likevel i Tromsø. Tabell 7 viser de effektene av investeringene totalt, og vi ser at i toppåret 2016 vil det totale sysselsettingsbehovet være i overkant av 2.400 personer. Av dette er 1464 som en direkte effekt i bygg og anlegg og ca 100 som indirekte effekt i bygg og anlegg. Det resterende er ringvirkninger i andre næringer, hovedsakelig innen forretningsmessig tjenesteyting, private tjenester og offentlige tjenester. For å sette dette tallet i perspektiv vil disse ca 1.600 personene utgjøre omtrent 30% av dagens sysselsetting i bygg og anlegg i Troms. Sysselsettingseffektene angir potensialet for aktivitetsvekst i bygg og anleggssektoren i regionen. I hvor stor grad denne aktivitetsveksten vil tilfalle regionen avhenger av flere forhold som konjunktursituasjonen, oppdragsmengden i bransjen i regionen, bransjens kapasitet osv. Tromsø og Tromsø-regionen har en relativt stor kapasitet i bygg og anleggssektoren. I følge TØI 726/2004 har regionen en kapasitet på om lag 1,5 mrd 2004-kroner, og samtidig kan kapasiteten økes med omtrent 50% gjennom andre nasjonale avdelinger og arbeidsfellesskap. I følge Barlindhaug er årlig produksjonskapasitet i regionen på 1,5-2 mrd 2008-kroner. I følge Tabell 4 ser vi at aktivitetsnivået i toppåret 2016 er i overkant av 1,6 mrd kroner, dvs om lag tilsvarende kapasiteten i regionen. Det betyr at i de årene med høyest aktivitet vil regionen få problemer med å ta unna alt på egenhånd, og at man må importere kapasitet fra andre regioner. Utveksling av kapasitet mellom regioner er helt normalt innen bygg og anleggsbransjen. Aktivitetsøkningen som utbyggingsfasen representerer vil kunne føre til at noen prosjekter som ellers ville blitt gjennomført blir utsatt eller skrinlagt, og det kan også føre til noe prispress. Det er imidlertid liten grunn til at dette vil skje i stor skala. Erfaringene fra utbyggingen av Snøhvit viser at man selv i en høykonjunktur klarer å rekruttere nok personell uten kraftig prispress som resultat. Utbyggingen av Snøhvit var også sammenfallende med en svært kraftig høykonjunktur i norsk økonomi, hvor f.eks. produksjonen i bygg- og anleggssektoren i Nord-Norge økte betydelig mer enn sysselsettingen i sektoren i landsdelen. I juni 2004 var 5.600 personer i arbeid i forbindelse med utbyggingen av Snøhvit (Bedriftskompetanse august 2004), hvor 69% var fra Norge og 21% (1.178) var fra Nord-Norge. Snøhvit hadde en utbyggingsperiode på 5 år, fra 2002 til. I løpet av utbyggingsperioden har nærmere 23.000 personer utført arbeid ved Snøhvit, av disse var 65% nordmenn og 35% utlendinger og ca 15% fra Finnmark (Norut NIBR Finnmark Rapport 2007:2). Til tross for høykonjunktur med sterkt press i arbeidsmarkedet og spesielt innen bygg og anlegg, klarte man å skaffe nok personell til Snøhvit og å skaffe nok personell til å øke 11

produksjonen i landsdelen betydelig. Dette skjedde uten at lønnsveksten i sektoren har vært ute av kontroll. Til sammenlikning var utbyggingsperioden på Lillehammer sammenfallende med en lavkonjunktur, og fungerte således som et kraftig arbeidsmarkedstiltak. 200 % 180 % 160 % 140 % Pendling og arbeidsinnvandring I følge våre beregninger vil det totale sysselsettingsbehovet i utbyggingsfasen være ca 12.500 personer, hvorav ca 8.000 er i bygg og anlegg og ca 3.500 i andre næringer, når vi legger en total investering på 8,214 mrd 2008-kroner fordelt over 10 år til grunn. Til sammenlikning anslo TØI 726/2004 at en investering på 8 mrd 2004-kroner fordelt over 2 eller 4 år gav et sysselsettingsbehov på ca 12.500 personer, hvorav ca 9.200 i bygg og anlegg og ca 3.300 i annen virksomhet. Bygg- og anleggssektoren er en svært fleksibel bransje, pendling og arbeidsinnvandring sikrer at det ikke bygges opp overkapasitet. TØI-rapporten gjør et poeng ut av at byggebransjen i regionen ikke kan ta unna utbyggingsinvesteringene på egen hånd; prisene kan øke på grunn av OLinvesteringene som kan presse ut andre investeringer, noe som kan føre til sprekk i investeringsbudsjettet. Aktørene i bygge- og anleggssektoren i Troms kan selvfølgelig ikke påta seg alle investeringsoppdragene knyttet til utbyggingen, det er naturlig at en del av oppdragene vil lekke ut av regionen; deler av investeringene gjennomføres ved å importere kapasitet utenfra, mens lokale entreprenører får deler av OL-investeringene. Selv om denne lekkasjen fører til at omfanget av ringvirkningene blir mindre, er lekkasjen av oppdrag i høyeste grad normalt i denne bransjen. Snøhvit ville vært umulig å realisere uten import av arbeidskraft og annen kapasitet fra andre regioner og utlandet. Byggebransjen er en fleksibel bransje og har nytt godt av forbedret tilgang til utenlandsk arbeidskraft. Figur 7 illustrerer hvordan nordnorske bygg- og anleggsbedrifter har tilpasset seg til økt aktivitetsnivå under høykonjunkturen. De har nærmest doblet sin omsetning fra 2000 til (da har vi ikke korrigert for prisstigning), mens antall nordnorske bygningsarbeidere har vært nærmest konstant i samme perioden. Aktivitetsøkningen ville ikke vært 120 % 100 % 80 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Omsetning i bygg og anlegg i Nord-Norge mulig uten import av arbeidskraft fra utlandet og andre norske regioner. I tillegg er det viktig at bransjen