Regional utvikling i Ytre Namdal En analyse av sentrale utviklingstrekk

Transkript

1 Regional utvikling i Ytre Namdal En analyse av sentrale utviklingstrekk Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter : REGIONAL UTVIKLING I YTRE NAMDAL En analyse av sentrale utviklingstrekk : Roald Sand NTF-arbeidsnotat : 2003:14 Prosjektnummer : 1257 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Regional utvikling i Ytre Namdal: en analyse av sentrale utviklingstrekk og forutsetninger for næringsøkonomisk vekst : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Roald Sand : Solrun F. Spjøtvold Dato : November 2003 Antall sider : 32 Pris : 50, Utgiver : I notatet analyseres sysselsettings- og befolkningsutvikling i Ytre Namdal med vekt på hvordan endret aktivitet innen fiskeoppdrett og fiskeindustri vil slå ut på utviklingen i regionen : Fiskeoppdrett, PANDA, Regional utvikling, Ytre Namdal, Ringvirkninger, Fiskeindustri : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Prosjektet Regional utvikling i Ytre Namdal - en analyse av sentrale utviklingstrekk og forutsetninger for næringsøkonomisk vekst er gjennomført med tilskudd fra Nord- Trøndelag fylkeskommune. Av ulike årsaker har prosjektet hatt en lang gjennomføringstid. Akkvisisjons- og oppstartkostnadene ble såpass betydelige at det var vanskelig å gjennomføre prosjektet etter opprinnelig budsjett- og framdriftsplan i Gjennomføringen ble derfor utsatt for å kunne nyttiggjøre seg data og resultater i andre prosjekter vedrørende regional utvikling i Trøndelag. Dette gjelder spesielt prosjektene Regional utvikling i Nord-Fosen (Sand og Carlsson 2002) og Regionale virkninger av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag (Sand og Carlsson 2003), som undertegnede ledet i 2002 og Rapporten er skrevet av prosjektleder Roald Sand. i Steinkjer, november 2003 Roald Sand prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER i iii v 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål, problemstillinger og gjennomføring Oppbygging av notatet 2 2. BEFOLKNINGS- OG SYSSELSETTINGSUTVIKLING Befolknings- og sysselsettingsstatistikk Framtidig befolknings- og sysselsettingsutvikling 5 3. DISKUSJON OG KONKLUSJON Sentrale resultater Konklusjon 16 LITTERATUR 17 Vedlegg 1: Tabeller

6

7 v TABELLER Tabell side 2.1: Befolknings- og sysselsettingsutvikling etter sysselsatte personer år etter bosted (Kilde SSB) 3 2.2: Befolknings- og sysselsettingsutvikling etter sysselsatte personer år etter arbeidssted (Kilde SSB, PANDA) 4 2.3: Sysselsetting i antall personer i Trøndelag etter produksjonssektor, Basisalternativet, : Sysselsetting i Nord-Trøndelag etter produksjonssektor, Basisalternativet, : Sysselsetting i Ytre Namdal etter produksjonssektor, Basisalternativet, : Sysselsettingsmultiplikatorer (Kilde: egne beregninger i PANDA og Sand og Carlsson 2003) 11

8

9 1. INNLEDNING I dette notatet går vi gjennom bakgrunn, formål, gjennomføring og resultater fra prosjektet: Regional utvikling i Ytre Namdal. Prosjektet er gjennomført med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Samtidig med utviklingen mot et mer og mer globalisert eller internasjonalt orientert samfunn, har det vært et økende fokus på regionenes betydning i den generelle samfunnsutviklingen. Ulike regioner kan ha ulik utvikling og en er ofte interessert i å studere årsakene til dette. Begrepet regional utvikling assosieres ofte med økt sysselsetting og verdiskapning i ulike regioner. I en videre forstand handler det om forbedret regional velferd og at dette kan gi grunnlag for høyere bosetting enn hva som ellers ville vært tilfelle. Et slikt fokus på grunnlaget for bosetting er spesielt viktig når vi ser nærmere på regioner som ligger et stykke unna de større vekstsentrene (storbyene) i Norge. Regioner kan defineres på ulike vis. I Trøndelag skiller vi ofte mellom regioner som Trondheimsområdet, Innherred, Midtre Namdal, Indre Namdal, Ytre Namdal, osv. Denne typen regioner er gjerne definert i forhold til at de kan oppfattes som å danne arbeidsmarkedsregioner hvor det i stor grad er muligheter for befolkningen til å kunne foreta daglige reiser mellom bosted og sentrale arbeidsplasser i regionen. De ulike arbeidsmarkedsregionene har på mange måter ulik utvikling. Indre Namdal og kommunene på Nord-Fosen (Osen, Roan, Flatanger og Namdalseid) har hatt den mest negative utviklingen i sysselsetting og befolkningsutvikling både i det siste og sett over en lengre tidsperiode (Sand og Carlsson 2002). Rent generelt har det meste av veksten i Trøndelag de seneste 10 årene kommet i Trondheimsområdet (Trondheim, Klæbu, Malvik, Stjørdal, Melhus). Alle utkantregionene i Trøndelag har gjennomgående hatt en langt mer negativ utvikling. Ytre Namdal (primærkommunene Vikna, Nærøy og Leka) har hatt en mer positiv sysselsettings- og befolkningsutvikling enn andre sammenlignbare utkantregioner i Trøndelag de seneste årene (Sand og Carlsson 2002). En sterkt medvirkende årsak til den positive utviklingen i Ytre Namdal synes å være veksten innen fiskeoppdrett og tilhørende industri. Dette har bl.a. bidratt til at man har betraktet regionen Ytre Namdal som et satsingsområde for næringslivssatsinger i regi av Nord- Trøndelag fylkeskommune.

10 2 1.2 Formål, problemstillinger og gjennomføring Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen om regional utvikling og betydningen av fiskeoppdrett i Ytre Namdal. Følgende problemstillinger belyses i prosjektet: historisk utvikling i folketall og sysselsetting i Ytre Namdal ringvirkninger av fiskeoppdrett og fiskeindustri framtidig utvikling i folketall og sysselsetting Med grunnlag i historisk utvikling og en ringvirkningsanalyse, utleder vi et mulig utviklingsalternativ for videre sysselsettings- og befolkningsutvikling i Ytre Namdal fram mot år Foruten enkel statistisk analyse av sysselsettings- og befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå har den viktigste metoden ved gjennomføringen av prosjektet vært en ringvirkningsanalyse i data- og analysekonseptet PANDA ( Analysen er i stor grad basert på data og resultater i prosjektene: Regional utvikling i Nord-Fosen (Sand og Carlsson 2002) og Regionale virkninger av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag (Sand og Carlsson 2003). En nærmere beskrivelse av gjennomføring og analysemetoder finnes i disse to rapportene. 1.3 Oppbygging av notatet Den videre oppbyggingen av dette korte notatet er: en gjennomgang og analyse av historisk og framtidig befolknings- og sysselsettingsutvikling i kapittel 2. en avsluttende diskusjon før sentrale konklusjoner trekkes ut i kapittel 3.

