FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1

2

3 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Industriell økonomi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Konsekvenser for BMS-regionen og Bardu, Målselv og Sørreisa kommuner av Forsvarets omorganisering FORFATTER(E) Håkon Hynne og Arne Stokka OPPDRAGSGIVER(E) Troms fylkeskommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF50 A06018 Åpen Kari Mette Aaseth GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) S:\5061\pro\ Arne Stokka Lars Harald Vik ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Arne Stokka, forskningssjef SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver sysselsettingseffekter og økonomiske virkninger av Forsvarets omstillinger i kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Balsfjord i Troms fylke. I tillegg er det gjort beregninger av hvilken betydning Forsvaret totalt sett har i denne regionen. På grunnlag av tilgjengelig informasjon er konsekvensene av omstillingene i Forsvaret beregnet for denne regionen i perioden 2003 til Omstillingsprosessen startet i 2004, og skal etter planen være sluttført i Forsvaret har stor betydning for denne regionen, og kommunene Bardu og Målselv står i en særstilling i så måte. Sysselsettingen i Forsvaret utgjør over 1/3 av den totale sysselsettingen i kommunene Bardu og Målselv. I Sørreisa er opp i mot 1/5 av de yrkesaktive sysselsatte i Forsvaret. I kommunene Lenvik og Balsfjord har ikke Forsvaret virksomhet med egne ansatte, men det er til dels betydelige ringvirkningseffekter i disse to kommunene fra Forsvarets virksomhet i Bardu, Målselv og Sørreisa. En omfattende omstilling i Forsvaret vil følgelig ha relativt stor innvirkning på denne regionen i Troms. I følge informasjon fra Forsvaret vil aktiviteten i regionen bli redusert med nesten 500 sysselsatte fram mot slutten av Deretter vil aktiviteten øke igjen, slik at Forsvaret vil ha ca. 60 færre ansatte i denne regionen fra 2008 sammenlignet med hva som var tilfelle i I tillegg kommer ringvirkninger som vil føre til at den samlede sysselsettingsnedgangen vil komme på ca. 120 sysselsatte. Dette vil imidlertid slå ulikt ut i de fem kommunene i regionen. I Bardu vil omstillingene gi en økning i sysselsettingen, mens sysselsettingseffekten vil være negativ for de fire andre kommunene. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Økonomi Economics GRUPPE 2 Regional analyse Regional Analysis EGENVALGTE Sysselsetting Employment Omstilling Reform

4 2 Forord I forbindelse med den pågående omorganisering av Forsvaret har Troms fylkeskommune med støtte fra kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa satt i gang en analyse av hvilke konsekvenser denne omorganiseringen kan ha for sysselsetting og befolkningsutvikling i disse kommunene. Arbeidet ble opprinnelig startet av Troms fylkeskommune med SINTEF som samarbeidspartner. På grunn av ressursknapphet i fylkeskommunen på denne type analyse, ble SINTEF etter hvert engasjert til å fullføre arbeidet alene. SINTEF gjennomførte en foreløpig analyse basert på den informasjon som forelå om den planlagte omorganiseringen pr. 1. kvartal Denne analysen ble presentert på et møte i referansegruppen i Målselv i september Som følge av kommentarer fra møtet, ble det besluttet å oppgradere analysen, bla. med en mer grundig dokumentasjon av utviklingen etter år Samtidig ønsket en å innhente mer oppdatert informasjon vedr. omorganiseringen pr. 4. kvartal Dette har gitt nye tall, og en revidert analyse med nye beregninger av konsekvenser fram mot 2008 presenteres i denne rapporten. En referansegruppe med representanter fra kommunene, Forsvaret og fylkeskommunen har fulgt arbeidet. Det er avhold to møter i denne referansegruppen. Ansvarlig for oppfølgingen fra Troms fylkeskommune har vært Inge Johansen (fram til ) og Vigdis A. Nilsen. Informasjon og tall vedrørende Forsvarets omstilling er skaffet til veie av Inge Johansen (konsekvenser i den første omstillingsperioden) og prosjektleder for Forsvaret i Troms fylkeskommune, Asbjørn Josefsen, (plantall fra 2008 og utover). Arbeidet ved SINTEF er gjennomført av Håkon Hynne og Arne Stokka, med sistnevnte som prosjektleder.

5 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 Sammendrag Innledning Forsvarets betydning for sysselsettingen i regionen Sysselsatte i Forsvaret Ringvirkninger av Forsvarets aktivitet i regionen Sysselsettingsmessige konsekvenser av Forsvarets omorganisering BMSLB-regionen Bardu Målselv Sørreisa Lenvik Balsfjord Økonomiske virkninger av omstilling Oppsummering konsekvenser Sysselsettingsutviklingen fram mot Befolkningsutviklingen fram mot Næringsstruktur og verdiskaping Sysselsatte i Forsvaret sammenlignet med andre næringer Sysselsettingsstruktur i Bardu Sysselsettingsstruktur i Målselv Sysselsettingsstruktur i Sørreisa Verdiskaping av Forsvaret...31 Vedlegg: Nærmere om den historiske utvikling i befolkning og sysselsetting i regionen...32 Befolkning...32 Sysselsetting...35 Figurer Figur 1 Sysselsettingsutvikling i Forsvaret i regionen, Figur 2 Sysselsettingsutvikling i hovednæringer i BMSLB-regionen, Figur 3 Sysselsettingsvirkninger av Forsvaret totalt i BMSLB-regionen i 2003/ Figur 4 Sysselsettingskonsekvenser i BMSLB-regionen som følge av Forsvarets planlagte omorganisering...17 Figur 5 Sysselsettingskonsekvenser i Bardu...18 Figur 6 Sysselsettingskonsekvenser i Målselv...19 Figur 7 Sysselsettingskonsekvenser i Sørreisa...20 Figur 8 Sysselsettingskonsekvenser i Lenvik...21 Figur 9 Sysselsettingskonsekvenser i Balsfjord...22 Figur 10 Sysselsettingsutviklingen i regionen historisk etter 1986 og som følge av Forsvarets planlagte omorganisering fram til Figur 11 Befolkningsutviklingen i regionen historisk etter 1986 og som følge av Forsvarets planlagte omorganisering fram til Figur 12 Sysselsettingsfordeling på næring i BMS-regionen...27 Figur 13 Sysselsettingsfordeling på næring i Bardu kommune...28 Figur 14 Sysselsettingsfordeling på næring i Målselv kommune...29 Figur 15 Sysselsettingsfordeling på næring i Sørreisa kommune...30 Figur 16 Endring i verdiskaping i BMSLB-regionen som følge av omstillinger i Forsvaret...31 Figur 17 Relativ befolkningsutvikling i regionen og kommunene (1980 = 100)...33