i regionen ikke bygger opp så stor kapasitet at de har overkapasitet når man går inn i en lavkonjunktur eller etter OL. Andelen oppdrag som tilfaller lokalt næringsliv øker med antall år utbyggingsperioden strekker seg over, og reduseres med økonomiske oppgangstider. Hvor stor andel av oppdragene i utbyggingsperioden som vil tilfalle bedrifter i Tromsø og Nord-Norge er usikkert og vil bl.a. avhenge av konjunktursituasjonen og oppdragsmengden i bransjen. I forbindelse med Lillehammer 1994 gikk 48% av oppdragene til bransjen i Oppland og Hedmark og 30% til Oslo (Spilling 1994). Med en utbyggingsperiode på 10 år kan man kanskje forvente at en relativt stor andel av oppdragene kan utføres av bedrifter i landsdelen, men også konjunktursituasjonen vil spille inn. Med høykonjunktur vil det antagelig være lite ledige ressurser i landsdelen, og lekkasjene vil være større. Sysselsatte bygg og anlegg, bosatt i Nord-Norge Figur 7. Indeks for omsetning og sysselsetting i bygg og anlegg i Nord-Norge, 2000 = 100%. Kilde: SSB. 3.2.1 samfunnsøkonomisk gevinst av utbyggingsfasen I et samfunnsøkonomisk perspektiv spiller det imidlertid ingen rolle om det er lekkasjer fra Tromsø-regionen til andre regioner i landet. Gitt at det er ledig kapasitet på landsbasis til å ta unna oppdragene vil det gi samfunnet en gevinst. Vi gir her en framstilling av den samfunnsøkonomiske gevinsten av utbyggingsfasen gitt at det er ledig kapasitet på nasjonalt nivå. Vi viste tidligere at sysselsettingsbehovet i toppåret 2016 i utbyggingsfasen var på ca 1.550 personer i bygg og anlegg. Arbeidsledighetstall fra NAV viser at arbeidsledigheten i bygg og anleggssektoren i Troms var 230 personer pr mars 2008, mens arbeidsledigheten i bygg og anleggssektoren for hele landet var 4.368 i snitt så langt i 2008. Vi bruker Finansdepartementets Veileder i samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag når vi skal beregne de samfunnsøkonomiske gevinstene. Veilederen anbefaler å bruke lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift som kalkulasjonspris for arbeidskraft. Totalt i utbyggingsfasen er det et sysselsettingsbehov på i overkant av 12.000 personer. Mesteparten av dette er i bygg og anlegg. Som en forenkling i beregningene antar vi at alle har samme lønnskostnad som i bygg og anlegg. Tall fra SSB på totale lønnskostnader i bygg og anleggsbransjen i Troms og antall sysselsatte i bransjen i Troms i 2005 gir en gjennomsnittlig lønnskostnad pr sysselsatt i bygg og anlegg i Troms på 328.498 kr i 2005. For å få 2008-tall har vi lagt til lønnsveksten for og 2007. Totalt gir dette da en samfunnsøkonomisk gevinst av utbyggingsfasen på nesten 4,4 mrd 2008-kroner. 3.3 Varige effekter Det er i hovedsak innen to områder at et OL i Tromsø vil kunne gi varige effekter, og det er innen reiseliv og kompetansebedrifter. TØI 726/2004 konkluderer med at «På lang sikt synes det som om utviklingen på Lillehammer havnet omtrent der en 12

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Kompetanseaktivitet 50 50 50 75 100 150 200 300 500 1000 300 150 150 150 Økt turistkonsum 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 500 500 500 500 Tabell 8. Forutsetninger om aktivitetsutvikling, millioner kroner. kunne forvente at den ville vært uten at arrangementet ble gjennomført.», dvs ingen varige effekter. Det er imidlertid flere gode grunner til at et OL i Tromsø vil skape positive varige effekter, det sier også TØI-rapporten. Størrelsen på de varige effektene vil naturligvis være usikre. Vi tar her utgangspunkt i de etter vår mening forsiktige anslagene og forutsetningene som gjøres i TØI-rapporten. For både reiselivet og kompetansebedriftene vil det være slik at det finner sted en OL-spesifikk aktivitetsøkning i forkant av OL, og de varige effektene er det aktivitetsnivået man har i disse næringene i perioden etter OL. Spørsmålet er derfor hvilke forutsetninger har Tromsø og regionen for at effekten av OL skal kunne føre til en varig aktivitetsøkning. Det økte aktivitetsnivå for kompetansebedriftene vil starte allerede i søknadsfasen, og økt aktivitetsnivå i reiselivet vil også kunne starte tilsvarende tidlig. 3.3.1 søknad, planlegging og gjennomføring = kompetanse Gjennomføring av et slikt prosjekt krever betydelig planlegging over en lang tidsperiode. Når søknaden er ferdigstilt vil planleggingsfasen intensiveres, og det vil kreve kunnskap og kompetanse på mange områder. Tromsø 2018 vil ha behov for å få tilført betydelig kapasitet innen planlegging, jus, økonomi, finans, logistikk, teknikk, arkitekt, rådgivning, konsulent, samfunnskunnskap, kultur, lobbyvirksomhet, innkjøp osv. Dvs det som også defineres som KIFT-sektoren (KIFT = Kunnskaps Intensiv Forretningsmessig Tjenesteyting). Det er uklart hvor stort dette behovet er, men at det er stort og at det vil være økende fram mot arrangementet er naturlig. Dette vil generere en lærende effekt, hvor kompetanse blir utviklet. Her er det gode muligheter for at kompetanse kan hentes fra kunnskapsmiljøene lokalt og videreutvikles i samspill med de lokale kunnskapsmiljøene slik at regionen blir tilført ny kunnskap. I dette ligger potensialet for langsiktige virkninger av arrangementet. Tromsø pr dags dato har en stor kompetansebase å ta av i