11 2. BEFOLKNINGS- OG SYSSELSETTINGSUTVIKLING I dette kapitlet ser vi nærmere på befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Ytre Namdal i et historisk og framtidig perspektiv Befolknings- og sysselsettingsstatistikk I tabellen nedenfor vises befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Trøndelag, Nord- Trøndelag og Ytre Namdal etter årtusenskiftet. Antall sysselsatte personer er her oppgitt etter bosted. Denne tabellen fokuserer med andre ord på bosetting og om de bosatte i de ulike regionene er sysselsatt. Tabell 2.1: Befolknings- og sysselsettingsutvikling etter sysselsatte personer år etter bosted (Kilde SSB) Folketall Sysselsatte personer år etter bosted Folketall som andel av sysselsetting Endring i folketall Endring i sysselsetting Trøndelag ,0 0,9 % 0,6 % Nord-Trøndelag ,1 0,3 % 0,4 % Ytre Namdal ,1-0,3 % -0,8 % 1750 Vikna ,0 1,8 % 1,0 % 1751 Nærøy ,2-1,5 % -1,6 % 1755 Leka ,1-2,9 % -6,3 % Ved inngangen til 2003 hadde Ytre Namdal omlag innbyggere, dvs. omlag 7,7 % av folketallet i Nord-Trøndelag og 2,5 % av folketallet i hele Trøndelag. I kolonne 3 ser vi antall sysselsatte personer i arbeidsstyrken (16 74 år) etter bosted. Vi ser at det er omtrent det samme forholdet mellom folketall og bosatte arbeidstakere i Ytre Namdal som i resten av Trøndelag (kolonne 4). For hver arbeidstaker (sysselsatt person i arbeidsstyrken), er det omlag to bosatte i regionen. I de to siste kolonnene ser vi at folketall og sysselsatte personer med bosted i Ytre Namdal, er redusert de siste 3 årene. Nedgangen i Nærøy og Leka dominerer enn ellers positiv utvikling i Vikna. I tabellen nedenfor vises befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Trøndelag, Nord- Trøndelag og Ytre Namdal etter årtusenskiftet. Antall sysselsatte personer er her oppgitt etter arbeidssted. Denne tabellen fokuserer med andre ord på antall arbeidsplasser.

12 4 Tabell 2.2: Befolknings- og sysselsettingsutvikling etter sysselsatte personer år etter arbeidssted (Kilde SSB, PANDA) Sysselsatte personer år etter arbeidsted Folketall som andel av sysselsetting Endring i sysselsetting Endring i folketall Endring i Sysselsetting Vekst Fram til Trøndelag ,1 1,4 % 4,1 % 8,3 % 2,9 % Nord-Tr.lag ,3-0,5 % 0,2 % 1,0 % 1,2 % Ytre Namdal ,3-0,2 % -2,2 % 8,9 % -0,2 % 1750 Vikna ,9 4,5 % 5,3 % 28,8 % 4,2 % 1751 Nærøy ,6-3,2 % -4,6 % -1,2 % -2,5 % 1755 Leka 246 2,7-12,1 % -19,4 % -23,3 % -8,0 % I kolonne to i tabellen ser vi på antall sysselsatte personer i arbeidsstyrken (16-74 år) etter arbeidssted. Sammenligner vi med tabell 2.1, hvor sysselsatte personer var oppgitt etter bosted, finner vi at Vikna skiller seg ut ved ha å flere arbeidsplasser (sysselsatte personer med arbeidssted i kommunen) enn arbeidstakere med bosted i kommunen. Vikna er med andre ord en såkalt innpendlingskommune. Nærøy og Leka har på sin side betydelig færre arbeidsplasser enn bosatte arbeidstakere, slik at Ytre Namdal som region kommer ut som utpendlingsregion. Vi ser også at Nord-Trøndelag og Trøndelag kommer ut som utpendlingsregioner. I tredje kolonne ser vi på forholdet mellom folketallet og antall arbeidsplasser i de ulike regionene. Vi ser at disse forholdstallene varierer etter om regionen er preget av inn- eller utpendling. I fjerde kolonne ser vi at antall arbeidsplasser (sysselsatte personer etter arbeidssted) er blitt kraftig redusert i Leka kommune siden Veksten i Vikna medfører imidlertid at Ytre Namdal kommer bedre ut enn Nord- Trøndelag som helhet. Antall arbeidsplasser har økt i hele Trøndelag i samme periode. Dette kan vises å skyldes økningen i arbeidsplasser i Trondheimsområdet. I femte og sjette kolonne ser vi på befolknings- og sysselsettingsutvikling de siste 10 årene (Kilde: PANDA 2003). I en tid med økende yrkesfrekvenser har antall arbeidsplasser økt mer enn folketallet i Trøndelag, relativt sett. Dette ser vi spesielt for Vikna sin del hvor antall arbeidsplasser har økt med nesten 29 % på 10 år mens folketallet kun har økt med 5,3 %. I den siste kolonnen vises resultatet av SSBs befolkningsframskrivinger fram mot 2010 (SSB 2003). Vi ser at byrået regner med fortsatt vekst i Vikna mens det regnes med tilbakegang i folketallet i Nærøy og Leka. Ytre Namdal kommer samlet sett negativt ut i forhold til Nord-Trøndelag og resten av Trøndelag. Den positive

