Rapport om eiendomsskatt. Juni 2011

Transkript

1 Rapport om eiendomsskatt Juni

2 Eiendomsskatt 1.1 Innledning Rapporten Den rettslige siden Det rettslige grunnlaget Saksbehandlingsreglene Dagens regler Forslag i høringsnotat De materielle reglene Utskrivingsalternativene Unntak, reduksjonsfaktorer og differensierte satser Grunnlaget hva omfatter fast eiendom? Verdsettelse Makrobildet proveny og utskrivingsalternativer Økning i samlet proveny Endringer i utskrivingsalternativer Proveny fordelt på regioner og typer eiendommer Innledning Eiendomsskatten totalt foreløpige tall for 2010 og NHOs anslag for 2011 fordelt på regioner Skatt på henholdsvis næringseiendommer og boliger Eiendomsskatten etter politisk styre Politikk Innledning Sentrale myndigheters ansvarsområde Saksbehandlingsreglene De materielle reglene Kommunenes ansvarsområde Utskrivingsalternativ hele eller ingenting! Verdsettelsesnivå Satser

3 1.1 Innledning Eiendomsskatten, som er en frivillig kommunal skatt, er skjerpet kraftig de senere årene. I 2010 ble det utskrevet mer enn dobbelt så mye eiendomsskatt som i 2004 vel 7,1 milliarder kroner mot 3,5 milliarder i Regjeringens løfte om at skattenivået skal holdes på 2004 nivået, gjelder åpenbart ikke for kommunal eiendomsskatt. Oversikten nedenfor viser totalt proveny fra eiendomsskatten for hele landet i millioner kroner. Tallene for er fra KOSTRA. Tallene fra 2010 er til dels fra KOSTRA, til dels NHOs anslag. Tallene fra 2011 er NHOs anslag Næringseiendom Boliger * NHO er sterkt kritisk til denne utviklingen av tre grunner: For det første skjer det en skatteskjerpelse for mange bedrifter som kommer i tillegg til at mange eiere har opplevd en økning i formuesskatten nettopp på næringseiendom. Regjeringens skatteløfte har heller ikke forhindret omlegginger av skattesystemet som har medført høyere skatt for næringslivet. For det andre mener vi at Regjeringen legger et kraftig press på kommunene om å skrive ut eiendomsskatt. Kommunal eiendomsskatt er frivillig. Men når Regjeringen i retningslinjene for tildeling av skjønnsmidler til kommunene skriver at Fylkesmennene bør være varsomme med å tildele skjønnsmidler til kommuner som ikke utnytter sitt eget inntektsgrunnlag (Kommunal og regionaldepartementets Retningslinjer for tildeling av skjønnsmidler 2011); må dette virke som et kraftig press på kommunestyrene om å innføre og eventuelt også øke eiendomsskatten. For det tredje mener vi at eiendomsskatten utskrives på et meget uklart og skjønnsmessig rettslig grunnlag. Med det mener vi at lovgivningen er foreldet og mangelfull, og leder til mange rettssaker. Dette gjelder både hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, altså type eiendom og hva som omfattes av den enkelte eiendom, og verdsettelsen av denne. De formelle reglene om vedtak, saksbehandling, klager osv. er også mangelfulle. Oppsummeringsvis kan vi slå fast at Regjeringen, til tross for sitt løfte om å holde skattenivået på 2004 nivå, gjennom kraftig press mot kommunene har bidratt til en betydelig skatteskjerpelse for blant annet mange bedrifter på et uklart rettslig grunnlag et rettslig grunnlag Regjeringen selv har ansvar for. 3

4 NHO har oppsummeringsvis følgende forventninger til Regjeringen og kommunale myndigheter: Grunnlaget for eiendomsskatt bør bare være det vi etter en normal forståelse mener med fast eiendom. Den særskilte definisjonen av såkalte bruk og verk bør oppheves. Maskiner bør uansett ikke inngå i grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. Det bør ikke være adgang til å utskrive eiendomsskatt bare for næringseiendommer. Verdsettelsesreglene bør revideres og inneholde klare begrensninger oppad (tak). Både ved verdsettelse og valg av satser bør det anvendes et forsiktighetsprinsipp. Sist, men ikke minst, mener NHO at kommunale myndigheter må foreta en grundig vurdering av konsekvensene for det lokale næringsliv ved innføring av eiendomsskatt. Eiendomsskatten påvirker bedriftenes bunnlinje på samme måte som alle andre kostnader, men den er samtidig knyttet til bedriftenes lokaliseringssted. Det kan gi dyrkjøpt kortsiktig avlastning for kommunale budsjetter dersom eiendomsskatt på kort eller litt lengre sikt fører til at bedrifter etter hvert må redusere, legge ned eller flytte sin virksomhet. Eiendomsskattens konsekvenser for lokalt næringslivsklima bør være et sentralt tema i valgkampen! 1.2 Rapporten I denne rapporten redegjør vi for de utfordringer eiendomsskatten gir med dagens betingelser og praktisering. Rapporten inneholder tre faktadeler og en politikkdel. Den ene faktadelen vedrører det rettslige; en nærmere gjennomgang av de mange juridiske problemstillingene dagens regelverk innebærer. De andre faktadelene gir en oversikt over eiendomsskatten for for henholdsvis hele landet og for regioner og kommuner. Både for den juridiske delen og for provenyoversiktene tas det forbehold om feil eller uklarheter. For den juridiske delen følger usikkerhet til dels av regelverket selv; det er vanskelig å gjengi gjeldende rett helt presist når det nettopp er så mangelfullt, uklart og skjønnsmessig. Provenyoversikten er til dels gjort etter anslag, som nødvendigvis ikke kan være helt nøyaktige. Kommunenes egne budsjettanslag vil per definisjon heller ikke være identiske med de faktiske regnskapstall. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger vedrørende korrigeringer og tilføyelser, både for den juridiske og den provenymessige delen. Politikkdelen gir en nærmere oversikt over henholdsvis kommunenes og Regjeringens handlingsrom, og NHOs råd og anbefalinger om hvordan eiendomsskatten kan innrettes, slik at den både blir mer forutsigbar og mindre belastende for bedriftene. 4