kunnskapsbedriftene i byen og regionen. Denne basen er betydelig større enn hva Lillehammer hadde. Tromsø er en betydelig større by enn Lillehammer, med et betydelig større kompetansemiljø og et større og mer differensiert næringsliv. Størrelsen på byen gjør at det er gode forutsetninger for å skape et marked for de nye kompetansebedriftene også etter OL. For Lillehammers del representerte Oslo en betydelig kompetansebase. Den korte avstanden var på en måte en fordel, men samtidig en ulempe da det ikke var et stort behov for å bygge opp den kompetansen i Lillehammer. Den store avstanden til Oslo vil slik sett være en fordel for Tromsø. Tromsø har en stor kompetansebase, og samtidig vil det være slik at den kompetansen som må hentes inn til arrangementet må lokaliseres i Tromsø-regionen i betydelig større grad enn hva som var tilfelle for Lillehammer. Den sittende regjering ser nordområdene som Norges viktigste strategiske område de kommende år. Regjeringens mål er å skape reelle muligheter for mennesker til å bo der de ønsker og å legge til rette for at større deler av landet skal utnyttes. En viktig drivkraft for å nå dette målet er steder som kan fungere som lokal vekstsentra, det vil si steder som vokser kraftig og samtidig fungerer som «motor» for en større region. Et OL i Tromsø i 2018 vil i så måte være sammenfallende med regjeringens satsing på Nord-Norge. Erfaringene fra Snøhvit så langt viser at ringvirkningene for nordnorsk næringsliv har vært langt større enn forventet på forhånd. Lokalt har effektene vært størst innen bygg- og anleggsvirksomheten, men også innen kompetanseintensive bedrifter (KIFT) har veksten vært kraftig. Etablering av KIFT-bedrifter er en god indikasjon på at Snøhvitprosjektet gir ringvirkninger i form av kompetansearbeidsplasser. I tillegg har Tromsø kommune utvist stort engasjement i konkurransen om å få et OL til Norge og Nord-Norge. Dette betyr svært mye både når det gjelder økonomi, opinionen og ikke minst når det gjelder vilje til å legge til rette for egnede arealer for nye kompetansebedrifter. Jo større andel av kompetansebedriftene som vokser fram i søknads- og planleggingsfasen som har sitt utspring i Tromsø eller er etablert i Tromsø jo mindre er sannsynligheten for at man vil se en storstilt utflytting av den høykompetente arbeidskraften. Det er imidlertid god grunn til å forvente at det vil finne sted en betydelig utflytting av høykompetent arbeidskraft etter OL. Samtidig er det også rimelig å anta at størrelsen på sektoren forretningsmessig tjenesteyting, som er sektoren hvor den høykompetente arbeidskraften er lokalisert i Tromsø er så stor at den er vekstdrivende i seg selv. Derfor vil det kunne være et marked for en betydelig del av kompetansebedriftene også i etterkant av OL. På bakgrunn av dette legger vi til grunn at de anslagene som TØI bruker er for forsiktige. TØI analyserer de varige effektene ved hjelp av to alternativer: Planleggingsalternativet: Det brukes ca 30 millioner kroner pr år i perioden 2005-2007. Når planleggingsfasen starter, brukes stadig mer penger på ulike former for planlegging, fram mot toppen i 2014. Her forutsettes det at det ikke gjøres noen omstillinger mot nye markeder fram mot arrangementet, og derfor vil markedet være borte etter arrangementet og likeså den høykompetente aktiviteten. Man får dermed heller ingen sysselsettings- eller ringvirkningseffekt på lang sikt, men kun 70 sysselsatte i søknadsfasen og i overkant av 2000 sysselsatte i arrangementsåret. 13

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Direkte effekter 83 83 83 124 166 250 333 497 830 1660 497 250 250 250 Indirekte effekter 23 28 27 37 50 77 99 147 232 452 234 104 76 76 Total effekt 106 111 110 161 216 327 432 644 1062 2112 731 354 326 326 Sysselsettingsmultiplikator 1,28 1,34 1,33 1,30 1,30 1,31 1,30 1,30 1,28 1,27 1,47 1,42 1,30 1,30 Tabell 9. Sysselsettingsbehov fra aktivitetsutvikling kompetanse. Planleggings- og dynamikkalternativet: Har de samme forutsetningene fram til 2013. Her forutsettes det at man starter omstilling mot nye markeder i arrangementsåret, og at man lykkes med denne satsingen slik at de nye kompetansebedriftene oppnår et aktivitetsnivå på 100 mill pr år etter arrangementet. Dette gir 70 sysselsatte i søknadsfasen, i overkant av 2000 sysselsatte i arrangementsåret og 2-300 sysselsatte på lang sikt, med en ringvirkningsmultiplikator på 1,35-1,4. I denne analysen forutsetter vi at prosessen med å jobbe med den internasjonale søknaden krever om lag 50 millioner kroner pr år fram mot 2011. Det forutsettes også at aktiviteten innen forretningsmessig tjenesteyting øker til 1000 millioner i 2018, og at det bygges opp kompetansebedrifter som er levedyktige i perioden etter med aktivitet tilsvarende 150 millioner kr pr år. Dette legges inn som input i PANDA modellen som aktivitetsøkning i næringer med tilsvarende produktivitet som i forretningsmessig tjenesteyting, ringvirkningene har også samme underleveransestruktur som denne næringen. Forutsetningene for aktivitetsutviklingen sees i Tabell 8, det forutsettes at OL fører til en varig aktivitetsøkning på 150 millioner 2008-kroner i alle år fra og med 2020. Tabell 9 viser sysselsettingsbehovet som det økte aktivitetsnivået ved kompetansebedriftene representerer. Det viktige her er sysselsettingsbehovet noe tid etter 2018, som viser de varige effektene. På grunn av at det i PANDA modellen ligger inne en generell forutsetning om produktivitetsvekst avtar sysselsettingsbehovet noe, men vi legger til grunn at aktivitetsøkningen fører til et økt sysselsettingsbehov på ca 320 personer som en varig effekt. 