13 5 folketallsutviklingen i Trøndelag skyldes i hovedsak vekst i Trondheimsområdet (inkl. Stjørdal). 1 Fra befolkningsframskrivingene til SSB kan vi også vise at det blir endringer i aldersfordelingen innen disse tre kommunene i Ytre Namdal fram til Andelen av befolkningen mellom 20 og 66 år ser ut til å øke fra 58 til 59 % i Vikna i likhet med resten av Nord-Trøndelag. Selv om det spås befolkningsnedgang i Nærøy, ser det ut til å bli en kraftig økning i antall personer i arbeidsdyktig alder. Samlet sett indikerer SSBs prognoser en vekst i antall personer mellom 20 og 66 år på 138 i Ytre Namdal. Man er derfor avhengig av en betydelig økning i antall arbeidsplasser i regionen for å kunne oppnå tilnærmet samme utvikling som i SSBs prognoser. 2.2 Framtidig befolknings- og sysselsettingsutvikling Siden det er sterk sammenheng mellom folketall og sysselsetting, er det viktig å se nærmere på sysselsettingsutviklingen i en region for å kunne oppnå en bedre framskriving av folketallsutviklingen enn hva SSB kan gjøre i sine nasjonale prognoser. Ikke overraskende er det sterkere sammenheng mellom bosatte arbeidstakere og folketall enn det er mellom antall arbeidsplasser og folketall i en region. Dette skyldes selvsagt at graden av inn- og utpendling varierer sterkt mellom ulike regioner. Rent generelt øker tilbøyeligheten til daglig pendling over lengre avstander enn før (Sand og Carlsson 2002). Dette gjelder spesielt innenfor arbeidsmarkedsregionene. I Nord-Trøndelag kan vi betrakte Ytre Namdal som en arbeidsmarkedsregion hvor det er mulig for det meste av befolkningen å foreta daglig pendling til arbeidsplasser i regionen. Dette betyr at innen en region er utviklingen i antall arbeidsplasser en god indikator for antall bosatte arbeidstakere og folketall. I forhold til pålitelige framskrivinger av sysselsettings- og næringsstruktur, må en ha anslag for tilbuds- og etterspørselsforhold for de ulike næringene samt en god beskrivelse av dagens situasjon. Dette er viktig siden betydelige næringer i sterk framgang eller vekst ofte vil dominere utviklingen i sysselsettingen i en region. En generell reduksjon i sysselsettingen innen landbruket, vil føre til at regioner hvor landbruket er overrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet, vil få en mer negativ utvikling. På den annen side vil en svekking av konkurranseevnen for eksportrettet industri, medføre en sterkere negativ utvikling i regioner med slike arbeidsplasser som dominant innslag. En slik region er kystkommunene hvor fiskeindustri er en domi- 1 Nye befolkningsframskrivinger publiseres vanligvis av Statistisk Sentralbyrå hvert 3. år, og de som er benyttet her, ble publisert i 2002, og tar utgangspunkt i middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring (middels nasjonal vekst). Rent generelt er beregning av befolkningsutviklingen framover alltid usikkert, og størst er usikkerheten for de minste kommunene, samtidig som usikkerheten øker jo lengre framover i tid en ser. For å ta hensyn til dette har en gjort alternative forutsetninger. Resultater av disse finnes på

14 6 nerende næringsgren, dominerende i betydningen bedre representert enn gjennomsnittet i sammenlignbare regioner. I tabell 2.3 nedenfor vises en framskriving av utviklingen i antall arbeidsplasser i Trøndelag, Nord-Trøndelag og Ytre Namdal fra referanseåret 2001 til Antall arbeidsplasser innen hver bransje er her definert som antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på den næring/bransje den største delen av inntekten stammer fra. Framskrivingene er utført ved hjelp av data- og analyseprogrammet PANDA ( Sand og Carlsson 2002, 2003). Sentrale forutsetninger er i stor grad basert på oppdaterte beregninger av nasjonal vekst i perioden , utført av PANDA-gruppen og videre dokumentert i Sand og Carlsson (2002, 2003). Den eneste endringen fra Sand og Carlsson (2003) er en oppjustering av veksten innen varehandel og en nedjustering av veksten innen offentlig tjenesteyting og bank og forsikring i tråd med den senere tids utvikling innen disse næringssektorene. Tabell 2.3: Sysselsetting i antall personer i Trøndelag etter produksjonssektor, Basisalternativet, Sysselsetting 2001 Sysselsetting 2010 Endring Antall Andel Antall Andel Antall %-andel Landbruk , , ,8 % Fiskeri 438 0, ,00 3 0,7 % Fiskeoppdrett 744 0, , ,6 % Fiskeforedling , , ,0 % Bygging av skip/oljeplattformer , , ,6 % Øvrig industri , , ,2 % Bygg og anlegg , , ,9 % Varehandel , , ,0 % Hotell og restaurant , , ,8 % Transport , , ,7 % Post og telekomm , ,02 4 0,1 % Bank og forsikring , ,02-0,0 % Forretn.m.tj.yting , , ,1 % Annen privat tjenesteyting , , ,3 % Kommunal tj.yting , , ,0 % Statlig tj.yting , , ,9 % Sum , , ,2 % Kilde: egne beregninger i PANDA. Utviklingen i det vi kaller basisalternativet i tabell 2.3 kan forstås som en prediksjon på en utvikling i det tilfelle at ingen spesielle tiltak vil skje. Her har vi slått sammen en del sektorer for forenklingens skyld. I forhold til total sysselsetting, beregnes en

15 7 stabilisering av veksten fram mot Den viktigste årsaken til denne beskjedne utviklingen i antall arbeidsplasser, er forutsetningene om redusert sysselsetting innen landbruk og industri, grunnet fortsatt sterk utenlands konkurranse (press på prisene), økt arbeidsproduktivitet/rasjonalisering og moderat økning i innenlandsk etterspørsel (jf den lavkonjunktur vi er inne i). Resultatene viser en betydelig reduksjon i sysselsettingen innen landbruk, siden det er forutsatt en fortsatt sterk økning i arbeidsproduktiviteten (3 % årlig). Dette betyr at vi antar at trenden med økt samarbeid og sammenslåing av bruk fortsetter. Innen fiskeri beregnes sysselsettingen til å være omtrent uendret. I beregningene framkommer dette pga. økt etterspørsel som bremser avgangen fra næringen. Samtidig er det slik at reduksjonen fra primærnæringene dempes betydelig i perioder med lite tilgang på alternative arbeidsplasser. I våre beregninger har vi justert anslagene for vekst innen fiskeoppdrett i tråd med det faktisk antall konsesjoner som ble gitt Trøndelag i For fiskeforedling er det forutsatt en moderat økning i etterspørselen. Sektoren opplever sterk konkurranse internasjonalt, noe som bidrar til å stabilisere/redusere produksjon og sysselsetting innen sektoren innenlands. I sum gir dette en moderat økning i sysselsettingen i sektoren. Grovt sett kan en si at økningen i sysselsetting i sektoren, framkommer som resultat av økt slaktekvantum av oppdrettsfisk, mens omfanget av videreforedling antas å reduseres eller stabiliseres på dagens nivå. Beregningene gir en reduksjon i sysselsetting innen tradisjonell industri og bygging av skip og oljeplattformer. En viktig årsak til lav vekst innen varehandel er antagelser om nedlegging av arbeidskraftintensive mindre butikker og etablering av varehus og kjøpesentra med større og mer kapitalintensiv drift. Som følge av redusert vekst i spesielt industrien, økt arbeidsproduktivitet og økt konkurranse fra utenlandske transportører, vil også transportsektoren få en beskjeden utvikling fram til Noe spesielt er det kanskje at den konjunkturfølsomme bygg- og anleggsnæringen kommer ut med en moderat økning i sysselsettingen. Dette betyr at vi antar at trenden med økt etterspørsel innen denne næringen vedvarer framover i tid. For offentlig tjenesteyting har vi antatt 1 % økning i sysselsettingen fram mot Med den utvikling vi ser innen offentlig sektor i dag, er dette et optimistisk anslag spesielt for regioner med stagnasjon i befolkningsutviklingen. Beregningene gir først og fremst et svar på utviklingen i den delen av næringslivet som allerede er etablert. Spesielt nye arbeidsplasser innen næringer som baserer seg på salg utenfor regionene vi studerer, blir i liten grad fanget opp i denne type framskrivinger av sysselsettingen. Beregningene er utført for hele Trøndelag, og det er forutsatt at bedrifter i de ulike regionene har en atferd lik gjennomsnittet av bedrifter i sine sektorer i Trøndelag. Dette betyr at ulik produktivitet mellom bedrifter i ulike regioner f.eks. ikke kommer fram i disse beregningene. Beregningene styres av våre anslag på utviklingen i eksogene etterspørselskomponenter som offentlig konsum, investeringer og eksport til resten av landet og utlandet. Modellen beregner selv (endogent) andre typer av