6 4 Figur 18 Relativ befolkningsutvikling i noen referanseområder = Figur 19 Relativ sysselsettingsutvikling i kommunene i BMSLB-regionen (1086 = 100)...36 Figur 20 Relativ sysselsettingsutvikling i referanseregioner i forhold til utviklingen i hele landet (1986 = 100, Hele landet = 100)...37 Figur 21 Sysselsettingsutvikling etter næring (1986 = 100)...39 Tabeller Tabell 1 Sysselsetting i Forsvaret i BMS-regionen i Tabell 2 Konsekvenser av Forsvarets omorganisering for Forsvarets sysselsetting i regionen...16 Tabell 3 Sysselsetting i Forsvaret i BMS-regionen i Tabell 4 Befolkning i BMSLB-regionen Folketall pr Tabell 5 Sysselsetting i BMSLB-regionen Pr. 4. kvartal...35 Tabell 6 Sysselsetting etter næring i BMSLB-regionen Pr. 4. kvartal...38

7 5 Sammendrag I dette prosjektet har en beregnet sysselsettingseffekter og økonomiske virkninger av Forsvaret i fem kommuner i Troms fylke. De fem kommunene er Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Balsfjord (BMSLB-regionen). Det er spesielt konsekvensene av pågående og planlagte omstillinger i Forsvaret i BMSLB-regionen som er belyst. Disse organisatoriske omstillingene skal være sluttført i løpet av Både før omstillingene startet og etter at de er gjennomført har Forsvaret aktiviteter i de tre kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa. For de andre to kommunene er det bare ringvirkningseffekter fra Forsvaret. Analysene er utført ved hjelp av modellsystemet PANDA (Plan- og Analyse-system for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked). Konsekvenser av endringer i Forsvarets aktivitetsnivå er beregnet for verdiskaping, arbeidsmarked og befolkning. De økonomiske virkningene beregnes først for hele regionen, deretter brytes sysselsettingstall ned til kommunenivå. Endringer på arbeidsmarkedet influerer så på utviklingen i befolkning. De faktorer en har tatt hensyn til ved beregningene er følgende: Forsvarets sivile og militære sysselsetting i de tre kommunene Privat konsum som følge av dette Forsvarets innkjøp fra sivil virksomhet i regionen Vernepliktige og deres konsum Av disse faktorene har den første størst betydning. Modellen beregner i tillegg ringvirkninger i det øvrige næringslivet som følge av dette. Sysselsettingsvirkningene av omstillingen er gjengitt i figurene nedenfor. Med sysselsetting menes her antall arbeidsplasser. Sysselsettingskonsekvenser i Sysselsetting BMSLB-regionen Bardu Målselv Sørreisa Lenvik Balsfjord Ringvirknigner Sysselsatte i forsvaret Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda

8 6 Det foreligger måltall for Forsvarets sysselsetting fordelt på enheter fra 2008 i kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa (BMS-regionen) i Troms fylke. I følge de tall Forsvaret selv oppgir skal det være 2087 sysselsatte i Forsvaret i BMS-regionen fra Til sammenligning sysselsatte Forsvaret 2145 i BMS-regionen i 2003 før omstillingsprosessen startet. Omstillingene i Forsvaret vil følgelig gi en sysselsettingsnedgang i BMS-regionen på nærmere 60. I tillegg vil ringvirkningseffekten av denne nedgangen tilsvare en reduksjon i sysselsettingen på ca. 60 ansatte. Sysselsettingskonsekvensene av omstillingene i Forsvaret vil imidlertid slå ulikt ut i kommunene i regionen. Dette er illustrert i figuren over. Bardu kommune vil fra 2008 ha 95 flere sysselsatte i Forsvaret enn hva som var tilfelle i 2003, før omstillingen startet. De andre kommunene vil derimot ha en nedgang. Målselv vil i følge Forsvarets egne tall ha 75 færre ansatte i 2008 sammenlignet med Sørreisa vil også ha en nedgang på 75 sysselsatte fra før omstillingen i 2003 til etter omstillingen skal være over i I Bardu kommune utgjorde sysselsettingen i Forsvaret 39 % av det totale antall arbeidsplasser i kommunen. 95 flere sysselsatte i Forsvaret fra 2008 tilsvarer en økning i sysselsettingen i kommunen på ca. 5 %. I Målselv utgjør Forsvaret 29 % av antall arbeidsplasser. Nedgangen på 75 ansatte får mindre effekt på arbeidsmarkedet totalt sett i denne kommunen, med en reduksjon i sysselsettingen på ca. 2 %. 21 % av de sysselsatte i Sørreisa var i 2003 ansatt i Forsvaret. En nedgang på 75 arbeidsplasser i Forsvaret også i denne kommunen, vil i Sørreisa gi en totaleffekt på sysselsettingen med en reduksjon på ca. 7 %. Kommunene Lenvik og Balsfjord er som nevnt også med i denne undersøkelsen, selv om Forsvaret ikke har virksomhet med sysselsatte i disse to kommunene. Lenvik og Balsfjord er likevel berørt av Forsvarets virksomhet gjennom ringvirkninger. Nedgangen i Forsvarets innkjøp og sysselsetting i regionen vil gi merkbare ringvirkninger i disse to kommunene. I Lenvik kommune kan det bli opp i mot 25 færre sysselsatte som følge av ringvirkninger fra omstillingene i Forsvaret. For Balsfjord sitt vedkommende, vil det være snakk om at 5 til 10 stykker kan miste jobben. Selve omstillingsprosessen fra 2003 til 2008 vil selvfølgelig også ha til dels betydelige konsekvenser. I følge den informasjonen vi sitter inne med vil det først være en nedgang i Forsvarets aktivitet, for deretter å få en oppgang som følge av at nye ressurser blir tilført Forsvaret. Omorganiseringen vil i første omgang medføre at nesten 500 arbeidsplasser forsvinner i Forsvaret fram mot slutten av 2006 sammenlignet med I tillegg vil ca 120 arbeidsplasser i lokale næringer bli berørt på grunn av ringvirkninger. Deretter vil aktiviteten øke igjen med ca 400 ansatte når de nye enhetene kommer på plass fram mot Figuren nedenfor illustrerer denne utviklingen. I denne omstillingsprosessen vil noen avdelinger legges ned, mens nye avdelinger vil bli opprettet. Det vil i tillegg bli tildels store endringer i avdelinger som fortsatt vil bestå. Det er oppgitt at Forsvaret hadde 12 enheter i BMS-regionen i 2003, mens i følge måltall for 2008 skal dette endres til 7 enheter. Fra 2008 vil det altså være 60 færre ansatte i Forsvaret i regionen enn hva som kunne ha vært tilfelle uten noen omstilling i Forsvaret. Det gir et tap i konsum fra ansatte i Forsvaret på ca. 12 mill. kr i BMSLB-regionen. Hvilken effekt omstillingene i Forsvaret har på lokale leveranser er svært usikkert. Mange avdelinger legges ned og mange avdelinger kommer til. I følge den informasjonen vi sitter inne med kan det bli en nedgang i underleveranser på ca. kr 25 mill. Fra 2008 kan det følgelig bli en varig verdiskapingsnedgang på kr. 37 mill. 15,8 % av alminnelig inntekt går som skatt til kommune og fylke. Med en varig nedgang på 60 ansatte kan det gi en lokal skattenedgang på ca. kr 2,5 mill. Det kan i tillegg bli forsterket ved at