250 er direkte effekt, dvs sysselsettingsbehov innen forretningsmessig tjenesteyting, mens i overkant av 70 er ringvirkninger i annen virksomhet (hvor hovedtyngden er forretningsmessig tjenesteyting). Slik at vi kan si at nesten hele sysselsettingsbehovet kommer innen forretningsmessig tjenesteyting. I PANDA kjøringen er det antatt at investeringene gjøres i Tromsø, men vi ser på sysselsettingsbehovet for hele Troms fylke, og vi har gjort kjøringer for perioden fram til 2026. Fordi Tromsø har en veldig høy andel av fylkets sysselsetting innen forretningsmessig tjenesteyting, vil så å si hele dette sysselsettingsbehovet komme i Tromsø. Til sammenlikning gav det positive anslaget fra TØI et totalt sysselsettingsbehov på 250 personer. Som et argument for at arrangementet ikke nødvendigvis blir en katalysator for vekst i regionen hevder TØI-rapporten at «dersom slik virksomhet skal oppstå i Tromsø som en følge av OL, kan ikke byen ha hatt sterke nok lokaliseringsfortrinn for denne typen virksomhet i dag». Tromsø og Nord-Norge har historisk sett vært en lavt utdannet periferi i Norge. Fortsatt er kompetansenivået i arbeidsstyrken i Nord-Norge på et lavere nivå enn i landet totalet, men de siste årene har forskjellene blitt betydelig redusert. Veksttakten i Nord-Norge har vært høyere enn i landet for øvrig på mange viktige områder. Det har blitt utdannet relativt flere, og veksten i antall kompetansearbeidsplasser er høyere i Nord-Norge enn i landet ellers. Tromsø er den store motoren i dette bildet. Det høye veksttakten i kompetansebedrifter i Tromsø og det historiske etterslepet er derimot svært gode argumenter for at slik virksomhet vil kunne oppstå og være levedyktig. Et OL kan være akkurat den vitamininnsprøytningen som trengs for å løfte byen og regionen opp på nivå med landet ellers. 3.3.2 markedsføringseffekten og reiselivsutvikling Den markedsføringsmuligheten som et OL gir en region kan gi betydelige positive effekter for reiselivet lokalt, regionalt og nasjonalt. Allerede fra det tidspunkt Tromsø 2014 signaliserte at de ville levere en nasjonal søknad økte fokuset på Tromsø og Nord-Norge. Så langt har det hovedsakelig vært et nasjonalt fokus. Men den dagen det leveres en internasjonal søknad vil man også få et internasjonalt fokus. Dette fokuset, både nasjonalt og internasjonalt, representerer en meget stor markedsføringsverdi. Fokuset på Tromsø og Nord-Norge pga OL kan utnyttes til å bygge merkevarer for reiselivet. TØI skriver i sin rapport; «Det er neppe noen tvil om at Tromsø-regionen og Nord-Norge generelt sett har sterkere apell enn Lillehammer-regionen overfor potensielle sommerturister fra land utenfor Norden.». Videre skriver TØI at det er lite dokumentasjon på reiselivseffektene av slike mega-events. McHugh () målte både midlertidige og varige reiselivseffekter i sin nyttekostnadsanalyse av vinter-ol i Vancouver. Preuss og Weiss (2003) kalkulerte at sommer-ols turismerelatert økonomisk effekt for den olympiske søkebyen Frankfurt ville utgjøre over 40 prosent av hele den økonomiske effekten over 17 års tidshorisont. I sine anslag for vekst i reiselivseksporten gir TØI en grundig og god gjennomgang av de notatene som ble levert i forbindelse med søknaden til Tromsø 2014. Videre gjør TØI noen forutsetninger, bl.a. baseres hele gjennomgangen på at det er i sommermånedene man kan forvente vekst og derfor konkluderes det med at vekstanslagene fra Tromsø 2014 er for positive i forhold til kapasiteten. TØI skriver; «Nord-Norge oppfattes i dag primært som et sommerreisemål, og det vil trolig være i forhold til sommersesongen at mulig økt oppmerksomhet som følge av vinterlekene vil ha størst betydning» med henvising til Haukeland og Jacobsen 1994. Det har skjedd relativt mye i reiselivsnæringen i Nord-Norge siden TØI- 14

rapporten ble skrevet i 2004, og enda mer siden rapporten til Haukeland og Jacobsen ble skrevet i 1994. Reiselivsaktørene i Nord-Norge har for alvor begynt å fokusere på opplevelsesbasert reiseliv og vinterturisme, og her ligger det et stort uforløst potensial. Vinterturisme bidrar til å øke lønnsomheten ved at det sikres helårlig drift, og opplevelsesbasert reiseliv vokser sterkest i distriktene. Det er mange gode eksempler på etableringer av vinterturismebedrifter i landsdelen, og store aktører som Hurtigruta har også begynt å tilpasse sine produkter i forhold til det voksende markedet for opplevelser vinterstid. Finnmark er fylket som har kommet lengst i denne satsingen. Men også i Troms og Nordland er det en økende aktivitet i næringen. Dette kan eksemplifiseres ved Lyngen Lodge, Camp Tamok og Arctic Sea Cruises, Målselv fjelllandsby i Troms og ARENAreiselivsprosjekt i Nordland. Produkter som tilbys er toppturer på ski, båtturer, spekkhoggersafari, hundeslede, scootersafari og lignende. Norwegians vellykkede satsing med direkteruten mellom Tromsø og