16 8 etterspørsel som konsekvenser av disse eksogene komponentene. Dette omfatter vareinnsats, vedlikeholdsinvesteringer på bygninger og anlegg, inntekter og privat konsum. I sluttfasen beregner modellen via forutsetninger om produktivitetsutvikling utvikling i bruttoproduksjonsverdi, årsverk og sysselsetting. Næringssektorer hvor ressursmessige beskrankninger er viktig for aktiviteten påvirkes ikke av denne type endringer i etterspørsel. I våre beregninger gjelder dette offentlig tjenesteyting, kraft og vannforsyning og bergverk. Resultatene for Trøndelag er brutt ned på regionnivå i tråd med den næringsstruktur de faktisk hadde i Enkelte større bedrifter driver med aktiviteter innen ulike bransjer/næringer. Dette gjelder f.eks. fiskeri, oppdrett og fiskeforedling. I noen grad er opplysningene om de ansattes plassering innen næringskategori fra slike bedrifter mangelfulle. Dette kan bety at enkelte arbeidstakere er plassert innen feil sektor. Nedenfor vises tilsvarende tabeller for Nord-Trøndelag og Ytre Namdal. Vi viser ikke kommunevise tabeller for sysselsettingsutvikling i Vikna, Nærøy og Leka i dette prosjektet. Rent generelt vil våre beregningsmetoder her gi en tilsvarende prosentvis utvikling i sysselsettingen for de enkelte næringssektorene som vi ser i tabell 2.5. Dette betyr at variasjon innad i regionen ikke fanges opp på en god måte med den tilnærmingen som er brukt i dette prosjektet.

17 9 Tabell 2.4: Sysselsetting i Nord-Trøndelag etter produksjonssektor, Basisalternativet, Sysselsetting 2001 Sysselsetting 2010 Endring Antall Andel Antall Andel Antall %-andel Landbruk , , ,5 % Fiskeri 174 0, ,00 2 1,1 % Fiskeoppdrett 268 0, , ,0 % Fiskeforedling 259 0, ,01 7 2,7 % Bygging av skip/oljeplattformer 780 0, , ,5 % Øvrig industri , , ,8 % Bygg og anlegg , , ,8 % Varehandel , , ,0 % Hotell og restaurant , , ,8 % Transport , , ,5 % Post og telekomm 604 0, ,01-0,0 % Bank og forsikring 543 0, ,01-0,0 % Forretn.m.tj.yting , , ,0 % Annen privat tjenesteyting , , ,2 % Kommunal tj.yting , , ,0 % Statlig tj.yting , , ,8 % Sum , , ,9 % Kilde: egne beregninger i PANDA. I tabell 2.4 er det lagt til grunn de samme forutsetninger som for beregningene bak tabell 2.3. Siden landbruk og andre næringer med lav eller negativ vekst er mer overrepresentert i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag blir også den samlede utviklingen mer negativ i Nord-Trøndelag. I og med at folketallsutviklingen er svakere i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag, kan det være slik at utviklingen innen spesielt privat og offentlig tjenesteyting er for høyt anslått i tabellen. Samtidig har veksten innen varehandel og privat tjenesteyting vært betydelig de senere årene bl.a. pga. høy reallønnsvekst. Dette tyder på at vekstanslagene innen varehandel og tjenesteyting heller er for lave for Trøndelag samlet sett, enn de er for lave for Nord-Trøndelag.

18 10 Tabell 2.5: Sysselsetting i Ytre Namdal etter produksjonssektor, Basisalternativet, Sysselsetting 2001 Sysselsetting 2010 Endring Antall andel Antall andel Antall %-andel Landbruk 422 0, , ,1 % Fiskeri 151 0, ,04 2 1,3 % Fiskeoppdrett 152 0, , ,6 % Fiskeforedling 225 0, ,06 6 2,7 % Bygging av skip/oljeplattformer 153 0, , ,3 % Øvrig industri 180 0, , ,7 % Bygg og anlegg 198 0, ,05 3 1,5 % Varehandel 385 0, ,10 4 1,0 % Hotell og restaurant 87 0, ,02 3 3,4 % Transport 341 0, , ,2 % Post og telekomm 147 0, ,04-0,0 % Bank og forsikring 31 0, ,01-0,0 % Forretn.m.tj.yting 109 0, ,03 2 1,8 % Annen privat tjenesteyting 231 0, ,06 5 2,2 % Kommunal tj.yting , , ,0 % Statlig tj.yting 94 0, ,02 1 1,1 % Sum , , ,8 % Kilde: egne beregninger i PANDA. Siden Ytre Namdal er blant de regioner i Trøndelag som er sterkest avhengig av sysselsetting innen landbruket i dag, vil en fortsatt negativ utvikling innen landbruket bidra til at denne regionen kommer dårlig ut, omlag på linje med utviklingen i resten av Nord-Trøndelag. Antar vi at basisalternativet beskriver utviklingen i Ytre Namdal under forutsetning av at ingen spesielle satsinger finner sted, impliserer dette at det kan bli en nedgang i sysselsettingen på omlag 30 personer i regionen. Legger vi til grunn et forholdstall mellom folketall og antall sysselsatte på to, jf. tabell 2.1 og tabell 2.2, kan dette medføre en nedgang i folketallet på omlag 60 personer. SSB har beregnet at befolkningen mellom 20 og 66 år ser ut til å øke med omlag 140 personer i Ytre Namdal fram til 2010, jf. tallene for befolkningsvekst i tabell 2.2. Dette tyder på at Ytre Namdal har behov for atskillig flere arbeidsplasser enn 30 for å opprettholde grunnlaget for dagens bosetting fram til For å opprettholde eller øke folketallet er det nødvendig med økt satsing på næringsutvikling i Ytre Namdal. Av aktuelle satsinger i dag finner vi disse innen