5 2 Den rettslige siden 2.1 Det rettslige grunnlaget Selve lovgrunnlaget er fragmentert og mangelfullt. Gjeldende rett er derfor også basert på ulovfestet rett, utviklet ved kommunenes praksis og som er stadfestet ved rettspraksis. Hovedloven eiendomsskatteloven er fra 1975 (Lov av 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane). De deler av loven som gjelder verdsettelse av all annen eiendom enn kraftverk, er aldri trådt i kraft fordi de er koblet til verdsettelsesreglene for formuesskatteligningen. Det forutsatte et nytt takseringssystem for bolig og fritidseiendommer. Selv om det nå med virkning for formuesskatten er fastsatt nye regler for verdsettelse av næringseiendom og et nytt system for ligningsverdi for boligeiendommer, har Finansdepartementet uttalt at et eventuelt større fellesskap mellom statlige og kommunale verdsettelsesregler eventuelt må utredes nærmere før en endelig vurdering kan gjøres. Inntil videre gjelder derfor de tidligere reglene om verdsettelse og taksering i byskatteloven av Verdsettelse er et videre begrep enn taksering, men i eiendomsskattesammenheng og i denne rapporten benyttes de om hverandre. Heller ikke eiendomsskattelovens hovedbestemmelser om saksbehandlingen er trådt i kraft. Av bestemmelsene i kapittel 6 er det bare 23 med henvisning til ligningsloven og skattebetalingsloven vedrørende søksmål som er i kraft. Når det i det følgende er henvist til en paragraf uten angivelse av lov, gjelder det eiendomsskatteloven av 1975, eller bare omtalt som eiendomsskatteloven. 2.2 Saksbehandlingsreglene Jussen kan deles opp i formelle og materielle regler. De formelle reglene er reglene om saksbehandlingen. Finansdepartementet skriver om dette den 15. november 2010: De gjeldende saksbehandlingsregler for eiendomsskatt er svært mangelfulle, og behovet for nye saksbehandlingsregler er derfor stort. Dette står i brevet som følger et høringsnotat nettopp med forslag til nye regler. Høringsfristen var 12. februar 2011, og NHO har avgitt høringsuttalelse, som en rekke andre høringsinstanser. Saken er til behandling i departementet Dagens regler Etter dagens system må enhver kommune ha et eget eiendomsskattekontor dersom det skal utskrives eiendomsskatt. Det følger av eiendomsskatteloven, og er altså navnet på den del av kommuneadministrasjonen som forestår selve utskrivingen. Til selve verdsettelsene kan det velges mellom to alternative systemer etter den gamle byskatteloven. Enten oppnevnes en eller flere takstnemnder (for ulike distrikter) og en overtakstnemnd som behandler klager over verdsettelsene. Det andre alternativet er at kommunen oppnevner en sakkyndig nemnd og en sakkyndig ankenemnd til å behandle klagene. Takstene vedtas av den sakkyndige nemnden etter forslag fra såkalte besiktigelsesmenn, som er ansatt/engasjert av eiendomsskattekontoret. Dette alternativet er mest aktuelt for større kommuner hvor det er mange eiendommer. I begge tilfeller vil nemndene kunne ha 5

6 behov for sakkyndig bistand for å taksere spesielle eiendommer. Det er ikke formelle krav til nemndmedlemmenes kompetanse. Verken kommunestyret eller eiendomsskattekontoret kan instruere nemndene med hensyn til den konkrete verdsettelse. Det er også nemndene som fastsetter eventuelle sjablonger. Men det er kommunestyret som fastsetter satser, bunnfradrag og en eventuell generell reduksjonsfaktor i eiendomsskattegrunnlaget. Kommunestyret kan med andre ord verken fratas eller fraskrive seg ansvaret for det generelle takstnivået i kommunen. Det samme gjelder ansvaret for rettsanvendelsen, det vil si at grunnlaget og takstene ligger innenfor lovens rammer. Klager over andre forhold enn taksten er ikke lovregulert. Skattyteren kan bare klage over taksten det året takseringen fant sted. Men siden det utskrives eiendomsskatt hvert år, vil spørsmålet om taksten kunne behandles av domstolene dersom skattyter går til rettssak vedrørende eiendomsskatten et senere år Forslag i høringsnotat Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet at forvaltningsloven som hovedregel skal gjelde ved utskriving av eiendomsskatt. Det vil blant annet innebære at det blir et lovfestet krav til begrunnelse av det enkelte vedtaket. Når det gjelder klage, er det i dag bare lovfestede regler for klage over taksering, altså verdsettelsen. Klage over andre forhold følger de ulovfestede forvaltningsprinsipper. Det gjør systemet uoversiktlig. For eksempel er det bare kommunestyrerepresentanter som kan klage det generelle vedtaket om eiendomsskatt inn for departementet hvis man mener det er ulovlig. Det følger av kommunelovens regler om lovlighetskontroll. Den alminnelige eiendomsskattyter er henvist til rettsapparatet for å få prøvd alle sider av kommunens generelle og individuelle vedtak om eiendomsskatt, dersom kommunen ikke innser eventuelle feil og selv retter vedtaket. 2.3 De materielle reglene Med de materielle reglene mener vi hva som i de enkelte tilfeller skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget og til hvilken verdi eiendommene skal settes. Før grunnlaget for den enkelte eiendom skal fastsettes og verdsettes, må kommunen gjøre det generelle vedtaket om valg av utskrivingsalternativ. I kapittel og gir vi en oversikt over det handlingsrom loven gir kommunene i utformingen av eiendomsskatten, herunder mulighetene for å gjøre unntak, redusere og/eller variere grunnlag og satser. Grunnlag og verdsettelse behandles deretter i kapittel og Utskrivingsalternativene Kommunestyret kan i henhold til 3 vedta at det skal skrives ut eiendomsskatt på enten a) faste eiendommer i hele kommunen, eller b) faste eiendommer i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på bymessig vis eller der slik utbygging er i gang, eller c) bare på verk og bruk i hele kommunen, eller 6