London vinteren 2008 viser at det er et stort marked for slike produkter, rundt 60 % av de reisende på denne ruten har vært engelskmenn. TØI ser kun på reiselivseffekt som økt turistkonsum fra utlendinger. Økt markedsføring av Tromsø og Nord-Norge vil også kunne gi positive effekter på turistkonsumet fra innenlandske turister. Dersom markedsføringseffekten på norske turister er at de heller reiser til Nord-Norge enn andre steder i Norge skjer det kun en ren inntektsoverføring mellom ulike regioner i landet, og det gir kun en positiv lokal eller regional effekt, mens den nasjonale effekten er lik null. Men, dersom markedsføringseffekten på norske turister fører til at flere velger Nord-Norge framfor utlandet, og dersom de som velger Nord-Norge framfor andre deler av landet, øker turistkonsumet (enten gjennom flere og/eller lengre opphold eller økt forbruk pr dag). Dette gir en positiv effekt også for hele landet og ikke bare for Nord- Norge. I tillegg kan også markedsføringseffekten gi økt kurs- og konferanse aktivitet. TØI-rapporten ser kun på utlendinger, og vi mener det gir et for snevert bilde. OL i Tromsø kan gi reiselivet i Tromsø, landsdelen og landet et løft. Men det forutsetter at næringen klarer å utnytte det markedsføringspotensialet som et slikt arrangement gir, og at næringen kan tilby produkter som markedet etterspør, samt at kvaliteten på produktene må være god. Dette fordrer en riktig organisering av merkevarebyggingen og organiseringen av reiselivet, og det fordrer at det er tilstrekkelig kompetanse i alle ledd i næringen. En god utvikling for reiselivet betyr også at kapasiteten utnyttes gjennom hele året slik at man sikrer lønnsom helårsdrift. Organisering av reiselivet i Nord-Norge: Maksimal utnyttelse av den oppmerksomheten som Tromsø, Nord-Norge og landet får gjennom et slikt arrangement, krever en samkjørt merkevarestrategi og samarbeid mellom de ulike aktørene på forskjellige plan i næringen. Reiselivsnæringen i landsdelen synes nå å enes om at destinasjonsselskapene og andre store aktører i næringen må samkjøre og samarbeide om markedsføring og markedsstrategier. Reiselivssatsing ved kompetanse- og utdanningsinstitusjonene: Reiseliv fremholdes som et viktig satsingsområde for fremtidig næringsutvikling i Nord-Norge. I dette vises det til at landsdelens fremste komparative fortrinn ligger i tilnærmet uberørt natur og i en flerkulturell historie. Kompetanse er en viktig faktor for å utnytte reiselivspotensialet i nord. På dette området gjenstår ennå mye, men det er imidlertid positivt at høyskolene i Harstad og Alta tilbyr reiselivsutdanning, at regionale forskningsinstitutter bidrar til kunnskapsoppbygging på reiseliv, samt at Universitetet i Tromsø arbeider med utviklingen av en forskerutdanning innenfor reiseliv. Potensialet for vinterturisme: Økt aktivitet vinterstid er viktig for å utnytte kapasiteten og øke lønnsomheten i reiselivsnæringen. Det er et stort potensial for satsing på vinterturisme i Tromsø og Nord-Norge, men dette potensialet er p.t. dårlig utnyttet. De fleste bedriftene i dette markedet i Nord-Norge er små og med få årsverk. I løpet av de siste to årene har vært et økt fokus på vinterturisme fra aktørene i næringen. På bakgrunn av dette legger vi til grunn at de anslagene som TØI bruker er for forsiktige. TØI analyserer de varige effektene ved hjelp av to alternativer: Den historiske årlige turismeveksten uavhengig av OL er beregnet til 1,1 %, og denne brukes som basisalternativ. Turisme avbrutt: Her forutsettes det at interessen er økende fra mot arrangementet, men at merkevarebyggingen ikke lykkes slik at turismen avtar til den underliggende veksten i basisalternativet i løpet av et par år. Effektene av dette blir 380 mill i økt turistkonsum fra utlendinger i forhold til basisalternativet fram mot arrangement, som resulterer i 700 sysselsatte i reiseliv og 200 sysselsatte gjennom ringvirkninger i perioden fram mot og kort tid etter arrangementet. Noe tid etter arrangementet er man tilbake til basisalternativet, dvs ingen varige effekter. Turisme fortsatt: Her forutsettes det at merkevarebyggingen lykkes og turisttilstrømningen til Tromsø vil være høyere enn basisalternativet også i etterkant av arrangementet. Effektene av dette blir 380 mill i økt turistkonsum i forhold til basisalternativet fram mot arrangement, som resulterer i 700 sysselsatte i reiseliv og 200 sysselsatte gjennom ringvirkninger i perioden fram mot arrangementet og at turistkonsumet opprettholdes i etterkant, men at sysselsettingen avtar noe på grunn av produktivitetsvekst. I denne analysen forutsettes det at det årlige turistkonsumet vil være om lag 500 millioner 2008-kroner høyere i 2018 med OL enn uten OL, korrigert for den årlige turismeveksten man vil kunne se uavhengig av OL. Det forutsettes at denne veksten kommer gradvis fra 2009 til 2018. Vi legger til grunn at markedsføringseffekten er positiv slik at det økte årlige turistkonsumet som en ren OL-effekt holder seg på om lag 500 millioner 2008-kroner pr år i tiden etter OL, se Tabell 8. Vi anslår at det økte turistkonsumet i regionen etter arrangementet blir tilsvarende 15