19 11 reiseliv med bl.a. Norveg, et nasjonalt senter for kystkultur og kystnæring, med åpning for publikum våren 2004 ( IKT og andre satsinger som selskapet IRAS arbeider med ( NTEs vindmøllepark ( etc. I denne analysen ser vi nærmere på hva en alternativ utvikling innen fiskeoppdrett og fiskeforedling kan føre til for Ytre Namdal. De regionale virkningene av endret utvikling i disse sektorene er utledet fra resultatene for næringsvise sysselsettingsmultiplikatorer i Sand og Carlsson (2003). Disse vises i tabell 2.6 nedenfor. Tabell 2.6: Sysselsettingsmultiplikatorer (Kilde: egne beregninger i PANDA og Sand og Carlsson 2003) Trøndelag Nord-Trøndelag Ytre Namdal Fiskeoppdrett Fiskeindustri Fiskeoppdrett Fiskeindustri Fiskeoppdrett Fiskeindustri Landbruk 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Trelast 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Grafisk 0,01 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 Verksted 0,06 0,01 0,06 0,01 0,05 0,01 Skipsbygging 0,01 0,00 0,01 0,00 0,01 0,00 Bygg og anlegg 0,08 0,04 0,07 0,04 0,07 0,04 Kjemisk/tekstil/nær.middel 0,00 0,01 0,00 0,01 0,00 0,00 Emballasje, annen industri 0,00 0,10 0,00 0,02 0,00 0,01 Varehandel 0,19 0,08 0,12 0,05 0,10 0,04 Hotell og restaurant 0,03 0,03 0,02 0,02 0,02 0,02 Transport 0,03 0,02 0,02 0,01 0,02 0,01 Post og telekommunik. 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 Bank og forsikring 0,03 0,01 0,02 0,01 0,02 0,01 Forretn.m. tjenesteyting 0,04 0,04 0,03 0,02 0,02 0,02 Annen privat tjenesteyting 0,06 0,04 0,04 0,02 0,03 0,02 Sum multiplikator 0,59 0,42 0,40 0,22 0,35 0,19 Direkte effekt, Ytre Namdal 25,0 12,5 25,0 12,5 25,0 12,5 Indirekte effekt 14,7 5,2 10,0 2,8 8,7 2,4 SUM direkte og indir. 39,7 17,7 35,0 15,3 33,7 14,9 Andel, sum sysselsatte 0,02 % 0,01 % 0,07 % 0,03 % 0,84 % 0,37 % I tabellen vises først næringsvise sysselsettingsmultiplikatorer. Deretter vises en antatt endring i direkte sysselsetting på 25 i fiskeopprett og fiskeindustri. Disse anslagene på direkte sysselsetting er mer ment som et eksempel enn som en konkret effekt vi med

20 12 stor grad av sikkerhet kan anslå. I raden under vises den indirekte effekt (ringvirkninger utenfor egen verdikjede) dette ser ut til å gi opphav til. Neste rad summerer opp direkte og indirekte effekter for antall sysselsatte. Til slutt vises samlet sysselsettingsvirkning som andel av samlet antall sysselsatte i regionen. 2 Et eksempel kan tydeliggjøre hvordan tabellen må forstås. En sysselsettingsmultiplikator på 0,59 for fiskeoppdrett betyr at en sysselsatt innen fiskeoppdrett genererer 0,59 sysselsatte i ringvirkninger innen annen næringsvirksomhet utenfor verdikjeden for havbruk i Trøndelag. Tar vi den direkte effekten ganget med multiplikatoren på 0,59 får vi 14,7 sysselsatte i ringvirkning. Omlag en tredjedel av ringvirkningene havner innen varehandel (0,19 i sysselsettingsmultiplikator). I Sand og Carlsson (2003) presenteres grunnlaget for kolonne 2 og 3 for Trøndelag. Tallene for Nord-Trøndelag og Ytre Namdal representerer våre beregninger basert på innsamlede data fra de aktuelle næringene i regionen. Rent generelt får vi lavere regionale ringvirkninger eller sysselsettingsmultiplikator jo mindre geografisk enhet vi studerer. Dette medfører også betydelige avrundingsproblemer. Økt sysselsetting på 25 personer innen fiskeoppdrett gir f.eks. 0,25 sysselsatte innen landbruket i Ytre Namdal. Dette kan bety at det ikke er snakk om grunnlag for en ny arbeidsplass, men heller økt grunnlag for eksisterende arbeidsplasser. Varehandel, bank- og forsikring og kompetansemiljøer innen privat tjenesteyting er blant de næringene det er størst forskjell på de regionale ringvirkningene. Dette skyldes bl.a. kjededominans i varehandel, sentraliserte hovedkontor og større kompetansemiljøer lokalisert i byene. I noen grad er det avrundingsproblemer som gjør at det blir små eller ingen forskjeller i ringvirkningene ved næringer som landbruk og trelast. Kolonnene for fiskeoppdrett angir anslag på regional sysselsettingsvirkning ved endring av aktiviteten innen fiskeoppdrett. Det er antatt en økning i aktivitet som kan bety en økning i 25 arbeidsplasser innen næringen. I en tid med kraftig rasjonalisering betyr dette en sterk økning i produsert volum. Siden en økning innen tradisjonell fiskeoppdrett allerede er inkludert i basisalternativet, må en slik økning komme fra oppdrett av nye arter (SINTEF og Akvaplan-niva 2001). For enkeltregioner som Ytre Namdal kan en mer positiv utvikling innen fiskeoppdrett også komme av at regionen får flere konsesjoner enn andre regioner i Trøndelag. Gjennomgående er det antatt ingen virkning på øvrig sysselsetting innen egen verdikjede. Dette betyr at en økning i produsert volum innen fiskeoppdrett ikke nødvendigvis blir transportert, slaktet eller foredlet av firma i Ytre Namdal. Våre anslag er her svært forsiktige siden det er et økende antall utenlandske transportører i markedet, det skjer stadig store endringer på slakteri- og foredlingssiden, osv. I tillegg er det slik at økt volum innen fiskeoppdrett i noen grad kan bli behandlet innenfor eksisterende kapasitet innen transportnæring, eksportører og fiskeindustri. Samlet sett 2 Til grunn for dette er det antatt 1,15 sysselsatte pr årsverk, jf. PANDA, siden en god del personer ikke arbeider 100 % stilling.