9 7 det lokale næringsliv får redusert sine leveranser til Forsvaret. På den annen side vil en skatteinntektsnedgang medføre økte overføringer fra staten. Sysselsettingskonsekvenser for BMSLB-regionen endring antall sysselsatte sysselsettingsendring forsvaret samlet virkning av omstilling år Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Konsekvensene av omstillingene i Forsvaret i perioden 2003 til 2008 for kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Balsfjord er oppsummert punktvis nedenfor. Det er oppgitt at Forsvaret hadde 12 enheter i Bardu, Målselv og Sørreisa i 2003, mens i følge måltall for 2008 skal dette endres til 7 enheter. Det vil i tillegg bli tildels store endringer i avdelinger som fortsatt vil bestå. Omorganiseringen vil medføre at nesten ca 480 arbeidsplasser forsvinner i Forsvaret fram mot slutten av 2006 sammenlignet med Deretter vil aktiviteten øke igjen med ca 420 ansatte når de nye enhetene kommer på plass fram mot Inkl. ringvirkninger vil nedgangen alt i alt kunne bli på ca 600 sysselsatte i regionen mot slutten av 2006, for deretter å øke igjen. Fra 2008 kan det bli en permanent reduksjon i sysselsettingen på ca. 120 sysselsatte inkl ringvirkninger. Ringvirkningene er knyttet til lokale innkjøp og privat konsum. Bardu kommune vil trolig ha ca. 100 flere sysselsatte i 2008 sammenlignet med Den totale sysselsettingsnedgangen i Målselv vil sannsynligvis bli på ca 100 sysselsatte totalt sett fra I Sørreisa er det i følge bergningene ca. 75 færre sysselsatte fra 2008 sammenlignet med I Lenvik kan ringvirkningene fra Forsvaret gi ca. 25 færre sysselsatte fra Ringvirkningene fra Forsvaret kan føre til en sysselsettingsnedgang på 5 til 10 sysselsatte i Balsfjord fra 2008.

10 8 En reduksjon på 60 sysselsatte i Forsvaret kan gi en lokal skattenedgang (15,8 % fylkeskommunal + kommunal skatt) på ca. kr 2,5 mill i regionen. Med ringvirkninger kan dette bli dobbelt så mye, dvs. en skattenedgang på ca kr. 5 mill. Effekten i de enkelte kommuner vil variere med endringen i antall yrkesaktive (antall sysselsatte i Forsvaret bosatt i den enkelte kommune). Bardu vil mest sannsynlig få økt skatteinngang mens de øvrige kommuner får en reduksjon. En generell reduksjon i lokale innkjøp i Forsvaret pluss effekten av redusert aktivitet, kan gi et verdiskapingstap på kr. 37 mill. for denne regionen per år fra Da er redusert kjøpekraft (konsumeffekter) på grunn av reduksjon i sysselsetting og antall vernepliktige inkludert.

11 9 1 Innledning Gjennom stortingets vedtak knyttet til St.prp. nr. 45 (2001), St.prp. nr. 55 (2002), Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003 (FSJ MFU 03) og St.prp. nr. 42 (2004) er det foreslått og vedtatt en rekke dyptgripende endringer og reformer for å modernisere og tilpasse Forsvaret til en ny sikkerhets- og forsvarspolitisk dagsorden. De foreslåtte endringene er vedtatt av et stortingsflertall som har gitt bred støtte til de endrede sikkerhets- og forsvarpolitiske forutsetninger. Med utgangspunkt i disse vedtakene satte Forsvaret i 2002 i gang noe som er blitt karakterisert som en av de største omstillingene som er gjennomført i offentlig sektor, og denne omstillingsprosessen vil pågå fram til Forsvaret er ikke like sterkt til stede i alle deler av landet, men for de områder og lokalsamfunn som er vertskap for Forsvaret sine enheter, har dette spesielt dramatiske virkninger. Forsvaret er tungt til stede i de tre kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa. Til sammen står Forsvaret i dag for 1/3 av arbeidsplassene her (knapt 2200 av til sammen 6600), og omorganisering av Forsvaret vil derfor ha til dels store konsekvenser for de tre kommunene. Hensikten med dette arbeidet er å belyse hvilke konsekvenser Forsvarets omorganisering vil ha for de tre kommunene. I og med at arbeidstakere i Forsvaret er bosatt i en større region som bla. omfatter kommunene Lenvik og Balsfjord, er analysene dels gjennomført med denne større regionen som utgangspunkt. Regionen bestående av de 3 forsvarskommunene er kalt BMSregionen, mens den utvidede regionen er kalt BMSLB-regionen. Analysene er utført ved hjelp av modellsystemet PANDA (Plan- og Analyse-system for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked). Dette verktøyet er spesielt egnet til å foreta konsekvensanalyser av planlagte endringer i aktivitetsnivået i så vel privat som offentlig virksomhet. Konsekvenser av slike endringer beregnes for verdiskaping, arbeidsmarked og befolkning. De økonomiske virkningene beregnes først for hele regionen, deretter brytes sysselsettingstall ned til kommunenivå. Befolkningsutviklingen kan enten behandles selvstendig, eller beregnes som en konsekvens av endringer på arbeidsmarkedet. I denne analysen er det spesielt fokusert på hvilke konsekvenser omorganiseringen vil ha for sysselsettingsutviklingen i regionen. I tillegg er det beregnet mulige konsekvenser for befolkningsutviklingen, samt noen økonomiske konsekvenser. De faktorer en har tatt hensyn til ved beregningene er følgende: Forsvarets sivile og militære sysselsetting i de tre kommunene Privat konsum som følge av dette Forsvarets innkjøp fra sivil virksomhet i regionen Vernepliktige og deres konsum Av disse faktorene har den første størst betydning. For å klarlegge hvilken betydning Forsvaret har for regionen alt i alt, er både de direkte og indirekte virkninger beregnet av alle faktorene nevnt over.

