Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand. Leka. Rørvik. Namsos Grong. Steinkjer. Trondheim km

Transkript

1 Nærings- og samfunnsforhold i Leka kommune Roald Sand Leka Rørvik Namsos Grong Steinkjer Trondheim km N Arbeidsnotat 2009:14

2 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I LEKA KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse av nærings- og samfunnsforhold i Leka kommune. Notatet er skrevet av Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Kommunestørrelse og avstander Leka kommune er på 110 km2 og består av hovedøyene Leka og Madsøya, en fastlandsdel Gutvik og fiskeværene Horta og Sklinna. Av kommunens knapt 600 innbyggere bor om lag 75 innbyggere i Gutvik. De øvrige vel 500 innbyggerne bor på den 57 km2 store øya Leka og på Madsøya hvorav langt de fleste bor mindre enn 5 km fra kommunesentret. Mellom Madsøya og Leka er det bruforbindelse. Mellom ferjeleiene på fastlandet (Gutvik) og Leka (Skei) er det 20 minutters overfartstid med ferje og 12 avganger pr hverdag. Ferjeleiet på Gutvik ligger ca 6 mil fra nærmeste større tettsted Kolvereid (1500 innbyggere) i Nærøy kommune, og om lag 8 mil fra Rørvik (2600 innbyggere) i Vikna kommune. Figur 1: Kart over Trøndelag (Kilde: Kartet viser Leka kommunes beliggenhet nord-vest i Nord-Trøndelag. Avstandene fra Gutvik i Leka kommune er fem mil til Terråk (600 innbyggere), det største tettstedet i Bindal kommune, 10 mil pluss ferje til Brønnøysund (4500 innbyggere), 15 mil til Namsos (9300 innbyggere) og 20 mil til Steinkjer (11500 innbyggere). På strekningen Namsos-Rørvik-Leka går det hurtigbåt som muliggjør arbeidspendling til Rørvik. I så fall er avreise kl 7 og retur kl 1815 etter en båttur som tar en time hver veg. 1

3 Folketall og demografiske forhold Folketellingene til SSB (se viser at Leka kommune økte folketallet kraftig utover 1800-tallet og lå på omkring 1200 innbyggere i perioden Dette var en tidsepoke der fiskeri og primærnæringer hadde sterk betydning for bosettingen. De siste årene har folketallet gått kraftig tilbake og blitt halvert ned til under 600 personer. Dette historiske bildet danner en inngang til å se nærmere på utviklingen i folketall siden Tabell 1: Folketall i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Folketall Vekst Årlig vekst Landet ,3 % 0,9 % Trøndelag ,1 % 0,9 % Nord-Tr.lag ,7 % 0,4 % Namdal ,4 % -0,3 % Indre Namdal ,4 % -0,9 % Midtre Namdal ,8 % 0,0 % Ytre Namdal ,3 % -0,4 % Vikna ,6 % 0,6 % Nærøy ,5 % -0,9 % Leka 582-1,2 % -2,4 % Bindal ,9 % -2,0 % Tabellen viser at Namdalen generelt har hatt en negativ utvikling de senere årene men at det var et oppsving i Vekstkommunene kan vises å være spesielt Namsos og Vikna. Den positive utviklingen i Vikna gjør at Ytre Namdal har hatt en utvikling med linje med resten av Namdalen samlet sett. Vi ser at kommuner som Leka og Bindal skiller seg ut med en betydelig svakere utvikling enn nabokommunene og naboregionene i sør og øst. Negativ befolkningsutvikling over tid vil normalt også gi følger for aldersfordelingen fordi det ofte er slik at ungdommer og yngre voksne flytter ut mens de eldre, etablerte voksne blir værende. Over tid vil derfor dette gi en befolkning med stadig høyere gjennomsnittsalder. I tabellen nedenfor ser vi nærmere på denne aldersfordelingen. 2

