NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

Transkript

1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014

2 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse April Utvikling i samlet proveny Endringer i alternativer for å skrive ut eiendomsskatt Proveny fordelt på regioner Fordeling av skatt på næringseiendommer og boliger Eiendomsskatten etter politisk styre Utvikling i samlet proveny Eiendomsskatten har vokst i betydning det siste ti-året. I 2012 ble det utskrevet mer enn dobbelt så mye eiendomsskatt som i 2004 vel 8 milliarder kroner mot 3,5 milliarder i For 2013 er anslagene ytterligere en halv milliard kroner utskrevet. Tallene var ikke fordelt på ulike typer eiendommer i statistikken for de første årene, men fra 2009 til 2013 har eiendomsskatten for næringseiendommer økt fra ca 3,3 milliarder til nesten 4,9 milliarder kroner i Oversikten nedenfor viser totalt proveny fra eiendomsskatten for hele landet i millioner kroner. Tallene for er fra KOSTRA. Tallene fra 2013 er basert på kommunenes budsjettall, fordelt av NHO på henholdsvis bolig/fritidsbolig og næringseiendom i samme forhold som året før. De siste fem årene har proveny fra eiendomsskatten vokst med6,9 prosent pr år i gjennomsnitt, noe som er klart høyere enn BNP-veksten. Tabell 1. Eiendomsskatt i mill kr År: * Boliger Næringseiendom Total eiendomsskatt Snitt vekst Vekst i boligskatt 10,9 11,5 6,6 7,4 5,6 8,4 Vekst i næringsskatt 3,3 7,8 6,4 6,3 5,4 5,8 Vekst i samlet skatt 6,3 9,4 6,5 6,7 5,5 6,9 Andel bolig i prosent 41,6 42,4 42,4 42,7 42,7

3 Andelen som skrives ut på boligeiendom økte noe fram til 2013 men synes nå å ha stabilisert seg. Figur 1. Eiendomsskatt i millioner kroner Næringseiendom Boliger * Kilde: SSB/KOSTRA, *2013 anslag NHO Samlet proveny fra eiendomsskatten en nå på om lag 2. Endringer i alternativer for å skrive ut eiendomsskatt Tabell 2 gir en oversikt over kommunenes valg av ulike utskrivingsalternativer som loven gir anledning til. Litt over halvparten av kommunene valgte i 2013 alternativ (a) som er å innføre slik skatt i hele kommunen og for alle typer eiendoms som loven dekker. Denne hjemmelen kom først i 2006 men er altså nå den vanligste. 116 kommunen hadde i 2013 eiendomsskatt for "verk og bruk" dvs for eiendommer brukt til næringsformål. Den siste gruppen av kommuner av betydning er her er de som kombinerer bymessig bebyggelse med bestemmelsene for verk og bruk. Bare 3 kommuner valgte å skjerme næringsvirksomhet ved å skrive ut for verk og bruk samt annen næring. Den viktigste konklusjonen en kan se fra disse tallene er at antallet kommuner som velger å ta i bruk eiendomsskatt er økende og at det går et viktig skille mellom kommuner som tar med boligeiendommer i eiendomsskatten og de som ikke gjør det. Det er liten grunn til å tro annet enn at denne utviklingen vil fortsette.