12 10 2 Forsvarets betydning for sysselsettingen i regionen Forsvaret har en vesentlig aktivitet i regionen. Vi vil her gi en oversikt over sysselsettingen knyttet til de ulike enhetene (før omorganiseringen), og hvordan den samlede sysselsetting i Forsvaret har utviklet seg over tid. Dessuten vil vi se på hvor stor indirekte betydning Forsvaret har i regionen. Med sysselsatte mener vi her sysselsatte etter arbeidssted, dvs. antall arbeidsplasser. Når det gjelder Forsvaret, så er disse i statistikken oppgitt etter bosted, dvs. Forsvaret står med antall yrkesaktive bosatt i kommunen. Via kilder i Forsvaret er det forsøkt kartlagt hvor mange arbeidsplasser Forsvaret står for i disse kommunen. Dette har vi bare klart å skaffe tilveie for 2003 (slutten av året), og alle beskrivelser av arbeidsplasser i Forsvaret er derfor begrenset til tidspunktet 2003/2004. I den historiske beskrivelsen er vi henvist til å bruke antall yrkesaktive i Forsvaret bosatt i kommunen. I beregninger av konsekvenser er det imidlertid alltid antall arbeidsplasser som er benyttet. Det gjelder også for prognoseberegningene gjengitt i senere avsnitt. 2.1 Sysselsatte i Forsvaret Omstillingene i Forsvaret startet for alvor i Det er av interesse å klarlegge betydningen av Forsvaret før omorganiseringene ble påbegynt, for dermed å få avdekket viktigheten av Forsvaret i regionen. Det tas derfor utgangspunkt i 2003 når betydningen av Forsvaret skal beregnes. Forsvaret hadde i overkant av 2100 sysselsatte i regionen Bardu, Målselv og Sørreisa i 2003, noe som tilsvarer vel 30 % av sysselsettingen i disse 3 kommunene. I BMSLB-regionen sto Forsvaret for ca. 15 % av sysselsettingen i 2003, før omstillingene startet. De sysselsatte var i 2003 fordelt på aktiviteter i de tre kommunene som vist i tabellen nedenfor. Tabell 1 Sysselsetting i Forsvaret i BMS-regionen i 2003 Aktiviteter Bardu Målselv Sørreisa Regionen Brigade nord Troms Garnison HV Forsvarsbygg Flystasjonen FLO Setermoen FLO Sanitet Setermoen FLO Skjold FLO Bardufoss FLO FLNN FLO Fellesvaskeri FLO Luftforsv. Sørreisa Sum Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune Ser vi tilbake på utviklingen av sysselsatte i Forsvaret bosatt i regionen de siste 5-7 årene, så har det hovedsakelig vært en vekst mellom 1998 og 2002 (unntatt i 2001). I 2003 og 2004 er det en fallende utvikling, noe som opplagt har sammenheng med omorganiseringen. Utviklingen er gjengitt i Figur 1 på neste side.

13 11 Den historiske utviklingen for sysselsettingen i Forsvaret gjengitt i Figur 1 viser antall yrkesaktive bosatt i kommunene i perioden 1998 til For 2003 har vi i tillegg angitt antall arbeidsplasser i Forsvaret. Tallene for 2003 viser en viss ubalanse mellom antall sysselsatte som Forsvaret har her (arbeidsplasser), og antall sysselsatte i Forsvaret som er bosatt i regionen (yrkesaktive). Mens det i Bardu og Sørreisa er tilnærmet balanse mellom antall yrkesaktive (hhv. 685 og 201) og antall arbeidsplasser (hhv. 699 og 218), var det i Målselv 884 yrkesaktive og 1228 arbeidsplasser, dvs. en netto innpendling til forsvaret på 374. Mens det i regionen alt i alt var 2145 arbeidsplasser, er det til sammen 1905 yrkesaktive bosatt i BMSLB-regionen, dvs en netto innpendling på 240. De yrkesaktive fordeler seg med 1740 i BMS-kommunene pluss 165 i nabokommunene Lenvik og Balsfjord. Utover dette er det også 78 yrkesaktive i Forsvaret bosatt i Salangen og Dyrøy. Sysselsettingsutvikling Arbeidsplasser i regionen Ansatte bosatt i BMSLB-regionen Arbeidsplasser i Målselv Sysselsatte Ansatte bosatt i Målselv Arbeidsplasser i Bardu Ansatte bosatt i Bardu Arbeidsplasser i Sørreisa Ansatte bosatt i Sørreisa Ansatte bosatt i Lenvik og Balsfjord Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/ssb Figur 1 Sysselsettingsutvikling i Forsvaret i regionen, Mens det til sammen er ca 6600 sysselsatte i kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa i 2004, er det i BMSLB-regionen sysselsatte. Utvikling og fordeling på hovednæringer i denne regionen for perioden 1998 til 2004 er gjengitt i figuren på neste side 1. For regionen totalt har det vært en fallende utvikling i første del av perioden, mens sysselsettingen har holdt et mer stabilt nivå etter Den største næringen i regionen er kommunal tjenesteyting. I 2004 sto den med sine vel 4000 sysselsatte for over 28 % av regionens sysselsettingen. Den kommunale tjenesteytingen har vært relativ stabil over perioden. Dernest kommer Varehandel og Hotell og restaurant, som når de ses under ett har ca 2280 sysselsatte. Her har det vært en fallende tendens i første del av perioden, men relativt stabil i siste. 1 Tidsseriene er justert for definisjonsmessige endringer i statistikken ved å lenke sammen forskjellige tidsserier i PANDA

14 12 Statlig tjenesteyting inkl Forsvaret (bosatte yrkesaktive), er med sine vel 2200 sysselsatte i 2003 den tredje største næringen i regionen, og det har den vært helt siden Med sine vel 1900 yrkesaktive ville Forsvaret alene ha vært den tredje største næringen i regionen i 2003 når vi inndeler næringene som vist i figuren nedenfor. Utenom Forsvaret var det ca 300 sysselsatte i annen statlig tjenesteyting i regionen i Om vi tar utgangspunkt i de 2145 arbeidsplassene i Forsvaret i regionen, vil Statlig tjenesteyting inkl arbeidsplasser i Forsvaret være den nest største næringen i Av de øvrige næringene har primærnæringene en jevn nedadgående trend slik de har hatt i flere tiår, mens forretningsmessig og privat tjenesteyting har hatt en vekst i perioden. De øvrige næringene har en flatere utvikling. Sysselsetting næringer 5000 Samlet sysselsetting Kommunal tjenesteyting Varehandel, Hotell og restaurant Statlig tjenesteyting inkl yrkesaktive i Forsvaret Yrkesaktive i Forsvaret bosatt i regionen Privat tjenesteyting Industri Bygg og anlegg, Kraft og vann Transport, Post og tele Primærnæringer Samlet sysselsetting Kilde: Forsvaret/SSB /PANDA Figur 2 Sysselsettingsutvikling i hovednæringer i BMSLB-regionen, Oppsummeringsvis kan vi si at fram til 2002 har statlig tjenesteyting inkl Forsvaret hatt en vekst, som deretter avtar. På den andre siden har kommunal tjenesteyting hatt vekst i de 3 seneste årene. Tallgrunnlaget viser at offentlig tjenesteyting har hatt en jevn vekst i sin andel av sysselsettingen fra 36% av samlet sysselsetting på midten av 1980-tallet, via 41-42% i siste halvdel av 1990-tallet til 44% i De siste 3 årene er andelen redusert til ca 43%. Den private sektoren har motsvarende styrket sin andel i de siste 3 årene. Etter å ha hatt en fallende sysselsettingsutvikling i hele perioden fra midten av 1980-tallet fram til år 2000, har privat næringsvirksomhet stabilisert seg og hatt en svak vekst fra 2001 og fram til i dag. Utviklingen for en lengre historisk periode er gjengitt i Vedlegg.