7 d) bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen, eller e) eiendom både under bokstav b og c, eller f) eiendom både under bokstav b og d. Alternativ a ble innført i Tidligere var det bare adgang til å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk og bolig/fritidseiendommer dersom de lå i såkalt bymessig strøk. Bakgrunnen for de opprinnelige reglene var at eiendomsskatten skulle være en betaling for den infrastruktur og de tjenester man hadde i slike strøk. I dag er det ingen kommuner som bare skriver ut eiendomsskatt etter alternativ b. Alternativene under bokstav d og f er nye fra og med Det vil si at det fra i år er mulig for kommunene å skrive ut eiendomsskatt bare på næringseiendom uten å måtte skrive ut for boliger og fritidseiendommer. I 2009 kom det inn en nærmere avklaring vedrørende oppdrettsanlegg i sjøen, ved ny 4 fjerde ledd. Det var tidligere uklart hvilke type anlegg som falt inn under loven. Nå er det adgang til å beskatte oppdrettsanlegg uavhengig av om installasjonen er forankret til land eller til sjøbunnen, og selv om den er flyttbar. I 2010 kom det på den annen side inn en klar avgrensning av hvor langt ut i sjøen kommunens eiendomsbeskatningsrett går. Grensen er satt ved grunnlinjen. Grunnlinjen er den rette linje mellom de ytterste skjær ved lavvann langs kysten, tvers over fjordmunninger. I mange tilfeller var det skrevet ut eiendomsskatt på oppdrettsanlegg og rørledninger ut til territorialgrensen, det vil si 12 nautiske mil fra grunnlinjen. For rørledninger utenfor grunnlinjen falt dermed eiendomsskatten bort fra 2010, men for oppdrettsanlegg ble det innført overgangsregler i form av en gradvis nedtrapping over tre år. Hvis det var utskrevet eiendomsskatt på oppdrettsanlegg utenfor grunnlinjen i 2009, kunne det utskrives på 2/3 av 2009 grunnlaget i 2010 og 1/3 i 2011 (lov nr 117 III) Unntak, reduksjonsfaktorer og differensierte satser Ved verdsettelsen er utgangspunktet eiendommens omsetningsverdi, jf byskattelovens 5 og nærmere om lovgrunnlaget nedenfor. Men kommunene har full adgang og alle muligheter til å gjøre forsiktig verdsettelse av eiendommene, så lenge det grunnleggende prinsippet om likhet ivaretas. Det er ikke adgang til å unnta enkelte eiendommer uten hjemmel i loven. De som er helt fritatt er blant annet alle kommunens egne eiendommer, en del statlige eiendommer nevnt i eiendomsskattelovens 5 a) samt gårds og skogbruk (unntatt boligdelen). Kommunen kan frita visse eiendommer nevnt i 7, blant annet boliger inntil 20 år fra ferdigstillelse, og bygninger som har historisk verdi. Eiendomsskattesatsen skal være mellom 2 og 7 promille. Satsen må starte på 2 det første året, og den kan ikke økes med mer enn 2 hvert år. Men ved utvidelse av eiendomsskattens rekkevidde, kan det for nye områder/eiendommer starte på 7 promille dersom det var gjeldende sats for det opprinnelige utskrivingsalternativet. Dersom det for eksempel utskrives for verk og bruk i en kommune med en sats på 7 promille i 2010, så kan eiendomsskatten utvides til hele kommunen med 7 promille i Det kan anvendes ulike satser etter reglene i 12 for: Boligdelen i eiendommer med selvstendig boenhet 7

8 Grunneiendommer som det står hus på og husløse eiendommer Bygninger og grunn Avgrensede geografiske områder (jf bymessig strøk) Verk og bruk utenfor bymessig strøk Det kan bare anvendes beløpsmessige bunnfradrag for eiendommer som ikke benyttes til næring. Men en generell prosentvis reduksjonsfaktor må anvendes på verdien av alle eiendommer. I selve den konkrete takseringen har kommunene adgang til å anvende sjablonger/verdifaktorer for eksempel vedrørende størrelse, type bygg, type lokaler, alder, beliggenhet osv. Det skal imidlertid i prinsippet alltid foretas befaring, slik at sjablonger vil være en tilleggsfaktor. Likhetsprinsippet vil alltid være overordnet, men i det ligger også at ulike tilfeller skal behandles ulikt. For særegne eiendommer og spesielt verk og bruk, vil det være mindre aktuelt med sjablonger. Taksering må selvfølgelig foretas ved første gangs utskriving av eiendomsskatt. Hvert 10. år skal eiendommene enten takseres på nytt, eller det gjøres en såkalt kontortaksering ved at verdien økes med inntil 10 prosent for hvert 10. år etter siste taksering, jf tilleggsloven av Grunnlaget hva omfatter fast eiendom? Utgangspunktet for hva det skal beregnes eiendomsskatt av altså grunnlaget er en alminnelig forståelse av begrepet fast eiendom. Men loven angir en videre rekkevidde gjennom det foreldede men fortsatt gjeldende begrepet verk og bruk og den ikke uttømmende opplistingen av eksempler Verk og bruk Definisjonen av verk og bruk tar utgangspunkt i eiendomsskatteloven 4 annet ledd: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste, opplags eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse og lasteplassar og liknande arbeids og driftsstader. Finansdepartementet uttaler om begrepet i Prop 1 LS ( ) side 202: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig rettsog forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut 8

9 eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losse og lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Høyesteretts dom fra 2006 som det vises til, om at alle elementene i fasttelefonianlegget (sentraler, radiolinjestasjoner, kabler og ledninger) og dommen av samme dag som også inkluderte såkalte DSLAM bokser (en prosessor som er nødvendig for at telenettet skal kunne brukes til bredbåndtjenester), viser hvilken rekkevidde eiendomsskatten har fått. Det må sies å være enighet om at dette er utenfor det man etter en normal språklig forståelse legger i begrepet fast eiendom. I 1996 avga et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av professor Frederik Zimmer, sin innstilling med en bred gjennomgang av de aller fleste sider ved eiendomsskatten og forslag til en ny lov, jf NOU 1996:20. Innstillingen er ikke fulgt opp i den forstand at det ikke er foreslått noen ny eiendomsskattelov. Den grundige gjennomgangen av regelverket og de samfunnsøkonomiske sidene har fortsatt relevans, selv om det har skjedd en ikke ubetydelig rettsutvikling både gjennom rettspraksis og ved flere sentrale lovendringer. Dersom man sammenligner Zimmer utvalgets beskrivelse av gjeldende rett i NOU 1996:20 med gjeldende rett i dag, fremgår det at anvendelsesområdet for eiendomsskatten er utvidet gjennom Høyesteretts aksept av kommunenes fortolkning. Avgrensningen av verk og bruk og hvilke maskiner som eventuelt skal inngå i grunnlaget, er gjenstand for lite drøftelse i forhold til de relativt mange saker som har versert for domstolene i årene etter 1996 om disse problemstillingene. Egentlig og uegentlig verk og bruk Den type anlegg ovennevnte Høyesterettsdommer dreier seg om, kalles gjerne uegentlige verk og bruk. Det er de som ikke selv er vareproduserende, men tilrettelegger for annen virksomhet. De egentlige verk og bruk er de som beskrives slik av departementet ovenfor: industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Avgrensningen av de såkalte uegentlige verk og bruk er ikke klar. Når det gjelder de egentlige verk og bruk er det imidlertid også usikkerhet om rekkevidden. Det skyldes særlig avgrensningen av eiendomsskattelovens 4 annet ledd siste setning: 9