21 13 representerer kolonne to, fire og seks trolig et nedre anslag på ringvirkninger ved endringer i aktivitet innen fiskeoppdrett. Den ovenstående forutsetningen om ingen sysselsettingsvirkninger i øvrig deler av egen verdikjede er trolig ikke holdbar. Kolonnene for fiskeindustri angir anslag på regional sysselsettingsvirkning ved endring av aktiviteten pga økt behandling av råstoff fra regionale fiskeoppdrettsanlegg. Basert på Sand og Carlsson (2003) er det antatt at en økning på 25 sysselsatte i fiskeoppdrett trolig representerer et volum som kan gi grunnlag for 8 sysselsatte innen slakteri og 4,5 sysselsatte innen foredling eller øvrige deler av verdikjeden i Ytre Namdal. Med den utvikling innen slakteri- og foredlingsbransjen vi ser i dag, representerer kolonne tre, fem og sju et øvre anslag på regionale ringvirkninger fra fiskeindustri som følge av økt aktivitet innen fiskeoppdrett. Til sammen danner dette samlede ringvirkninger på omlag 0,3 % av arbeidsplassene i Trøndelag, 0,1 % av arbeidsplassene i Nord-Trøndelag og 1,2 % av arbeidsplassene i Ytre Namdal. En forholdsvis beskjeden direkte effekt på 25 arbeidsplasser innen oppdrett gir med andre ord betydelige samlede virkninger for en region som Ytre Namdal. Våre anslag på direkte effekter må betraktes som svært usikre da det ennå er for liten kunnskap om det reelle sysselsettingspotensialet de nærmeste årene knyttet til oppdrett av nye arter. Det er også usikkerhet i forhold til graden av videre foredling i den regionale fiskeindustrien. I den grad det utvikles kunnskap som gir grunnlag for bedre anslag på direkte produksjon og sysselsetting innen fiskeoppdrett og fiskeindustri, kan disse anslagene settes inn i tabellen over og en kan enkelt regne ut mer presise anslag på øvrige regionale ringvirkninger av økt aktivitet innen disse sektorene. Anslagene på ringvirkninger er selvsagt også usikre. Våre anslag er beregnet ut fra hvordan regionale oppdrettsfirma, fiskeindustri og andre tilknyttede virksomheter samhandler med øvrig regionalt næringsliv i 2001 (Sand og Carlsson 2002). Nye bedrifter og virksomheter trenger ikke nødvendigvis å få det samme samhandlingsmønsteret. Samtidig er det slik at det skjer endringer som kan påvirke i hvilken grad de etablerte bedriftene bruker øvrig regionalt næringsliv som underleverandør. Skal ringvirkningene bli minst på samme nivå i tiden framover som vi har beregnet, krever det trolig økt fokus fra både offentlige og private aktører. En sterkere satsing på arenaer for samhandling for regionalt næringsliv kan her være en vei å gå for å opprettholde eller øke de regionale ringvirkningene.

22

23 3. DISKUSJON OG KONKLUSJON I dette kapitlet diskuteres sentrale resultater fra kapittel 2 før vi trekker ut konklusjoner for videre arbeid på området Sentrale resultater Den positive utviklingen i Vikna har medført at Ytre Namdal (primærkommunene Vikna, Nærøy og Leka) har hatt en bedre sysselsettings- og befolkningsutvikling enn andre sammenlignbare utkantregioner i Trøndelag de senere årene. Utviklingen innen fiskeoppdrett og fiskeindustri med tilhørende regionale ringvirkninger har bidratt sterkt til dette. Lave priser og lavere vekst har preget fiskeoppdrett og fiskeindustri i de to siste årene (2002 og 2003). En fortsatt positiv utvikling i Ytre Namdal er trolig avhengig av at disse næringene snarlig gjenvinner vekstkraften. Fram til år 2010 har SSB beregnet en folketallsnedgang på 0,2 % i Ytre Namdal. Selv om det beregnes 4,5 % vekst i folketallet i Vikna, ser det ut til at økende utflytting og lavere fødselsoverskudd i Nærøy og Leka dominerer utviklingen i Ytre Namdal. Selv med en viss netto utflytting, beregner SSB at arbeidsstyrken i spesielt Vikna og Nærøy vil øke i årene framover både i antall personer og som andel av befolkningen. Siden yrkesfrekvensene neppe vil gå ned i tiden framover, tyder dette på at man må skape flere enn dagens antall arbeidsplasser i regionen for å kunne opprettholde grunnlaget for dagens nivå på folketallet. Basert på den senere tids utvikling i ulike næringssektorer og anslag for nasjonaløkonomisk vekst, har vi forsøkt å gi en prognose på sysselsettingsutviklingen i Ytre Namdal fram mot år Siden regionen har en omfattende andel av sysselsettingen innen landbruket, ser det ut til at nedgangen i denne næringen vil dominere og gi en nedgang i antall arbeidsplasser i Ytre Namdal. Veksten i fiskeoppdrett og fiskeindustri er trolig ikke stor nok til å demme opp for dette, om det ikke blir et betydelig oppsving som resultat av satsingen på nye oppdrettsarter. Vi har beregnet hva en endring i sysselsettingen innen fiskeopprett kan bety for den regionale utviklingen. Vi finner at 25 arbeidsplasser innen fiskeoppdrett i Ytre Namdal trolig kan bety mellom 33 og 49 arbeidsplasser i regionen. Det høyeste anslaget inkluderer effektene for øvrig verdikjede ved at økt produksjon slaktes og i noen grad foredles i regionen. Gir oppdrett av nye arter (eventuelt en betydelig økt produksjon innen tradisjonell oppdrett) grunnlag for 25 sysselsatte innen fiskeoppdrett, og den økte produksjonen behandles av regional fiskeindustri, kan man med andre ord skaffe det nødvendige antall nye arbeidsplasser som skal til for å demme opp for befolkningsnedgang i Ytre Namdal fram mot I og med at fiskeindustrien og det meste av øvrig næringsliv som samhandler med sektoren er lokalisert i nærheten av Nærøysundet, vil de meste av de regionale ringvirkningene komme i dette området. Dette betyr trolig at man vil oppleve en fortsatt sentralisering innad i Ytre Namdal med en atskillig mer positiv regional utvikling i Vikna i forhold til Leka og Nærøy.

24 Konklusjon Økt internasjonal konkurranse og øvrige rammebetingelser gir generelt en negativ utvikling i sysselsettingen innen tradisjonell primærnæring og industri. I likhet med andre utkantregioner med synkende antall arbeidsplasser som i dag har en stor andel av sysselsettingen i tradisjonelle næringer, er det stort behov for å skape nye arbeidsplasser for å kunne opprettholde grunnlaget for bosetting i Ytre Namdal. Vår framskriving av sysselsettingsutviklingen i Ytre Namdal gir først og fremst en prediksjon på utviklingen i den delen av næringslivet som allerede er etablert. Spesielt nye arbeidsplasser innen næringer som baserer seg på salg utenfor regionene vi studerer, blir i liten grad fanget opp i denne type framskrivingsmetode vi har valgt. En aktuell sektor som kan få økt betydning i Ytre Namdal er fiskeopprett. Vi har derfor sett på hvor stor vekst som skal til innen denne sektoren for å demme opp for nedgangen i antall arbeidsplasser innen øvrig primærnæring og industri. Analysen viser at produksjonsveksten innen konvensjonelt fiskeoppdrett langt fra nok til å demme opp for en sannsynlig nedgang i sysselsettingen i landbruket i Ytre Namdal, selv når vi tar hensyn til regionale ringvirkninger for foredlingsindustri og øvrig næringsvirksomhet. Det å opprettholde eller øke de regionale ringvirkningene, krever trolig et økt fokus fra både offentlige og private aktører. En sterkere satsing på arenaer for samhandling for regionalt næringsliv kan her være et aktuelt tiltak. Manglende vekstkraft i tradisjonelle næringer taler for at man må ha en bred tilnærming til arbeidet med næringsutvikling. Det blir interessant å se om satsingen i Ytre Namdal på nye oppdrettsarter, øke ringvirkningene fra havbruk (f.eks. IKT i tilknytning til havbruk som IRAS satser på), reiselivssatsing (Norveg) eller andre satsinger gir nok vekst i antall arbeidsplasser til å kunne opprettholde eller øke folketallet i Ytre Namdal i tiden framover. I den grad direkte effekter i form av produksjon og sysselsetting innen disse satsingene utvikles, kan det være aktuelt å studere nærmere ringvirkningene fra disse aktivitetene. På den måten kan man anslå den samlede virkningen på antall arbeidsplasser i regionen. For andre regioner i Trøndelag kan det være andre satsinger og sektorer som er mer åpenbare kandidater for vekst og utvikling. Med unntak av fiskeri- og havbruk er det begrenset med kunnskap om lokale/regionale ringvirkninger. Dette betyr at man i fortsettelsen bør se nærmere på hvordan direkte effekter i form av produksjon og sysselsetting innen andre næringssektorer slår ut i ringvirkninger for øvrig næringsvirksomhet i ulike regioner i Trøndelag.