15 Ringvirkninger av Forsvarets aktivitet i regionen Den totale direkte og indirekte betydning som Forsvaret har, er beregnet ved hjelp av PANDA. De økonomiske virkningene beregnes først for hele regionen, deretter fordeles ringvirkningene av Forsvaret ned på kommunene i henhold til den næringsstrukturen kommunene har. I tillegg til den direkte sysselsettingen i Forsvaret med 2145 arbeidsplasser er det beregnet en ringvirkningseffekt på ca 530 sysselsatte i andre næringer i regionen. Disse ringvirkningene berører alle de fem kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Balsfjord (BMSLB). Se figur nedenfor for oversikt over sysselsettingen som følge av Forsvarets virksomhet. Forsvaret alene står for ca 15% av den regionale sysselsettingen. Når vi tar med ringvirkningene, er Forsvaret opphav til ca. 19% av sysselsettingen i regionen. I følge den informasjonen vi sitter inne med var det ca. 740 sysselsatte i Forsvaret i Bardu i Det utgjør hele 40% av sysselsettingen i kommunen. Forsvaret gav i tillegg en ringvirkningseffekt på ca. 40 sysselsatte. Dette er vist i figuren nedenfor. Den totale sysselsettingen i forbindelse med Forsvaret utgjorde vel 40% av sysselsettingen i kommunen. Sysselsettingsvirkninger av forsvaret Sysselsetting 1500 Ringvirknigner Sysselsatte i forsvaret BMSLB-regionen Bardu Målselv Sørreisa Lenvik Balsfjord Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Figur 3 Sysselsettingsvirkninger av Forsvaret totalt i BMSLB-regionen i 2003/2004 Det var ca ansatte i Forsvaret i Målselv i I tillegg gav Forsvarets etterspørsel etter varer og tjenester ca. 140 arbeidsplasser i kommunen. Se figur ovenfor. Forsvarets virksomhet med ringvirkninger utgjorde 37% av sysselsettingen i kommunen.

16 14 Forsvaret hadde over 200 ansatte i Sørreisa i Ringvirkninger fra Forsvaret gav ytterligere 30 sysselsatte. Det er vist i figuren ovenfor. Totalt utgjorde det i overkant av 20% av sysselsettingen i Sørreisa. I Lenvik er det kun ringvirkninger av Forsvaret fordi det ikke er noen forsvarsvirksomhet i kommunen. De totale ringvirkningene fra Forsvaret gav over 240 sysselsatte i Disse ringvirkningene er vist i figuren ovenfor. 4% av sysselsettingen i kommunen er som følge av Forsvaret. I Balsfjord har Forsvaret ingen virksomhet. Forsvaret gir derfor bare ringvirkningseffekter. Og disse ringvirkningene gav nesten 70 sysselsatte i Balsfjord i Figuren ovenfor viser dette. Det utgjør 3,5% av den totale sysselsettingen i kommunen.

17 15 3 Sysselsettingsmessige konsekvenser av Forsvarets omorganisering 3.1 BMSLB-regionen Det er betydelige omstillinger på gang i Forsvaret. Mye av det er påbegynt og noe vil bli satt i verk de kommende årene. Forsvarets betydelige innslag i deler av Nord-Norge gjør at endringene vil merkes svært godt i den delen av landet. Denne rapporten konsentrerer seg om BMSLBregionen (kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Balsfjord) i Troms. Forsvarets virksomhet med ringvirkninger utgjør nærmere 20% av sysselsettingen i denne regionen. Det er imidlertid bare i de tre kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa (BMS-regionen) hvor Forsvaret har egne sysselsatte. I denne regionen utgjør Forsvaret ca. 1/3 av den totale sysselsettingen. I de to andre kommunene er det bare ringvirkninger av Forsvaret. Endringer og omorganiseringer i Forsvaret vil følgelig få store konsekvenser for både BMSLBregionen og den mer avgrensede BMS-regionen. En større omstillingsprosess startet for alvor i denne regionen i 2004, og det er fra Forsvarets side satt opp måltall for BMS-regionen for Disse måltallene viser at det vil bli ca. 60 færre ansatte i Forsvaret innen 2008 sammenlignet med 2003 i de tre kommunene Bardu, Målselv og Sørreisa samlet sett. Dette virker kanskje ikke særlig dramatisk. Det er imidlertid forskjeller kommunene i mellom. Bardu vil faktisk få en økning på ca. 95 sysselsatte fram til 2008 i forhold til hva som var tilfelle i 2003, mens både Målselv og Sørreisa vil få en nedgang på til sammen ca. 150 sysselsatte. Omstillingene i Forsvaret vil følgelig ha spesielt uheldige konsekvenser for Målselv og Sørreisa. Omorganiseringen har stor innvirkning på BMS-regionen under selve omstillingsprosessen. Vi har valgt å dele denne omorganiseringsprosessen av Forsvaret inn i to perioder. Den ene for perioden 2004 til 2006 og den andre for 2007 til I den første perioden er det en nedgang i antall ansatte i Forsvaret på ca. 480 ansatte i BMS-regionen, og deretter vil det i neste periode bli en oppgang på over 400 ansatte. Under denne prosessen blir mange avdelinger nedlagt og flere nye avdelinger kommer til. En omstilling av denne typen har selvfølgelig tildels store konsekvenser ikke bare for den enkelte, men også for lokalsamfunnet generelt. De direkte sysselsettingskonsekvensene i regionen Bardu, Målselv og Sørreisa av omorganiseringene for perioden 2004 til 2006 er nevnt punktvis nedenfor: En tredjedel av Hærens styrker er i BMS. BMS får følgelig en tredjedel av innstrammingene i hæren, dvs. ca 250 årsverk i Ut fra opplysninger fra de enkelte avdelingene er dette anslaget konservativt. Størrelsen på Hærens styrker og aktiviteter er dimensjonerende for støttefunksjonene, dvs. Troms Garnison og FLO (logistikkorganisasjon). Det er rimelig å legge til grunn at nedgangen blir på 20%. Det tilsvarer nesten 150 sysselsatte. LuftForsvaret i Bardufoss og i Sørreisa videreføres. Dette gjelder kjerneaktivitetene. FLO luftforsvaret Bardufoss og FLO luftforsvaret Sørreisa får en reduksjonen på 20%. Det tilsvarer 34 sysselsatte i BMS. HV nedlegges i regionen, dvs. en nedgang på 25 sysselsatte. Sysselsettingsnedgangen i denne første perioden av omorganiseringen er gjengitt i tabellen nedenfor.