4 Tabell 2: Aldersfordeling i aktuelle kommuner og regioner pr (Kilde: år 6-15 år år 67 år + Landet 7,4 % 13,1 % 66,6 % 13,0 % Trøndelag 7,3 % 13,3 % 66,4 % 13,0 % Nord-Trøndelag 7,1 % 14,0 % 64,5 % 14,4 % Namdal 6,8 % 14,0 % 63,5 % 15,7 % Indre Namdal 6,2 % 13,2 % 61,7 % 18,9 % Midtre Namdal 7,2 % 14,3 % 64,0 % 14,6 % Ytre Namdal 6,7 % 14,0 % 64,0 % 15,3 % Vikna 7,7 % 14,0 % 64,9 % 13,4 % Nærøy 6,2 % 14,3 % 63,3 % 16,1 % Leka 4,2 % 10,9 % 63,5 % 21,4 % Bindal 6,1 % 11,6 % 62,4 % 19,9 % Når vi sammenligner med andre aktuelle områder, ser vi at Leka og Bindal har klart lavere andel barn og høyere andel alderspensjonister i befolkningen. Dette gir en ekstra utfordring i kampen for å øke innbyggertallet i kommunene. Om den senere tids utvikling fortsetter kan det fra SSBs befolkningsprognoser vises at aldersfordelingen blir dramatisk mye skjevere i Bindal og Leka innen Blant annet kan det bli over 33 % eldreandel i Bindal og Leka sammenlignet med om lag % eldreandel for landet og Trøndelag for øvrig. Tabell 3: Folketall i grunnkretsene i Leka kommune (Kilde: Folketall pr 1.1. Utvikling Endring i antall Endring i % Årlig endring Leka kommune % -2,5 % Gutvik % -4,1 % Madsøy/Frøvik % -2,4 % Haug % -2,2 % Solsem/Sklinna % -3,4 % Kvaløy/Leknes % -1,8 % Skei/Husby % -1,9 % I denne tabellen ser vi på folketallet i grunnkretsene i Leka kommune. Nesten 400 av innbyggerne er bosatt innenfor om lag seks kilometers avstand fra kommunesentret i grunnkretsen Skei/Husby. Vi ser videre at det har vært en klar nedgang i alle grunnkretser de senere årene men at utviklingen har bedret seg betydelig med stabilisering av folketallet siden

5 Sysselsetting og arbeidspendling Tabellen under viser utviklingen i sysselsetting i de aktuelle kommunene og regionene. Tabell 4: Sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Sysselsatte og årlig vekst Folke- Folke- 4.kvartal 2007 Vekst Vekst tall/ sysselsatte tall/ arbeidstakere Landet ,0 % 1,4 % 1,9 2,0 Trøndelag ,0 % 1,9 % 1,9 2,0 Nord-Tr.lag ,6 % 1,5 % 2,1 2,0 Namdal ,7 % 1,0 % 2,1 2,0 Indre Namdal ,2 % 0,2 % 2,2 2,0 Midtre Namdal ,8 % 1,7 % 2,0 2,0 Ytre Namdal ,5 % 0,4 % 2,2 2,0 Vikna ,0 % 1,5 % 1,8 1,9 Nærøy ,8 % -0,6 % 2,5 2,1 Leka 246-2,8 % -0,8 % 2,4 2,0 Bindal 617-5,8 % -2,3 % 2,6 2,1 Som forventet finner vi igjen den samme utviklingen her som for utviklingen i folketallet. I Leka kommune var det en sterk reduksjon i sysselsettingen fra 2006 til 2007 (2,8 %) mens den årlige reduksjonen i sysselsetting har vært mindre (0,8 %) over en seksårsperiode. Det kan her vises at siden 2002 har antallet sysselsatte personer i Leka kommune vært veldig stabilt rundt 250. Vi ser videre at Vikna har et relativt lavt antall innbyggere i forhold til antall arbeidsplasser eller sysselsatte, mens Nærøy, Leka og Bindal har høyt folketall i forhold til antall sysselsatte. Disse forskjellene kan i stor grad forklares med ulikheter i pendlingsmønster, jf. siste kolonne i tabellen hvor vi har korrigert for pendling. Gjenstående forskjeller i forholdstallet mellom folketall og antall bosatte arbeidstakere kan videre forklares med ulike eldreandeler og andeler av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet. 4

6 Tabell 5: Leka Nærøy Vikna Bindal Pendlingsmønster i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Vikna Nærøy Leka Bindal Sømna/ Brønnøy Øvrig Namdal Øvrig Norge Bosatte arb.takere ,02 0,03 0,77 0,02 0,02 0,05 0,09 1, ,16 0,70 0,00 0,01 0,00 0,04 0,09 1, ,83 0,07 0,00 0,00 0,00 0,02 0,08 1, ,01 0,03 0,00 0,77 0,05 0,01 0,12 1,00 I tabellen ser vi at 17 % av arbeidstakerne som bor i Vikna pendler ut av kommunen mens tilsvarende andeler for de andre kommunene er 30 % for Nærøy og 23 % for Bindal og Leka. Nærheten til arbeidsplassene i Vikna gjør at utpendlingen fra Nærøy er høyere enn fra de andre kommunene. Pendling til øvrig Norge gjelder i hovedsak arbeidstakere med annet oppmøtested enn kontoradressen utenfor Namdalsregionen, ukependlere, studenter og andre som ikke melder flytting. Tabell 6: Pendlingstall, antall bosatte arbeidstakere og antall arbeidsplasser i aktuelle kommuner i 2007 og utvikling siden 2001 (Kilde: Bosatte Arbeidstakere Innpendlere Utpendlere Arbeidsplasser Vikna % % % % Nærøy % % % % Leka % % % % Bindal % % % % Tabellen viser hvordan pendlingsforholdene har utviklet seg over tid. I perioden har antall bosatte arbeidstakere (personer i arbeidsstyrken med bosted i de aktuelle kommunene) økt i Vikna og Nærøy men gått klart tilbake i Leka og Bindal. Dette kan videre forklares med utviklingen i antall arbeidsplasser i egen bostedskommune og endring i pendlingsforhold. Utpendling har økt mye fra Nærøy slik at man har fått vekst i antall bosatte arbeidstakere selv med nedgang i antall arbeidsplasser i egen kommune. For Leka sin del kommer endringen i bosatte arbeidstakere av nedgang i antall arbeidsplasser, redusert utpendling og økt innpendling. Her kan det vises at endringene i utpendling gjelder i første rekke pendling til Vikna. I Bindal er det i første rekke nedgang i antall arbeidsplasser som er den viktigste forklaringsfaktoren vi kan finne i dette statistiske materialet. 5