10 Arbeidsmaskiner og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikke reknast med utan tingen er ein part av sjølve foretaket Arbeidsmaskiner hvor går grensen? Den nærmere forståelse av bestemmelsen har vært oppe til vurdering av domstolene i mange saker. Den seneste og mest sentrale avgjørelsen fra Høyesterett, er Bøckmann dommen fra Basert på den og øvrig relevant rettspraksis, har advokat Morten Fjermeros i Advokatfirmaet Thommessen oppsummert gjeldende rett slik (notat 21. desember 2010): a) Utskrives eiendomsskatt på annet enn verk eller bruk, for eksempel annen næringseiendom, skal løsøre, herunder maskiner og tilbehør, ikke under noen omstendighet medtas i grunnlaget for eiendomsskatt. Verk og bruk omfatter ikke tjenesteytende næringer. b) Utskrives eiendomsskatt på egentlige verk eller bruk skal løsøre i utgangspunktet ikke medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Unntak fra dette gjelder når det ut i fra en bredere vurdering foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom maskiner og tilbehør og den faste eiendommen som utgjør verket og bruket. [Om egentlige og uegentlige ] c) Følgende momenter vil være relevante ved vurderingen av om løsøre skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for egentlige verk og bruk : i. Bygningens karakter; er det et spesialbygg tilpasset de aktuelle maskinene, trekker dette i retning av at verdien av maskinene skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Graden av tilpasning, herunder byggets egnethet for annen virksomhet og omfanget av eventuelle ombygningsarbeider, må vurderes konkret. ii. iii. iv. Graden av integrasjon; er maskinene bygningsmessig integrert trekker dette i retning av at verdien av maskinene skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Dersom maskinene kun er boltet fast, er ikke det avgjørende. Det er ikke avgjørende om maskinen inngår i en integrert produksjonsprosess, jf Bøckmann dommen. Enkelte produksjonslinjer innebærer imidlertid at det også er gjort så omfattende bygningsmesseige tilpasninger at maskinene eller innretningene av denne grunn skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Maskinenes tyngde; usikkert om og i tilfellet hvor stor vekt dette argumentet har, men vil etter omstendigheten være relevant. v. Det er ikke relevant at maskinene er kostbare. vi. vii. Det er ikke relevant at maskinene er nødvendige for produksjonsvirksomheten. Verdien av omløpsmidler og kjøretøy skal ikke medtas i eiendomsskattegrunnlaget. 10

11 Slik dagens regler er, må kommunen forholde seg til denne vanskelige avgrensningen dersom den skal utskrive eiendomsskatt, uansett. Kommunen må velge ett av de seks alternativene. Det er bare ved å velge utskriving i bymessig strøk at den kan unngå verk og bruk, men da bare verk og bruk utenfor det bymessige området. Hvis det skal innføres eiendomsskatt i en kommune, vil verk og bruk innenfor bymessig område aldri kunne unntas, og dermed kan heller ikke avgrensningen mot maskiner unngås. Det er for øvrig ingen kommuner som bare skriver ut eiendomsskatt i bymessig strøk, se kapittel 3.2 nedenfor. I alle kommuner hvor det skrives ut eiendomsskatt, må det altså tas stilling til maskinavgrensningen Verdsettelse Siden eiendomsskattelovens 8 som viser til formuesskatteverdsettelsen ikke er trådt i kraft, gjelder fortsatt byskattelovens 5 første ledd: Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beligenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Etter en alminnelig språklig forståelse kunne man tro at dette betød at verdsettelse til omsetningsverdi var hovedprinsippet, også for verk og bruk. Det er det ikke. Høyesterett har akseptert beregnede tekniske verdier som både kan variere betydelig mellom tilsynelatende lignende eiendommer og kan ligge høyere enn faktisk omsetningsverdi. Høyesterett fastslår i saken om Sydvaranger AS (dom av 24. januar 2011) at loven skal forstås slik at det er en objektivisert omsetningsverdi som skal legges til grunn. Langvarig rettspraksis knytter dette ifølge Høyesterett som hovedregel til substansverdi. Substansverdi er igjen definert som teknisk verdi, det vil si gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit og elde. Høyesterett kommer til at dette skal legges til grunn selv om det i Sydvaranger saken forelå en faktisk og lavere omsetningsverdi. Substansverdi som definert ovenfor innebærer i seg selv skjønnsmessige kriterier. Kommunene benytter derfor i stor grad sjablonger ved takseringen, også av næringseiendommer. Det gjorde også Sør Varanger kommune. Sjablongene var fastsatt uten særlig begrunnelse, men Høyesterett kommer til at det er i samsvar med lovens krav. 3 Makrobildet proveny og utskrivingsalternativer 3.1 Økning i samlet proveny Vi ser at det utskrives og betales mer enn dobbelt så mye eiendomsskatt i 2010 som i 2004 totalt for landet. I 2004 utgjorde eiendomsskatten 3,5 milliarder kroner, i ,5 milliarder kroner. De endelige tall for 2010 foreligger ikke per avslutning av rapporten, men anslagene viser noe over 7 milliarder kroner, og anslag for 2011 viser cirka 7,5 milliarder kroner. 11

12 Eiendomsskatt i millioner kroner År Mill kr Næringseiendom Boliger * Kilde: SSB/KOSTRA, *2011 anslag NHO, 2010 delvis anslag NHO Regjeringen uttalte i sin politiske plattform for Stortingsperioden (Soria Moria I, 13. oktober 2005 side 16) at den ville: Videreføre det samlede skatte og avgiftsnivået som gjaldt for Og i den politiske plattformen for (7. oktober 2009 side 19), heter det at Regjeringen vil holde de samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag. Men eiendomsskatt inngår etter Regjeringens definisjon ikke i samlede skatter og avgifter. Kommunene er ved dagens regler gitt adgang til å legge mer og mer av eiendomsskatten på næringseiendom. Utskrivingsalternativene legger opp til å skrive ut eiendomsskatt bare på næringseiendom, og hvis det skrives ut også for annen eiendom, er det adgang til lempeligere verdsettelse og lavere satser for slik annen eiendom. 12