4 Tabell 2: Antall kommuner fordelt etter utskrivingsalternativ for eiendomsskatt År Antall kommuner i alt Kommuner uten eiendomsskatt Sum kommuner med eiendomsskatt Ulike utskrivingsalternativer: Hele kommunen (a) Bymessig strøk (b) Verk og bruk (c) Verk og bruk og annen næring i hele kommunen (d) Bymessig strøk og verk og bruk (e) Alle i bymessig strøk, samt verk og bruk og annen næring i hele kommunen (f) Faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom (g) Fra 2009 til 2013 har netto 33 nye kommuner innført eiendomsskatt. I 2013 har 330 kommuner innført eiendomsskatt i en eller annen form. Det utgjør 77 prosent av alle norske kommuner. Opplysningene NHO har innhentet avviker for øvrig noe fra KOSTRA når det gjelder hvilke utskrivingsalternativer kommunene har vedtatt. Det gjelder blant annet antall kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen (a), og fordelingen mellom alternativene c, d, e og f. I det som finnes av tilgjengelige protokoller fra møter i kommunestyrer og formannskap er det ikke alltid like presist beskrevet hvilket utskrivingsalternativ som er vedtatt. Avviket gjelder særlig antall kommuner som har valgt de to alternativene som var nye i 2011, alternativ d) verk og bruk og annen næringseiendom, og e) de samme men i tillegg bymessige strøk. I følge den informasjon NHO har innhentet fra kommunenes hjemmesider og tilgjengelige møteprotokoller har kun 4 kommuner valgt disse for 2013, mens det er 25 kommuner i følge KOSTRA. Det er all grunn til å tro at administrasjonen i kommunene er bevisst de detaljerte forskjellene mellom de syv alternativene og som har rapportert til KOSTRA. I all hovedsak går vi derfor ut ifra at KOSTRA-opplysningene for 2012 er riktige, og at samme tendens også gjelder for En summering viser at det iflg KOSTRA er 196 kommuner som oppgir ett av alternativene hvor det utskrives eiendomsskatt både på næringseiendommer og boliger (a, e eller f). Tilsvarende tall fra NHO er 199. En opptelling i databasen hvor NHOs tall er justert etter KOSTRAs tall viser midlertid at det er 194 kommuner som oppgir eiendomsskatt både fra næringseiendommer og bolig/fritidseiendommer. De viktigste skillelinjene er derfor ikke spesielt store, dvs om det utskrives bare på næringseiendommer eller også på

5 boliger/fritidsboliger. Det er imidlertid kjent at ikke alle kommuner fordeler eiendomsskatteinntektene på hhv næringseiendommer og boliger/fritidsboliger selv om begge eiendomstypene omfattes av eiendomsskatten. Det er eksempler på at alt er oppgitt i én av kategoriene. Det gjelder imidlertid et fåtall. 3. Proveny fordelt på regioner Provenytallene for er basert på KOSTRA (SSBs informasjonssystem om kommunene, Kommune-Stat-RApportering). KOSTRA er i utgangspunktet kommunenes egne innrapporteringer. For 2013 er tallene basert på kommunenes budsjett for 2013 eller deres økonomiplan for perioden Da budsjettallene som oftest ikke skiller mellom næring og privat er det lagt til grunn tidligere års fordeling med mindre det har fremgått at endringen fra 2012 til 2013 skyldes noe spesifikt. I tabell 3 har vi fordelt eiendomsskatten etter regioner (NHO-regionene). Det er store variasjoner mellom regioner/fylker både når det gjelder vekst og nivå. De ulike kommuners tilbøyelighet til å innkreve eiendomsskatt ser i en viss grad ut til å følge fylkesgrensene. For eksempel var det kun to kommuner i Vestfold som i 2010 hadde skatt på eiendom, og det er fortsatt bare to i 2013, mens det var alle kommunene i Telemark. I enkelte fylker/regioner beskatter kommunene hovedsakelig næringseiendom, i andre beskatter kommunene boliger og fritidseiendom sterkest. Tabellen viser også hvor mange kommuner i hver region som har eiendomsskatt. For å få et inntrykk av hvilke regioner som i gjennomsnitt beskatter eiendom sterkest, har vi i tabell 1b beregnet eiendomsskatten totalt per innbygger og i prosent av kommunens skatteinntekter fra kommunens egne skattytere (eksklusiv eiendomsskatt). Dette er altså skatt fra inntekt og formue som går direkte til kommunen.

6 Figur 2. Andel av kommunenes inntekter som kommer fra eiendomsskatt i prosent. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Tabell 3. Eiendomsskatt pr innbygger rangert etter synkende nivå per 2012 Region Eiendomsskatt pr innbygger Andel av totale inntekter i prosent Kraftintensive kommuner ,2 % Sogn og Fjordane ,0 % Finnmark ,2 % Telemark ,6 % Nordland ,8 % Agder ,1 % Østfold ,6 % Møre og Romsdal ,2 % Innlandet ,1 % Troms ,9 % Hordaland ,9 % Trøndelag ,7 % Rogaland ,2 % Buskerud ,9 % Oslo og Akershus 118 0,2 % Vestfold 70 0,1 % Landsgjennomsnitt ,0 % Sum. Eksl. Kraftintensive ,9 %