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Direkte effekter 87 175 262 350 437 523 611 698 785 873 873 873 873 873 Indirekte effekter 35 76 118 156 194 237 268 310 342 379 380 382 378 373 Total effekt 122 251 380 506 631 760 879 1008 1127 1252 1253 1255 1251 1246 Sysselsettingsmultiplikator 1,40 1,43 1,45 1,45 1,44 1,45 1,44 1,44 1,44 1,43 1,44 1,44 1,43 1,43 Tabell 10. Sysselsettingsbehov fra økt turistkonsum. en aktivitetsøkning på 500 millioner 2008-kroner pr år innen næringer med tilsvarende produktivitet som innen hotell og restaurant, ringvirkningene har også samme underleveranser som denne næringen. Dette legges inn som input i PANDA modellen. Vi forutsetter med andre ord at aktiviteten innen hotell og restaurant øker fra 50 millioner 2008-kroner i 2009 til 500 millioner 2008-kroner i 2018, og at markedsføringseffekten sikrer aktivitet tilsvarende 500 millioner 2008-kroner pr år etter arrangementet. TØI la i sitt positive anslag til grunn en aktivitetsøkning tilsvarende 380 millioner 2004-kroner pr år. Tabell 10 viser sysselsettingsbehovet som det økte turistkonsumet i regionen som følger av den positive merkevareeffekten som arrangementet gir. Det viktige her er sysselsettingsbehovet noe tid etter 2018, det er de varige effektene. På grunn av at det i PANDA modellen ligger inne en generell forutsetning om produktivitetsvekst avtar sysselsettingsbehovet noe, men vi legger til grunn av aktivitetsøkningen fører til et økt sysselsettingsbehov på ca 1.250 personer som en varig effekt. 870 er direkte effekt, dvs sysselsettingsbehov innen forretningsmessig tjenesteyting, mens 380 er ringvirkninger i annen virksomhet. Ringvirkningene kommer innen mange næringer (sortert etter absolutt størrelse på ringvirkningene: forretningsmessig tjenesteyting, forskjellige deler av industrien, varehandel, kommunale tjenester, private tjenester, bygg og anlegg, hotell og restaurant, kraft og vannforsyning, innenriks transport, næringsmiddel industri, trevarer, jordbruk og post og teletjenester. Det økte turistkonsumet gir med andre ord ringvirkninger bredt utover hele økonomien. I PANDA-kjøringen er det antatt at investeringene gjøres i Tromsø, men vi ser på sysselsettingsbehovet for hele Troms fylke. Sysselsettingsbehovet spres også utover hele fylket, og det er rimelig å anta at det ikke bare er 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Figur 8. Direkte effeketer Indirekte effekter Nivå på de varige effektene i Troms fylke man vil se effekter av det økte turistkonsumet, men fordi vi i analysen har brukt Troms fylke som region ser man ikke effekter utover Troms fylke som et resultat av modellkjøringene i PANDA. Til sammenlikning gav det positive anslaget til TØI et totalt sysselsettingsbehov etter OL på 900 personer. 3.3.3 midlertidig kompetanse og samfunnsøkonomisk gevinst De varige effektene er den økte sysselsettingen etter OL som man ikke ville fått uten OL, og som vist over gir våre beregninger et økt sysselsettingsbehov på grunn av OL på ca 1250 personer på grunn av økt turistkonsum og ca 320 personer på grunn av økt aktivitet i kompetansebedrifter. Men som Tabell 9 og Tabell 10 viser fører OL også til økt sysselsettingsbehov på grunn av økt turistkonsum og økt aktivitet i kompetansebedriftene før og under arrangementet, i de periodene hvor dette sysselsettingsbehovet er større enn det varige så representerer dette er et midlertidig arbeidskraftsbehov. Fra Tabell 10 og Figur 8 ser vi at det avrige sysselsettingsbehovet er større eller like stort som sysselsettingsbehovet før og i arrangementsåret, følgelig er det ikke noen midlertidig effekt i reiselivet. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Varige og midlertidige sysselsettingseffekter, kompetansebedrifter. 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Midlertidige effekter Vi ser imidlertid fra Tabell 9 at det i en perioden 2014 til 202 er et større sysselsettingsbehov i kompetansebedriftene enn det varige sysselsettingsbehovet, dette representerer en midlertidig effekt på nesten 3.400 personer. På bakgrunn av dette kan vi beregne samfunnsøkonomisk gevinst av midlertidig kompetanse gitt at det er ledig kapasitet i forretningsmessig tjenesteyting 1. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig lønnskostnad 2 pr sysselsatt i forretningsmessig tjenesteyting i Troms er 281.233 og 268.308 kroner i 2008. Totalt gir dette da en samfunnsøkonomisk gevinst av midlertidig kompetanse og midlertidig reiseliv på ca 0,9 mrd 2008-kroner. 1) Dette er det totale arbeidskraftsbehovet på grunn av økt aktivitetsnivå i kompetansebedriften, ikke alt dette kommer innen forretningsmessig tjenesteyting jmf Tabell 9, men vi har for enkelhets skyld behandlet det som om alt kommer innen forretningsmessig tjenesteyting. 2) Vi har totale lønnskostnader for Troms i 2005, og antall sysselsatte pr 2005, det gir oss lønnskostnad pr sysselsatt i 2005. For å få 2008-tall har vi lagt på lønnsveksten i og 2007. 16