13 3.2 Endringer i utskrivingsalternativer Oversikt hele landet Sum antall kommuner Ikke eiendomsskatt Eiendomsskatt Utskrivingsalternativer Hele kommunen Bymessig strøk Verk og bruk Verk og bruk og bymessig strøk 2011: Verk og bruk og næring : Verk og bruk, by og næring Fra 2009 til 2011 har netto 14 nye kommuner innført eiendomsskatt. I 2011 har 314 kommuner innført formuesskatt i en eller annen form. Det utgjør 73 prosent av alle norske kommuner. Det er en klar tendens til at stadig flere velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. 46 prosent av kommunene som har eiendomsskatt, har valgt dette alternativet for 2011, opp fra 38 prosent i Tilsvarende har kommuner som bare skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk, eller på verk og bruk pluss næringseiendom og boliger i bymessig strøk, falt. Det er ingen kommuner som bare skriver ut i bymessig strøk. Det samsvarer med det inntrykk man ellers får, at det ikke er betaling for bymessig infrastruktur som er begrunnelsen for utskriving av eiendomsskatt, men primært fiskale hensyn: Kommunen ønsker pengene. Det er bare fire kommuner som har valgt de to nye alternativene som er blitt tilgjengelige fra Grunnen til at ikke flere har valgt disse, kan være at beslutningen ble fattet sent på året. Selv om det er gitt romslige overgangsregler med frist for utskriving helt til 30. juni, vil kommunene normalt trenge noe lengre planleggings og omstillingstid. En kommune utvidet fra verk og bruk pluss næringseiendom og bolig i bymessig strøk til å inkludere all næringseiendom i kommunen. Tre kommuner har utvidet fra verk og bruk til all næringseiendom i kommunen. 4 Proveny fordelt på regioner og typer eiendommer 4.1 Innledning Provenytallene for 2009 er basert på KOSTRA (SSBs informasjonssystem om kommunene, KOmmune STat RApportering). Også for 2010 er tallene basert på KOSTRA for de kommunene som har rapportert inn før publiseringen av de ureviderte tallene 15. mars Men tallene er revidert og justert av NHO der de åpenbart er uriktige, for eksempel hvor alt er ført på næringseiendom (andre eiendommer), når det utskrives eiendomsskatt i hele kommunen og provenyet er fordelt på begge kategorier eiendommer året før tallene innhentet via KOSTRA er sammenholdt med tall innhentet via NHOs regionforeninger og til en viss grad justert etter direkte kontroll mot kommunenes egne oppgitte tall i budsjettdokumenter der de har vært tilgjengelige. For 2010 hvor det ikke var rapportert til KOSTRA per 15. mars, og for 2011 er tallene basert på innhenting via 13

14 regionforeningene og justering etter kommunenes budsjetter på samme måte som for Fordelingen på de to kategoriene bolig og fritidseiendommer og næringseiendommer (andre eiendommer) er for 2011 i de fleste tilfeller gjort etter rene anslag fra NHOs side basert på tall fra foregående år eller andre opplysninger. Der anslagene bare er basert på tall fra årene før, er det lagt inn en ren forholdsmessig økning. 4.2 Eiendomsskatten totalt foreløpige tall for 2010 og NHOs anslag for 2011 fordelt på regioner Ifølge foreløpige beregninger økte eiendomsskatten med 9,2 prosent fra 2009 til Ifølge vårt anslag øker eiendomsskatten fra i fjor til inneværende år med 5,8 prosent til 7,5 milliarder kroner. 1. Eiendomsskatt totalt etter NHO regioner 2010, 1000 kroner 2010 per innbygger, kroner Anslag 2011, 1000 kroner % vekst Østfold ,9 Akershus ,8 Oslo kommune ,0 Innlandet ,3 Buskerud ,3 Vestfold ,6 Telemark ,3 Agder ,5 Rogaland ,4 Hordaland ,6 Sogn og Fjordane ,8 Møre og Romsdal ,8 Trøndelag ,1 Nordland ,3 Troms ,1 Finnmark ,2 Sum landet ,8 Kraftintensive kommuner*) ,4 Sum ekskl.kraftintensive ,5 14

15 *) Kommuner hvor en stor andel av verdiskapingen kommer fra kraftverk, kraftintensiv industri og landbaserte petroleumsanlegg, til sammen 85 kommuner I tabell 1 har vi fordelt eiendomsskatten etter regioner (NHO regionene). Det er store variasjoner mellom regioner/fylker både når det gjelder vekst og nivå. De ulike kommuners tilbøyelighet til å innkreve eiendomsskatt ser i en viss grad ut til å følge fylkesgrensene. For eksempel var det kun to kommuner i Vestfold som i 2010 hadde skatt på eiendom, mens det var alle i Telemark. I enkelte fylker/regioner beskatter kommunene hovedsakelig næringseiendom, i andre beskatter kommunene boliger og fritidseiendom sterkest. For å få et inntrykk av hvilke regioner som i gjennomsnitt beskatter eiendom sterkest, har vi beregnet eiendomsskatten totalt per innbygger og i prosent av kommunens skatteinntekter fra kommunens egne skattytere (eksklusiv eiendomsskatt). Dette er altså skatt fra inntekt og formue som går direkte til kommunen. Tallene vises i tabell Eiendomsskatt totalt rangert etter stigende nivå, 2010 Per innbygger, kroner Andel av totale skatter, % Kraftintensive kommuner ,6 Sogn og Fjordane ,3 Finnmark ,9 Telemark ,5 Nordland ,1 Agder ,7 Møre og Romsdal ,4 Troms ,3 Østfold ,3 Hordaland ,5 Innlandet ,6 Trøndelag ,5 Sum landet ,5 Rogaland ,7 Buskerud ,5 Sum eksklusiv kraftintensive kommuner ,3 Akershus 179 0,7 Vestfold 65 0,3 Oslo kommune 0 0,0 Eiendomsskatten, både i prosent av kommunenes samlede skatt på formue og inntekt og per innbygger, er lavest i fylker med høye inntekter per husholdning slik som Vestfold, Akershus, 15