7 Eiendomsskatten, både i prosent av kommunenes samlede inntekter og regnet per innbygger, er lavest i fylker med høye inntekter per husholdning slik som Vestfold, Akershus, Buskerud og Rogaland. Høyest er nivået i Sogn og Fjordane, Finnmark, Telemark og Nordland. Dette er den samme fordelingen som i Blant de regionene som ligger midt på treet har Østfold og Innlandet rykket to plasser opp, Troms to plasser ned, og Møre og Romsdal og Hordaland henholdsvis en plass ned. Det kan selvfølgelig være store forskjeller mellom enkeltkommuner innen et fylke. En stor del av provenyet for eiendomsskatten kommer fra kraftselskaper, store kraftkrevende industrianlegg og landbaserte petroleumsanlegg. De 85 kommunene som har størst andel av sin verdiskaping fra kraftverk og kraftintensiv sektor (se fotnote * tabell 1), står for 1/3 av provenyet for eiendomsskatten totalt. I disse kommunene utgjør eiendomsskatten hele 37,6 prosent av kommunenes totale skatter fra inntekt og formue, se tabell 2. I fylkes-/regiontallene i tabellen er de kraftintensive kommunene inkludert i sine respektive regioner. I rapporten her har vi denne gangen definert kraftintensiv kommune som de kommuner der inntektene fra eiendomsskatten utgjør mer en kroner i per innbygger. I 2012 var dette 33 kommuner. Dette er kommuner som skiller seg drastisk fra de andre og vi mener det gir et riktig bilde av hvilke kommuner som har virkelig store inntekter fra kraftindustri. 4. Fordeling av skatt på næringseiendommer og boliger I rapporteringen til KOSTRA sondres mellom proveny fra eiendomsskatt på næringseiendom (verk og bruk og andre næringseiendommer i følge eiendomsskatteloven, det vi også kan kalle produksjonsmidler) og fra boliger og fritidsboliger. Eiendomsskatten fra boliger og fritidsboliger har økt litt mer enn eiendomsskatten på næringseiendommer. Årsaken antas å være at flere kommuner har innført eiendomsskatt på alle eiendommer i hele kommunen eller bare på boliger og fritidsboliger etter det nyeste utskrivingsalternativet. I 2009 var fordelingen av de samlede inntektene fra eiendomsskatten henholdsvis 41,5 prosent fra boliger og fritidsboliger og 58,5 prosent fra næringseiendommer. I 2013 er tallene hhv 42,7 og 57,3 prosent. Veksten på eiendomsskatten på boliger har sammenheng med at stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, mens veksten på næringseiendom har sammenheng også med høyere takseringsnivå på eiendommene (sjekke om fortsatt stemmer). Det er store variasjoner i gjennomsnittet på nivået for eiendomsskatten i de ulike regioner/fylker. I tabellene 3-4 er eiendomsskatten gruppert etter NHO-regionene fordelt etter stigende nivå. For å illustrere størrelsen på skatten er eiendomsskatten på næringseiendom målt per sysselsatt i privat sektor og eiendomsskatt på boliger er målt per innbygger. Definisjonen av og dermed antallet kraftintensive kommuner er justert slik at det er sammenlignbare tall fra 2009 til 2012 og 2013 (tabell 1a). Eiendomsskatten viser langt sterkere vekst i de kraftintensive kommunene fra 2012 til 2013 (12 % på ett år) enn fra 2009 til 2012 (12 % på tre år). Det skyldes nok i stor grad et høyt nivå av investeringer i kraftanlegg. I perioden planlegges det investeringer på til sammen 140 milliarder i kraftbransjen.