7 Næringsstruktur I tabellen nedenfor ser vi nærmere næringsstrukturen i Leka sammenlignet med nabokommunene, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Tabell 7: Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: Antall Leka Ytre Namdal* NT fylke Landet Årlig Årlig Årlig end- An- end- An- end- Anring del ring del ring del Andel Årlig endring Jord- og skogbruk 86 35,0 % 4,4 % 9,8 % -1,4 % 8,5 % -1,3 % 2,5 % -1,0 % Fiske og fangst 19 7,7 % 0,8 % 6,4 % -2,6 % 0,7 % -1,2 % 0,6 % -2,1 % Næringsmiddelindustri 1 0,4 % 0,0 % 6,7 % 1,8 % 2,4 % -0,9 % 2,0 % -1,8 % Skipsbyg./reparasjon og transportmiddel 0 0,0 % 0,0 % 3,2 % 0,9 % 1,9 % 2,9 % 1,7 % 1,2 % Utvinning, bergverk og annen industri 0 0,0 % 0,0 % 3,9 % -1,9 % 8,9 % 1,4 % 9,0 % -0,6 % Kraftforsyning 0 0,0 % -100,0 % 0,7 % -5,4 % 1,0 % -0,2 % 0,6 % -2,2 % Bygg og anlegg 9 3,7 % 6,9 % 4,9 % 1,3 % 7,4 % 2,2 % 7,3 % 2,9 % Varehandel 13 5,3 % -1,3 % 9,6 % 2,3 % 10,1 % 2,5 % 12,7 % 1,9 % Hotell og restaurant 4 1,6 % 12,2 % 1,8 % 0,0 % 2,9 % 0,7 % 3,3 % 1,2 % Landtransport 7 2,8 % -4,2 % 2,1 % -1,0 % 2,7 % -0,2 % 2,5 % 0,1 % Sjøtransport 18 7,3 % 0,0 % 5,5 % 2,6 % 1,0 % 3,8 % 1,0 % 1,2 % Post, tele og finans 0 0,0 % -100,0 % 3,7 % -1,0 % 2,1 % 1,3 % 3,5 % -0,3 % Annen forretningsmessig tjenesteyting 6 2,4 % 20,0 % 3,7 % 6,9 % 5,8 % 5,5 % 11,4 % 3,2 % Offentlig adm, forsvar og sosialforsikring 22 8,9 % -2,2 % 5,1 % -0,2 % 6,6 % -1,0 % 6,3 % -1,1 % Undervisning 11 4,5 % -12,3 % 8,3 % -2,6 % 8,8 % 0,9 % 7,6 % 1,2 % Helse- og Sosialtjenester 43 17,5 % -5,5 % 18,8 % -0,2 % 21,3 % 2,5 % 19,1 % 3,1 % Andre tjenester 7 2,8 % -2,3 % 5,6 % 0,9 % 7,8 % 2,4 % 8,7 % 1,6 % Sum alle sysselsatte % -0,8 % 100 % 0,0 % 100 % 1,5 % 100 % 1,4 % I denne tabellen er nabokommunene og Leka sammenslått til regionen Ytre Namdal (Leka, Nærøy, Vikna og Bindal), Nord-Trøndelag og landsgjennomsnittet. Vi ser at næringslivet i Leka kommune skiller seg ut med høy andel av sysselsettingen innen landbruk (35 % mot 9-10 % for regionen for øvrig og 2,5 % for landet). I motsetning til landet for øvrig har man fått økt sysselsetting i landbruket de senere årene i Leka kommune. Videre ser vi at fiske og fangst samt sjøtransport er viktige næringer med 15 6