18 16 Tabell 2 Konsekvenser av Forsvarets omorganisering for Forsvarets sysselsetting i regionen Aktiviteter Bardu Målselv Sørreisa Regionen Brigade nord Troms Garnison HV Forsvarsbygg FLO Setermoen FLO sanitet Setermoen -3-3 FLO Skjold -7-7 FLO Bardufoss FLO FLNN -7-7 FLO fellesvaskeri -7-7 FLO LuftForsvaret Sum Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune Tabellen viser at den største sysselsettingsnedgangen finner sted for Brigade Nord eller Hærens Styrker som den også blir kalt. Ellers er det store tall for Troms Garnison, Forsvarsbygg og FLO Bardufoss. Der det er mindre tall kan det også være dramatisk, så som for HV16 som legges ned. Hva kommunene angår vil det i første omgang bli relativt stor sysselsettingsnedgang i Bardu og Målselv. Disse to kommunene vil merke selve omstillingsprosessen godt. I perioden 2007 til 2008 er det som nevnt oppgang i sysselsettingen igjen, men ikke nok til at den kommer på samme nivå som før endringene startet. Detaljene i omstillingen i perioden 2007 til 2008 er nevnt punktvis nedenfor. Innen 2008 legges det til grunn at Hærens styrker på nytt økes med 130 årsverk ved at den nye befalsordningen iverksettes (foryngelsesprogrammet). I tillegg legges det opp til at Hærens styrker generelt økes med ca. 300 årsverk, dvs. ca. 420 årsverk til sammen. Forsvarsbygg i Bardu, Målselv og Sørreisa reduseres med nærmere 50 årsverk. FLO sanitet Setermoen, FLO FLNN og FLO fellesvaskeri Sørreisa legges ned. Flystasjon Målselv endres til 139 Luftving Flystasjon Sørreisa og FLO luftforsvaret Sørreisa endres til CRC Sørreisa Troms Garnison, FLO Setermoen, FLO Skjold, FLO Bardufoss går inn i den nye enheten FLO Base Troms/Finnmark FLO Trans og FLO Sensor N opprettes Med disse endringene vil Forsvaret se sånn ut fra 2008: Tabell 3 Sysselsetting i Forsvaret i BMS-regionen i 2008 Aktiviteter Bardu Målselv Sørreisa Regionen FLO Base Troms/Finnmark FLO Trans 9 9 FLO Sensor N Luftving CRC Sørreisa Hærens styrker Forsvarsbygg Sum Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune

19 17 Sammenlignet med 2003 vil det i 2008 som nevnt være nesten 60 færre ansatte i Forsvaret i denne regionen. Den første nedgangen på ca. 480 årsverk blir motvirket av en oppgang på ca. 420 årsverk i Hærens styrker. Bardu vil komme positivt ut med ca. 95 flere ansatte i 2008 sammenlignet med 2003, mens Målselv og Sørreisa vil ha 75 færre ansatte hver. Omstillingene i Forsvaret vil følgelig slå skjevt ut kommunene i mellom. Bardu er den eneste kommunen som vil komme positivt ut i denne omstillingsprosessen. Det blir altså i første omgang en total direkte nedgang i sysselsettingen på ca. 480 i BMS fram til slutten av 2006 som følge av omstillingene i Forsvaret. I figuren nedenfor er også ringvirkningene av disse direkte effektene tatt med i beregningene og vist ved linja samlet virkning av omstilling. De kommer seg på ca. 120 sysselsatte på det meste. Den totale nedgangen i sysselsettingen inklusive ringvirkninger kommer dermed på litt over 600 sysselsatte innen Sysselsettingskonsekvenser for BMSLB-regionen endring antall sysselsatte sysselsettingsendring forsvaret samlet virkning av omstilling år Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Figur 4 Sysselsettingskonsekvenser i BMSLB-regionen som følge av Forsvarets planlagte omorganisering Fra 2007 til 2008 vil omstillingene i Forsvaret som nevnt føre til en oppgang i sysselsettingen. Av figuren ser vi følgelig at sysselsettingen begynner å stige igjen fra Denne oppgangen i sysselsettingen i Forsvaret vil komme på nærmere 430, i tillegg kommer som nevnt ringvirkninger. Etter omstillingsperioden fra 2008 vil sysselsettingen inklusive ringvirkninger være på ca. 120 ansatte lavere enn før omstillingen startet i 2003.

20 Bardu Av sysselsettingsnedgangen i hæren på 200 fram til 2006 vil trolig 134 komme i Bardu. I tillegg vil det sannsynligvis bli sysselsettingsreduksjon på 20 i Bardu som følge av reduksjonen av Troms Garnison. Bardu vil dessuten bli belastet med en reduksjon i sysselsettingen på 13 p.g.a. reduksjonen ved to FLO-enheter. HV16 skal også legges ned, og Bardu mister 25 antall sysselsatte som følge av det. Reduksjon i Forsvarsbygg gir dessuten en nedgang på 16 ansatte. Den totale nedgangen i sysselsettingen innen slutten av 2006 blir altså godt over 200. I tillegg kommer det en nedgang på ca. 10 sysselsatte som følge av ringvirkninger. Av oppgangen i sysselsetting som kommer fra 2007 vil Bardu få ca. 340 nye sysselsatte. Denne økningen kommer spesielt innenfor Hærens Styrker. Sysselsettingskonsekvenser i Bardu endring antall sysselsatte sysselsettingsendring i forsvaret samlet virkning av omstilling år Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Figur 5 Sysselsettingskonsekvenser i Bardu Av figuren ser vi at det følgelig blir en sysselsettingsnedgang fram til 2006, og deretter kommer en økning. Denne økningen er så stor at sysselsettingen kan komme på et nivå som er over hva det var før omstillingen startet i Sysselsettingen i Bardu vil fra 2008 være på ca. 95 sysselsatte flere enn hva som var tilfelle før omstillingen. I linja for samlet virkning av omstilling er også ringvirkninger tatt med.