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Direkte effekter 170 258 345 474 603 773 944 1195 1615 2533 1370 1123 1123 1123 Indirekte effekter 58 104 145 193 244 314 367 457 574 831 614 486 454 449 Total effekt 228 362 490 667 847 1087 1311 1652 2189 3364 1984 1609 1577 1572 Tabell 11. Sysselsettingsbehov, varige effekter totalt. 3.3.4 samfunnsøkonomisk gevinst av de varige effektene Totalt sett, i følge våre beregninger, fører OL til et økt sysselsettingsbehov på ca 1.570 personer i tiden etter OL. Dette er vist i Tabell 11. Våre beregninger viser med andre ord positive varige effekter, og her synliggjort ved et økt sysselsettingsbehov på ca 1.570 personer. Det er mange gode argumenter for at de varige effektene av et OL i Tromsø vil bli positive, men vi må likevel understreke at størrelsen på disse effektene er usikre. Det er mange forhold som spiller inn, og dette er snakk om effekter langt fram i tid. Vi vil hevde at våre anslag på aktivitetsøkning i reiseliv og kompetanse bedrifter er moderate. I forhold til våre vurderinger er det derfor minst like sannsynlig at effektene kan bli større enn anslått som at de kan bli mindre. Aktørene i regionen vil spille en viktig rolle i forhold til størrelsen på effektene. Størrelsene på effektene vil avhenge av i hvor stor grad OLorganisasjonen, offentlige aktører, næringslivet i regionen og utdannings- og kompetansemiljøene klarer å samarbeide. Størrelsen på effektene vil også avhenge av i hvor stor grad aktørene er fremtidsrettet, dvs i hvor stor grad aktørene begynner å planlegge og tilpasse seg i forhold til situasjonen etter OL allerede nå. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2008 Figur 9. 2009 2010 2011 Direkte effeketer 2012 2013 2014 Indirekte effekter På bakgrunn av anslagene på det varige økte sysselsettingsbehovet innen reiseliv 3 (1.250) og kompetansebedrifter 4 (320) kan vi beregne den samfunnsøkonomiske gevinsten av de varige effektene gitt at det er ledig kapasitet i økonomien. Vi følger samme metode 5 som beskrevet tidligere i rapporten og finner at den årlige samfunnsøkonomiske gevinsten er i underkant av 440 millioner 2008-kroner. Disse sysselsettingseffektene vil jo vedvare og derfor må vi beregne nåverdien av en årlig gevinst på 440 millioner 2008-kroner for all fremtid. Vi følger Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser og rundskriv R-14/99 om behandling av diskonteringsrente. Vi bruker en diskonteringsrente på 8% og beregner da den samfunnsøkonomiske gevinsten av de varige effektene som nåverdien av en framtidig inntektsstrøm på 440 millioner 2008-kroner, dvs nesten 5,5 mrd 2008-kroner. 3.4 Totale sysselsettingseffekter 2015 2016 Det totale sysselsettingsbehovet på grunn av OL er summen av de varige og midlertidige effektene, og det er vist i Tabell 12 og i Figur 10 (neste side). I dag er det 6.600 sysselsatte i reiseliv i Troms, slik at en økning på 1.250 vil innebære en sysseksettingsvekst på 19 %. Det er imidlertid rimelig å anta at de nye reiselivsarbeidsplassene også til dels kommer i resten av Nord-Norge. I dag er det 3.300 sysselsatte i forretningsmessig tjenesteyting i Tromsø, 2017 2018 2019 2020 Sysselsettingsbehov, reiseliv og kompetansebedrifter. Varige effekter, etter 2018 Midlertidige effekter, 2008-2018 Bygg og anlegg 0 12.291 Reiseliv 1.250 0 Kompetansebedrifter 320 3.380 Totalt 1.570 15.671 Tabell 12. Totale sysselsettingseffekter, varige og midlertidige. 2021 2022 2023 2024 2025 2026 slik at en sysselsettingsvekst på 320 vil innebære en økning på 10%. Mesteparten av sysselsettingsøkningen i forretningsmessig tjenesteyting vil komme i Tromsø. 3) Dette er det totale arbeidskraftsbehovet på grunn av økt turistkonsum, ikke alt dette kommer innen reiseliv jmf Tabell 10, men vi har for enkelhets skyld behandlet det som om alt kommer innen reiseliv. 4) Dette er det totale arbeidskraftsbehovet på grunn av økt aktivitetsnivå i kompetansebedriften, ikke alt dette kommer innen forretningsmessig tjenesteyting jmf Tabell 9, men vi har for enkelhets skyld behandlet det som om alt kommer innen forretningsmessig tjenesteyting. 5) Reiseliv er ikke en næring med egne næringskode, derfor eksiterer det ikke lønns- og sysselsettingsstatistikk for reiseliv som egen næring. Reiseliv består bla annet av næringene transport, hotell og restaurant og tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet. For disse næringene har vi både lønns- og sysselsettingsstatistikk. Vi har vektet disse ut fra næringenes sysselsettingsandeler når vi har beregnet gjennomsnittlig lønnskostnad pr sysselsatt i reiselivet. 17

3.5 samfunnsøkonomisk gevinst av sysselsettingseffektene Den totale samfunnsøkonomiske gevinsten av sysselsettingseffektene som kommer som en effekt av OL i Tromsø er da summen av de samfunnsøkonomiske gevinstene fra midlertidige effekter, midlertidige kompetanse og av de varige effektene. Totalt blir da den samfunnsøkonomiske gevinsten 10,7 mrd 2008-kroner. Det er viktig å understreke at for det første så er disse samfunnsøkonomiske effektene beregnet ut fra beregnede sysselsettingseffekter som er usikre, og for det andre så er disse samfunnsøkonomiske gevinstene beregnet med en antagelse om at det er ledig kapasitet i økonomien. Dersom det ikke er tilstrekkelig ledig kapasitet i økonomien, vil disse aktivitetene kunne fortrenge annen virksomhet og dermed blir de samfunnsøkonomiske gevinstene mindre. Det er imidlertid svært vanskelig (om ikke umulig) å forutsi om det vil være ledig kapasitet i forskjellige deler av økonomien om f.eks 8 år. Den samfunnsøkonomiske gevinsten som vi har beregnet her må derfor sees på som potensialet for samfunnsøkonomisk gevinst av sysselsettingseffektene av et OL i Tromsø. Dette er ikke en nytte-kostnadsanalyse av et OL i Tromsø. En nytte-kostnadsanalyse vil vurdere alle kostnader av et prosjekt opp mot alle inntektene/ gevinstene og sammenlikne det mot et alternativt prosjekt. Dersom nettogevinsten, dvs inntekter minus kostnader av prosjektet er større enn nettogevinsten av det alternative prosjektet foretrekkes prosjektet. Et alternativt prosjekt kan f.eks være å ikke gjøre noe, og da sier man som regel at nettogevinsten er lik null. Det å gjennomføre en fullstendig nytte-kostnadsanalyse av et prosjekt som et vinter-ol er svært omfattende og ligger langt utenfor mandatet til denne rapporten. 