8 Det presiseres at det er en viss usikkerhet i fordelingen av proveny på henholdsvis næringseiendommer og boliger/fritidsboliger. Tabellene illustrerer forskjellen i intensiteten i eiendomsskatt mellom ulike regioner, men viser ikke forskjellen mellom kommunene. Eiendomsskatt betales ikke av eiendom eid av offentlige myndigheter til bruk i offentlig tjenesteyting. Eiendomsskatt på næringseiendom er derfor en belastning som rammer næringsvirksomhet. Tallet for eiendomsskatt per sysselsatt gir dermed en viss indikasjon på hvilken ekstra kostnadsbelastning eiendomsskatten utgjør for næringsvirksomhet. Siden dette dreier seg om gjennomsnittstall for regioner, kan forskjellene mellom enkeltkommuner som har eller ikke har eiendomsskatt, være vesentlig større. Tabell 4. Eiendomsskatt på næringseiendom per sysselsatt etter stigende nivå - utvikling Region Kraftintensive kommuner ,9 % Finnmark ,3 % Sogn og Fjordane ,5 % Telemark ,2 % Nordland ,1 % Møre og Romsdal ,3 % Hordaland ,1 % Agder ,6 % Østfold ,7 % Buskerud ,1 % Rogaland ,8 % Troms ,2 % Trøndelag ,7 % Innlandet ,8 % Oslo og Akershus ,8 % Vestfold ,0 % Tabell 5 Eiendomsskatt på bolig og fritidsboliger etter stigende nivå - utvikling Region Endring Innlandet ,1 % Telemark ,6 % Østfold ,7 % Agder ,4 % Sogn og Fjordane ,1 % Troms ,1 % Nordland ,8 % Trøndelag ,0 % Finnmark ,7 %

9 Møre og Romsdal ,7 % Rogaland ,5 % Kraftintensive kommuner ,4 % Buskerud ,0 % Hordaland ,8 % Oslo og Akershus ,7 % Vestfold ,1 % Tallene blir i betydelig grad påvirket av tallene for kraftintensive kommuner. Fortjenestemulighetene i kraftsektoren er normalt ikke truet av eiendomsskatt for kraftverkene og en stor del av eiendomsskatten kommer fra disse. Dermed blir belastningen for vanlig næringsvirksomhet mindre enn gjennomsnittstall som inkluderer kraftverk. Nivået per region er sterkt påvirket av eiendomsskatten fra kraftverk, kraftintensiv industri og landbaserte oljeanlegg. For skatt på næringseiendom er det regioner med kommuner med et betydelig kraft- og kraftintensivt næringsliv som ligger høyest, slik som Finnmark, Sogn og Fjordane og Telemark. I disse regionene utgjør eiendomsskatten en vesentlig del av de totale skattene. Telemark, Innlandet og Østfold ligger høyest for eiendomsskatt på boliger per innbygger. Lavest ligger Vestfold og Akershus, både for næringseiendom og for boliger. Buskerud ligger lavt for boligskatt, mens Innlandet er lav på næringseiendom, men beskatter boliger og fritidseiendommer relativt høyt. Det er gjerne regioner/fylker med mange fritidseiendommer som ligger høyt på beskatning av boliger, som Telemark, Agder, Innlandet og Østfold. I tabellvedlegget er det tilsvarende tabeller for regionene der de 85 kraftintensive kommunene er holdt utenfor (tabell V3, V5 og V6). Nivået på eiendomsskatt for næringseiendom regnet per sysselsatt i privat sektor blir da høyest i fylker med store tradisjonelle industrianlegg som Nordland, Telemark, Sogn og Fjordane og Østfold. Mange kommuner i disse fylkene er således sterkt avhengige av eiendomsskatten på forskjellige store industri- og næringsanlegg. Rogaland, Vestfold og Akershus ligger fortsatt lavest, fordi det er relativt få kommuner som beskatter næringseiendom. I tabell V9 og V10 i vedlegget vises nivået per region når vi regner kun for kommuner som har eiendomsskatt (fortsatt eksklusive de 85 kraftintensive kommunene). Det medfører at nivået pr region blir høyere, men nivåforskjellene mellom regionene blir mindre. I Sogn og Fjordane og Finnmark utgjør eiendomsskatten i disse kommunene over 30 prosent av skatteinntektene. Buskerud ligger høyest i nivå, som har sammenheng med at det er 5-6 små kommuner som har en stor andel av sine skatteinntekter fra næringseiendom. I Buskerud er det få kommuner som har skatt på boliger og fritidseiendommer. I tabellvedlegget viser tabell V4 de 20 kommuner som ligger høyest med hensyn til eiendomsskatt per innbygger og eiendomsskatt på næringseiendom per sysselsatt i privat sektor. Alle disse er blant de 85 (33?) kraftintensive kommunene. Modalen ligger aller høyest med over kroner i eiendomsskatt per innbygger i kommunen. Når det gjelder eiendomsskatt på næringseiendom, kommer Eidfjord ut på topp med kroner per