16 Buskerud og Rogaland. Høyest er nivået i Sogn og Fjordane, Finnmark, Telemark og Nordland. Det kan selvfølgelig være store forskjeller mellom enkeltkommuner innen et fylke. En stor del av provenyet for eiendomsskatten kommer fra kraftselskaper, store kraftkrevende industrianlegg og landbaserte petroleumsanlegg. De 85 kommunene som har størst andel av sin verdiskaping fra kraftverk og kraftintensiv sektor (se fotnote * tabell 1), står for 1/3 av provenyet for eiendomsskatten totalt. I disse kommunene utgjør eiendomskatten hele 37,6 prosent av kommunenes totale skatter fra inntekt og formue, se tabell 2. I fylkes /regiontallene i tabellen er de kraftintensive kommunene inkludert i sine respektive regioner. Eiendomsskatten viser svakere vekst i de kraftintensive kommunene, noe som kan ha sammenheng med det allerede høye nivået. Følgelig blir den årlige veksten sterkere for de øvrige kommunene. Eksklusiv de 85 kraftintensive kommunene økte eiendomsskatten med 12,7 prosent i 2010 og vil øke med anslagsvis 5,5 prosent i Skatt på henholdsvis næringseiendommer og boliger Eiendomsskatten kan fordeles på skatt på næringseiendom og bolig/fritidseiendom. I 2010 kom 57,9 prosent av eiendomsskatten fra næringseiendom. For 2010 økte beskatningen av næringseiendom med 8,2 prosent og med 10,5 prosent for boliger. Våre anslag for 2011 viser en vekst på 5,8 prosent for næringseiendom. De 85 mest kraftintensive kommunene står for cirka 55 prosent av totalprovenyet for skatt på næringseiendom. Eksklusive disse kommunene økte eiendomsskatten på næringseiendom med hele 16 prosent i 2010, og videre med anslagsvis 10,1 prosent i Veksten på eiendomsskatten på boliger har sammenheng med at stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, mens veksten på næringseiendom har sammenheng også med høyere takseringsnivå på eiendommene. Det er store variasjoner i gjennomsnittet på nivået for eiendomsskatten i de ulike regioner/fylker. I tabellene 3 4 er eiendomsskatten gruppert etter NHO regionene fordelt etter stigende nivå. For å illustrere størrelsen på skatten er eiendomsskatten på næringseiendom målt per sysselsatt i privat sektor og eiendomsskatt på boliger er målt per innbygger. Det presiseres at det er en viss usikkerhet i fordelingen av proveny på henholdsvis næringseiendommer og boliger/fritidsboliger. Rammer næringsvirksomhet Tabellene illustrerer forskjellen i intensiteten i eiendomsskatt mellom ulike regioner, men viser ikke forskjellen mellom kommunene. Eiendomsskatt betales ikke av eiendom eiet av offentlige myndigheter til bruk i offentlig tjenesteyting. Eiendomsskatt på næringseiendom er derfor en belastning som rammer næringsvirksomhet. Tallet for eiendomsskatt per sysselsatt gir dermed en viss indikasjon på hvilken ekstra kostnadsbelastning eiendomsskatten utgjør for næringsvirksomhet. Siden dette dreier seg om gjennomsnittstall for regioner, kan forskjellene mellom enkeltkommuner som har eller ikke har eiendomsskatt, være vesentlig større. 16

17 3. Eiendomsskatt på næringseiendom etter stigende nivå, 2010 Per sysselsatt i privat sektor, kroner 4. Eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig etter stigende nivå, 2010 Per innbygger, kroner Kraftintensive kommuner Telemark 1251 Finnmark 9325 Agder 1207 Sogn og Fjordane 8693 Innlandet 1180 Telemark 5885 Østfold 1144 Nordland 5103 Nordland 1060 Møre og Romsdal 4274 Troms 1011 Agder 4051 Trøndelag 984 Hordaland 3536 Sogn og Fjordane 933 Sum landet 2891 Finnmark 860 Troms 2845 Sum landet 690 Rogaland 2771 Sum eksklusiv.kraftint. 619 Østfold 2390 Hordaland 483 Buskerud 2331 Møre og Romsdal 468 Trøndelag 2207 Rogaland 422 Innlandet 1876 Kraftintensive kommuner 420 Sum eksklusiv kraftintensive k Buskerud 284 Akershus 219 Akershus 108 Vestfold 117 Vestfold 29 Oslo kommune 0 Oslo kommune 0 Tallene blir i betydelig grad påvirket av tallene for kraftintensive kommuner. Fortjenestemulighetene i kraftsektoren er normalt ikke truet av eiendomsskatt for kraftverkene og en stor del av eiendomsskatten kommer fra disse. Dermed blir belastningen for vanlig næringsvirksomhet mindre enn gjennomsnittstall som inkluderer kraftverk. Nivået per region er sterkt påvirket av eiendomsskatten fra kraftverk, kraftintensiv industri og landbaserte oljeanlegg. For skatt på næringseiendom er det regioner med kommuner med et betydelig kraft og kraftintensivt næringsliv som ligger høyest, slik som Finnmark, Sogn og Fjordane og Telemark. I disse regionene utgjør eiendomsskatten en vesentlig del av de totale skattene. Telemark, Innlandet og Østfold ligger høyest for eiendomsskatt på boliger per innbygger. Lavest ligger Vestfold og Akershus, både for næringseiendom og for boliger. Buskerud ligger lavt for boligskatt, mens Innlandet er lav på næringseiendom, men beskatter boliger og fritidseiendommer relativt høyt. Det er gjerne regioner/fylker med mange fritidseiendommer som ligger høyt på beskatning av boliger, som Telemark, Agder, Innlandet og Østfold. I tabellvedlegget er det tilsvarende tabeller for regionene der de 85 kraftintensive kommunene er holdt utenfor (tabell V3, V5 og V6). Nivået på eiendomsskatt for næringseiendom regnet per 17