21 Målselv Reduksjoner i hæren vil komme til å utgjøre en sysselsettingsnedgang på 133 i Målselv. Det vil i tillegg bli 30 mindre sysselsatte som følge av nedtrapping av Troms Garnison, og nærmere 70 mindre p.g.a. reduksjonen av FLO. I Målselv blir det følgelig en sysselsettingsreduksjon på nærmere 250 som følge av denne første perioden av omstillingene i Forsvaret. I tillegg kommer det en reduksjon på antall sysselsatte på ca. 20 som følge av ringvirkninger. Dette vil bli motvirket noe av en oppgang på 140 sysselsatte som kommer fra 2007 og fram til Det er som nevnt hovedsakelig som følge av en økning i Hærens Styrker. Figuren nedenfor viser at sysselsettingsnedgangen vil vare til 2006 for deretter å øke mot Fra 2008 vil sysselsettingen følge en mer stabil trend med ca. 75 færre sysselsatte enn hva som var tilfelle før omstillingen startet i I den nederste linja i figuren er også ringvirkninger inkludert. Den totale sysselsettingsnedgangen i Målselv blir ca. 100 ansatte fra Sysselsettingskonsekvenser i Målselv endring i antall sysselsatte sysselsettingsendring i forsvaret samlet virkning av omstilling år Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Figur 6 Sysselsettingskonsekvenser i Målselv

22 Sørreisa Sørreisa vil bli belastet med en sysselsettingsreduksjon på 23 som følge av nedbyggingen av FLO. I tillegg kommer det en liten ringvirkningseffekt. Av oppgangen som kommer senere vil Sørreisa ikke være berørt. Hovedårsaken til det er at oppgangen stort sett skjer innenfor Hærens Styrker. Nedgangen vil heller fortsette for Sørreisa sitt vedkommende. Figuren viser at sysselsettingsnedgangen som følge av omstillingene i Forsvaret vil vare fram til Da er det ca. 75 færre sysselsatte i Sørreisa, sammenlignet med Av den nederste linja i figuren ser vi at ringvirkningene ikke har særlig effekt. Sysselsettingskonsekvenser i Sørreisa endring antall sysselsatte sysselsettingsendring i forsvaret samlet virkning av omstilling år Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Figur 7 Sysselsettingskonsekvenser i Sørreisa

23 Lenvik I Lenvik har ikke Forsvaret noen virksomhet med sysselsatte. I denne kommunen er de derfor berørt av bare ringvirkningene fra Forsvaret. På det meste vil det i 2006 være en sysselsettingsnedgang på over 50. En omorganisering av Forsvaret i BMSLB regionen vil følgelig få en ringvirkningseffekt i Lenvik som fører til en sysselsettingsnedgang på 0,5%. Fra 2007 vil det igjen bli en økning i sysselsettingen som følge av økte ressurser til Forsvaret. Det vil likevel være ca. 25 færre sysselsatte i kommunen som følge av reduserte ringvirkninger fra Forsvaret sammenlignet med Sysselsettingskonsekvenser i Lenvik endring antall sysselsatte virkning av omstilling år Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Figur 8 Sysselsettingskonsekvenser i Lenvik

24 Balsfjord I Balsfjord blir de påvirket av omorganisering av Forsvaret bare gjennom ringvirkninger. Ringvirkningseffekten av omorganisering av Forsvaret gir ca. 15 færre sysselsatte i Etterpå vil sysselsettingen igjen øke så mye at Balsfjord etter hvert får halvert denne sysselsettingsnedgangen. Sysselsettingskonsekvenser i Balsfjord endring antall sysselsatte virkning av omstilling år Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda Figur 9 Sysselsettingskonsekvenser i Balsfjord

25 Økonomiske virkninger av omstilling På det meste vil det være opp imot 480 færre ansatte i regionen under omstilling av Forsvaret. Det kan gi et verdiskapingstap på ca. kr 97 mill., hvis denne nedgangen hadde vart ei stund. Verdiskaping i offentlig sektor beregnes normalt lik lønn til de ansatte og verdien av alle innsatsfaktorer som benyttes. Med verdiskaping i denne sammenheng menes konsum fra ansatte i Forsvaret og lokale leveranser til Forsvaret. Allerede to år etterpå er det imidlertid redusert til 60 færre ansatte enn hva som kunne ha vært tilfelle uten noen omstilling i Forsvaret. Noe som gir et tap i konsum fra ansatte i Forsvaret på ca. 12 mill. kr i BMSLB-regionen. Hvilken effekt omstillingene i Forsvaret har på lokale leveranser er svært usikkert. Mange avdelinger legges ned og mange avdelinger kommer til. I følge den informasjonen vi sitter inne med kan det bli en nedgang i underleveranser på ca. kr 25 mill. Fra 2008 kan det følgelig bli en varig verdiskapingsnedgang på kr. 37 mill. 15,8 % av alminnelig inntekt går som skatt til kommune og fylke. Med en varig nedgang på 60 ansatte kan det gi en lokal skattenedgang på ca. kr 2,5 mill. Det kan i tillegg bli forsterket ved at det lokale næringsliv får redusert sin sysselsetting på grunn av reduserte leveranser til Forsvaret. På den annen side kan skatteinntektsnedgangen motvirkes av kompensasjon ved statlige overføringer.

26 24 4 Oppsummering konsekvenser I kapittel 3 har vi presentert de sysselsettingsmessige konsekvenser som følge av omorganiseringen. Til grunn for dette er det for utført ulike beregninger av de totale utviklingsforløpet for både sysselsetting og befolkning frem mot Framgangsmåten har vært å etablere en referansekjøring, og deretter simulere virkningene av endringer knyttet til Forsvaret i en ny kjøring. Konsekvensen framkommer da som differansen mellom disse to kjøringene. Det totale utviklingsforløpet påvirkes av mange flere faktorer enn utviklingen innen Forsvaret, men ved å sammenligne slike beregningsalternativ der kun faktorer vedr. Forsvaret endres fra en kjøring til en annen, får vi rendyrket effektene av forsvarsendringene. Vi gjengir her noen resultater fra beregningene av det totale utviklingsforløpet, men understreker at usikkerheten i disse er større enn usikkerheten knyttet til beregningen av endringene i Forsvaret. 4.1 Sysselsettingsutviklingen fram mot 2012 I figuren nedenfor er ulike alternativ for sysselsettingsutviklingen stilt sammen med den historiske utviklingen. Her er tre alternative utviklingsforløp gjengitt: 1. referansebanen, 2.mulige konsekvenser av omorganiseringen, og 3. mulige konsekvenser ved nedleggelse av Forsvaret. Sysselsettingsutvikling Historisk utvikling Ujustert historikk Sysselsetting Referanseutvikling Konsekvens omorganisering Konsekvens ved evt nedlegging av forsvaret År Kilde: Forsvaret/Troms fylkeskommune/panda/ssb Figur 10 Sysselsettingsutviklingen 2 i regionen historisk etter 1986 og som følge av Forsvarets planlagte omorganisering fram til Her er det foretatt justeringer av skift i den historiske sysselsettingsstatistikken knyttet til definisjonsmessige endringer. Definisjonsmessige sprang kan verifiseres i grunnlagsdataene i PANDA, og vi har her korrigert tallene