10 ansatt i privat sektor i kommunen. Eidfjord var også på topp i 2010, men beløpet var da nesten dobbelt så stort. (Hva skyldes det? Flere sysselsatte? Redusert sats?) Tabell V5 viser hvilke 20 kommuner som ligger på topp for eiendomsskatt totalt og for næringseiendom når vi holder de 85 mest kraftintensive kommunene utenom. Lindås kommer på topp i begge sammenligninger med bortimot 7800 kroner i eiendomsskatt per innbygger, og med eiendomsskatt på næringsformue på omtrent kroner per sysselsatt i privat sektor. Tallene for mange av kommunene på denne listen er nok preget av at de har kraftverk selv om de ikke er blant de kommunene som er mest dominert av dette. Tre av de fire første er kommuner fra Buskerud. Trøndelag har seks kommuner med meget variert næringsliv på denne listen. 5. Eiendomsskatten etter politisk styre Når kommunene rangeres etter partipolitisk styre (her målt ved ordførerens partitilknytning) viser det en klar forskjell mellom henholdsvis borgerlige og rød-grønne/sentrumskommuner, se tabell 5. De sistnevnte ligger på et høyere nivå med en større andel av kommunene som beskattes. Tabell 5. Eiendomsskatt rangert etter partipolitisk farge (ordfører), sammenligning 2010 og 2012 Rangert etter eiendomsskatt per innbygger i 2012 Ordfører fra parti Antall kommuner Antall kommuner med eiendomsskatt Eiendomsskatt per innbygger Endring Sosialistisk Venstreparti ,2 % Kristelig Folkeparti ,2 % Senterpartiet ,4 % Arbeiderpartiet ,1 % Andre ,4 % Venstre ,4 % Høyre ,0 % Fremskrittspartiet ,1 % Totalt: ,8 % Det var kommunevalg i 2011, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Høyre har økt sin ordførerandel fra 80 til 119, det er 48, 75 %. Eiendomsskatten har økt med 47 %, det vil si at det i de Høyre-styrte kommunene har vært liten endring i eiendomsskatten. Den ligger fortsatt relativt lavt. For alle de andre partiene har ordførerandelen gått ned. Likevel har eiendomsskatten i de færre kommunene økt, til dels ganske betydelig. Det påfallende er kanskje at dette også gjelder kommuner styrt av Fremskrittspartiet samtidig som partiet i Stortinget har foreslått å oppheve hele eiendomsskatteloven og dermed adgangen til å utskrive eiendomsskatt over hodet.

11 For kommuner med andre ordførere enn fra de 7 største partiene ser vi at eiendomsskatten reduseres, selv om antallet slike kommuner økte fra 20 til 32. Når vi splitter opp eiendomsskatten fordelt på henholdsvis næringseiendom og boliger/fritidsboliger, se tabell 6 og 7, ser vi at de tidligere regjeringspartiene i mindre grad har økt eiendomsskatten på næringseiendom. Økningen er prosentvis høyere på boliger og fritidsboliger, jf den tendensen vi også ser generelt. Det er bare Fremskrittsparti-styrte kommuner som markert øker eiendomsskatten på næringseiendommer. Når det gjelder boliger og fritidsboliger øker alle partier eiendomsskatten for disse, bortsett fra Frp hvor den ligger stabilt i forhold til endringen i antall Frp-styrte kommuner. Tabell 6. Eiendomsskatt på næringseiendom per sysselsatt etter stigende nivå - utvikling Parti Endring Sosialistisk Venstreparti ,1 % Kristelig Folkeparti ,9 % Senterpartiet ,7 % Andre N/A N/A Arbeiderpartiet ,5 % Fremskrittspartiet ,2 % Høyre ,2 % Venstre ,8 % Tabell 7. Eiendomsskatt på bolig og fritidsboliger per innbygger - utvikling Parti Endring Venstre ,6 % Arbeiderpartiet ,6 % Sosialistisk Venstreparti ,0 % Senterpartiet ,9 % Høyre ,7 % Andre N/A 413 N/A Fremskrittspartiet ,3 % Kristelig Folkeparti ,5 %