8 % av sysselsettingen til sammen i Leka. Tilsvarende andel i Ytre Namdal er 12 % mens det er godt under 2 % i Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Foruten en viss oppgang innen forretningsmessig tjenesteyting i likhet med de fleste andre regioner i Norge, ser vi at det er en klar nedgang og nedbemanninger innen de fleste bransjer i Leka. En mer negativ utvikling enn landet for øvrig innen disse bransjene er trolig et resultat av at kommunen har vært inne i en såkalt ond sirkel med befolkningsnedgang, nedgang i lokal kjøpekraft og realinntekter for kommunen og kutt i servicenivå og arbeidsplasser innen handel og tjenesteytende næringer. Om vi summerer andelene innen primærnæring og industri ser vi at Leka har om lag 40 % av sysselsettingen her. Dette er over dobbelt så høy andel som gjennomsnittstall for Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Etter kraftige bemanningsreduksjoner (24 færre sysselsatte på seks år) har Leka om lag 30 % av sysselsettingen innen offentlig administrasjon og tjenesteyting. Dette er en lavere andel enn fylket og landet for øvrig. Tabell 8: Sentrale bedrifter i Leka kommune (Kilde: ravninfo.com) Bedriftsnavn Bransje Omset- Ning i tusen kr i 2007 Antall ansatte TORGHATTEN TRAFIKKSELSKAP AS Transport (Lekaferja) 19 MARINE HARVEST NORWAY AS Fiskeoppdrett 11 SKEI MARINFISK ASA Fiskeoppdrett GEO DRILLING AS Geologiske undersøkelser NTS AMBULANSE AS Ambulansetjeneste 8 LEKA GRAVESERVICE AS Bygg/anlegg COOP LEKA BA Varehandel Husby Handel AS Varehandel EXPERT LEKA (underavd. NTE) Varehandel 2 VERTSHUSET HERLAUG ENK Hotell/rest 2 ØVERGÅRD BRITH ENK Transport 2 DIN ØKONOMI AS Regnskap og bokføring Sum Bedrifter med færre enn to ansatte ikke med. I tillegg er det ikke tatt med bedrifter innen landbruket (stort sett to eller færre enn to ansatte) og bedrifter/enheter innen offentlig tjenesteyting. Innen havbruk har også Emilsen Fisk AS lokaliteter i Leka kommune men de ansatte i dette selskapet er registrert på hovedkontoret i Vikna kommune. Innen reiseliv er det registrert følgende bedrifter med aktivitet på Leka (Kilde: 7

9 Leka Motell- og Camping: Motell, hytter og campingplass, båtutleie og steinsenter. Høgbakken Overnatting: Leiligheter, båtutleie. Nausthaugen hytter: Hytter, båtutleie. Sissel og Terje Helmersen: Utleiehus, båtutleie. Kåre Harald Lysfjord : Hytte. Leka Utleie: Feriehus, båtutleie. Vertshuset Herlaug: Pub, vertshus. Flere av disse bedriftene er ikke registrert som egne foretak men er underavdelinger eller tilleggsnæring til landbruksforetak. Reiselivsbedriftene er med andre ord små. Vurdering Leka kommune har hatt en svært negativ utvikling i sysselsetting og bosetting over mange år. Dette har blant annet gitt en økende eldreandel. Sysselsettingsutviklingen har vært preget av en jevn nedgang innen tjenesteytende næringer mens ressursbaserte næringer har hatt en viss vekst. Videre ser vi at den relative nedgangen i folketallet har vært kraftigere enn nedgangen i sysselsettingen. Dette skyldes bl.a. at det har vært en viss vekst i innpendling men ikke minst negativ utvikling i utpendling. De siste to årene har folketallet i Leka stabilisert seg rundt personer. Mulige forklaringer på denne tross alt mer positive utviklingen er stabilisering av antall sysselsatte de siste fem årene, tilflytterpakken Leka vedtok i 2007 med tilskudd til barnefamilier m.m., mindre vekst i sentrale strøk fra og med 2008, bredbåndstilbud til nesten alle husstandene og større fokus på stedsutvikling i Leka kommune. Innenfor stedsutvikling er Leka kommune i ferd med å gjennomføre et treårig prosjekt med hovedfokus på utvikling av Skei havneområde og nærliggende områder. Alle innbyggerne i kommunen bruker normalt vesentlig lengre reisetid enn 45 minutter til de nærmeste større sentrene. På grunn av avstandene er det derfor lite trolig at utpendlingen fra Leka skal øke betydelig. Leka bør derfor fokusere på vekst i arbeidsplasser i egen kommune. Klarer man å realisere en netto vekst på 2-3 arbeidsplasser pr år utgjør dette om lag 1 % av samlet sysselsetting og et potensiale for økt bosetting på 1 %. Trøndelag Forskning og Utvikling

10 9