25 LITTERATUR PANDA (2003): Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked. Pandagruppen, www. pandagruppen.no. Sand, R. & E. Carlsson (2002): Regional utvikling på Nord-Fosen. En analyse av utviklingen i næringsstruktur, sysselsetting og bosetting i kommunene Roan, Osen, Flatanger og Namdalseid. NTF-rapport 2002:5. Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning. Sand, R. & E. Carlsson (2003): Fiskeri- og havbruksnæringens regionaløkonomiske betydning i Trøndelag. En analyse av sysselsetting og verdiskaping som følge av fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag. NTF-notat 2003:3. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. SINTEF og Akvaplan-niva (2000): Potensialet for havbruk som vesentlig basisnæring i Nord-Norge. Rapport STF38 A00611, SINTEF Teknologiledelse, Trondheim. SSB (2003): Statistikk for befolknings- og sysselsettingsutvikling. Statistisk sentralbyrå, 17

26

27 VEDLEGG 1: TABELLER

28

29 Tabell V.1: Omsetning, årsverk og regionale kjøp for Fiskeri- og havbruksnæringen i Trøndelag i 2001(kilde: Sand og Carlsson 2003) Fiskeri Settefisk Matfisk Sum/ gj.sn Omsetning (mill. NOK) 392,7 207, , ,7 Årsverk 417,0 124,4 365,2 906,6 Lønn/årsverk (tusen NOK) 375,4 399,5 383,4 381,2 Lønn og regionale kjøp i prosent av omsetning Lønnsutgifter 39,9 % 23,9 % 9,8 % 17,1 % Jordbruk 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Annen verkstedproduksjon 3,7 % 2,5 % 1,5 % 2,0 % Skip/borerigger/oljeplattformer 5,7 % 0,0 % 0,6 % 1,5 % Bygg og anlegg 0,3 % 3,8 % 1,4 % 1,4 % Varehandel 6,8 % 2,3 % 2,9 % 3,6 % Hotell og restaurantdrift 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % Innenriks transport 0,3 % 2,1 % 0,1 % 0,3 % Post og telekommunikasjoner 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Bank og forsikring 1,3 % 1,8 % 1,7 % 1,6 % Forretningsmessig tj.yt./eiendom 0,7 % 0,5 % 0,2 % 0,3 % Annen privat tjenesteyting 0,0 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % Sum 58,7 % 37,4 % 18,8 % 28,5 % Sum minus lønn 18,9 % 13,5 % 8,9 % 11,3 % Med regionale kjøp menes kjøp av varer og/eller tjenester fra bedrifter i Trøndelag. Bank- og forsikring er en spesiell post fordi en stor del av omsetningen går til nasjonale selskaper med salgs- og/eller hovedkontor utenfor Trøndelag. De regionale kjøp knyttet til bank- og forsikring er derfor satt så lavt som 1,3 % av omsetningen. Øvrige poster som bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning, post og telekommunikasjon, offentlige avgifter, forretningsmessig tjenesteyting og eiendom (regnskap, revisor og beregnet husleie for større rederier) er av mindre størrelse og diskuteres ikke videre her. Det meste av underleveransene til settefiskvirksomhet ser ut til å være regionale kjøp, med unntak av fiskefôr og vaksine (28,4 % av omsetningen). I tillegg er brønnbåtkostnader på 13,8 % utelatt, siden dette inngår som en egen aktivitet (se nedenfor). For øvrig har vi antatt mellom 70 og 75 % lokal leveranseandel for vedlikehold, utstyr og øvrig varehandel. Under posten annen privat tjenesteyting er veterinærtjenester plassert. For bank og forsikring gjelder de samme betraktninger som over. Tabellen over gir inntrykk av at de regionale leveransene til matfiskvirksomhet er lave. Årsaken til dette er at fiskefôr (42 % av omsetningen) er utelatt som regionalt kjøp, samt at kjøp av smolt (12,7 %) og slakting/frakting (15,7 %) er definert som egne regionale aktiviteter. Vedlikehold og nyinvesteringer utgjør samlet om lag 8,9 % av omsetningen. Med leveranseandeler fra 20 % på foringsutstyr, 60 % på mærer/nøter og fortøyninger, og fra % på båter og andre varer og tjenester, gir dette fordelingen på annen verkstedproduksjon, skipsbygging, bygg og anlegg og varehandel over. For øvrig gjelder samme betraktninger som under settefiskvirksomhet.