18 sysselsatt i privat sektor blir da høyest i fylker med store tradisjonelle industrianlegg som Nordland, Telemark, Sogn og Fjordane og Østfold. Mange kommuner i disse fylkene er således sterkt avhengige av eiendomsskatten på forskjellige store industri og næringsanlegg. Rogaland, Vestfold og Akershus ligger fortsatt lavest, fordi det er relativt få kommuner som beskatter næringseiendom. I tabell V9 og V10 i vedlegget vises nivået per region når vi regner kun for kommuner som har eiendomsskatt (fortsatt eksklusive de 85 kraftintensive kommunene). Det medfører at nivået pr region blir høyere, men nivåforskjellene mellom regionene blir mindre. I Sogn og Fjordane og Finnmark utgjør eiendomsskatten i disse kommunene over 30 prosent av skatteinntektene. Buskerud ligger høyest i nivå, som har sammenheng med at det er 5 6 små kommuner som har en stor andel av sine skatteinntekter fra næringseiendom. I Buskerud er det få kommuner som har skatt på boliger og fritidseiendommer. Modalen og Eidsfjord på topp I tabellvedlegget viser tabell V4 de 20 kommuner som ligger høyest med hensyn til eiendomsskatt per innbygger og eiendomsskatt på næringseiendom per sysselsatt i privat sektor. Alle disse er blant de 85 kraftintensive kommunene. Modalen ligger aller høyest med over kroner i eiendomsskatt per innbygger i kommunen. Når det gjelder eiendomsskatt på næringseiendom, kommer Eidsfjord ut på topp med kroner per ansatt i privat sektor i kommunen. Tabell V5 viser hvilke 20 kommuner som ligger på topp for eiendomsskatt totalt og for næringseiendom når vi holder de 85 mest kraftintensive kommunene utenom. Lindås kommer på topp i begge sammenligninger med bortimot 7800 kroner i eiendomsskatt per innbygger, og med eiendomsskatt på næringsformue på omtrent kroner per sysselsatt i privat sektor. Tallene for mange av kommunene på denne listen er nok preget av at de har kraftverk selv om de ikke er blant de kommunene som er mest dominert av dette. Tre av de fire første er kommuner fra Buskerud. Trøndelag har seks kommuner med meget variert næringsliv på denne listen. 4.4 Eiendomsskatten etter politisk styre Når kommunene rangeres etter partipolitisk styre (her målt ved ordførerens partitilknytning) viser det en meget klar forskjell mellom henholdsvis borgerlige og rød grønne kommuner, se tabell 5. De sistnevnte ligger på et høyere nivå med en langt større andel av kommunene som beskattes. 18

19 5. Eiendomsskatt rangert etter partipolitisk kommune (ordfører) Antall kommuner 2010 totalt per innbygger, kroner Andel kommuner med eiendomskatt H ,5 Frp ,1 Andre ,8 SP ,8 V ,7 AP ,5 Krf ,7 SV ,3 Borgerlig ,6 Rød grønt ,1 Sum landet ,1 Det er særlig kommuner med ordførere fra Høyre og Fremskrittspartiet som i gjennomsnitt har lavt nivå på eiendomsskatten per innbygger, og det er også blant deres kommuner at andelen med eiendomsskatt er lavest. SV ligger klart på topp. Høyre og Fremskrittspartiet best for næringslivet Når vi splitter opp eiendomsskatten fordelt på henholdsvis næringseiendom og boliger/fritidsboliger, se tabell 6 og 7, er forskjellen i gjennomsnitt mellom borgerlige og rød grønne kommuner noe større for næringseiendom og noe mindre for bolig. Kommuner med ordførere fra mellompartiene ligger også relativt høyt i gjennomsnitt når det gjelder eiendomsskatt på næringseiendom. Det er særlig kommuner med ordførere fra Fremskrittspartiet og Høyre som i mindre grad ønsker å belaste næringslivet med eiendomsskatt. Vi ser at kommuner med SV ordførere ligger klart på topp når det gjelder eiendomsskatt for næringseiendom målt per ansatt i privat sektor. Noe overraskende ligger de på bunn når det gjelder eiendomsskatt for bolig per innbygger. Forskjellen mellom kommunene etter partipolitisk styre endres ikke vesentlig når vi ekskluderer de 85 kraftintensive kommunene, bortsett fra at SV kommuner da fremstår som noe mer moderate med hensyn til eiendomsskatt på næringseiendom. 19

20 6. Eiendomsskatt på næringseiendom etter partipolitisk kommune Per sysselsatt i privat sektor 2010, kroner 7. Eiendomsskatt på bolig etter partipolitisk kommune Per innbygger 2010, kroner Frp 654 SV 249 H 655 H 253 AP 3838 Andre 283 V 4836 Krf 327 Andre 5794 SP 363 SP 6558 Frp 484 Krf 6930 V 866 SV AP 1064 Borgerlig 1021 Borgerlig 315 Rød grønt 4344 Rød grønt 938 Sum landet 2375 Sum landet Politikk 5.1 Innledning At noe av et lands samlede skattebyrde legges på eiendomsskatt, kan være fornuftig med tanke på det samlede skattesystemets samfunnsøkonomiske effektivitet. Det er imidlertid mange grunner til at man bør legge mindre vekt på eiendomsskatt som rammer næringslivet. Eiendomsskatt på næringseiendom er en del av den samlede skatte og avgiftsbelastningen for næringsvirksomhet. Den forverrer derfor rammebetingelsene for bedriftene. Størst negativ virkning vil dette ha for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse da de har små muligheter til å overvelte skattekostnadene på kundene. Av denne grunn er det derfor ekstra uheldig at så mye av eiendomsskattebelastningen er rettet inn mot verk og bruk, for i den gruppen finner man mange av de mest konkurranseutsatte bedriftene. Også annen næringsvirksomhet kan rammes sterkt av eiendomsskatten, for eksempel hoteller rettet mot turistmarkedet. Siden verdien av bygningsmassen er relativt stor i forhold til inntektene, kan eiendomsskatten bli en betydelig kostnad som ikke kan overveltes i overnattingsprisene uten at det får negative konsekvenser for etterspørselen. Ulikt nivå på eiendomsskatt mellom kommuner skaper også konkurransevridninger mellom konkurrerende bedrifter i ulike kommuner. Eiendomsskatten er en objektskatt og størrelsen av den er uavhengig av inntjening og konjunktursvingninger, og uavhengig av bedriftens gjelds og egenkapitalsituasjon. Den bidrar derfor til å svekke soliditeten i år med dårlig inntjening, og gjør dermed bedriftene mer sårbare. 20