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Figur 10. Bygg og anlegg Kompetanse Totalt sysselsettingsbehov. Gevinstene av å arrangere et OL vil være mange, og gevinstene fra sysselsettingseffekter er bare en del av den totale samfunnsøkonomiske gevinsten av et slikt prosjekt. I tillegg kan det være samfunnsøkonomiske gevinster av at infrastruktur utbedres osv, slike gevinster er ikke vurdert i denne rapporten. Rapporten har heller ikke vurdert noen av kostnadene ved å arrangere OL, annet enn investeringskostnadene av anlegg og samferdsel. Derfor kommer ikke vi med noen vurdering av nettogevinsten av et OL i Tromsø i denne rapporten. Reiseliv 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Årlig gevinst Total gevinst Midlertidige Bygg og anlegg 4 371 065 631 Kompetansebedrifter 906 881 418 Midlertidige totalt 5 277 947 048 Varige Reiseliv 351 540 857 4 394 260 711 Kompetansebedrifter 85 858 596 1 073 232 447 Varige totalt 437 399 453 5 467 493 158 Totalt Totalt 437 399 453 10 745 440 206 Tabell 13. Total samfunnsøkonomisk gevinst. 18

Kapittel 4: Oppsummering/konklusjoner I rapporten har vi sett på hvordan et OL vil påvirke næringsutvikling og sysselsettingsbehovet i Tromsø og regionen, og vi kan trekke fram noen hovedkonklusjoner. 1. Utbyggingen av anlegg og investeringer i samferdselstiltak vil føre til et sysselsettingsbehov på ca 12.300 personer, hovedsakelig i bygg og anlegg. 2. Utbyggingsaktiviteten spres utover en 10 års-periode, og i toppåret 2016 vil arbeidskraftsbehovet i bygg og anlegg være i underkant av 1.600 personer, det tilsvarer 30% av de sysselsatte i sektoren i Troms i dag. 3. Andel utbyggingsoppdrag, enten som hoved- eller underleverandør, som går til lokale aktører blir større jo lengre tid utbyggingsperioden strekker seg over. 4. Andelen utbyggingsoppdrag som går til lokale aktører er mindre i en høykonjunktur. 5. Hvor stor andel av utbyggingsprosjektene som vil bli utført av lokale aktører vil avhenge av konjunktursituasjonen, men det er liten fare for at utbyggingsaktiviteten vil føre til et sterkt prispress i bransjen. 6. Tromsø har betydelig bedre forutsetninger enn det Lillehammer hadde for å få positive varige effekter av et OL. 7. Et OL i Tromsø vil gi positive varige effekter. Med våre anslag vil OL generere etterspørsel etter 1.250 sysselsatte i reiseliv og 320 sysselsatte i kompetansebedrifter som varige effekter. 8. De nye kompetansearbeidsplassene kommer hovedsakelig i Tromsø, mens de nye reiselivsarbeidsplassene komme i hele landsdelen og også i distriktene. 9. Det vil være folk nok i Tromsø og regionen til å fylle de nye arbeidsplassene. Befolkningen i Tromsø forutsettes å øke med 5.000 personer fram til 2018, mens arbeidsstyrken i tromsø forutsettes å øke med 7.000 personer fram til 2018. 10. Det er mer sannsynlig at de varige effektene blir større enn at de blir mindre. 11. Sysselsettingseffektene av et OL i Tromsø i 2018 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på totalt 10,7 mrd 2008-kroner, gitt at det er ledig kapasitet i økonomien. Litteraturliste Bedriftskompetanse., 2004. Finansdepartementet., 1999. R-14/99. Rundskriv, behandling av diskonteringsrente, sisiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet. Finansdepartementet., 2005. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Johansen, S., Kvinge,, B. A., Jacobsen, J. K. S., 2004. Regionale virkninger av OL i Tromsø. TØI rapport 726/2004. Karlstad, S., Ness, C., Nilssen, I.B., 2007. Transportutfordringer ved petroleumsutbygginger Snøhvitutbyggingen 2002-2007. Norut NIBR Finnmark rapport 2007:2. Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Norut Tromsø. Rapporter utgitt av oppdraggiver Sparebak1 Nord-Norge og InnovasjonNorge Troms. Olsen, F., 2007. Næringspotensiale som følge av Tromsø 2018. Preuss, H., & Weiss, H. J., 2003. Torchholder value added. Der ökonomische Nutzen der Olympischen Spiele 2012 in Frankfurt Rhein/Main [Torchholder value added. The Economic Benefit of the 2012 Olympics in Frankfurt Rhein/Main]. Eschborn: AWV Verlag Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Norut Tromsø. Rapporter utgitt av oppdragsgiver Sparebank1 Nord-Norge og InnovasjonNorge Troms. Spilling, O. R., 1994. OLs næringsmessige betydning på kort og lang sikt: Sluttrapport fra prosjektet «Regionale virkninger av OL». Lillehammer: Østlandsforskning. Tromsø 2018., 2008. Fremdriftsplan for utbygging av OL-anleggene. McHugh, D.,. A cost-benefit analysis of an Olympic games. Queen s Economics Department Working Paper No. 1097 19