27 25 Sysselsettingsutviklingen i referansekjøringen følger om lag utviklingen slik den har vært de senere årene 3. Referansebanen er blant annet basert på nasjonale forutsetninger fra Regjeringens Langtidsprogram vedr. den generelle økonomiske utviklingen, og dette gir en svakt fallende utvikling. Dette avviker noe fra utviklingen de siste 4 årene, da sysselsettingen var relativt stabil. Vi vil igjen understreke at det er en vesentlig usikkerhet knyttet til beregningen av selve forløpet, og resultatet må derfor benyttes med forsiktighet. Referansebanen gir en reduksjon på ca 380 sysselsatte fram mot 2012 i BMSLB-regionen, og viser utviklingen dersom det ikke hadde vært noen omstilling i Forsvaret. Dette representerer en sysselsettingsreduksjon på vel 2,5 %. Omorganiseringen av Forsvaret ventes å medføre et tillegg i reduksjonen på i overkant av 600 på sitt meste i Fra 2008 vil denne tilleggsreduksjonen som følge av omstillingene i Forsvaret bli ca. 120 sysselsatte. Omstillingen representerer altså først en reduksjon i forhold til dagens nivå på vel 4%, som deretter endres til knapt 1 % reduksjon i Vi har også beregnet konsekvensen dersom Forsvaret faller bort i sin helhet. Figuren viser at en tenkt nedleggelse av Forsvaret vil få dramatiske følger for regionen. Det vil bli ca færre sysselsatte i regionen hvis Forsvaret forsvinner i sin helhet. Det tilsvarer en sysselsettingsnedgang på ca. 19 %. bakover til Seriene er lenket sammen ved hjelp av overlappende års-sett i statistikk levert fra SSB. Korreksjonen blir likevel ikke helt korrekt, fordi de aktuelle endringene har hatt andre faktiske nivå i tidligere år. 3 Dersom en sammenligner med den ujusterte historiske statistikken fortoner dette seg annerledes på grunn av definisjonsmessige endringer i statistikken (jf. den tynne kurven i figuren nedenfor). Korrigert statistikk gir imidlertid en fallende utvikling de siste årene.

28 Befolkningsutviklingen fram mot 2012 De befolkningsmessige konsekvensene er vanskeligere å anslå på grunn av usikkerheten omkring hvordan de yrkesaktive tilpasser seg når arbeidsplasser forsvinner. Her har arbeidstakerne mulighete for både pendling og ledighet som alternativ til flytting. Vi har gjort noen enkle framskrivinger av befolkningsutviklingen som baserer seg på at arbeidsmarkedstilpasningen blir om lag slik den har vært de seneste årene 4. Med dette som utgangspunkt får vi en utvikling som vist i figuren nedenfor. Befolkningsutvikling Historisk utvikling Innbyggere Referanseutvikling Konsekvens omorganisering Konsekvens ved evt. nedlegging av forsvaret År Kilde: PANDA/SSB Figur 11 Befolkningsutviklingen i regionen historisk etter 1986 og som følge av Forsvarets planlagte omorganisering fram til 2012 Selve referanseutviklingen innebærer en befolkningsreduksjon på ca 600 personer i perioden fram til Dette representerer noenlunde samme utvikling som i foregående 10-års periode, og gir en befolkningsnedgang på ca 2 %. Omorganiseringen av Forsvaret ventes i seg selv å medføre en befolkningsreduksjon på ca 200 personer i forhold til referanseutviklingen (jf. den heltrukne kurven i figuren). Dette representerer en reduksjon av befolkningen på ca 0,5 1 % i perioden fram til Dette innebærer: En reduksjon i sysselsettingen knyttet til Forsvaret i denne regionen antas å medføre en vesentlig grad av flytting. Som et utgangspunkt er det antatt at en negativ balanse på arbeidsmarkedet vil generere 60% utflytting hvert år. De øvrige 40% vil enten pendle eller gå ledige Det antas generelt en turnover på 20% i arbeidsmarkedet. Det innebærer at hver sysselsatt i gjennomsnitt søker ny jobb (geografisk eller bransjemessig) hvert 5. år

29 27 5 Næringsstruktur og verdiskaping Sysselsettingsstruktur og utvikling i perioden for hele BMSLB-regionen er omtalt foran i Kapittel 2.1. En dokumentasjon av den historiske utviklingen er også gitt i Vedlegg. Vi vil her gi en nærmere beskrivelse av sysselsettingen i Forsvaret i de 3 kommunene i BMS-regionen sammenlignet med næringsstrukturen i 2003/ Sysselsatte i Forsvaret sammenlignet med andre næringer Betydningen av Forsvaret kan også belyses ved en sammenligning med andre næringer. Dette er gjort for året 2003, før omstillingene i Forsvaret startet. I kommentarene er det gjort noen sammenligninger med hvilken betydning Forsvaret har fra For hele BMS-regionen er Forsvaret den største arbeidsplassen, og deretter kommer annen offentlig tjenesteyting. Med 60 færre ansatte i Forsvaret fra 2008 vil Forsvaret fortsatt være den største arbeidsplassen i regionen. Figuren nedenfor viser at varehandel er den tredje største arbeidsplassen i BMS-regionen, mens privat tjenesteyting kommer på plassen deretter hva angår antall arbeidsplasser. Offentlige ansatte inklusive Forsvaret er følgelig svært dominerende i regionen. Sysselsatte i BMS-regionen Primærnæring Industri Bygg og anlegg, Kraft og vann 1500 Varehandel Hotell og restaurant Transport 1000 Post og tele Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting 500 Forsvaret sysselsatt i BMSregionen /2004 Kilde: PANDA/SSB Figur 12 Sysselsettingsfordeling på næring i BMS-regionen

30 Sysselsettingsstruktur i Bardu I Bardu kommune er Forsvaret den sektoren som sysselsetter flest. Den sysselsetter over 30 % flere enn den nest største arbeidsplassen, som er kommunal og annen statlig tjenesteyting. Den tredje største arbeidsplassen er varehandel. Fra 2008 vil det være 95 flere sysselsatte i Forsvaret for Bardu sitt vedkommende. Det vil gjøre Forsvaret til enda mer dominerende i kommunen. Figuren nedenfor viser at Bardu er svært avhengig av arbeidsplasser i det offentlige. Sysselsatte i Bardu Primærnæring Industri Bygg og anlegg, Kraft og vann Varehandel Hotell og restaurant Transport Post og tele Privat tjenesteyting Kommunal og statlig tjenesteyting Forsvaret sysselsatt i Bardu /2004 Kilde: PANDA/SSB Figur 13 Sysselsettingsfordeling på næring i Bardu kommune