21 En forutsetning for å minimere de negative effektene av enhver skatt, også eiendomsskatten, er at systemet er forutsigbart og basert på likhetsprinsippet. Bruk av tilfeldige og skjønnsbaserte kriterier for verdifastsettelsen øker bedriftens risiko og kan få merkbare konsekvenser for lønnsomheten. Forutsigbarhet forutsetter et system som er så enkelt at det går an å beregne og forutsi eiendomsskatten uten at et så stort antall saker som i dag må bringes inn for domstolene. Lovverket må revideres, også reglene om anvendelsesområdet, grunnlaget og verdsettelsen. På grunn av ulik lokalisering og særegenheter ved det enkelte anlegg, kan det i praksis bli store tilfeldige utslag i verdigrunnlaget som blir fastsatt for en næringseiendom. Det betyr at man må legge seg på et moderat nivå gjennom for eksempel stor generell reduksjon i det anslåtte verdigrunnlaget, eller ved at man bruker en lav eiendomsskattesats. Dette behovet blir enda større når verdsettelsesreglene er så uklare og skjønnspregede som de er i Norge. Som nevnt innledningsvis er kommunal eiendomsskatt definert av regjeringen til å være utenfor det såkalte skatteløftet om uendret samlet skatte og avgiftsnivå i forhold til Etter NHOs syn er dette unntaket dårlig begrunnet og en måte å omgå skatteløftet på. Når eiendomsskatt på næringseiendom stadig øker, blir det en økt belastning som hemmer utviklingen av næringslivet der eiendomsskatt utskrives. For mange bedrifter dreier det seg om ikke ubetydelige beløp. Denne økte skattebelastningen blir ikke kompensert ved andre skattelettelser for næringslivet. 5.2 Sentrale myndigheters ansvarsområde Saksbehandlingsreglene NHO mener dagens regler hvor blant annet deler av saksbehandlingen er lovregulert (klage) mens det meste er ulovfestet, gjør systemet uoversiktlig. Høringsnotatets forslag til nye regler innebærer derfor klare forbedringer sammenlignet med dagens mangelfulle og til dels ulovfestede regler. NHO støtter forslaget om at forvaltningsloven som hovedregel gis anvendelse i saker om eiendomsskatt Begrunnelse for vedtaket Det viktigste punktet er etter vår vurdering kravet om begrunnelse. I henhold til forvaltningsloven har myndighetene en plikt til å gi en samtidig begrunnelse for vedtaket, det vil si samtidig med at det gis underretning om vedtaket. Etter ligningsloven er det bare krav til begrunnelse for klage og omgjøringsvedtak, ikke førstegangsvedtak. Kravet til begrunnelse av vedtak vil gjøre det enklere å forstå den verdsettelse som er gjort av den enkelte eiendom. Det er mange eksempler på takster hvor det er gitt en beskrivelse av eiendommen, så en generell beskrivelse av jussen og deretter gjort en samlet vurdering både av hva som skal inngå i selve eiendomsbegrepet og dermed grunnlaget for eiendomsskatten og hvilken verdi som skal settes. Reglene om grunnlag og verdsettelse som er gjengitt nedenfor, viser hvor viktig det er for rettssikkerheten at det i vedtaket redegjøres for hvordan man er kommet frem til resultatet. NHO anser kravet til samtidig begrunnelse som en viktig forbedring av gjeldende rett. 21

22 Klage I dag er det bare formelle regler for klage over verdsettelsen. Slike klager går etter byskattelovens 4 til en kommunal nemnd (overtakstnemnd eller sakkyndig nemnd, alt etter hvilket system kommunen har valgt). Ut over dette foreligger det ikke formell klageadgang vedrørende eiendomsskatt. De generelle ulovfestede prinsippene for god forvaltningsskikk gjelder imidlertid. Vedtak som på en eller annen måte ikke er i henhold til loven, vil som regel bli omgjort, enten av kommunen selv, eller via domstolene. Dessuten gjelder kommunelovens 59 om lovlighetskontroll. Det innebærer at et mindretall i kommunestyret kan bringe en avgjørelse inn for departementet for å prøve lovligheten av et vedtak, for eksempel andre sider av et eiendomsskattevedtak enn verdsettelsen. Skattyter har imidlertid ikke slik klagerett etter kommuneloven. I høringsnotatet foreslås det at klage over eiendomsskatt som ikke gjelder selve verdsettelsen, skal behandles av fylkesmannen. NHO er positiv til at klageretten blir lovregulert, og at en overordnet instans uavhengig av kommunen skal behandle klagene. På den annen side foreslås det at klage over selve verdsettelsen fortsatt skal behandles på kommunalt nivå, av en kommunal nemnd. NHO er skeptisk til dette unntaket. Departementet begrunner unntaket med at verdsettelse er en del av kommunens skjønnsutøvelse, og at fylkesmannen derfor bare bør kunne overprøve lovligheten i vedtaket om verdsettelse. NHO mener det er gode grunner til at også klage over selve verdsettelsen bør følge den foreslåtte hovedregel og behandles av fylkesmannen, subsidiært av en kompetent regional nemnd, slik at det blir tydelig og reelt at klager behandles av et overordnet organ. Ifølge loven skal omsetningsverdien legges til grunn, men for verk og bruk benyttes i henhold til rettspraksis hjelpeberegninger i form av substansverdi eller avkastningsverdi. Hvilke prinsipper som skal benyttes for de ulike typer eiendommer, og hvordan verdiene skal fastsettes, er ikke gjenstand for kommunenes frie skjønn i den forstand at de kan verdsette enhver eiendom til den verdi de måtte ønske. De mange rettssakene viser både hvor vanskelig reglene og prinsippene er å forholde seg til for kommunene, og hvor ofte verdsettelsen fremstår som ganske tilfeldig. I henhold til dagens regler kan kommunene fastsette verdien lavere enn omsetningsverdi. Verdsettelsene skal imidlertid fortsatt skje etter prinsippene for god forvaltningsskikk. Det vil si at verdsettelsen ikke skal være vilkårlig og den skal skje etter et likhetsprinsipp. Man kan også si det slik at eventuell forskjellsbehandling må ha en saklig begrunnelse. Etter det NHO erfarer er eiendomsskattevedtak og den konkrete verdsettelse ofte ikke gjort etter disse prinsippene. Forslaget om at vedtakene skal begrunnes i henhold til forvaltningsloven, er som ovenfor påpekt, svært viktig for å kunne kontrollere om disse prinsippene er fulgt. Vel så viktig er det da at det foreligger en reell overprøvelse av dette ved en eventuell klage. Da er det sentralt at klager behandles av en uavhengig instans, som fylkesmannen. Det er ingen grunn til at det skal gjøres unntak for klage over verdsettelsen. 22