30 Tabell V.2.: Omsetning, årsverk og regionale kjøp for fiskeindustrien i Trøndelag i 2001 (Kilde: Sand og Carlsson 2003) Slakteri Fiskemottak Foredling av rød fisk Annen fiskeindustri Sum/ gj.sn Omsetning (mill. NOK) 49,6 223,1 156,2 99,0 527,9 Årsverk 62,0 340,6 316,0 200,0 918,6 Lønn/årsverk (tusen NOK) 293,7 293,7 293,7 293,7 294,0 Lønn og regionale kjøp i prosent av omsetning Lønnsutgifter 36,7 % 45,0 % 59,4 % 59,3 % 51,2 % Produksjon av trelast 3,0 % 2,3 % 0,5 % 0,2 % 1,4 % Treforedling 0,0 % 0,0 % 2,9 % 0,3 % 0,9 % Grafisk produksjon og forlag 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Emballasje, møbler og annen industri 21,0 % 16,2 % 9,9 % 9,9 % 13,6 % Bygg og anlegg 3,9 % 5,9 % 3,2 % 3,2 % 4,4 % Varehandel 4,4 % 5,7 % 3,9 % 5,7 % 5,0 % Hotell og restaurantdrift 0,3 % 0,3 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % Innenriks transport 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % Post og telekommunikasjoner 0,1 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Bank og forsikring 1,3 % 1,7 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Forretningsmessig tj.yt./eiendom 0,5 % 0,8 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % Annen privat tjenesteyting 1,2 % 1,2 % 0,7 % 0,7 % 1,0 % Sum 72,9 % 79,7 % 83,7 % 82,4 % 80,8 % Sum minus lønn 36,2 % 34,7 % 24,3 % 23,1 % 29,6 % I beregningene har vi gått ut fra at solgt kvantum av laks og ørret ( tonn) blir slaktet i Trøndelag. Trelast gjelder først og fremst innkjøp av paller. Emballasjekostnadene er relativt høye for fiskemottak og slakteri, spesielt når vi tar i betraktning at om lag % synes å være kjøpt inn fra andre regioner. Kostnader knyttet til vedlikehold er lagt inn under bygg og anlegg med en regional leveranseandel på 70 %. Bak posten varehandel skjuler det seg kontor og rekvisita, diverse forbruksmateriell samt noe investeringer av varige driftsmidler. For investeringene er det antatt en regional leveranseandel på 30 %, mens det er antatt 70 % leveranseandel på annen varehandel. I posten annen privat tjenesteyting har vi lagt inn vaskeritjenester i tillegg til utgifter til næringsmiddeltilsyn/veterinær. Betydelige poster som ikke er med i tabellen over er utgifter til strøm (1 %) og offentlige avgifter (4 %). Øvrige kostnadsposter er utregnet på samme måte som for fiskeri- og havbruksvirksomhet. Kategorien annen fiskeindustri er definert som den delen av trøndersk fiskeindustri som har virksomhet som ikke tilhører kategoriene rene fiskemottak, slakteri- og filetering av rødfisk (f.eks. fiskemat og annen foredling av villfisk) og/eller hvor det er vanskelig å skille ut hva som er kostnader knyttet til f.eks. fiskemottak og hva som er kostnader knyttet til foredling. Innsamlede data fra aktørene selv tyder på at omlag 75 % av aktiviteten i gruppen annen fiskeindustri er knyttet til foredling av villfisk. I tabell 3.5 over framgår det at forskjellene i innkjøpsstruktur mellom foredling av rød fisk og annen fiskeindustri er små. Dette er framkommet særlig fordi det er vanskelig å skille ut annet enn lønnskostnader i de foretakene som driver med flere typer fiskeindustri. I stor grad har vi brukt de samme leveranseandeler

31 som for slakteri og fiskemottak. Viktige unntak er investeringer i diverse utstyr, hvor vi finner om lag 10 % regional kjøpsandel, og varehandel med om lag 50 % kjøpsandel. En betydelig forskjell mellom foredling av rød fisk og annen fiskeindustri er posten treforedling (papp). Øvrige poster er utregnet på samme måte som for fiskeri- og havbruksvirksomhet. Tabell V.3: Omsetning, årsverk og regionale kjøp for brønnbåt, lastebil og grossist/eksportør i Trøndelag i 2001 (kilde: Sand og Carlsson 2003) Brønnbåt Lastebil Grossist Sum/ gj.sn Omsetning (mill. NOK) 71,6 78,5 98,1 248,2 Årsverk 54,5 60,0 64,6 179,1 Lønn/årsverk (tusen NOK) 286,0 306,9 541,5 441,6 Lønn og regionale kjøp i prosent av omsetning Lønnsutgifter 22,4 % 23,5 % 35,7 % 31,9 % Grafisk produksjon og forlag 0,0 % 0,1 % 1,5 % 1,1 % Annen verkstedproduksjon 1,0 % 5,0 % 0,0 % 0,7 % Skip/borerigger/oljeplattformer 1,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 % Bygg og anlegg 0,0 % 2,0 % 0,0 % 0,2 % Varehandel 4,3 % 2,0 % 0,7 % 1,5 % Hotell og restaurantdrift 0,0 % 0,1 % 1,8 % 1,3 % Innenriks transport 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % Post og telekommunikasjoner 0,1 % 1,0 % 2,2 % 1,7 % Bank og forsikring 1,1 % 5,3 % 1,4 % 1,7 % Forretningsmessig tj.yt./eiendom 0,4 % 0,5 % 7,7 % 5,5 % Annen privat tjenesteyting 0,0 % 0,0 % 0,5 % 0,4 % Sum 30,3 % 39,5 % 51,6 % 46,2 % Sum minus lønn 7,9 % 16,0 % 15,9 % 14,4 % Omsetning i brønnbåtflåten er basert på frakt av kvanta tilsvarende all solgt matfisk og settefisk i Trøndelag samt to millioner i omsetning knyttet til transport av villfisk og annen virksomhet (jf. KPMG 1998). Brønnbåtflåten har relativt lav andel regionale kjøp i forhold til omsetning. Innkjøp av utstyr og vedlikehold av fartøy skjer stort sett utenfor regionen. En stor del av omsetningen går til dekning av finanskostnader (14 %) og olje (11 %). I forhold til fiskeriforetakene ser det ut til at en relativt stor andel av disse kostnadspostene kjøpes inn utenfor regionen. Verd å nevne er at avskrivinger utgjør om lag 18 % og årsresultat om lag 20 % av omsetningen for de foretakene vi fikk inn data for. Når det gjelder grossistleddet antar vi et påslag pr. kg på om lag 80 øre pluss eventuelle kostnader knyttet til emballasje, toll og lossing/lager. I tillegg kommer transportkostnadene, som er definert som en egen aktivitet. De regionale kjøpsandelene antas relativt høye for grossistleddet. De største delene av kostnadene er knyttet til lønn og forretningsmessig tjenesteyting (regnskap/revisjon 2 %, konsulent og husleie 5,7 %). For lastebiltransport av fisk har vi beregnet aktivitet i trønderske lastebilfirma som følge av transport av utgående transport av fisk fra Trøndelag om lag 96 tusen tonn. Trønderske firma har her en markedsandel på omlag 50 %, og vi har antatt at fisketransport utløser 50 % av omsetningen i returlast (i stor

32 grad varer for varehandel og industri i Trøndelag). Basert på KPMG (2002), har vi antatt en transportkostnad pr. kg fisk på litt over en krone for den delen av fisketransporten som går med lastebil. Inkludert 50 % returlast gir dette omsetning på 78,5 mill i trøndersk lastebilnæring, som en direkte følge av regional fiskeri- og havbruksnæring. I tillegg kommer eventuelle ringvirkninger. Av spesielle poster for lastebilnæringen er det verd å merke seg bank og forsikring. Selv med høy andel regionale kjøp, er det mulig denne posten er overestimert i forhold til f.eks. brønnbåtvirksomhet. Et svakt datagrunnlag for regionale transportfirma kan medvirke til dette resultatet.